6 Jernbaneformål
Kap. 1352 Jernbanedirektoratet
Post 21 Spesielle driftsutgifter – utgreiingar
I 2026 er det løyvd 130,7 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 15 mill. kr. Fleire planar og utgreiingar er sette i gang seinare enn planlagt.
Post 70 Kjøp av persontransport med tog
I 2026 er det løyvd 5 709,8 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 25,6 mill. kr. Det reduserte behovet kjem m.a. av lågare utgifter til bonusutbetalingar til togoperatørane enn det som var lagt til grunn i statsbudsjettet for 2026. Samstundes aukar nokre utgifter. Det gjeld m.a. utgifter i samband med kvikkleireskredet på Nordlandsbanen ved Nesvatnet i Levanger kommune hausten 2025 og kompensasjon for auka infrastrukturavgifter.
Togselskapa betaler Bane NOR SF for tenester dei bruker under sportilgangsavtalane. Persontogselskapa blir kompenserte for auka infrastrukturavgifter over løyvinga på post 70, og vederlaget frå staten til Bane NOR blir justert tilsvarande over post 71 Kjøp av infrastrukturtenester – drift og vedlikehald.
Statens jernbanetilsyn påla i 2024 Bane NOR å stanse innkrevjinga av påslag på infrastrukturavgiftene, jf. Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025. Frå hausten 2026 har Bane NOR gjeninnført påslag på avgiftene. Avgiftene for persontogselskapa er derfor anslått å auke med 133 mill. kr samanlikna med det som var lagt til grunn i statsbudsjettet for 2026. Dette fører til at vederlaget frå staten til persontogselskapa blir tilsvarande høgare, og at Bane NORs inntekter samstundes aukar tilsvarande. Sjå òg omtale under post 71 Kjøp av infrastrukturtenester – drift og vedlikehald.
Auka fullmakt til kjøp av persontransport med tog
For kjøp av persontransport med tog har Samferdselsdepartementet i 2026 fullmakt til å forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt løyving og gi tilsegn om tilskot innanfor ei samla ramme på 33 180 mill. kr for gamle og nye forpliktingar og med ei ramme for årleg forfall på 6 620 mill. kr, jf. Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 og Innst. S 450 (2025–2026). I fullmakta inngår avtalte forpliktingar for staten for trafikkpakkene 1–3, Austlandet 1 og 2 og trafikkavtalane på Ofotbanen og Oslo–Riksgrensa (–Stockholm).
Staten, ved Jernbanedirektoratet, skal inngå ein kortsiktig og mellombels direktetildelt avtale med Vygruppen AS om Trafikkpakke 1 Sør og ein avtale om endringsordre i trafikkavtalen Austlandet 2 knytt til å forbetre togtilbodet på Austlandet frå desember 2027 når dagens flytogtilbod til Oslo lufthamn, Gardermoen, skal innlemmast i den ordinære regiontogtrafikken. Partane forhandlar no. For å ta høgd for auka forpliktingar knytt til å inngå avtalane i 2026, foreslår Samferdselsdepartementet å auke samla ramme for kjøp av persontransport med tog med 3 820 mill. kr til 37 000 mill. kr, og å auke den årlege ramma med 1 870 mill. kr til 8 490 mill. kr, jf. forslag til romartalsvedtak. Ved behov for å endre fullmakta i 2027 vil departementet komme tilbake til Stortinget.
Post 71 Kjøp av infrastrukturtenester – drift og vedlikehald
I 2026 er det løyvd 7 659 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 133 mill. kr. Bane NORs inntekter frå infrastrukturavgifter er anslått å auke med 133 mill. kr, jf. omtalen under post 70 Kjøp av persontransport med tog. Dette legg til rette for at føretaket kan vidareføre innsatsen på drift og vedlikehald på uendra nivå.
Post 72 Kjøp av infrastrukturtenester – fornying og mindre investeringar
I 2026 er det løyvd 8 003,6 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å auke løyvinga med 154,6 mill. kr for å auke innsatsen på fornying av jernbanen. Midlane vil bli betalte som likviditetstilførsel til Bane NOR i 2026. Noko av den auka aktiviteten vil truleg finne stad i 2027.
Post 73 Kjøp av infrastrukturtenester – investeringar
I 2026 er det løyvd 8 741,5 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å auke løyvinga med 350 mill. kr. Forslaget er knytt til meirkostnader ved å reparere jernbanen etter kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger kommune hausten 2025. Hendinga skjedde i samband med arbeid i eit prosjekt i effektpakken Fleire tog på Trønderbanen, og meirkostnadene blir lagde til denne effektpakka.
Post 74 Tilskot til togmateriell mv.
Auka tilsegnsfullmakt
Samferdselsdepartementet har i 2026 fullmakt til å gi tilsegn om tilskot til ERTMS-ombordutstyr utover gitte løyvingar, men slik at samla ramme for gammalt ansvar og nye tilsegn ikkje overstig 530 mill. kr. Ein gjennomgang av uteståande forpliktingar har avdekt at dei ved inngangen til 2025 var høgare enn det som var lagt til grunn for fullmakta i statsbudsjettet for 2026. Samferdselsdepartementet foreslår derfor å auke tilsegnsfullmakta til 590 mill. kr i 2026, jf. forslag til romartalsvedtak.
Post 75 Tilskot til godsoverføring frå veg til jernbane
I 2026 er det løyvd 139,7 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 30 mill. kr. Det reduserte behovet kjem av at det var redusert godstrafikk på Nordlandsbanen og Raumabanen i perioden juli 2025 til juli 2026 etter kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger kommune hausten 2025 og raset ved Verma stasjon sommaren 2025.
Post 77 Kompensasjon til godstogselskap etter uventa hendingar
I 2026 er det løyvd 150 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 35 mill. kr.
Den disponible løyvinga på posten i 2026 dekker kompensasjon til godstogselskap etter at Otta bru på Dovrebanen var stengt for trafikk vinteren og våren 2025, kompensasjon til godstogselskap etter raset på Raumabanen ved Verma stasjon sommaren 2025 og kompensasjon til godstogselskap etter kvikkleireskredet på Nordlandsbanen ved Nesvatnet i Levanger kommune hausten 2025.
Kompensasjonen etter hendinga ved Otta bru er venta å bli lågare enn budsjettert. Løyvinga på 150 mill. kr til kompensasjon for hendinga på Nordlandsbanen som blei vedtatt ved Stortingets behandling av Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 og Innst. 450 S (2025–2026), er venta å bli nytta fullt ut.
Departementet legg opp til at kompensasjonen etter skredet på Nordlandsbanen blir utbetalt i 2026, men utbetalinga kan bli forseinka. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at posten får føydd til stikkordet «kan overførast».
Kap. 1358 Norske tog AS
Post 70 Lån
I 2026 er det løyvd 576 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 349,1 mill. kr. Kapitalbehovet er lågare enn det som var lagt til grunn i forslaget i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2026, hovudsakeleg på grunn av forseinkingar i levering av nye tog.
Av løyvinga til nye lån til Norske tog AS er 25 pst. på post 70 Lån («over streken»), medan 75 pst. er på post 90 Lån («under streken»), jf. omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet. I samsvar med dette opplegget foreslår departementet å redusere løyvingane til lån til Norske tog med i alt 1 396,2 mill. kr, jf. òg forslag om løyving på post 90 Lån. Den samla reduksjonen i løyvingane er fordelt etter gjeldande fordeling mellom post 70 og post 90.
Post 90 Lån
I 2026 er det løyvd 1 728 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 1 047,1 mill. kr, jf. nærmare omtale under post 70 Lån.
Kap. 4358 Norske tog AS
Post 85 Gebyr
I 2026 er det løyvd 6,1 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 1,4 mill. kr.
Norske tog AS skal kompensere Samferdselsdepartementet for kostnadene ved å administrere låneordninga. Gebyret blir betalt når Norske tog trekker på den statlege låneramma. Gebyrnivået er i 2026 sett til 0,1 pst. av trekt beløp på låneramma. Det lågare anslaget for gebyrinntekter heng saman med eit redusert behov for lån, jf. omtale under kap. 1358, post 70 Lån.
Kap. 5641 Renter frå Norske tog AS
Post 80 Renter
I 2026 er det løyvd 399,6 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 38,6 mill. kr.
Norske tog AS betaler renter på lån frå staten og dei obligasjonane som staten kjøpte tilbake frå marknaden i september 2025. Det lågare anslaget heng saman med redusert behov for lån, jf. omtale under kap. 1358, post 70 Lån. Renteinntektene frå dei uteståande obligasjonane, utgjer 196,5 mill. kr av dei totale renteinntektene.