Prop. 37 L (2016–2017)

Endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.)

Til innholdsfortegnelse

8 Øvrige endringer

8.1 Sykepengegrunnlaget til frilansere

8.1.1 Gjeldende rett

Med frilanser menes enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende. Med selvstendig næringsdrivende menes enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt. Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende (eller frilanser), legges det blant annet vekt på om virksomheten har et visst omfang, om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten, om vedkommende har arbeidstakere i sin tjeneste eller nytter frilansere, om vedkommende driver virksomheten fra et fast forretningssted (kontor, verksted e.l.), om vedkommende har den økonomiske risikoen for virksomheten og om vedkommende bruker egne driftsmidler.

Frilansere har rett til sykepenger med 100 prosent av grunnlaget fra 17. sykedag. Det er et vilkår at frilanseren jevnlig har inntekt av oppdrag utenfor tjeneste.

Sykepengegrunnlaget fastsettes likt som for selvstendig næringsdrivende, det vil si ut fra en pensjonsgivende årsinntekt fastsatt på grunnlag av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de siste tre kalenderårene, se folketrygdloven § 8-38 og § 8-35. For en frilanser som blir sykmeldt for eksempel desember 2016, vil gjennomsnittet av inntekten i årene 2013–2015 bli lagt til grunn.

Dersom virksomheten eller arbeidssituasjonen er varig endret og denne endringen medfører at den pensjonsgivende årsinntekten avviker med mer enn 25 prosent fra gjennomsnittet de siste tre årene, skal grunnlaget fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet. Dette gjelder også for et medlem som ikke har pensjonspoeng for de tre siste årene på grunn av for lav inntekt, eller fordi medlemmet ble yrkesaktiv i løpet av de siste tre årene.

8.1.2 Høringsnotatet

Departementet foreslo at grunnlaget for sykepenger mv. for frilansere skulle fastsettes på samme måte som for arbeidstakere og ikke som for selvstendig næringsdrivende. De endringene i sykepengegrunnlaget for arbeidstakere som ble foreslått i høringsnotatet vil i så fall gjelde tilsvarende for frilansere.

8.1.3 Høringsinstansenes merknader

Kunstnernettverket stiller seg i utgangspunktet positive til de forenklingene som ligger i høringsforslaget og til en ny hovedregel som gir et mer aktuelt (tidsnært) beregningsgrunnlag enn de tre siste ferdiglignede årene. De påpeker imidlertid at for enkelte kunstnere vil gjennomsnittet av de tre siste årene gi et riktigere bilde av inntektsforholdene. Musikernes fellesorganisasjon mener forslaget om samme grunnlag for frilansere som for arbeidstakere er logisk sett i sammenheng med de øvrige forslagene, og at det i mange tilfeller vil være til gunst for frilansere. Organisasjonen støtter forslaget, men peker på at det er viktig at oppdragsgiverne faktisk ivaretar plikten til å rapportere til a-ordningen. Regnskap Norge uttaler at forslaget framstår som fornuftig.

8.1.4 Departementets vurderinger og forslag

A-ordningen inneholder inntektsopplysninger for frilansere. Ved å bruke mer oppdaterte inntektsopplysninger fra a-ordningen, vil man kunne få et mer treffsikkert resultat for hva som er inntektstapet til vedkommende, enn ved å bruke gjennomsnittlig inntekt de siste tre kalenderårene.

Departementet foreslår derfor at grunnlaget for sykepenger mv. for frilansere fastsettes på samme måte som for arbeidstakere og ikke som for selvstendig næringsdrivende, se forslag til §§ 8-28 til 8-30. Som det framgår av punkt 8.1.1, utfører frilansere arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste. Enkelte av bestemmelsene om sykepenger til arbeidstakere er dermed ikke aktuelle for frilansere. Dette gjelder bestemmelsen om unntak ved varig lønnsendring i løpet av de tre siste kalendermånedene, se forslag til folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav c og særbestemmelsen i § 8-28 sjette ledd om sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Det følger av folketrygdloven § 8-40 at det gis sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere til medlemmer som har inntekt både som arbeidstaker og frilanser. Inntekten som frilanser regnes med bare dersom aktuell ukeinntekt som arbeidstaker avviker mer enn 25 prosent fra samlet pensjonsgivende årsinntekt, se § 8-40 tredje punktum. Nå som det foreslås at sykepengegrunnlaget fastsettes likt for både arbeidstakere og frilansere, er tredje punktum overflødig og foreslås opphevet.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven §§ 8-38 og 8-40.

8.2 Kombinert inntekt som frilanser og selvstendig næringsdrivende

8.2.1 Gjeldende rett

Frilansere får i dag sykepenger fra trygden med 100 prosent av grunnlaget, se folketrygdloven § 8-38. Personer som har inntekt både som frilanser og som selvstendig næringsdrivende får imidlertid sykepengene fastsatt etter reglene for selvstendig næringsdrivende, se folketrygdloven § 8-42. Dette innebærer at det foreligger rett til sykepenger fra 17. sykedag beregnet med 65 prosent av det samlede grunnlaget, det vil si at det gis 65 prosent også av frilansinntekten. Sykepengene beregnes på grunnlag av samlet inntekt (næringsinntekten og frilansinntekten) svarende til den pensjonsgivende årsinntekten beregnet på grunnlag av de tre siste årenes pensjonspoeng, se folketrygdloven § 8-35.

8.2.2 Høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at personer som har næringsinntekt og frilansinntekt får beregnet sykepengene etter samme regelverk som arbeidstakere som kombinerer ordinær lønnsinntekt og næringsinntekt.

8.2.3 Høringsinstansenes merknader

Kunstnernettverket uttaler at dette er en sak de har arbeidet for lenge, og de hilser den foreslåtte endringen vedkommen. Forslaget får også støtte fra Drammen kommune, Musikernes fellesorganisasjon, Norsk Journalistlag, Den norske Forfatterforening, Norsk tolkeforening, Frilansinitiativet, Norsk Skuespillerforbund, Norsk forening for komponister og tekstforfattere og artistorganisasjonen GramArt.

8.2.4 Departementets vurderinger og forslag

Dagens regler for beregning av sykepenger til frilansere som også har næringsinntekt slår urimelig ut, særlig for personer som har en stor andel av inntekten fra arbeidet som frilanser og en mindre andel som selvstendig næringsdrivende. Saken har blant annet vært tatt opp på Stortinget gjennom representantforslag dokument 8: 114 S (2011–2012). Departementet viste i den forbindelse til at man hadde mottatt flere henvendelser fra privatpersoner og organisasjoner som opplever regelverket på dette området som urettferdig. Problemstillingen hadde vært tatt opp med Arbeids- og velferdsdirektoratet, men det var imidlertid vanskelig å finne en innretning som kunne gi ønsket resultat, uten at regelverket i vesentlig grad kompliseres på daværende tidspunkt. Departementet opplyste at man ville komme tilbake til spørsmålet om lovendring i forbindelse med ny IKT-løsning for sykepenger, og at det var spesielt viktig at Arbeids- og velferdsetaten kunne ha tilgang til sikre og tidsnære opplysninger om inntekter fra skattedirektoratet gjennom EDAG-satsingen.

Departementet foreslår at reglene for beregning av sykepenger til frilansere som også har næringsinntekt endres, slik at alle frilansere vil få sykepenger med 100 prosent av frilansinntekten.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 8-42.

8.3 Særskilte regler for beregning av foreldrepenger

8.3.1 Gjeldende rett

Etter § 14-6 opptjener man rett til foreldrepenger gjennom yrkesaktivitet med pensjonsgivende inntekt minst seks av de ti siste månedene før uttaket av foreldrepenger tar til. Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom med ytelse til livsopphold i form av dagpenger, sykepenger, stønad ved sykt barn, arbeidsavklaringspenger, svangerskapspenger eller foreldrepenger. Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med lønn under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning fra arbeidsgiver, ventelønn, vartpenger, etterlønn og avtjening av militærtjeneste.

Etter § 14-7 skal foreldrepengene beregnes etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden. Dersom opptjeningsvilkåret etter § 14-6 er oppfylt, men yrkesaktiviteten ikke varer helt fram til uttaket av foreldrepenger starter, er det ikke lovfestet hvordan grunnlaget skal beregnes. Arbeids- og velferdsetaten vil etter dagens praksis som regel ta utgangspunkt i den sist avsluttede aktiviteten, og anvende beregningsreglene som gjelder for denne aktiviteten. Dersom vedkommende var arbeidstaker, vil beregningsreglene for arbeidstakere anvendes, og dersom vedkommende var selvstendig næringsdrivende, vil beregningsreglene for selvstendig næringsdrivende anvendes.

Dersom man før uttaket av foreldrepenger starter mottar sykepenger, stønad ved sykt barn, svangerskapspenger eller foreldrepenger, beholder man denne statusen ved beregningen av foreldrepengene.

Dersom man før uttaket av foreldrepenger starter mottar dagpenger, tilsvarer foreldrepengene dagpengeytelsen. Tilsvarende praksis gjelder også for arbeidsavklaringspenger. Det er imidlertid ikke lovfestet hvordan man skal gå fram ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget for mottakere av arbeidsavklaringspenger.

I folketrygdloven § 14-7 andre ledd er det en særregel for kvinner som skal føde som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49. Beregningsgrunnlaget kan i disse tilfellene fastsettes ut fra inntekten i de beste seks månedene av de siste ti månedene før hennes uttak av foreldrepenger tar til.

8.3.2 Høringsnotatet samt innspill i høringsrunden

I høringsnotatet foreslo departementet at etterlønn/sluttvederlag fortsatt kan tas med ved beregning av foreldrepenger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i sitt høringssvar kommet med innspill til endringer i § 14-7. Direktoratet foreslår å lovfeste dagens praksis som innebærer at hvis yrkesaktiviteten ikke varer helt fram til foreldrepengeuttaket starter, skal den siste yrkesaktiviteten likevel legges til grunn for beregningen.

8.3.3 Departementets vurderinger og forslag

Det bør være klarhet i hvilke regler som skal gjelde ved beregning av foreldrepenger når yrkesaktiviteten er avsluttet. Den praksisen Arbeids- og velferdsetaten har i dag, ved at den siste yrkesaktiviteten legges til grunn for beregningen der det har vært opphold mellom yrkesaktiviteten og uttaket av foreldrepenger, bør videreføres. Det betyr at den statusen i yrkeslivet (arbeidstaker, frilanser, selvstendig næringsdrivende) man har siste dag av yrkesaktiviteten, beholdes. Denne dagen anses også som skjæringstidspunkt for bruk av aktuelle beregningsregler. Er man arbeidstaker/frilanser, blir beregningsperioden de siste tre kalendermånedene før den dagen man avslutter yrkesaktiviteten, se § 8-28. Er man arbeidstaker siste yrkesaktive dag, har man også rett til feriepenger av ytelsen. Departementet er kommet til at det ikke er hensiktsmessig å foreslå endring i lovteksten på dette punktet. Det skyldes at en slik presisering kan skape uklarhet. I mange tilfeller vil forelderen ikke ha vært i arbeid før uttaket starter, for eksempel fordi vedkommende har vært sykmeldt. I slike tilfeller anses likevel ikke yrkesaktiviteten for å være opphørt. Dersom man mottar ytelse til livsopphold etter folketrygdloven kapitlene 8, 9 eller 14 umiddelbart før uttaket av foreldrepenger, videreføres dette beregningsgrunnlaget også for foreldrepengene. Regelen om at man beholder statusen fra siste dag av yrkesaktiviteten gjelder altså kun der yrkesaktiviteten er opphørt og det har vært et opphold før foreldrepengeuttaket starter. Dette kan være tilfelle for eksempel der forelderen har vært ansatt i et vikariat som har utløpt noen uker før foreldrepengeuttaket starter.

Departementet understreker at reglene i § 8-47 om beregning av sykepenger til yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid, gjelder sykmeldte. De kommer dermed ikke til anvendelse her.

Når det gjelder beregning av foreldrepenger ved mottak av etterlønn, foreslår departementet at etterlønn fortsatt kan tas med ved beregning av foreldrepenger. Departementet foreslår at nærmere håndtering av disse sakene reguleres i Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv.

For kvinner som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49, foreslår departementet at lovteksten i § 14-7 andre ledd endres slik at når man skal fastsette inntekten i de beste seks månedene av de siste ti månedene før uttak av foreldrepenger tar til, legger man til grunn de beste seks av de siste ti kalendermånedene. Dette vil gjøre det mulig å bruke rapportert inntekt til a-ordningen i vurderingen ettersom rapportering til a-ordningen skjer per kalendermåned.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 14-7 andre ledd.

8.4 Kravet til minste inntektsgrunnlag når grunnbeløpet endres

8.4.1 Gjeldende rett

Det er et vilkår for rett til ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14 at inntektsgrunnlaget utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet. Dette tilsvarer en årlig inntekt på 46 288 kroner med grunnbeløpet per mai 2016.

Grunnbeløpet er en beregningsfaktor som har betydning for rett til og for størrelsen på ytelser fra folketrygden. Grunnbeløpet reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten i samfunnet. Det er gitt nærmere bestemmelser om fastsettelsen av grunnbeløpet i egen forskrift (forskrift 6. mai 2011 nr. 465). Fastsettelsen skal bygge på den faktiske lønnsveksten som framgår av rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene», som er fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, og anslaget for årslønnsvekst i inneværende år slik det framkommer av revidert nasjonalbudsjett, som normalt legges fram i midten av mai måned. Tallgrunnlagene skal deretter drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før nytt grunnbeløpet fastsettes av Kongen i statsråd (kongelig resolusjon). Grunnbeløpet blir derfor vanligvis først fastsatt ultimo mai måned selv om det får virkning fra 1. mai.

Det vil være personer som blir sykmeldt i mai med et inntektsgrunnlag som overstiger 50 prosent av det gamle grunnbeløpet, men lavere enn 50 prosent av det nye grunnbeløpet som blir fastsatt i slutten av mai. Formelt sett vil personen dermed likevel ikke ha rett til sykepenger. Etter fast og langvarig praksis omgjør Arbeids- og velferdsetaten ikke disse sakene. Tilsvarende gjelder for ytelser etter kapitlene 9 og 14.

8.4.2 Høringsnotatet

Etter departementets syn vil det være urimelig om personer som fylte dagjeldende vilkår for rett til sykepenger noen uker senere skulle miste ytelsen sin fordi grunnbeløpet har blitt økt med tilbakevirkende kraft. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet at dagens praksis bør videreføres. Det er imidlertid en fordel å ha en klar bestemmelse om når endringen av grunnbeløpet skal gjelde for kravet til minste inntektsgrunnlag og at denne gjelder tidligst fra det tidspunktet det nye grunnbeløpet blir fastsatt. Virkningstidspunktet for kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger blir i dag fastsatt samtidig som nytt grunnbeløp blir fastsatt. Det følger av folketrygdloven § 4-4 femte ledd at når grunnbeløpet blir regulert, skal endringen i kravet til minsteinntekt for dagpenger først gjelde fra og med det tidspunktet Kongen bestemmer. Departementet foreslo at det samme bør gjøres for kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 8, 9 og 14.

Departementet presiserte videre at det ikke var noen grunn til å gjøre unntak fra 1. mai som virkningstidspunkt for det maksimale sykepengegrunnlaget på seks ganger grunnbeløpet. Det innebærer at personer som blir sykmeldt 1. mai eller senere i mai, og som har fått grunnlaget begrenset fordi det var høyere enn seks ganger det gamle grunnbeløpet, fortsatt skal få etterbetalt eventuell differanse opp til seks ganger nytt grunnbeløp.

8.4.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget.

8.4.4 Departementets vurderinger og forslag

Etter departementets syn er det en fordel å ha en klar bestemmelse om når endringen av grunnbeløpet skal gjelde for kravet til minste inntektsgrunnlag og at denne gjelder tidligst fra det tidspunktet det nye grunnbeløpet blir fastsatt. Departementet foreslår at virkningstidspunktet skal fastsettes samtidig som nytt grunnbeløp blir fastsatt.

Folketrygdloven § 1-4 handler om regulering av grunnbeløpet, og gir hjemmel for å gi forskrifter om dette. En ny forskriftshjemmel for å regulere virkningstidspunktet for den årlige justeringen av grunnbeløpet hører etter departementets vurdering naturlig inn i denne bestemmelsen. Den nye forskriftshjemmelen vil være generell og gjelde alle folketrygdytelsene. Det innebærer at det ikke lenger vil være behov for en særskilt forskriftshjemmel i folketrygdloven § 4-4 femte ledd, og denne forslås derfor opphevet.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 1-4 fjerde ledd.

Til forsiden