2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Overskuddsvarme
Overskuddsvarme er et restprodukt fra energikrevende industrielle prosesser, energiproduksjon, kjøleanlegg, varme i avløpsvann, m.m. Store energimengder i form av overskuddsvarme går tapt årlig. Utnyttelse av overskuddsvarme kan avlaste kraftnettet, redusere behovet for utbygging av ny energiproduksjon og potensielt senke energikostnadene. Politikk og regelverk bør legge til rette for at overskuddsvarme utnyttes der dette er fordelaktig for samfunnet som helhet.
En forutsetning for kostnadseffektiv utnyttelse av overskuddsvarme vil ofte være at tiltakshaver er bevisst overskuddsvarme som ressurs, og at mulighetene for utnyttelse av denne varmen blir avklart tidlig. Overskuddsvarme på høye temperaturer kan brukes til kraftproduksjon. På lavere temperaturer kan varmen utnyttes til å dekke varmebehov hos virksomheten selv eller leveres til eksterne mottakere.
Stortinget fattet 16. juni 2023 vedtak til lov om endringer i energiloven og naturgassloven i samsvar med forslag i Prop. 100 L (2022–2023), og Innst. 360 L (2022–2023) fra Stortingets energi- og miljøkomité. Endringene i energiloven §§ 7-2, 7-3 og 7-4 om overskuddsvarme ble satt i kraft 1. april 2025. Forskrift om overskuddsvarme, som utdyper bestemmelsene i energiloven, ble satt i kraft fra samme tidspunkt.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU om energieffektivitet, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2002, er innlemmet i EØS-avtalen etter samtykke fra Stortinget, jf. Prop. 136 S (2024–2025) og Innst. 423 S (2024–2025).
Endringene i energiloven §§ 7-2, 7-3 og 7-4 og den tilhørende forskriften som nevnt ovenfor, oppfyller, og går noe lenger, enn minimumskravene i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU artikkel 14.5 knyttet til at det skal gjennomføres anleggsspesifikke kost-nytteanalyser med henhold til utnyttelse av overskuddsvarme.
Ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2023/1791 om energieffektivitet ble direktivene fra 2012 og 2018 opphevet i EU med virkning fra 12. oktober 2025. I direktivet fra 2023 endres kravene til gjennomføring av kost-nytteanalyse for å utnytte overskuddsvarme. Forslaget til endrede terskelverdier (effektgrenser) i denne proposisjonen er de samme som følger av energieffektivitetsdirektivet fra 2023, og vil bidra til å harmonisere regelverket i Norge på dette området med regelverket i andre europeiske land. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om 2023-direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen.
Departementet viser til regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi som ble lagt frem høsten 2023. I handlingsplanen punkt 5.1 ble det signalisert at regjeringen ville utrede om flere anlegg skulle omfattes av krav om å gjennomføre kost-nytteanalyse av muligheten for å utnytte overskuddsvarme, om terskelverdiene (effektgrensene) skulle senkes, og om det skulle stilles strengere krav til gjennomføring av lønnsomme tiltak.
Departementet ga 19. februar 2024 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å vurdere innføring av strengere krav. I oppdraget ble det spesifisert at departementet ba NVE beskrive relevante krav knyttet til utnyttelse av overskuddsvarme i EU og se hen til disse i vurderingen av nye krav. NVEs vurdering og anbefaling i svar av 18. juni 2024 dannet utgangspunktet for departementets forslag.
Etter en samlet vurdering mener departementet det vil være hensiktsmessig å innføre strengere krav for plikten til å gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme.
Forslagene til endringer i energiloven om overskuddsvarme som beskrevet i denne proposisjonen, bør i tillegg til gjeldende rett, sees i sammenheng med annet norsk regelverk og andre virkemidler, som fremmer eller påvirker utnyttelse av overskuddsvarme.
2.2 Automatiske styringssystemer
Energieffektivisering er viktig for å dempe veksten i energiforbruket og kan over tid redusere behovet for investeringer i nett og kraftproduksjon. Energieffektivisering bidrar også til å tilrettelegge for reduserte klimagassutslipp gjennom elektrifisering. Bygg står for over halvparten av strømforbruket i Norge, og strøm utgjør om lag 80 prosent av den totale energibruken i bygg. Hoveddelen av strømforbruket brukes til oppvarming.
Endringene som foreslås, gjøres for å oppfylle krav som følger av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/844 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og endringer i direktiv 2012/27 om energieffektivitet (bygningsenergidirektivet fra 2018). Bygningsenergidirektivet fra 2018 retter seg mot medlemslandene, og inneholder enkelte nye krav knyttet til energibruk i bygninger sammenlignet med bygningsenergidirektivet fra 2010 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU). Stortinget ga sitt samtykke til å innlemme bygningsenergidirektivet fra 2018 gjennom behandlingen av Prop. 126 S (2024–2025). Vedtaket ble fattet 13. juni 2025. I Prop. 126 S (2024–2025) omtales også behovet for lovendring for å gjennomføre bygningsenergidirektivet fra 2018.
Bygningsenergidirektivet fra 2018 gjør endringer i bygningsenergidirektivet fra 2010. I ny artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15 nr. 4 stilles krav om automatiske styringssystem for yrkesbygg (bygninger som ikke brukes til boligformål) som har varme- eller kjølebehov med samlet effekt på over 290 kW. Kravet om automatiske styringssystemer skal kun gjelde såfremt det er teknisk og økonomisk gjennomførbart.
Departementet vurderer at det er behov for en lovendring for å kunne gjennomføre kravet om automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov. Departementet har vurdert at endringen bør gjøres ved et tillegg til en av bestemmelsene i energiloven kapittel 8, som omhandler energitilstanden i bygninger og energikartlegging. Departementet vurderer at det i tillegg til den foreslåtte lovendringen vil være behov for å konkretisere krav i forskrift. Forslag til forskrift vil bli sendt på offentlig høring på vanlig måte.
Etter bygningsenergidirektivet fra 2018 gjelder kravet om automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov for EU-landene fra 2025. For Norges del vil kravet om automatiske styringssystemer først kunne tre i kraft etter at forslaget til lovendring og tilhørende forskrift er vedtatt.
I EU ble et nytt bygningsenergidirektiv vedtatt 12. april 2024 (europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/1275). Bygningsenergidirektivet fra 2024 vil følges opp i egne prosesser og dette direktivet omtales ikke nærmere i denne lovproposisjonen.