3 Gjeldende rett

3.1 Innledning

Gjeldende rett vil bli nærmere omtalt under kapitlene 8 til 12. Omtalen her vil bare gi en kortfattet oversikt over de retningslinjene som gjelder i dag. Retningslinjene har i dag status som administrative instrukser og har bare virkning internt i statsforvaltningen. For i praksis å kunne ilegge karantene og saksforbud er man derfor avhengig av en egen klausul i arbeidskontrakten. Etter dagens ordning gjelder dette både for politikere og embetsmenn og tjenestemenn.

3.2 Retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere ved overgang til ny stilling mv. utenfor statsforvaltningen

Retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere ved overgang til ny stilling mv. utenfor statsforvaltningen er administrativt fastsatt av det tidligere Moderniseringsdepartementet, 29. september 2005 og trådte i kraft 17. oktober 2005. Retningslinjene får bindende virkning for politikeren gjennom en henvisning i den kongelige resolusjonen ved utnevning av statsråder og statssekretær, og i tilsettingsbrevet for politiske rådgivere. Retningslinjene håndheves av Karanteneutvalget, som er et offentlig oppnevnt, uavhengig utvalg administrativt underlagt departementet.

Retningslinjene kommer til anvendelse ved overgang til stilling utenfor statstjenesten. Dette omfatter overgang til privat virksomhet, enten den er kommersiell eller ideell, og overgang til interesseorganisasjoner. Overgang til statseide virksomheter som er organisert som egne rettssubjekter er også omfattet, så som statsforetak og statsaksjeselskaper mv. I tillegg omfattes overgang til kommunal sektor. Retningslinjene kommer til anvendelse, enten overgangen skjer i form av et ordinært tilsettingsforhold, verv i virksomhetens styre eller andre organer, eller i form av tjenesteyting eller oppstart av egen virksomhet. Overgang til partipolitisk arbeid eller politiske verv i Stortinget, kommuner og fylkeskommuner er ikke omfattet av regelverket.

Politikeren plikter etter retningslinjene å gi Karanteneutvalget nødvendige opplysninger om tiltredelse i ny stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, og om oppstart av næringsvirksomhet. Opplysningene skal gis uoppfordret, og skal gis senest tre uker før tiltredelse eller oppstart av næringsvirksomhet. Informasjonsplikten gjelder ikke dersom det er åpenbart at karantene og saksforbud ikke vil være aktuelt. Informasjonsplikten gjelder i ett år etter fratreden.

Karanteneutvalget kan i særlige tilfeller bestemme at en politiker i inntil seks måneder etter fratreden ikke kan tiltre stilling i, ha verv i, eller yte tjenester til virksomhet utenfor statsforvaltningen. Karantene kan ilegges der det foreligger en helt konkret forbindelse mellom politikerens tidligere ansvarsområder eller arbeidsoppgaver og den aktuelle virksomhetens interesser. Karantene kan også ilegges dersom det foreligger særegne forhold i tilknytning til vedkommendes tidligere ansvar og arbeidsoppgaver som har gitt eller kan gi virksomheten særlige fordeler, eller kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen generelt. Karantene kan for eksempel være aktuelt dersom politikeren gjennom sitt arbeid har hatt kontinuerlig eller gjentatt kontakt med ny arbeidsgiver, eller politikeren har hatt tilgang til sensitiv informasjon om konkurrentene til den nye arbeidsgiveren. Karantene kan også være aktuelt dersom den nye arbeidsgiveren står i et bestemt forhold til det departement politikeren kommer fra, for eksempel som forhandlingsmotpart eller lignende. Istedet for karantene, kan en politiker ilegges saksforbud i inntil ett år, dersom dette i tilstrekkelig grad ivaretar de hensyn man vil beskytte. Der det er særlige behov kan saksforbud ilegges i tillegg til karantene.

Dersom det besluttes å ilegge karantene, skal politikeren motta en godtgjørelse i karantenetiden tilsvarende den nettolønn vedkommende hadde ved fratreden pluss feriepenger.

Dersom politikeren bryter informasjonsplikten eller ilagt karantene og saksforbud, kan Karanteneutvalget kreve at vedkommende betaler en konvensjonalbot.

3.3 Retningslinjer for bruk av karantene ved overgang fra politisk stilling til departementsstilling

Retningslinjer for bruk av karantene ved overgang fra politisk stilling til departementsstilling er administrativt fastsatt av det tidligere Moderniseringsdepartementet 4. januar 2005. Retningslinjene trådte i kraft samme dag. Retningslinjene får bindende virkning for politikeren gjennom en henvisning i den kongelige resolusjonen ved utnevning av statsråder og statssekretær, og i tilsettingsbrevet for politiske rådgivere. Retningslinjene håndheves av det enkelte fagdepartement.

Retningslinjene kommer til anvendelse når en statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver tiltrer eller gjeninntrer i en stilling i et departement. Ved tiltredelse i embete eller stilling som departementsråd, ekspedisjonssjef og informasjonssjef gjelder det i dag en automatisk karantene på seks måneder, dersom vedkommende tiltrer i det departementet der han eller hun hadde den politiske stillingen. Ved tiltredelse i et annet fagdepartement gjelder det en automatisk karantene på tre måneder. Ved tiltredelse i andre stillinger kan fagdepartementet bestemme at den tidligere politikeren ikke skal ha oppgaver som kommer i et direkte rådgivningsforhold til politisk ledelse for en periode på inntil seks måneder. Slik beslutning treffes av departementsråden i fagdepartementet. Retningslinjene åpner for at det enkelte departement kan begrense eller oppheve karantenetiden når særlig tungtveiende hensyn tilsier det. Avgjørelsen treffes av statsråden i fagdepartementet.

Den som ilegges karantene har krav på embetets eller stillingens lønn i karanteneperioden.

3.4 Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling mv. utenfor statsforvaltningen

Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling mv. utenfor statsforvaltningen er administrativt fastsatt av det tidligere Moderniseringsdepartementet 4. juli 2005. Retningslinjene gjelder for hele statsforvaltningen, og håndheves av den enkelte statlige virksomhet. Retningslinjene gjelder ikke for særskilte rettssubjekter som er fullt ut statseid, så som statsforetak, statsaksjeselskaper og særskilt organiserte rettssubjekter. Retningslinjene gjelder heller ikke for oppnevning av medlemmer til nemnder, råd eller styrer, ettersom slike verv ikke regnes som arbeidsforhold i retningslinjenes forstand.

Retningslinjene er kun bindende på individnivå for de som inngår en arbeidsavtale med karanteneklausul. Etter retningslinjene skal det tas inn en karanteneklausul «når stillingens karakter tilsier det.» En eventuell karantene og saksforbud må bygge på de interesser og hensyn som forvaltningsorganet har behov for å ivareta. Det er tilsettingsmyndigheten i virksomheten som avgjør om stillingen er av en slik karakter at det skal tas inn en karanteneklausul i arbeidskontrakten. Det skal være en streng vurdering om et slikt vilkår er nødvendig. Vilkåret må være saklig motivert og ikke være uforholdsmessig tyngende. Etter retningslinjene vil det derfor være mange ordinære statsstillinger der det ikke er anledning til å sette slike vilkår. Dersom en karanteneklausul ikke er tatt inn i arbeidskontrakten ved tilsettingsforholdets begynnelse, kan arbeidsgiver på et senere tidspunkt ikke ensidig ta inn et slikt vilkår, siden det må regnes som en vesentlig endring av arbeidsvilkårene. Arbeidsgiver kan imidlertid når som helst trekke karanteneklausulen tilbake. Dersom arbeidsoppgavene endres, slik at vilkårene for klausulen ikke lenger er til stede, skal forvaltningsorganet skriftlig oppheve klausulen.

En arbeidstaker som har en karanteneklausul i sin arbeidskontrakt skal etter klausulen også ha en plikt til å informere sin overordnede om tilbud om en hver ny stilling som den ansatte har tenkt å akseptere. Det samme gjelder om vedkommende vil ta imot verv eller starte næringsvirksomhet eller annen tjenesteytelse. Informasjonsplikten gjelder under hele arbeidsforholdet og så lenge eventuell karantene og saksforbud varer.

Karantene kan ilegges for inntil seks måneder etter fratreden, og kan ilegges også etter at vedkommende er fratrådt. Forbudet vil gjelde tiltredelse i ny stilling utenfor statsforvaltningen eller å yte tjenester til virksomhet utenfor statsforvaltningen. Kriteriet er at den nye virksomheten har eller kan få kontakt med de ansvarsområder eller arbeidsoppgaver som den ansatte har hatt i statsforvaltningen. Aktuelle eksempler kan være styreverv eller konsulentbistand. Karantene vil også være til hinder for å utøve annen virksomhet utenfor statsforvaltningen som på noen måte kan få særlige fordeler av den bakgrunn den ansatte har fra sin stilling i statsforvaltningen. Med dette tas det sikte på virksomhet som ikke kan betegnes som arbeidsforhold eller tjenesteytelse.

Saksforbud kan gis inntil ett år etter fratredelse, og skal hindre at vedkommende etter sin fratredelse involverer seg i saker eller saksfelter som berører de ansvarsområder eller arbeidsoppgaver som vedkommende hadde i sin stilling i statsforvaltningen.

Arbeidstakeren kan søke om fritak fra karantene og saksforbud. Fritak skal gis med mindre det dreier seg om særlige tilfeller der det er en helt konkret forbindelse mellom arbeidstakerens ansvarsområder og arbeidsoppgaver som embets- eller tjenestemann, og den virksomheten som arbeidstakeren ønsker å ansettes i eller yte tjenester til.

Dersom karantene gjør at arbeidstakeren ikke kan tiltre sin nye stilling ved utløpet av oppsigelsestiden, har arbeidstakeren rett til en godtgjørelse i karanteneperioden tilsvarende den nettolønn vedkommende hadde ved fratreden pluss feriepenger. For å få rett til godtgjørelse er det et vilkår at arbeidstakeren har tatt imot tilbud om stilling utenfor statsforvaltningen og at søknad om fritak ikke er innvilget.

Tilsettingsvedtaket eller arbeidsavtalen skal ha med en bestemmelse om konvensjonalbot ved brudd på karantene, saksforbud eller meldeplikt. Med konvensjonalbot menes en på forhånd avtalt bot som tilsvarer inntil seks måneders lønn, beregnet ut fra lønnen i den tidligere stillingen. Størrelsen på konvensjonalboten kan høyst tilsvare seks måneders lønn i den ansattes tidligere embete eller stilling. Størrelsen på boten må vurderes i forhold til overtredelsens karakter og omfang.