2 Arbeidet med å sikre IMF tilstrekkelig utlånskapasitet

Det internasjonale valutafondet skal fremme internasjonalt økonomisk og monetært samarbeid og yte lån til land med betalingsbalanseproblemer. IMF fungerer i utgangspunktet som en kredittunion der medlemslandene stiller deler av sine valutareserver til disposisjon for fellesskapet. Siden etterspørselen etter lån tidvis er større enn den som kan dekkes gjennom de obligatoriske kvotene hvert medlem må bidra med, har det i tillegg blitt etablert multilaterale og bilaterale innlånsordninger. Den viktigste multilaterale innlånsordningen er «New Arrangements to Borrow» (NAB). I denne ordningen deltar noen av de finansielt sterke medlemslandene, herunder Norge.

Norge stiller per i dag til sammen 5,7 mrd. SDR til disposisjon for IMFs generelle låneordninger, som er åpne for alle medlemsland. Dette tilsvarer i overkant av 65 mrd. kroner. Av disse er 3,76 mrd. SDR ordinære kvotemidler, mens 1,97 mrd. SDR ytes gjennom NAB-ordningen. Norge stiller også 0,6 mrd. SDR i lånemidler til disposisjon for de spesielle låneordningene forbeholdt lavinntektsland.

Mot et bakteppe av en meget usikker økonomisk situasjon internasjonalt inngikk IMF i 2009 en rekke bilaterale låneavtaler. I juni 2009 inngikk Norges Bank og IMF en avtale om et bilateralt lån på inntil 3 mrd. SDR. Dette lånet ble etter hvert innlemmet i en utvidet NAB-avtale. Da kvote- og stemmerettsreformen fra 2010 trådde i kraft i februar 2016, ble de samlede kvotemidlene om lag doblet og den utvidede NAB-ordningen nedskalert. En ny runde med bilaterale låneavtaler ble inngått fra og med høsten 2012, deriblant en avtale med Norge på 6 mrd. SDR som løp ut 4. november i år. En nærmere omtale av disse forholdene finnes blant annet i Prop. 114 S (2011–2012) og i Finansmarkedsmeldingen 2015 (Meld St. 29 (2015–2016)).

Både for verdensøkonomien og for Norge er det viktig at IMF fungerer godt og er i stand til å fylle rollen sin. Vedvarende sårbarheter og nye risikofaktorer globalt har bidratt til bred enighet blant IMFs medlemsland om at utlånskapasiteten bør videreføres på dagens nivå. Tvil om IMFs kapasitet vil i seg selv kunne bidra til uro i finansmarkeder, skape usikkerhet og eventuelt forsterke kriser.

Om lag halvparten av IMFs utlånsressurser kommer i dag fra frivillige bidrag gjennom den multilaterale NAB-ordningen eller bilaterale lån. De bilaterale låneavtalene som IMF inngikk fra og med høsten 2012 har nå begynt å løpe ut. Det gjelder blant annet Norges avtale, som var blant de første som ble inngått.

Selv om IMF så langt ikke har trukket på de bilaterale lånene fra den siste runden, utgjør de frivillige bidragene en viktig finansiell buffer for IMF. En vesentlig utvidelse av de ordinære kvotene eller NAB-ordningen vurderes som svært lite sannsynlig de nærmeste årene, blant annet på grunn av motstand i den amerikanske kongressen. De bilaterale låneavtalene har dermed blitt viktig for å sikre IMF tilstrekkelig utlånskapasitet.

Siden IMFs årsmøte i oktober i år har 28 land inngått eller lovet at de vil inngå nye bilaterale avtaler tilsvarende til sammen 272 mrd. SDR. Dette tilsvarer om lag 95 pst. av volumet i 2012–avtalene. Løftene kom fra land over hele verden, både tradisjonelle industriland og fremvoksende økonomier, inkludert enkelte land uten bilateral avtale fra før. I tillegg ga en rekke land, herunder Norge og øvrige nordiske land, positive signaler. Så langt har 9 land, blant annet Danmark, undertegnet nye avtaler. Forutsetningen om bred internasjonal deltakelse er dermed etter Finansdepartementets vurdering oppfylt.