Prop. 41 L (2021–2022)

Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (endret regulering av alderspensjon under utbetaling)

Til innholdsfortegnelse

6 Nye reguleringsregler for alderspensjon under utbetaling fra folketrygden

6.1 Innledning

Departementet foreslår at pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst fra og med 2022. Lovforslaget er begrenset til det som er nødvendig for å avklare gjennomføringen av reguleringen av pensjoner i trygdeoppgjøret.

6.2 Realvekst i alderspensjon etter 2011

Veksten i alderspensjon under utbetaling følger lønnsveksten, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Som nevnt legges anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett til grunn, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Samlet lønnsvekst som er lagt til grunn i reguleringen av løpende pensjoner, avviker derfor fra den faktiske lønnsveksten, og gjør at det ikke bare er fratrekket på 0,75 prosent som påvirker forskjellen i reallønnsveksten og realveksten i pensjoner.

Realveksten i pensjonene var positiv i perioden 2011–2014 og i 2019, men har vært negativ i perioden 2015–2018, hvor reallønnsveksten var svak eller negativ. Det var nullvekst i 2020. I perioden fra 2011 til 2020, har dagens regler for regulering av alderspensjon under utbetaling gitt om lag like mye samlet pensjon som regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten ville ha gitt.

Det forventes en betydelig realvekst i pensjonene i 2021. Gitt anslagene for 2020 og 2021 er den gjennomsnittlige realveksten i alderspensjon i perioden 2011–2021 anslått til 0,4 prosent, se tabell 6.1.

Tabell 6.1 Utvikling i priser, lønninger og alderspensjon 2011–2021. Prosent

Nominell lønnsvekst1

Prisvekst1

Reallønnsvekst

Realvekst i alderspensjon2

2011

4,2

1,3

2,9

2,6

2012

4,0

0,6

3,4

2,6

2013

3,9

2,1

1,8

0,9

2014

3,1

2,1

1,0

0,8

2015

2,8

2,1

0,7

-0,4

2016

1,7

3,6

-1,8

-1,8

2017

2,3

1,8

0,5

-0,9

2018

2,8

2,7

0,1

-0,8

2019

3,5

2,2

1,3

0,2

2020

3,1

1,3

1,8

0,0

2021

2,8

2,8

0,0

1,0

Gjennomsnitt 2011–2021

3,1

2,1

1,1

0,4

1 Historiske tall 2011–2019. Anslag for 2020–2021

2 Realvekst i alderspensjon gjelder alderspensjon utover minstenivået og er justert for avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i foregående år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

6.3 Forslagene i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet nødvendige endringer for å kunne gjennomføre regulering av pensjoner under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten fra 2022.

Årets prisvekst vil ved reguleringstidspunktet ikke være en kjent størrelse. Det siste offisielle prisvekstanslaget før reguleringen normalt gjennomføres, fremgår av RNB. Departementet foreslo i høringen at det er prisvekstanslaget, dvs. anslått vekst i konsumprisene, fra RNB som skal legges til grunn for årets prisvekst. Departementet argumenterte for at det vil være naturlig å korrigere for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk prisvekst fra året før. For prisveksten vil det kun være nødvendig å korrigere for ett år tilbake i tid, fordi prisveksten for foregående år fastsettes med endelig virkning i begynnelsen av etterfølgende år. Faktisk prisvekst for året før reguleringsåret fastsettes av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Departementet foreslo at lønnsveksten som benyttes i reguleringen, skal være den samme som fremkommer i forskrift 6. mai 2011 nr. 465, om beregning av lønnsvekst. I pensjonssammenheng er lønnsvekst ensbetydende med veksten i grunnbeløpet (G). Dvs. at lønnsveksten for ett år i pensjonssammenheng er forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Forventet lønnsvekst i reguleringsåret settes lik anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst fra RNB. Faktisk lønnsvekst de siste to år settes lik årslønnsvekst for lønnstakere under ett, som fremkommer i de årlige rapportene «Grunnlaget for inntektsoppgjørene» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Faktisk lønnsutvikling er tall for årslønnsvekst ifølge nasjonalregnskapet som SSB publiserer. TBU refererer disse tallene med tydelig angivelse av nasjonalregnskapet som kilde. Departementet foreslo at TBU ikke angis som kilde i § 2 tredje ledd i forskriften. I likhet med at SSB angis som kilde for korrigering av prisveksten, mener departementet at kilden for korrigering av lønnsveksten bør være nasjonalregnskapet fra SSB.

Departementet foreslo at tallgrunnlaget for trygdeoppgjørene fortsatt skal bli drøftet med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner.

Departementet la til grunn at ny reguleringsmetode også skal omfatte de ordningene som i dag reguleres med lønnsveksten med et fratrekk på 0,75 prosent, jf. kapittel 9 i proposisjonen her.

6.4 Høringsinstansenes syn

LO Norge,LO Stat, Unio,YS,Akademikerne og FFO støtter departementets forslag til nødvendige endringer for å kunne gjennomføre regulering av pensjoner under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten fra 2022.

LO Norge, LO Stat, NHO,Virke og FFO støtter at departementets forslag er begrenset til det som er nødvendig for å avklare reguleringen av alderspensjon under utbetaling og satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon fra 2022, i påvente av pensjonsutvalgets utredning av et konkret forslag som tar for seg alle konsekvensene av omleggingen av reguleringsreglene. Disse instansene understreker samtidig at det er vesentlig at det kommer tydelig frem i pensjonsutvalgets utredning hvilke konsekvenser som følger av den nye reguleringsmåten.

Pensjonistforbundet og SAKO,Senior Norge,LOP og Forsvarets seniorforbund gir betinget støtte til forslaget. Disse høringsinstansene ønsker underreguleringen fjernet i sin helhet, men ser på endringen til regulering av pensjon under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst som et positivt steg sammenlignet med regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent.

Høringsinstansene som støtter forslaget viser til at omleggingen er i tråd med intensjonen i pensjonsforlikene, samt at det er positivt at regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst gir en jevnere regulering og hindrer at pensjonistene får redusert kjøpekraft i år med lav reallønnsvekst. Flere instanser tar til orde for at dette kan gi økt oppslutning om pensjonsreformen.

NHO, KS og OPF mener at Stortinget burde avventet pensjonsutvalgets utredning før man gjør endringer i pensjonssystemet. Disse peker på at pensjonssystemet er mangfoldig og komplekst, og at endringer ikke bør gjøres uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og totalforståelse. Spekter tar til etterretning at Stortinget har vedtatt endringene som det redegjøres for i høringsnotatet, men understreker at pensjonsutvalget fortsatt bør vurdere bestemmelsene om regulering av pensjoner under utbetaling. Virke er enig i at endringer i reglene for regulering av alderspensjon under utbetaling fordrer en helhetlig gjennomgang av regelverket, og er positive til at lovforslagene i denne omgang er begrenset til det som er nødvendig for å følge opp Stortingets vedtak. NITO mener at det kan være fornuftig å utsette endringer til pensjonsutvalget har kommet med sin rapport.

Flere instanser understreker viktigheten av et forutsigbart pensjonssystem. Akademikerne er enig med departementet i at regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten kan gjennomføres etter de beregningsprinsippene for lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2021. De stiller imidlertid spørsmål om det er hensiktsmessig å videreføre beregningsprinsipper i form av forskrift alene. De mener det blant annet kan bidra til stadig diskusjon og usikkerhet rundt reguleringene. De oppfordrer departementet til å vurdere om større grad av lovfesting kan bidra til at pensjonsreformen i mindre grad blir gjenstand for årlige diskusjoner når pensjoner skal reguleres.

Gabler skriver at hva angår forslaget om at reguleringsprinsippene skal endres på varig basis, vil de understreke viktigheten av at regelverket utformes på en måte som gjør det mindre sannsynlig at vi på ny får situasjoner der det blir flere reguleringer i samme år. KS ser det som ønskelig at den reformerte folketrygden oppleves som forutsigbar, og at hyppige endringer unngås, både av hensyn til arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

OPF kan slutte seg til departementets betraktninger rundt sammenhengene i pensjonssystemet og operasjonaliseringen av reguleringen med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen i 2011, ved at dette ble gjort gjennom en fast fratrekksfaktor. De mener en slik løsning skaper forutsigbarhet i systemet, og gjør det enklere å gjøre fremskrivninger med videre. Etter OPFs oppfatning er en periode på ti år også altfor kort til å gjøre endringer i det systemet som ble innført gjennom pensjonsreformen. De skriver at pensjon er langsiktig, og regler bør virke over tid for at man skal kunne se om disse virker etter hensikten og hva effektene av disse er. Etter OPFs oppfatning gjelder dette særlig regler som nettopp er utformet for å gi en gitt effekt over tid, hvilket blant annet gjelder bestemmelsene om regulering av alderspensjoner under utbetaling.

LO Norge, Unio og Akademikerne deler departementets oppfatning om at endret regulering av pensjoner ikke forventes å ha noen økonomiske konsekvenser på lang sikt. NHO, SSB, YS og NITO etterlyser en grundigere vurdering av de økonomiske konsekvensene over tid. NHO savner en fornyet vurdering av antagelsen om en årlig reallønnsvekst over tid på 1,5 prosent. SSB mener de økonomiske konsekvensene kunne ha vært bedre utredet, for eksempel knyttet opp mot tall og figurer som viser faktisk reallønnsvekst i et lengre tidsperspektiv. De viser til at i etterkrigstiden har det vært lange perioder med både lav og høy reallønnsvekst. SSB skriver at ut fra denne variasjonen kan effekten på utgifter til alderspensjon av de to alternativene over noen tiår, komme opp i en forskjell på over pluss/minus 5 prosent. YS er usikre på om forutsetningen om en reallønnsvekst på 1,5 prosent vil holde og ser dessuten at det vil slå forskjellig ut for ulike årganger av pensjonister. NITO mener det er uklart om forutsetningen vil stå seg i fremtiden.

Ingen av høringsinstansene har uttrykt bekymring for strategiske tilpasninger og at pensjonssystemet, i påvente av utvalgets utredning, ikke med sikkerhet er nøytralt. Flere av instansene uttrykker likevel at i den grad regelendringer gir mulighet for uheldige tilpasninger bør det belyses på en god måte i pensjonsutvalgets utredning.

NITO skriver at argumentet for å fastholde en fast faktor i regulering av pensjon under utbetaling i stor grad er knyttet til fordelaktige systemegenskaper, regeltekniske hensyn, og forutsetningen om nøytralt uttak av alderspensjon. De peker på at dette er viktige hensyn, og det bør være et mål i seg selv at pensjonssystemet ikke er unødvendig komplisert.

Pensjonistforbundet og SAKO aksepterer den foreslåtte metoden som en midlertidig ordning. Deres primære krav er at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. De mener det er et viktig demokratisk prinsipp at landets vel 1,3 millioner pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår. Ved å oppheve underreguleringen og innføre forhandlinger, mener de at man sikrer at inntektene til alderspensjonistene og trygdede ikke sakker akterut, og at man har virkemidlene for å utjevne forskjeller og utrydde fattigdom blant de nevnte gruppene. Pensjonistforbundet og SAKO støtter ikke departementets forslag om at TBU ikke lenger angis som kilde i § 2 i forskriften om beregning av lønnsveksten, og at det kun vises til nasjonalregnskapet. De mener det ikke er mulig å vurdere særlige forhold uten å se til TBU-rapporten som har detaljert oversikt over utviklingen for ulike grupper av lønnstakere.

Senior Norge er tilfreds med at Stortinget så tydelig begrunnet og vedtok at prinsippet om gjennomsnitt mellom lønns- og prisvekst skal ligge til grunn for de årlige pensjonsreguleringene, til erstatning for det tidligere prinsippet om lønnsutvikling fratrukket 0,75 prosent. Senior Norge mener at prinsippet skal sikre at landets pensjonister ikke taper i kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det. De uttrykker at de over lang tid har tatt til orde for at underreguleringen bør sløyfes. Som subsidiær løsning har organisasjonen bedt om at man velger den modell for regulering som Pensjonskommisjonen i sin tid foreslo.

Landsforbundet for offentlige pensjonister står fast på at deres primære krav er at pensjonistene skal følge lønnsutviklingen for yrkesaktive. De mener et snitt av lønns- og prisvekst uansett vil føre til en underregulering, noe de er imot.

Forsvarets seniorforbund (FSF) mener det er positivt at pensjonene skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, og at dette er i tråd med deres subsidiære krav i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene og statsbudsjettet. De mener det vesentligste er å sikre at pensjonistene ikke går ned i kjøpekraft så lenge lønnstakere ikke gjør det, og har siden 2011 ønsket at underreguleringen i sin helhet ble fjernet. FSF er av den oppfatning at forslaget i høringsnotatet er noe tynt begrunnet utover å følge opp Stortingets vedtak. De mener høringsnotatet er for sterkt preget av å begrunne det tidligere prinsippet om lønnsvekst minus 0,75 prosent. FSF anbefaler at dette endres når lovforslaget skal legges frem for Stortinget.

Statistisk sentralbyrå viser til at de ulike argumentene for og imot er godt ivaretatt i notatet og de har ingen store merknader. SSB ville imidlertid tydeligere ha påpekt at den foreslåtte indeksering svekker tryggheten for pensjonistenes relative inntektsnivå på bekostning av det absolutte inntektsnivået.

Gabler kan ikke se at departementet har sagt noe om hvordan reguleringen skal være dersom prisveksten er høyere enn lønnsveksten. De mener dette ikke nødvendigvis er en teoretisk problemstilling ettersom inflasjonen har vært høy i 2021, og det gjenstår å se om dette vil bli en langvarig tendens. De skriver at i budsjettavtalen for 2021 står det at folketrygdens alderspensjon under utbetaling i 2021 ikke skal reguleres lavere enn for lønnstakerne dersom realveksten for lønnstakerne er anslått å bli negativ (dvs. at reguleringen ikke skal være høyere enn lønnsveksten). Gabler mener at denne sikringsmekanismen bør videreføres, og at det fremgår tydelig av lov eller forskrift hva den innebærer i praksis.

Den Norske Aktuarforening skriver at det er verdt å merke seg at departementet foreslår å eksplisitt innta i loven en presisering av at dagens regler for beregning av delingstall og forholdstall fortsatt skal benyttes. De mener det er bra å få tydelig frem at det ikke foreslås endringer i reglene for fastsetting av delings- og forholdstall, og at det tvert imot lovmessig presiseres at «lønnsvekst med deretter fratrekk av 0,75 prosent» skal benyttes i beregningen av disse tallsettene. Akademikerne støtter også at beregningen av forholdstall og delingstall ikke er endret med ny regulering.

Arbeids- og velferdsdirektoratet oppfatter at det er samsvar mellom den reguleringsmodellen som følger av vedtak fra Stortinget og forslagene til endringer i lov og forskrift, og at reguleringen kan gjennomføres i tråd med disse reglene.

Pensjonsleverandørene har vurdert de administrative konsekvensene av endret regulering. Pensjonskasseforeningen skriver at det vil bli gjort tilpasninger til eventuelle regulatoriske og tariffmessige endringer. De uttrykker at noen administrative utgifter vil påløpe, og det vil medgå tid og ressurser ved å utvikle nye løsninger. De påpeker at oppgjør i en overgangsfase vil kunne ha iboende kompleksitet, men igjen avhengig av modell og metodikk som besluttes.

Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) skriver at de er en liten organisasjon som drifter, vedlikeholder og videreutvikler egne pensjonssystemer. Innføring av den nye reguleringsmåten vil kreve implementering i PTS sine pensjonssystemer. De peker på at dette vil kreve en del tilpasninger i systemene med forutgående testing. De skriver videre at slike tilpasninger og testkjøringer med stor sannsynlighet vil medføre at pågående prosesser blir tilsidesatt og/eller utsatt, samt at det må skje omprioriteringer. PTS uttrykker at systemtilpasningene i dagens bemanningssituasjon vil måtte løses gjennom innleie og opplæring av konsulenter.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) har ikke hatt anledning til å gjøre en detaljert analyse av hverken økonomiske eller administrative kostnader for selskapets kunder eller selskapet selv. OPF mener det er grunn til å anta at det vil kunne bli større svingninger i pensjonspremier fra år til år. OPF mener dette vil gi mindre forutsigbare reguleringspremier for selskapets kunder, og gjøre det vanskeligere å estimere kommende års premier og derav pensjonskostnader. OPF må etablere systemløsninger for fremtidig regulering, både for 2022, og deretter for påfølgende år, noe som også gir selskapet økte kostnader sammenlignet med en videreføring av dagens reguleringsmetode.

KLP påpeker at pensjonsregelverket er omfattende og med mange detaljer. De skriver at leverandørenes systemer er store, og endringer i beregningsmetoder derfor krever mye tid og store ressurser for implementering. Generelt ønsker KLP derfor at endringer i regelverket gis minst 12 måneder før tidspunkt for ikrafttredelse. De peker på at dersom de får kortere tid til å implementere endringene, øker dette risikoen for feil med konsekvenser for deres medlemmer og pensjonister. De skriver videre at det også er krevende med endringer på kort varsel fordi det går ut over andre leveranser og utviklingsprosjekter, og dessuten gjør kommunikasjon med medlemmer og pensjonister mer utfordrende.

KLP skriver at endret prinsipp for regulering vil påvirke regnskapet til kunder med kommunal tjenestepensjon. De mener at hvor store utslagene blir avhenger av hvilke forutsetninger som legges til grunn. KS skriver at en eventuell tilsvarende endring av reguleringsbestemmelsene i pensjonsordningene i kommunal sektor vil kunne innebære merkostnader, og de oppfatter at slike eventuelle merkostnader vil bli kompensert.

6.5 Departementets vurdering og forslag

Flere av høringsinstansene viser til kompleksiteten i pensjonssystemet og at endringer fordrer et helhetlig perspektiv. Flertallet anser departementets vurdering om å begrense lov- og forskriftsendringer til det som er nødvendig for å avklare den praktiske gjennomføringen av trygdeoppgjørene som fornuftig. Enkelte har imidlertid ment at Stortinget burde avventet pensjonsutvalgets utredning før det gjøres endringer i pensjonssystemet. I den forlengelse mener enkelte høringsinstanser at de økonomiske konsekvensene av å endre reguleringen er for dårlig belyst i høringen.

Departementet deler synet til instansene om at pensjonssystemet er komplekst og at det er viktig at pensjonssystemet er forutsigbart, både for pensjonistene og for pensjonsleverandørene. Endringer i pensjonsregelverket fordrer en grundig og helhetlig vurdering. Departementet er bevisst at pensjonssystemet er komplekst og står fast ved at det kun gjøres nødvendige lov- og forskriftsendringer, av hensyn til at pensjonsutvalget skal levere sin utredning mars 2022.

Departementet kan ikke se at det har kommet direkte motforestillinger knyttet til departementets forslag til operasjonalisering av regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, ut over innspill knyttet til reguleringen i 2022, jf. kapittel 8 i proposisjonen her.

Departementet viser til at dagens regulering med lønnsvekst fratrukket en fast faktor og en regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst forventningsvis vil gi samme resultat på lang sikt. En regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst har derimot egenskaper som bidrar til en jevnere regulering sammenlignet med dagens regulering. Departementet viser til at dagens regulering ble valgt som følge av flere systemtekniske fordeler. Departementet kan imidlertid forstå at dagens regulering i enkelte år kan være utfordrende og ser det som positivt dersom omleggingen fører til bredere oppslutningen om pensjonsreformen. Departementet vil samtidig minne om den brede politiske enigheten som lå til grunn for pensjonsreformen og at bidraget til økt bærekraft i pensjonssystemet fra dagens pensjonister i stor grad er knyttet til reglene for regulering av pensjoner under utbetaling.

Departementet registrerer at flere av instansene etterlyser forutsigbarhet, både for pensjonsleverandørene og for pensjonistene. Departementet er enig i at forutsigbarhet i pensjonssystemet er viktig og ser helst at hyppige endringer unngås.

Når det gjelder merknadene fra Gabler om at det er usikkerhet om hvordan reguleringen skal være dersom prisveksten er høyere enn lønnsveksten, viser departementet til at slike tilfeller vil bli regulert på samme måte som når lønnsveksten er høyere eller lik prisveksten. Departementets vurdering er at vedtak 622 må tolkes slik, og at det ville ha fremkommet av vedtaket dersom Stortinget ønsket at reguleringen skulle begrenses oppad til lønnsveksten.

Departementet registrerer at enkelte høringsinstanser mener høringsnotatet bærer preg av å være et forsvar for dagens reguleringsregime, og i for liten grad belyser fordelene ved en regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Enkelte høringsinstanser trekker frem viktigheten av at pensjonssystemet ikke skal være unødvendig komplisert. Departementet viser til at dagens reguleringsregime ble valgt på bakgrunn av flere systemegenskaper som departementet fortsatt anser som fordelaktige og forenklende. Samtidig ser departementet at dagens reguleringsregime kan være krevende, særlig i perioder med lav reallønnsvekst. Departementet viser til pensjonsutvalgets mandat hvor de blant annet er bedt om å gjøre en helhetlig vurdering av folketrygdens alderspensjonssystem og vurdere den praktiske gjennomføringen av regulering av pensjoner under utbetaling.

Noen instanser har uttrykt ønske om en revurdering av antagelsen om en langsiktig reallønnsvekst på 1,5 prosent. Antagelsen ligger blant annet til grunn for antagelsen om at dagens reguleringsregime og en regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst over tid gir forventningsvis samme resultat. Arbeids- og sosialdepartementet har ikke gjort noen selvstendig vurdering av langsiktig reallønnsvekst, men viser til forutsetningene for de langsiktige fremskrivingene i Perspektivmeldingen, Meld. St. 14 (2020–2021), som indikerer en vekst i konsumentreallønn på 1,5 prosent, jf. Arbeidsnotat 2021/3 fra Finansdepartementet, Langsiktige fremskrivinger til Perspektivmeldingen 2021.

Departementet løftet i høringen en betraktning om uheldige insentivvirkninger som kan oppstå dersom prognoser for lønns- og prisveksten fremover legger til rette for å kunne hente ut en økonomisk gevinst ved å stoppe eller starte uttak av alderspensjon på strategiske tidspunkter. Departementet noterer seg at ingen i høringen har uttrykt bekymring over problemstillingen og legger til grunn at pensjonsutvalget vil vurdere helheten i pensjonssystemet som del av sin utredning.

Departementet registrerer at det i høringen har kommet en innvending knyttet til departementets forslag om at TBU ikke skal angis som kilde i forskriften om lønnsveksten. Departementet foreslo i høringen å anvende nasjonalregnskapet som SSB publiserer som kilde, fremfor TBU som referer regnskapstallene med tydelig angivelse fra nasjonalregnskapet. Departementet presiserer at det ved fastsettelsen av lønnsveksten som skal benyttes ved fastsettelsen av grunnbeløpet, fortsatt skal vurderes om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper og om effekten av dette skal holdes utenfor beregningen av lønnsveksten. I vurderingen av om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper vil det være naturlig å se hen til rapporten fra TBU. Departementets foreløpige vurdering er derfor å henvise til primærkilden nasjonalregnskapet, SSB, slik at TBU ikke angis som kilde.

Flere høringsinstanser oppgir at endringer i beregningsmetoder krever mye tid og har administrative konsekvenser for pensjonsleverandørene. Departementet viser til at forutsigbarhet i pensjonssystemet er viktig både for leverandørene av pensjon og for pensjonistene.

Departementet anser de foreslåtte lovendringene om regulering av pensjoner under utbetaling med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, som en tilfredsstillende operasjonalisering av Stortingets vedtak 622.

Departementet opprettholder vurderingene fra høringsnotatet og foreslår at alderspensjon under utbetaling skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Departementet legger til grunn at pensjonsutvalget vil vurdere helheten i pensjonssystemet som en del av sin vurdering. Departementet foreslår derfor ikke endringer i reglene for fastsetting av forholdstall og delingstall eller i reglene for fleksibelt uttak av alderspensjon.

Det vises til lovforslaget i folketrygdloven § 19-14 andre og sjette ledd og § 20-18 andre og sjette ledd.

Departementet foreslår at prisveksten som skal inngå i regulering av pensjoner defineres og fastsettes i forskrift, på samme måte som lønnsveksten som benyttes i reguleringen, fremkommer i forskrift.

Til forsiden