3 Gjeldende rett

3.1 Overskuddsvarme

Etter energiloven §§ 7-2 til 7-4 plikter tiltakshavere, som planlegger å bygge nærmere angitte anlegg med stort energiforbruk, å gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme. Det samme gjelder ved omfattende oppgradering av kraftverk, industrianlegg og energiproduksjonsanlegg.

Hvilke anlegg som omfattes av plikten, er regulert i energiloven § 7-2. Plikten omfatter planlegging av termiske kraftverk, industrianlegg og anlegg for energiproduksjon som planlegges tilkoblet i et eksisterende fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg, forutsatt at anleggene har over 20 MW samlet innfyrt termisk effekt. Videre omfattes fjernvarme- og fjernkjøleanlegg uten en slik effektgrense. I tillegg omfattes datasentre med over 2 MW tilført elektrisk effekt og andre anlegg med tilført elektrisk effekt over 20 MW. Plikten til å gjennomføre en kost-nytteanalyse av muligheten til å utnytte overskuddsvarme, gjelder også ved omfattende oppgraderinger av eksisterende kraftverk, industrianlegg og energiproduksjonsanlegg med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt, jf. § 7-2 første ledd annet punktum.

Forskrift om overskuddsvarme utfyller bestemmelsene i energiloven. I forskriften kapittel 2 er det oppstilt en rekke unntak fra plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser. NVE kan i henhold til forskriften § 6 etter begrunnet søknad også frita tiltakshavere fra plikten til å gjennomføre en kost-nytteanalyse i enkelttilfeller. NVE har utarbeidet en veileder til forskriften.

Minstekrav til innholdet i kost-nytteanalysen er regulert i energiloven § 7-3. Kravene til innhold og gjennomføring er utdypet i ovennevnte forskrift kapittel 3. Analysen skal inneholde en vurdering av kostnader og fordeler som kan oppstå ved å gjennomføre ulike tiltak. Analysen skal bestå av en analysedel og en oppsummeringsdel. Analysedelen skal inneholde en bedriftsøkonomisk analyse hvor det planlagte anlegget sammenlignes med minst ett alternativ hvor overskuddsvarme blir utnyttet. I tillegg skal analysedelen inneholde en enkel beskrivelse av prosjektet i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Forskriften krever ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummeringsdelen skal blant annet inneholde en beskrivelse av tiltakshaver, anlegget og dets geografiske plassering, og denne delen av analysen er tenkt brukt som åpen tilgjengelig informasjon.

Kost-nytteanalysen etter §§ 7-2 og 7-3 skal godkjennes før byggingen eller oppgraderingen settes i gang, jf. energiloven § 7-4. I henhold til forskrift om overskuddsvarme § 10 skal lokale og regionale myndigheter, nettselskap og fjernvarmeselskap i nærheten og andre relevante næringsdrivende kontaktes skriftlig og gis mulighet til å komme med innspill med minst fire ukers frist før analysen ferdigstilles og sendes til godkjenning. I henhold til forskriften § 12 fatter NVE vedtak om godkjenning av kost-nytteanalysen.

NVE kan i vedtak også, i samråd med kommunen og fylkeskommunen, fastsette at et anlegg ikke kan bygges eller oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom analysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene (positiv kost-nytte). Det er i energiloven § 7-4 annet ledd annet punktum samt forskriften § 12 annet ledd annet punktum presisert at dette ikke gjelder datasentre og andre anlegg med tilført elektrisk effekt. Videre er det i forskriften § 9 første ledd, presisert at det er en bedriftsøkonomisk analyse som skal legges til grunn for vurderinger av fordeler og kostnader.

3.2 Automatiske styringssystemer

Norge har lenge hatt krav til bygningers utforming og egenskaper. Disse kravene fremgår av lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), samt forskrift 19. juni 2017 nr. 840 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift/TEK).

I tillegg har energiloven særskilte bestemmelser som fremmer energieffektivitet i bygninger i lovens kapittel 8. Energiloven kapittel 8 har bestemmelser med krav om energiattest for bygninger, energivurdering av varme- og klimaanlegg, samt regler om energikartlegging i store foretak. Innholdet og omfang i disse kravene ble justert ved lovvedtak våren 2023, og er nærmere konkretisert i forskrift 18. desember 2009 nr. 1665 om energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg (energimerkeforskriften for bygninger) og forskrift 25. september 2024 nr. 2262 om energikartlegging (energikartleggingsforskriften). Energiloven eller øvrig regelverk har ikke regler om automatiske styringssystemer for bygninger.