1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2015. Denne proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for 2015. Kapittel 2 gir en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september 2015.

1.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.

I Saldert budsjett 2015 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 163,7 mrd. kroner. Målt ved endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en etterspørselsimpuls på ½ prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter ble beregnet å ligge 58,1 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2015 slik det ble anslått i Saldert budsjett 2015.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 anslås nå til 168,2 mrd. kroner. Det er noe høyere enn lagt opp til i saldert budsjett i fjor høst og litt høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2016, men lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2015, jf. tabell 1.1. Økningen i strukturelt, oljekorrigert underskudd siden saldert budsjett skyldes lavere anslåtte strukturelle skatter og avgifter, mens høyere inntekter utenom skatt mv. trekker i motsatt retning. Utgiftene utenom renter og dagpenger mv. er samlet sett om lag uendret sammenlignet med saldert budsjett.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 er 89,1 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av kapitalen i fondet ved inngangen til året. Underskuddet svarer til 2,6 pst. av fondskapitalen.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med ½ prosentpoeng fra 2014 til 2015. Dette er om lag som anslått i fjor høst.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2015 anslås nå til 2,7 pst., målt fra regnskap for 2014. Dette er noe høyere enn anslått i Saldert budsjett 2015, men lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2015. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er beregnet til 5,3 pst.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2015 anslås til 235,7 mrd. kroner. Det er 72,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Overskuddet i 2015 er imidlertid høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2016. Det skyldes at anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er satt mer opp enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2015. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse. For 2015 anslås dette underskuddet nå til 185,9 mrd. kroner.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2015 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet økt med 11,6 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak at anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 28,4 mrd. kroner. Lavere utgifter og høyere inntekter utenom skatt mv. trekker i motsatt retning.

Utgiftene utenom renter og dagpenger mv. øker samlet sett med 0,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Anslaget for utgifter til dagpenger mv. ble satt opp med 1,5 mrd. kroner ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2015, men anslaget reduseres med 0,3 mrd. kroner til nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med vel 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2015 anslås nå til 228,7 mrd. kroner. Selv om anslaget for 2015 er satt opp etter at Nasjonalbudsjettet 2016 ble lagt fram, er anslaget fortsatt 75,3 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2015. Dette skyldes i stor grad at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er nedjustert med til sammen 58,7 mrd. kroner. I tillegg er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 17,0 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter fra Statoil på 0,4 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Fratrukket tilbakeføringen som dekker anslaget for statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd ved nysalderingen, avsettes det 42,8 mrd. kroner i fondet i 2015. Medregnet renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond på 192,9 mrd. kroner, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond til 235,7 mrd. kroner.

1.2 Utviklingen fra regnskap 2014 til nysaldert budsjett 2015

Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2014 og nysaldert budsjett 2015. Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet øker med 25,9 mrd. kroner fra regnskapet for 2014. Dette skyldes dels at utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 71,6 mrd. kroner, hvorav økte utgifter under folketrygden utgjør 30,7 mrd. kroner. I motsatt retning trekker 45,8 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Av dette utgjør økte inntekter fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 25,4 mrd. kroner, mens økte utbytteinntekter utgjør 5,6 mrd. kroner. Renteinntektene reduseres med 0,6 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med 15,3 mrd. kroner, hvorav overføring fra Norges Bank utgjør om lag 2/3.

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2015 anslås til 235,7 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 83,0 mrd. kroner lavere enn i regnskapet for 2014. Dette skyldes i hovedsak lavere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter, men også lavere netto inntekt fra SDØE og lavere utbytteinntekter fra Statoil. Tilbakeføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 29,7 mrd. kroner høyere enn i regnskapet for 2014. Når det tas hensyn til at regnskapet for 2014 viser et underskudd etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 3,8 mrd. kroner, og at renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond anslås 32,8 mrd. kroner høyere i 2015 enn i 2014, reduseres det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 76,0 mrd. kroner fra regnskapet for 2014 til anslag på regnskap for 2015.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov øker betydelig fra regnskap 2014 til nysaldert budsjett 2015. Økningen må blant annet ses i sammenheng med at det i 2014 ble tilbakeført fondskapital fra Statens obligasjonsfond og Statens finansfond. Videre påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år. Mens det ble regnskapsført gjeldsavdrag på 17,2 mrd. kroner i 2014, budsjetteres det med gjeldsavdrag på 61,4 mrd. kroner i 2015.

Statens faktiske lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som framgår i tabell 1.4. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men som ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for framtidige tilskudd. Det vises til nærmere omtale i de årlige proposisjonene om fullmakt til å ta opp statslån o.a.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2015 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 29,3 mrd. 2015-kroner, som svarer til 2,7 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 5,3 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 2,5 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2014 til 2015 gjelder dette følgende forhold:

• Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

• For 2015 korrigeres det for at uføretrygd fra 2015 er blitt skattlagt som lønn. Uføre før 1. januar 2015 får omregnet uførepensjonen til ny uføretrygd, slik at verdien av ytelsen etter skatt er om lag uendret.

• Skatteanslaget for kommunesektoren ble nedjustert med 1,6 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2015, blant annet som følge av lavere anslått lønnsvekst og endret anslag for virkningen av ny uføretrygd. Samtidig ble rammetilskuddene økt med 1,1 mrd. kroner, og det er korrigert for dette i beregningen av den underliggende utgiftsveksten.

• Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn i det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. I beregningene av underliggende utgiftsvekst er det for 2014 korrigert for slike utgifter.

• Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2014 er det korrigert for slike merutgifter.

1.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 2015 gjennom budsjettåret

Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2015 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2014. Tabell 1.7 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2015 anslås nå 11,6 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2015.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 12,1 mrd. kroner. Anslagene for skatter og avgifter er redusert med 28,4 mrd. kroner, mens renteinntektene er redusert med 1,2 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 17,6 mrd. kroner.

Samtidig er det etter Saldert budsjett 2015 vedtatt eller foreslått reduserte utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner på til sammen 0,4 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet at utviklingen i utgiftene under folketrygden ble lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Samlet sett reduseres anslåtte utgifter under folketrygden med 1,1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2015, medregnet økte utgifter til dagpenger. Merutgifter på 3,0 mrd. kroner som følge av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2015 og merutgifter på 0,1 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2015 er ikke medregnet i tallet. Utgiftene til uførhet reduseres med 2,5 mrd. kroner, utgiftene til alderspensjon reduseres med 1,1 mrd. kroner og utgiftene til sykepenger reduseres med 0,1 mrd. kroner, mens utgiftene til dagpenger øker med 1,2 mrd. kroner, utgiftene til arbeidsavklaringspenger øker med 0,5 mrd. kroner, utgiftene til helsetjenester øker med 0,5 mrd. kroner og utgiftene til foreldrepenger øker med 0,4 mrd. kroner. Under følger en nærmere forklaring av endringene på de største utgiftsområdene i løpet av 2015:

• Utgiftene til uførhet ble redusert med 2,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015, men økes i nysalderingen med 0,3 mrd. kroner. Den store nedjusteringen av utgiftene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett skyldtes i hovedsak revidert anslag for omlegging av uføretrygden ved beskatning av økte ytelser som lønn, noe som bidrar til lavere utgifter og lavere skatteinntekter. Både antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse er noe lavere enn hva som tidligere ble lagt til grunn for bevilgningen. Samlet sett reduseres utgiftene til uførhet med 2,5 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til dagpenger ble økt med 1,5 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015, men reduseres i nysalderingen med 0,3 mrd. kroner. Oppjusteringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett kom både som følge av økt ledighetsanslag og forventninger om økt andel ledige med dagpengerettigheter. 0,1 mrd. kroner av økningen var knyttet til utvidelser i permitteringsregelverket. Nedjusteringen i nysalderingen skyldes at andelen av ledige med rett til dagpenger ikke øker så mye som tidligere antatt. Samlet sett øker utgiftene til dagpenger med 1,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til alderspensjon ble redusert med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015, hovedsakelig grunnet lavere anslag for gjennomsnittlig pensjon enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Til nysalderingen er det klart at utgiftene reduseres med ytterligere 0,4 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak redusert anslag for gjennomsnittlig antall alderspensjonister. Samlet sett reduseres utgiftene til alderspensjon med 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til helsestønader øker med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett når effekten av takstoppgjørene holdes utenom. De største endringene skyldes økte utgifter til legemidler, egenandelstak 1 og helsetjenester i utlandet.

• Utgiftene til arbeidsavklaringspenger øker med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Den største oppjusteringen gjøres i nysalderingen. Både økt anslag for antall mottakere og økt anslag for gjennomsnittlig stønad bidrar til å øke utgiftsanslaget.

• Utgiftene til foreldrepenger øker med 0,4 mrd. kroner fra saldert budsjett. Nesten hele oppjusteringen ble gjort i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 og skyldtes i hovedsak vekst i foreldrepengegrunnlaget.

• Utgiftene til sykepenger reduseres med 0,1 mrd. kroner fra saldert budsjett. Justeringer i anslagene for lønnsvekst og sysselsettingsvekst i 2015 bidrar til å endre anslaget. Det legges fortsatt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt på årsbasis i 2015, mens det legges til grunn en reduksjon i selvstendiges sykefravær, noe som bidrar til å redusere utgiftsanslaget.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner, inkludert denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen 2,8 mrd. kroner utenom renter, dagpenger mv., petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner.

Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

• Utgiftene i 2015 til anskaffelse av nye kampfly reduseres med 1 100 mill. kroner, jf. Forsvarsdepartementets Prop. 18 S (2015–2016).

• Utgiftene under Innovasjon Norge knyttet til Miljøteknologiordningen reduseres med 300 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 23 S (2015–2016).

• Utgiftene under Innovasjon Norge knyttet til FoU-kontrakter reduseres med 200 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 23 S (2015–2016).

• Utgiftene til EØS-finansieringsordningene reduseres med 210 mill. kroner, jf. Utenriksdepartements Prop. 21 S (2015–2016).

• Utgiftene til anskaffelse av nye redningshelikoptre reduseres med 170 mill. kroner, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 22 S (2015–2016).

• Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 3,7 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker:

• Utgiftene under Justis- og beredskapsdepartementet øker med 1 918 mill. kroner som følge av økte anslag asylankomster mv., jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 152 S (2014–2015) og Prop. 22 S (2015–2016).

• Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden øker sammenlignet med anslagene ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2015, jf. tabell 1.8.

• Utgiftene i helseforetakene knyttet til innsatsstyrt finansiering og poliklinikk øker med 697 mill. kroner, jf. Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 27 S (2015–2016).

• Det samlede bistandsbudsjettet øker med 608 mill. kroner. Videre omdisponeres 1 108 mill. kroner for å dekke inn resterende økning i ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge, jf. Utenriksdepartementets Prop. 21 S (2015–2016) og Klima- og miljødepartementets Prop. 20 S (2015–2016).

• Utgiftene under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet øker med 578 mill. kroner som følge av økte anslag for asylankomster mv., jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 152 S (2014–2015) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 29 S (2015–2016).

• Utgiftene til EUs rammeprogram for forskning øker med 280 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 17 S (2015–2016).

• Utgiftene til tilskudd til ressurskrevende tjenester i kommunene øker med 205 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 28 S (2015–2016).

• Utgiftene til tilskudd til frittstående grunnskoler øker med 173 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 17 S (2015–2016).

• Utgiftene under Statsbygg øker med 135 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 28 S (2015–2016).

• Utgiftene til bostøtte øker 125 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 28 S (2015–2016).

• Utgiftene til tilskudd til bygging av studentboliger øker med 110 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 17 S (2015–2016).

• Utgiftene til nytt forskningsfartøy øker med 110 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 23 S (2015–2016).

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2015 anslås til 235,7 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 75,3 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2015, men 6,1 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2015. Fratrukket tilbakeføringen som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, avsettes det 42,8 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland i 2015. Medregnet renteinntekter og utbytte, fordelt med 186,1 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland og 6,8 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 235,7 mrd. kroner i 2015. Ettersom overføringen fra fondet fastsettes slik at statsbudsjettet er i balanse ved nysalderingen, er dette også anslaget for det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2015.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var 7 293 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2015, mens verdien av fondet var 7 016 mrd. kroner ved utgangen av september. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2015 vil bli presentert i statsregnskapet for 2015.

Nysaldert budsjett 2015 viser et brutto finansieringsbehov på 102,9 mrd. kroner, som er 30,0 mrd. kroner mindre enn i saldert budsjett. Reduksjonen skyldes blant annet både reduserte utlån og økte tilbakebetalinger under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Fra Saldert budsjett 2015 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter medregnet dagpenger mv. økt med 2,0 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter er redusert med 3,2 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 5,2 mrd. kroner i nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2015 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

I Saldert budsjett 2015 ble det bevilget 418 666,8 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside medregnet dagpenger mv. Senere er det foreslått økninger i bevilgningene på i alt 1 976,8 mill. kroner:

• En reduksjon på 1 570,3 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015.

• En økning på 2 993,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2015, jf. Prop. 132 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet (Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2015).

• I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen 554,1 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2015, jf. Prop. 27 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Helse- og omsorgsdepartementet, Prop. 29 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Prop. 30 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet.

1.4 Utviklingen siden Gul bok 2016

Tabell 1.9 viser utviklingen i hovedtallene for 2015 fra anslaget i Gul bok 2016 til nysaldert budsjett for 2015. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2015 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2015 er 6,3 mrd. kroner høyere enn anslått i Gul bok 2016. Dette skyldes dels at inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner reduseres med 3,9 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge reduserer inntektene med 8,4 mrd. kroner fra anslaget for 2015 i Gul bok 2016. Renteinntektene reduseres med 0,2 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 4,8 mrd. kroner, bl.a. som følge av økt refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter og økt nedbetaling av helseforetakenes driftskreditt.

Sammenlignet med anslaget for 2015 i Gul bok 2016 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 2,4 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet utgifter forbundet med økt antall asylankomster og økte utgifter under folketrygden. Videre øker utgiftene til blant annet innsatsstyrt finansiering og poliklinikk under helseforetakene, EUs rammeprogram for forskning og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kommunene. I motsatt retning trekker blant annet reduserte utgifter til EØS-finansieringsordningene. Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 3,7 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2015 anslås nå 10,8 mrd. kroner høyere enn i Gul bok 2016. Økningen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten skyldes blant annet at statens netto inntekter fra SDØE er høyere enn tidligere lagt til grunn. I motsatt retning trekker lavere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter.

Siden anslaget på regnskap for 2015 i Gul bok 2016 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov redusert med 6,6 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet økte tilbakebetalinger under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse på 6,5 mrd. kroner.

1.5 Anslag på regnskap

Anslagene på regnskap i nysaldert budsjett vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Avvik kan blant annet skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond for hvert av årene 2005–2014.

Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen.