4 Tilstøtende regelverk for overskuddsvarme

4.1 Regulering av fjernvarme i energiloven

Et fjernvarmeanlegg er konsesjonspliktig etter energiloven dersom anlegget har en ytelse over 10 MW, jf. forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 5-1 første ledd.

Energiloven § 5-6 første ledd oppstiller plikt for fjernvarmeselskap med konsesjon til å forhandle i god tro, og med det formål å komme til enighet, dersom konsesjonæren får forespørsel fra noen som ønsker å inngå avtale om tredjepartsleveranse eller tredjepartsadgang til fjernvarmeanlegget. Denne bestemmelsen kan være relevant dersom en aktør med overskuddsvarme etablerer seg i nærheten av et fjernvarmeanlegg.

4.2 Utnyttelse av overskuddsvarme etter forurensningsloven m.m.

Forskrift 1. juni 2024 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) og forskrift 1. juni 2004 nr. om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), som forvaltes av Miljødirektoratet, omhandler også utnyttelse av overskuddsvarme (overskuddsenergi). Virksomheter må i forbindelse med søknader om utslippstillatelser etter forurensningsforskriften § 36-2 nr. 11, gi en «beskrivelse av energikilder, forbruk av energi og energi som genereres av virksomheten».

Miljødirektoratet kan sette krav til utnyttelse av overskuddsvarme eller tilrettelegging for fremtidig utnyttelse når det gis tillatelse til forurensende virksomhet etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og avfall (forurensningsloven). Forurensningsforskriften omhandler utnyttelse av overskuddsenergi i § 36 A-10:

«Den driftsansvarlige skal i størst mulig grad sørge for å utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Den driftsansvarlige skal gjennom tiltak på eget område legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk mulig eller medfører uforholdsmessige store omkostninger».

Anlegg for forbrenning av avfall har i tillegg spesifikke krav til energigjenvinningsgrad ved krav i avfallsforskriften § 10-10 om energiutnyttelse:

«Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at all termisk energi generert av forbrenningsprosessen utnyttes så langt det er praktisk gjennomførbart»

Forbrenningsanlegg som er omfattet av avfallsforskriften, er unntatt plikten etter energiloven § 7-2 til å gjennomføre en kost-nytteanalyse. Dette følger av forskrift om overskuddsvarme § 5 fjerde ledd.

4.3 Behandling av overskuddsvarme i kommunenes planarbeid og statlige planretningslinjer

Muligheten for å utnytte overskuddsvarme er i stor grad avhengig av hvor slike anlegg plasseres i forhold til aktuelle brukere av varme. I statlige planretningslinjer for klima- og energi (SPR klima og energi) konkretiseres viktige planleggingstema, samtidig som mål og verdier som skal legges til grunn for planleggingen, og hvordan ulike interesser og hensyn skal ivaretas og avveies, tydeliggjøres. Formålet med retningslinjene er å sikre at klima og energi vektlegges i planleggingen etter plan- og bygningsloven og ved øvrig myndighetsutøvelse og virksomhet i staten, kommunene og fylkeskommunene. Oppdatert SPR klima og energi trådte i kraft 20. desember 2024, og inneholdt flere nye bestemmelser knyttet til utnyttelse av overskuddsvarme.

Kommunene skal etter de gjeldende retningslinjene ha oppdatert oversikt over muligheten for forsyning av varme og kjøling basert på lokale energikilder, herunder overskuddsvarme. I tillegg gjelder blant annet følgende bestemmelser:

• Kommunene og fylkeskommunene skal i sin rolle som samfunnsutvikler, aktivt legge til rette for at næringslivet og innbyggerne kutter sine utslipp, sin energibruk, og omstiller seg til lavutslippssamfunnet og en sirkulær økonomi. Dette bør skje i dialog med relevante aktører innenfor blant annet renovasjon og ombruk.

• Kommunene skal samarbeide med fjernvarmekonsesjonærer for å utnytte lokale varmeressurser på en god måte.

• Kommunene skal samarbeide med nettselskapene i deres utredningsprosesser, herunder i å avdekke behov for utvidelser i kraftnettkapasitet og alternativer til dette.

4.4 Krav om energikartlegging i foretak

Foretak som har en årlig gjennomsnittlig energibruk i Norge på minst 2,5 GWh de siste tre årene, skal regelmessig gjennomføre energikartlegginger etter energikartleggingsforskriften. Kartleggingen skal blant annet identifisere muligheter for utnyttelse av overskuddsvarme og gi en vurdering av den tekniske og økonomiske muligheten for tilkobling til eksisterende eller planlagt fjernvarme- eller fjernkjølingsnett, jf. forskriften § 4 femte ledd.

4.5 Energiutredninger

Forskrift 25. januar 2024 nr. 106 om energiutredninger legger til rette for standardiserte utredningsprosesser og skal bidra til tidlig koordinering mellom netteiere og relevante aktører. Det er krav om informasjonsdeling med kommuner, fylkeskommuner og andre relevante aktører. Forskriften oppstiller krav til utarbeidelse og innlevering av nettutredninger. Utnytting av overskuddsvarme har betydning for utviklingen av kraftnettet, og kan være et moment i nettutviklingsplaner og prioritering av tiltak i kraftnettet.

4.6 CO₂-kompensasjonsordningen

Forskrift 19. desember 2024 nr. 3395 om CO₂-kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 stiller i § 11 krav om at virksomheter som mottar kompensasjon skal bruke minst 40 prosent av den samlede kompensasjonen for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 på klima- og energieffektiviseringstiltak. Kompensasjonen skal brukes på tiltak direkte eller indirekte knyttet til støtteberettiget produksjon, jf. forskriften § 4, med formål om reduksjon av direkte klimagasser, reduksjon av behovet for kraft, eller gjenvinning av energi til egen virksomhet, andre virksomheter eller til kraftproduksjon.