Prop. 40 S (2016–2017)

Samtykke til at Norges Bank inngår en bilateral avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om å stille lånemidler til disposisjon for IMFs generelle låneordninger

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Den administrative oppfølgingen av den bilaterale avtalen med IMF vil i hovedsak skje i Norges Bank. Trekk under avtalen vil kreve omplasseringer av Norges Banks valutareserver, som ved utgangen av tredje kvartal 2016 utgjorde 451 mrd. kroner. Norges Bank anslår at de rent administrative kostnadene knyttet til å følge opp lån til IMF vil være av om lag samme størrelse som kostnadene knyttet til oppfølging av andre plasseringer av valutareservene.

En låneavtale på 6 mrd. SDR berører forvaltningen av valutareservene. For å kunne håndtere potensielt store utbetalinger til IMF på kort varsel må likviditetsgraden i reservene være større enn den ellers ville vært. Dette kan ha kostnader i form av redusert avkastning. Med uendret beløp i forhold til den avtalen som gikk ut i november i år, vil det imidlertid ikke bli noen endring på dette sammenliknet med de siste fire årene, og en videreføring er i følge Norges Bank forsvarlig ut fra hensyn til valutareservene.

Som for andre lån til IMF vil avkastningen på trukne beløp være SDR-renten. Den er en sammenveiing av kortsiktig statspapirrenter i amerikanske dollar, euro, kinesiske renminbi, japanske yen og britiske pund. For avtaleperioden sett under ett mener Norges Bank at det må påregnes at avkastningen på lån til IMF i gjennomsnitt kan bli noe lavere enn det banken ellers kunne oppnådd.

I den grad avtalen påvirker Norges Banks overskudd vil det påvirke overføringene fra Norges Bank til statskassen med et tidsetterslep.