Prop. 43 L (2016–2017)

Endringer i markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Konsekvenser for næringsdrivende

Konsekvenser av å fjerne unntaket for eksisterende kundeforhold

Det foreslås at næringsdrivende ikke lenger skal kunne rette telefonmarkedsføring mot eksisterende kunder som har reservert seg i Reservasjonsregisteret, med mindre det foreligger en anmodning om en slik telefonhenvendelse, jf. punkt 3.3.4. Telefonen anses som en viktig salgskanal for mange næringsdrivende. Forslaget vil særlig berøre bedrifter som i dag baserer store deler av sin virksomhet på å ringe til eksisterende kunder. Ifølge SIFOs undersøkelser er flere av bedriftene lokalisert i distriktene, og 58 % av de ansatte er under 30 år, jf. punkt 2.3.2. Det antas også at forslaget særlig vil berøre mediesektoren, som er i en sårbar periode med store omstillinger. Videre vil forslaget, ifølge en høringsinstans, kunne medføre økte kostnader i forbindelse med å undersøke hvilke kunder som til enhver tid er reservert i Reservasjonsregisteret. Enkelte høringsinstanser mener videre at forslaget om å oppheve unntaket for eksisterende kundeforhold kan føre til mindre konkurranse i viktige markeder, ettersom det vil bli vanskeligere for nye aktører å skaffe seg det kundegrunnlaget de trenger. Særlig finans- og mediebransjen fremhever at forslaget vil gi økonomiske og administrative konsekvenser for deres bransje, jf. punkt 3.3.3 og 3.3.4.

Departementet er imidlertid av den klare oppfatning at en oppheving av unntaket ikke vil få så store konsekvenser som de næringsdrivende hevder. Selv om en stor andel av befolkningen har reservert seg mot telefonmarkedsføring, vil det fortsatt være tillatt å rette telefonmarkedsføring til forbrukere, herunder egne kunder, som ikke har reservert seg. Det vil i tillegg være tillatt å ringe de som har reservert seg, der de har anmodet om å motta telefonmarkedsføring. Videre kan salg og markedsføring over telefon skje i tilfeller hvor forbrukeren har tatt initiativ til dette i en samtale med en næringsdrivende som i utgangspunktet gjaldt en ren informasjonshenvendelse, eller når det er forbrukeren som har tatt telefonisk kontakt. Næringsdrivende vil også fortsatt kunne ringe forbrukeren med det formål å gi saklig informasjon i kundeforholdet, da det ikke er å anse som telefonmarkedsføring. Om grensegangen mellom telefonmarkedsføring og telefonhenvendelser for å gi saklig informasjon til kunden, se punkt 3.3.4.4.

Næringsdrivende vil videre fortsatt kunne selge og markedsføre sine varer og tjenester gjennom en rekke andre kanaler enn telefon. Forslaget vil for eksempel ikke begrense muligheten som næringsdrivende i dag har til å markedsføre ved adressert post, e-post eller SMS overfor eksisterende kunder. Den teknologiske utviklingen har medført en rekke nye markedsføringskanaler, eksempelvis sosiale medier, som muliggjør mer målrettet og samtidig rimeligere markedsføringskanaler for næringsdrivende. At nye markedsføringsmetoder stadig utvikler seg, gjør også behovet for å bruke telefon som markedsføringskanal mindre sentralt enn tidligere.

Etter departementets vurdering vil også de negative konsekvensene minskes som følge av forslaget om en overgangsordning, hvor næringsdrivende kan avklare med sine kunder hvorvidt de fortsatt ønsker telefonmarkedsføring etter at unntaket for eksisterende kundeforhold oppheves. Om den foreslåtte overgangsordningen, se punkt 3.3.4.6.

Det vises for øvrig til SIFOs undersøkelser som viser at kundesentre driver med ulike typer oppgaver, ikke bare telefonmarkedsføring.1

Når det gjelder de enkelte høringsinstansers uttalelse om at oppheving av unntaket for eksisterende kundeforhold kan føre til mindre konkurranse, bemerker departementet at unntaket for eksisterende kundeforhold favoriserer store etablerte aktører med stor kundemasse. I dag har disse anledning til å ringe eksisterende kunder for å markedsføre nye tilsvarende varer eller få dem til ikke å bytte til en annen leverandør. Små og mellomstore bedrifter med færre kunder nyter derimot ikke i like stor grad godt av unntaket. Departementet er derfor ikke enig i at forslaget fører til svekket konkurranse, snarere tvert imot.

Konsekvenser av krav til at forbrukerens anmodning må rettes til én bestemt næringsdrivende

Det foreslås at næringsdrivende kan rette telefonmarkedsføring mot en forbruker som har reservert seg i Reservasjonsregisteret, dersom forbrukeren har anmodet om telefonhenvendelsen, jf. punkt 3.2.4. En anmodning fra forbruker om en slik telefonhenvendelse kan kun rettes til én bestemt næringsdrivende. Det vil ikke lenger være mulig å innhente en anmodning som åpner for at en rekke aktører kan kontakte forbrukeren til tross for reservasjon. Formålet med forslaget er å fjerne problematiske former for leadsmarkedsføring.

Enkelte høringsinstanser har uttalt at forslaget om at en anmodning ikke kan rettes til flere næringsdrivende på en gang, medfører at næringsdrivende mister en effektiv og lønnsom kanal som gir bedriftene en mulighet til å øke sin kundemasse. Høringsinstansene påpeker at det vil være kostbart å innhente leads til én næringsdrivende, og at innstrammingen derfor vil få konsekvenser for arbeidsplasser, særlig i små og mellomstore byer. Forslaget vil også ifølge én høringsinstans kunne medføre økte kostnader i forbindelse med etablering av faste rutiner med å oppdatere interne lister med hvem som har anmodet om å motta telefonmarkedsføring, og hvem som har trukket tilbake en slik anmodning. Nærmere om høringsinstansenes uttalelser om departementets forslag om at en anmodning må rettes til én bestemt næringsdrivende, se punkt 3.2.3.2.

Konsekvenser ved innhenting av anmodninger til eksisterende kunder i overgangsperioden

Departementet foreslår en overgangsordning hvor næringsdrivende kan avklare med sine kunder hvorvidt de fortsatt ønsker telefonmarkedsføring, jf. punkt. 3.3.4.6. Dette er for å minske potensielle praktiske utfordringer med å innhente anmodninger overfor eksisterende kunder, og for å sikre en smidig overgang til nytt regelverk der næringsdrivende ikke lenger vil kunne rette telefonmarkedsføring mot eksisterende kunder som er reservert i Reservasjonsregisteret.

Innhenting av anmodninger i en slik overgangsperiode vil kunne innebære økte kostnader og ressursbruk for næringsdrivende som ønsker å benytte seg av denne muligheten. Overgangsordningen vurderes imidlertid å være positiv for næringsdrivende ettersom den gir næringsdrivende mulighet til å kunne kontakte sine kunder og innhente anmodninger fra dem som har reservert seg i Reservasjonsregisteret, men som fortsatt ønsker å motta telefonmarkedsføringshenvendelser etter at unntaket for eksisterende kundeforhold er opphevet.

4.2 Konsekvenser for frivillige organisasjoner

Konsekvenser av at frivillige organisasjoner ikke kan sende forespørsel om økonomisk støtte til fysiske personer som er egnet til å bli oppfattet som et krav om betaling

Det foreslås et forbud mot at frivillige organisasjoner sender forespørsel til fysiske personer om økonomisk støtte som er egnet til å bli oppfattet som et krav om betaling, jf. punkt 3.8. Et liknende forbud gjelder i dag for næringsdrivende/frivillige organisasjoners salg etter mfl. § 11 første ledd bokstav a.

Frivillige organisasjoner må etter det nye forslaget gjøre det helt klart for mottakeren at det ikke foreligger en forpliktelse til å betale, med mindre en slik forpliktelse følger etter avtale. Dette er for å unngå at mottakere betaler fakturaer i den tro at det foreligger en betalingsforpliktelse. Dette vil forhåpentligvis gjøre at flere mottakere ikke lenger vil betale slike fakturaer i den tro at det foreligger en betalingsforpliktelse. Forslaget vil dermed kunne føre til reduserte inntekter for frivillige organisasjoner.

Etter departementets vurdering vil dette forslaget være positivt for forbrukere og andre fysiske personer, som ikke lenger vil motta forespørsel om økonomisk støtte som gir inntrykk av at det foreligger en betalingsforpliktelse. Dette vil også være positivt for de frivillige organisasjonene som vil unngå klager og uklarheter.

Konsekvenser ved avklaring av unntaket for eksisterende kunde- eller giverforhold

Departementet foreslår å videreføre unntaket for frivillige organisasjoners eksisterende kunde- eller giverforhold, jf. punkt 3.4.4. Departementet har imidlertid på grunn av tolkningstvil som har ført til ulik praksis, klargjort i forarbeidene hva som menes med eksisterende kunde/giverforhold, herunder hva som må til for å kunne fastslå at det foreligger et eksisterende kunde/giverforhold som tillater at frivillige organisasjoner retter telefonmarkedsføring mot forbrukere som har reservert seg i Reservasjonsregistret.

Dette er avklaringer av allerede gjeldende rett, men på grunn av ulik praksis vil dette for enkelte frivillige organisasjoner som har tolket unntaket vidt i forhold til gjeldende rett, kunne oppleves som en innstramming. Avklaringene av unntaket vil videre gjøre at regelen blir enklere for frivillige organisasjoner å etterleve enn tidligere, og enklere for Forbrukerombudet å håndheve.

4.3 Konsekvenser for forbrukere

Det foreslås at Reservasjonsordningen opprettholdes, slik at næringsdrivende/frivillige organisasjoner fortsatt vil kunne rette telefonmarkedsføring mot forbrukere som ikke har reservert seg i Reservasjonsregisteret, jf. punkt 3.1.4. Forbrukere som ikke ønsker slike telefonhenvendelser, skal imidlertid i størst mulig grad få slippe dette ved å reservere seg. Hovedformålet med reservasjonsordningen er at det skal være opp til forbrukerne selv å velge om de vil motta telefonmarkedsføring eller ikke.

Enkelte forslag vil føre til at reservasjonsordningens formål vil bli mer effektivt ivaretatt. Det vises særlig til forslaget om å oppheve unntaket som tillater næringsdrivende å rette telefonmarkedsføring mot eksisterende kunder som har reservert seg i Reservasjonsregisteret, jf. punkt 3.3.4. Det vises også til forslaget om at en anmodning fra forbruker om å motta telefonmarkedsføring, må rettes til én bestemt næringsdrivende, jf. punkt 3.2.4. Dette vil føre til at næringsdrivende ikke lenger skal kunne innhente en anmodning fra en forbruker som åpner for at en rekke aktører kan kontakte forbrukeren til tross for reservasjon. Dette er et viktig forslag for å stoppe dagens problemer med leadsmarkedsføring. Forslagene vil etter departementets vurdering føre til et redusert antall klager og tvister som følge av telefonmarkedsføring. Dette vil være positivt for forbrukerne.

Flere høringsinstanser har påpekt at det å begrense markedsføring i en type kanal (telefon), kan medføre økt markedsføring i andre kanaler. Til dette vil departementet bemerke at andre markedsføringskanaler vanligvis ikke genererer like mye misnøye som telefonmarkedsføring.

4.4 Konsekvenser for håndhevingen av regelverket

Etter departementets vurdering vil de foreslåtte endringene ikke medføre behov for økte bevilgninger over statsbudsjettet til Forbrukerombudet. Departementet legger til grunn at endringene vil bidra til et klarere regelverk. For de næringsdrivende vil det nye regelverket bli enklere å etterleve. Samtidig vil det også bli enklere for Forbrukerombudet å håndheve det nye regelverket. Endringene vil etter departementets vurdering bidra til at reservasjonsordningen virker mer effektivt etter sitt formål enn det den gjør i dag.

Fotnoter

1.

SIFOs prosjektnotat nr. 3-2014 punkt 3.7 side 20

Til forsiden