Prop. 29 S (2019–2020)

Samtykke til ratifikasjon av avtale for å hindre uregulert fiske i den internasjonale delen av Polhavet av 3. oktober 2018

Til innholdsfortegnelse

2 Generelt om avtalen

Den 16. juli 2015 undertegnet kyststatene Oslo-erklæringen om forskning og forbud mot uregulert fiske i internasjonal del av Polhavet. Denne erklæringen følger opp Ilulissat-erklæringen fra 2008 hvor kyststatene bekrefter havretten som grunnlag for all aktivitet i Polhavet. Høsten 2015 ble fjernfiskeaktørene EU, Island, Japan, Kina og Sør-Korea invitert til forhandlinger om en rettslig bindende avtale med hovedsakelig samme innhold. De USA-ledede forhandlingene ble avsluttet i november 2017.

Avtalen gjennomfører gjeldende havrett og skriver seg inn i eksisterende internasjonalt rammeverk for staters rettigheter og plikter på det åpne hav utenfor 200-milssonene. Den etablerer en regional regulering i tråd med FN-avtalen om fiske på det åpne hav av 1995. Nyvinningen er at kyststater og fjernfiskeaktører har etablert en regulering mange år før kommersielt fiske eventuelt blir aktuelt.

Avtalen forbyr ikke fiske i internasjonal del av Polhavet, men partene forplikter seg til ikke å tillate egne fiskere å fiske her før internasjonale forvaltningstiltak er på plass. Fiske kan skje dersom en regional fiskeriforvaltningsmekanisme som f.eks. NEFAC fatter vedtak om kvoter og andre reguleringer. Avtalen åpner for at nye regionale fiskeriforvaltningsmekanismer for området ved behov kan etableres i fremtiden, men midlertidig fiske kan også åpnes etter vedtak under denne avtalen.

Så lenge kommersielt fiske ikke er aktuelt i overskuelig fremtid, er forskningssamarbeid avtalens viktigste bidrag. Avtalen innebærer en ambisjon om et felles forsknings- og overvåkningsprogram for å kartlegge og vurdere mulighetene for bærekraftig fiske i fremtiden. Dette programmet må bygge videre på pågående samarbeid mellom signatarstatene og arbeidet i Det internasjonale rådet for havforskning (The International Council for the Exploration of the Sea – ICES) i København.

Partene i avtalen skal møtes minst annethvert år for å vurdere vitenskapelig data og ulike sider av gjennomføringen av avtalen. Avtaleperioden er i utgangspunktet 16 år, med muligheter for forlengelse dersom ingen parter motsetter seg dette. De ti signatarene hadde sitt første møte i mai 2019.