1 Proposisjonens hovedinnhold

Energidepartementet fremmer med denne proposisjonen forslag til endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven).

Det foreslås flere endringer i bestemmelser i energiloven kapittel 7 om energiplanlegging og kost-nytteanalyser, samt en endring i en bestemmelse i lovens kapittel 8 om energitilstand i bygninger og energikartlegging i store foretak. Lovforslaget har sin bakgrunn i to høringsnotater fra departementet. Det første høringsnotatet omhandlet forslag til endringer i kapittel 7 og dreier seg om overskuddsvarme, og det andre høringsnotatet omhandlet forslag til endringer i kapittel 8 og dreier seg om regler om automatiske styringssystemer i bygninger med høyt varme- eller kjølebehov.

Forslaget til endringer i kapittel 7 består for det første i å ta terskelverdiene for hvilke anlegg som omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse (analyseplikt), ut av energiloven § 7-2 og innarbeide disse i forskrift 25. september 2024 nr. 2263 om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme (forskrift om overskuddsvarme). I høringsforslaget ble også terskelverdiene foreslått senket. For termiske kraftverk ble grensen foreslått senket fra 20 MW til 10 MW, for industrianlegg fra 20 MW til 8 MW, for datasentre fra 2 MW til 1 MW, og for andre anlegg fra 20 MW til 7 MW. Departementet foreslo også enkelte terminologiske endringer. Det viktigste forslaget var at «samlet innfyrt termisk effekt» og «samlet tilført elektrisk effekt» skulle endres til «gjennomsnittlig årlig samlet energitilførsel» for termiske kraftverk, industrianlegg og andre anlegg. Dermed likestilles ulike energikilder i større grad enn i dag, og dette har også betydning for om et anlegg er over eller under terskelverdien. Departementet tar sikte på at terskelverdiene og terminologien skal endres som foreslått, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med nødvendige endringer i forskrift om overskuddsvarme. Et forslag til forskriftsendringer sendes på offentlig høring som egen sak.

For det andre foreslår departementet at plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse ved omfattende oppgradering, skal gjelde for alle typer anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd, inkludert fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, datasentre og andre anlegg.

For det tredje foreslår departementet at energiloven § 7-3 om innholdet i kost-nytteanalyser endres. Når det gjelder industrianlegg og datasentre foreslås det presisert at analysen også skal omfatte en vurdering av kostnader og fordeler som kan oppstå ved å bruke egen overskuddsvarme til å dekke eget varmebehov. Det foreslås også en ny bestemmelse om at analysen skal omfatte utnyttelse av overskuddsvarme fra nærliggende anlegg og datasentre når nye industrianlegg og andre anlegg med varmebehov planlegges oppført eller omfattende oppgradert.

For det fjerde foreslår departementet å endre energiloven § 7-4 annet ledd slik at tiltakshavere som en hovedregel ikke kan bygge eller oppgradere anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd, uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene, det vil si bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det foreslås at departementet etter søknad kan fatte enkeltvedtak om unntak fra kravet. Forslaget til endring av § 7-4 innebærer også at dagens unntak for datasentre og andre anlegg fjernes.

Endringene i energiloven kapittel 8 omhandler automatiske styringssystemer for bygninger. Departementet foreslår å lovfeste et krav til automatiske styringssystemer gjennom et nytt tredje ledd i energiloven § 8-4. Bakgrunnen for dette er å oppfylle krav som følger av bygningsenergidirektivet fra 2018. Kravet om automatiske styringssystemer innebærer at eiere av bygninger med høyt varme- eller kjølebehov skal installere automatisk styringssystem for varme- og klimaanlegg, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Siden virkeområdet til energiloven § 8-4 utvides, foreslår departementet også å endre bestemmelsens overskrift.