2 Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR

Fortale

Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det sveitsiske edsforbund (EFTA-statene)

og

Det sør-amerikanske økonomiske fellesskapet MERCOSUR og dets statsparter, som har undertegnet denne avtalen, Republikken Argentina, Forbundsrepublikken Brasil, Republikken Paraguay og Republikken Uruguay (MERCOSUR-statene),

heretter kalt «partene»1,

SOM ERKJENNER at det er et felles ønske å styrke båndene mellom partene ved å etablere nære og varige forbindelser,

SOM ØNSKER å skape gunstige vilkår for å utvikle og diversifisere handelen mellom partene og for å fremme handelsmessig og økonomisk samarbeid på områder av felles interesse på grunnlag av gjensidig nytte, likebehandling og folkerett,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine respektive rettigheter og forpliktelser etter Marrakech-avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen) og de øvrige avtalene som er forhandlet fram innenfor rammen av den, og som de er part i, og derved medvirke til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER sin oppslutning om demokratiet, rettsstaten, menneskerettighetene og de grunnleggende friheter i samsvar med sine forpliktelser etter folkeretten, slik de er nedfelt blant annet i De forente nasjoners pakt og Verdenserklæringen om menneskerettighetene,

SOM HAR SOM MÅL å fremme økonomisk og sosial utvikling, å skape nye arbeidsplasser, å heve levestandarden og å sikre et godt vern av helse, miljø og sikkerhet,

SOM ERKJENNER betydningen av en samstemt og gjensidig støttende handels-, miljø- og arbeidslivspolitikk, og som på nytt bekrefter at de forplikter seg til å nå målet om en bærekraftig utvikling, sine rettigheter og forpliktelser i henhold til multilaterale miljøavtaler de er part i, og respekt for grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, herunder prinsippene fastsatt i de konvensjonene fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) som de er part i,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å gjennomføre denne avtalen i tråd med målsettingen om å bevare og verne om miljøet gjennom god miljøstyring og å fremme en best mulig utnyttelse av verdens ressurser i samsvar med målet om bærekraftig utvikling,

SOM ERKJENNER at det er viktig å skape forutsigbarhet for partenes handelsinteresser,

SOM BEKREFTER at de forplikter seg til å forebygge og bekjempe korrupsjon, herunder bestikkelse av utenlandske offentlige tjenestepersoner, i internasjonal handel og internasjonale investeringer og å fremme prinsippene om åpenhet og god offentlig styring,

SOM ERKJENNER at god foretaksledelse og foretakenes samfunnsansvar er viktig for en bærekraftig utvikling, og som bekrefter at de har som mål å stimulere foretak til i så måte å følge internasjonalt anerkjente retningslinjer og prinsipper, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, OECDs prinsipper for foretaksledelse og FNs Global Compact-initiativ,

SOM ER OVERBEVIST om at denne avtalen vil styrke foretakenes konkurranseevne i globale markeder og skape vilkår som stimulerer de økonomiske forbindelsene og handels- og investeringsforbindelsene mellom partene,

ER ENIGE OM, for å nå ovennevnte mål, å inngå følgende frihandelsavtale (avtalen):

Kapittel 1

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1.1

Formål

• 1. Partene oppretter herved et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, som er basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier og på respekt for demokratiske prinsipper og menneskerettigheter, med sikte på å fremme velstand og en bærekraftig utvikling.

• 2. Formålet med denne avtalen er

  • a) å liberalisere handelen med varer i samsvar med artikkel XXIV i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (GATT 1994),

  • b) å liberalisere handelen med tjenester i samsvar med artikkel V i Generalavtalen om handel med tjenester (GATS),

  • c) å styrke investeringsmulighetene på gjensidig grunnlag,

  • d) å forebygge eller fjerne unødvendige tekniske handelshindringer og unødige veterinære og plantesanitære tiltak,

  • e) å fremme konkurranse i partenes økonomier, særlig hva angår de økonomiske forbindelsene dem imellom,

  • f) å forbedre den gjensidige tilgangen til markedene for offentlige anskaffelser i statspartene,

  • g) å sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterialrettigheter, i samsvar med internasjonale standarder,

  • h) å utvikle internasjonal handel på en slik måte at den bidrar til målet om bærekraftig utvikling og til å sikre at dette målet innarbeides og kommer til uttrykk i partenes handelsforbindelser, og

  • i) å bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

Artikkel 1.2

Geografisk virkeområde

• 1. Med mindre noe annet er fastsatt i vedlegg I (Opprinnelsesregler), får denne avtalen anvendelse på

  • a) en statsparts landterritorium, indre farvann og sjøterritorium samt luftrommet over statspartens territorium, i samsvar med folkeretten, og

  • b) en statsparts eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel, i samsvar med folkeretten.

• 2. Denne avtalen får ikke anvendelse på det norske territoriet Svalbard, med unntak av handel med varer.

Artikkel 1.3

Handelsforbindelser og økonomiske forbindelser regulert av denne avtalen

• 1. Denne avtalen får anvendelse på handelsforbindelsene og de økonomiske forbindelsene mellom den enkelte EFTA-stat på den ene siden og den enkelte MERCOSUR-stat eller MERCOSUR på den andre siden. Denne avtalen får verken anvendelse på de økonomiske forbindelsene mellom de enkelte EFTA-statene eller på de økonomiske forbindelsene mellom MERCOSUR-statene, med mindre annet er fastsatt i denne avtalen.

• 2. I samsvar med tolltraktaten av 29. mars 1923 mellom Sveits og Liechtenstein skal Sveits representere Liechtenstein i spørsmål som omfattes av den.

Artikkel 1.4

Forholdet til andre internasjonale avtaler

• 1. Partene bekrefter sine rettigheter og forpliktelser etter WTO-avtalen og de øvrige avtalene som er forhandlet fram innenfor rammen av den, og som de er part i, samt enhver annen internasjonal avtale de er part i.

• 2. Dersom en part anser at en annen parts utvikling eller opprettelse av tollunioner, frihandelsområder eller andre preferanseavtaler endrer handelsregimet som er fastsatt ved denne avtalen, kan den be om konsultasjoner. Parten som inngår en slik avtale, skal gi den anmodende parten tilstrekkelig anledning til konsultasjon.

Artikkel 1.5

Oppfyllelse av forpliktelser

• 1. Hver part skal treffe alle generelle eller særlige tiltak som er nødvendige for å oppfylle sine forpliktelser etter denne avtalen.

• 2. Hver statspart skal påse at alle forpliktelser etter denne avtalen overholdes av dens respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter og myndigheter og av ikke-statlige organer når disse utøver offentlig myndighet delegert til dem av sentrale, regionale og lokale administrative enheter og myndigheter.

Artikkel 1.6

Åpenhet

• 1. Partene skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, lover, forskrifter, rettsavgjørelser og forvaltningsvedtak som er gitt generell anvendelse, samt sine respektive internasjonale avtaler dersom de kan ha betydning for hvordan denne avtalen virker.

• 2. Partene skal omgående besvare konkrete spørsmål og på anmodning gi hverandre opplysninger om forhold nevnt i nr. 1.

• 3. Ingen bestemmelse i denne avtalen skal tolkes slik at en part kan pålegges å utlevere konfidensiell informasjon dersom dette vil hindre rettshåndheving eller på annen måte være i strid med offentlighetens interesser eller være til skade for en markedsdeltakers rettmessige forretningsinteresser.

• 4. Ved motstrid mellom denne artikkelen og bestemmelser om åpenhet i andre deler av denne avtalen skal sistnevnte ha forrang i den utstrekning det foreligger motstrid.

Kapittel 2

Handel med varer

Artikkel 2.1

Virkeområde

Dette kapittelet får anvendelse på handel med varer mellom partene.

Artikkel 2.2

Nasjonal behandling ved intern skattlegging og regulering

Hver part skal gi varene til en annen part nasjonal behandling. Artikkel III i GATT 1994 får anvendelse på dette kapittelet og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.3

Tollavgifter på import

• 1. Hver part skal anvende tollavgifter på import av varer med opprinnelse i en annen part i samsvar med vedlegg II til V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser på varer).

• 2. Med tollavgifter på import menes tollavgifter eller andre avgifter uansett art2 som ilegges på eller i forbindelse med import av varer, men ikke

  • a) interne skatter eller andre interne avgifter ilagt i samsvar med artikkel III i GATT 1994,

  • b) antidumping- eller utligningsavgifter anvendt i henhold til artikkel VI og XVI i GATT 1994, WTO-avtalen om gjennomføring av artikkel VI i GATT 1994 (antidumpingavtalen) og WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak (SCM-avtalen), samt kapittel 3 (WTOs handelsforsvar og globale beskyttelsestiltak),

  • c) beskyttelsestiltak anvendt i henhold til artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak (SFG-avtalen) samt kapittel 3 (WTOs handelsforsvar og globale beskyttelsestiltak) og kapittel 4 (Bilaterale beskyttelsestiltak),

  • d) tiltak som er godkjent av WTOs tvisteløsningsorgan (DSU) eller under kapittel 15 (Tvisteløsning),

  • e) gebyrer eller andre avgifter som ilegges i henhold til artikkel VIII i GATT 1994, og

  • f) tiltak som er vedtatt for å beskytte en statsparts finansielle posisjon overfor utlandet og dens betalingsbalanse, i samsvar med artikkel 2.13 (Betalingsbalanse).

• 3. Med mindre annet er fastsatt i denne avtalen, skal ingen part innføre noen nye tollavgifter på import eller øke dem som allerede anvendes på varer med opprinnelse i en annen part i samsvar med partens bindingsliste over tollavgiftsforpliktelser. Dette nummeret skal ikke være til hinder for at en part etter en ensidig nedsettelse kan heve tollavgiftene på import til det nivået som er fastsatt i dens bindingsliste over tollavgiftsforpliktelser.

• 4. En part kan opprette et nytt varenummer så lenge tollavgiften som gjelder for de tilsvarende varene under det nye varenummeret, er lik eller lavere enn for det opprinnelige varenummeret, i henhold til partens bindingsliste over tollavgiftsforpliktelser, og at de avtalte tollavgiftskonsesjonene forblir uendret. Den respektive bindingslisten over tollavgiftsforpliktelser skal angi hvilken versjon av det harmoniserte system for beskrivelse av koding av varer (HS-nomenklaturen) hver part har brukt.

Artikkel 2.4

Varer gjeninnført etter reparasjon

• 1. I denne artikkelen menes med «reparasjon» enhver behandling som utføres på en vare for å utbedre funksjonsfeil eller materielle skader slik at varens opprinnelige funksjon gjenopprettes, eller for å sørge for at den oppfyller de tekniske kravene til bruk, og som er nødvendig for at varen skal kunne brukes til sitt tiltenkte formål. Reparasjon av varer omfatter tilbakeføring og vedlikehold. Det skal ikke omfatte en behandling eller prosess som

  • a) ødelegger varens vesentlige egenskaper eller skaper en ny vare eller en vare som er egnet for andre kommersielle formål,

  • b) omdanner en uferdige vare til en ferdigvare, eller

  • c) brukes til å forbedre varens tekniske ytelse.

• 2. Ingen part skal anvende tollavgifter på varer nevnt i nr. 1, uansett opprinnelse, som gjeninnføres til deres tollområde etter at disse varene har vært midlertidig eksportert fra deres tollområde til en annen parts tollområde for reparasjon, uavhengig av om slik reparasjon kunne ha vært utført i tollområdet til parten som varene ble eksportert fra for reparasjon.

• 3. Nr. 2 får ikke anvendelse på varer som er importert til tollager, frihandelssoner eller soner med tilsvarende status, og som eksporteres for reparasjon og ikke gjenimporteres til tollager, frihandelssoner eller soner med tilsvarende status.

• 4. Ingen part skal anvende tollavgifter på varer, uansett opprinnelse, som importeres midlertidig fra en annen parts tollområde for reparasjon.

Artikkel 2.5

Utveksling av handelsopplysninger

• 1. For å overvåke hvordan denne avtalen fungerer, og beregne preferanseutnyttelsesgraden skal partene årlig utveksle importstatistikk og anvendte tollavgiftssatser ved bestevilkårsbehandling fra ett år etter ikrafttredelsen av denne avtalen og fram til ti år etter at elimineringen av tollavgiftssatser er fullført for alle varer i samsvar med vedlegg II til V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser på varer). Med mindre Den blandede komité EFTA-MERCOSUR (Den blandede komité) bestemmer noe annet, skal denne perioden automatisk forlenges med fem år. Deretter kan Den blandede komité beslutte en eventuell ytterligere forlengelse.

• 2. Utvekslingen av importstatistikk skal omfatte opplysninger om det siste tilgjengelige året, herunder verdi og eventuelt volum, på varenummernivå (åttesifret tollposisjonsnivå basert på HS-nomenklaturen) for import av varer fra en annen part som drar nytte av preferansetollbehandling i henhold til denne avtalen, og for import av varer fra en annen part som ikke har fått preferansebehandling. De utvekslede satsene for preferansetollavgift og anvendte tollavgiftssatsene ved bestevilkårsbehandling skal gjelde for samme år som importstatistikken.

• 3. Uten hensyn til nr. 2 skal ingen part være forpliktet til å utveksle importopplysninger som er fortrolige i henhold til nasjonale lover og forskrifter.

Artikkel 2.6

Kvantitative restriksjoner

Med mindre annet er fastsatt i denne avtalen, kan ingen part vedta eller opprettholde forbud mot eller restriksjoner på innførsel av varer fra en annen part eller på utførsel eller salg for eksport av varer bestemt for en annen parts territorium, uansett om dette skjer i form av kvoter, lisenser eller andre tiltak, med unntak av tiltak som er i samsvar med artikkel XI i GATT 1994, herunder dens fortolkningsnoter. For dette formålet får artikkel XI i GATT 1994 anvendelse på dette kapittelet og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.7

Importlisensiering

• 1. WTO-avtalen om importlisensiering får anvendelse på dette kapittelet og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. Statspartene kan bare vedta eller opprettholde lisensieringsprosedyrer som vilkår for innførsel dersom andre hensiktsmessige prosedyrer for å oppnå et administrativt formål ikke er rimelig tilgjengelig.

• 3. Statspartene skal ikke vedta eller opprettholde importlisensieringsprosedyrer for å gjennomføre et tiltak som er uforenlig med denne avtalen, GATT 1994 eller WTO-avtalen om handelsrelaterte investeringstiltak. En part som vedtar ikke-automatiske lisensieringsprosedyrer, skal tydelig angi hvilket tiltak som gjennomføres gjennom slike lisensieringsprosedyrer.

• 4. Statspartene skal sikre at alle importlisensieringsprosedyrer er nøytrale i sin anvendelse og forvaltes på en rimelig, rettferdig, ikke-diskriminerende, åpen og forutsigbar måte som er minst mulig restriktiv for handelen.

• 5. Dersom en statspart har avslått en søknad om importlisens, skal den uten unødig opphold gi søkeren en skriftlig begrunnelse for avslaget.

• 6. Hver statspart skal fastsette effektive, raske, ikke-diskriminerende og lett tilgjengelige prosedyrer i samsvar med sine nasjonale lover og forskrifter som sikrer retten til å klage på forvaltningsvedtak som gjelder søknader om importlisens. Klageprosedyrer skal omfatte administrativ kontroll utført av tilsynsmyndigheten eller rettslig prøving i samsvar med hver statsparts nasjonale lover og forskrifter. Dersom avslaget på søknaden om en importlisens opprettholdes i en klagesak, skal den statsparten som utsteder lisensen, uten ugrunnet opphold gi søkeren en skriftlig begrunnelse for dette.

• 7. En statspart som vedtar eller endrer forskrifter om importlisenser som kan påvirke handelen mellom partene, skal omgående underrette de andre statspartene om dette. Meldingen skal klart angi formålet med slike lisensieringsprosedyrer og eventuelle vilkår for å få utstedt importlisens. En underretning som er gitt av en statspart i samsvar med WTO-avtalen om importlisensiering, skal anses som likeverdig med en underretning etter denne avtalen.

Artikkel 2.8

Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Bestemmelsene om opprinnelsesregler og prosedyrer for administrativt samarbeid som gjelder mellom statspartene, er angitt i vedlegg I (Opprinnelsesregler).

Artikkel 2.9

Handelsfasilitering

Bestemmelsene om handelsfasilitering som gjelder mellom statspartene, er angitt i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

Artikkel 2.10

Statlige handelsforetak

Artikkel XVII i GATT 1994 og avtalen om fortolkning av artikkel XVII i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 får anvendelse på dette kapittelet og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.11

Generelle unntak

Artikkel XX i GATT 1994 og dens fortolkningsnoter får anvendelse på dette kapittelet og på kapittel 5 (Tekniske handelshindringer) og kapittel 6 (Veterinære og plantesanitære tiltak) og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.12

Sikkerhetsunntak

Artikkel XXI i GATT 1994 får anvendelse på dette kapittelet og på kapittel 5 (Tekniske handelshindringer) og kapittel 6 (Veterinære og plantesanitære tiltak) og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.13

Betalingsbalanse

• 1. En statspart som har, eller som står i umiddelbar fare for å få, alvorlige problemer med betalingsbalansen, kan i samsvar med de vilkårene som er fastlagt i GATT 1994 og i WTO-avtalen om bestemmelsene om betalingsbalanse i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994, innføre handelsrestriksjoner som skal være av begrenset varighet og ikke-diskriminerende, og som ikke må være mer omfattende enn det som er nødvendig for å rette opp situasjonen i betalingsbalansen.

• 2. Den statsparten som iverksetter et tiltak etter denne artikkelen, skal omgående underrette Den blandede komité.

Artikkel 2.14

Underkomité for handel med varer

• 1. Det nedsettes herved en underkomité for handel med varer (heretter kalt «underkomiteen»).

• 2. Underkomiteens mandat er angitt i vedlegg VII (Mandat for underkomiteen for handel med varer).

Artikkel 2.15

Forvaltning av tollkvoter

• 1. En part som gir bilaterale tollkvoter som nevnt i vedlegg II, IV og V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser på varer), skal forvalte sine bilaterale tollkvoter på en måte som ikke fører til underutnyttelse som følge av nasjonale lover, forskrifter eller administrative prosedyrer knyttet til forvaltningen av tollkvoter.

• 2. Forvaltningen av tollkvoter skal være transparent, være basert på klart angitte tidsrammer, prosedyrer og krav, ikke være mer administrativt byrdefull enn nødvendig, og gjennomføres innen rimelig tid.

• 3. Parten som gir de bilaterale tollkvotene, skal offentliggjøre, fortløpende og innen timelig tid, relevant informasjon om forvaltningen av tollkvotene, herunder tilgjengelig kvotestørrelse, kvalifikasjonskriterier, eventuelle tollavgiftssatser innenfor kvoten og effektiv utnyttelsesgrad.

• 4. En part skal straks underrette de andre partene om eventuelle endringer i sine nasjonale lover, forskrifter eller administrative prosedyrer som kan påvirke forvaltningen av tollkvoter, og skal på anmodning fra en annen part gi informasjon og svare på spørsmål vedrørende slike nasjonale lover, forskrifter eller administrative prosedyrer knyttet til forvaltningen av tollkvoter.

• 5. I tilfeller der en eksporterende statspart mener at en bilateral tollkvote konsekvent blir underutnyttet som følge av den importerende statspartens nasjonale lover, forskrifter eller administrative prosedyrer knyttet til forvaltningen av tollkvoter,

  • a) skal den importerende parten, på anmodning og innen 30 dager etter mottak av anmodningen, innlede konsultasjoner med den eksporterende statsparten for å diskutere slike tiltak, herunder ved å legge fram, dersom det er relevant, informasjon om eventuelle rimelige kommersielle vilkår som kan ha forårsaket underutnyttelsen av tollkvoten, og

  • b) dersom konsultasjonene etter bokstav a) ikke fører til en tilfredsstillende løsning, skal underkomiteen for handel med varer og Den blandede komité, alt etter hva som er hensiktsmessig, gi anbefalinger eller treffe beslutninger for å sikre en korrekt gjennomføring av forpliktelsene fastsatt i denne artikkelen og i vedlegg II, IV og V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser på varer).

• 6. Produkter som eksporteres under bilaterale tollkvoter gitt av en EFTA-stat, skal være ledsaget av et offisielt dokument utstedt av den eksporterende MERCOSUR-statsparten. MERCOSUR skal senest ved ikrafttredelsen av denne avtalen sende EFTA-statene mønsteret til det offisielle dokumentet.

Artikkel 2.16

Vintermer

Statspartene har tatt opp bruken av visse vintermer i tilleggsprotokollen om handel med vinprodukter, som utgjør en integrert del av denne avtalen.

Artikkel 2.17

Gjennomgang

På anmodning fra en part, fra og med tre år etter ikrafttredelsen av denne avtalen, skal partene foreta en gjennomgang av tollavgiftsforpliktelsene i vedlegg II til V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser på varer). Som et resultat av en slik gjennomgang kan partene bli enige om å innlede forhandlinger om mulige forbedringer av vilkårene for markedsadgang i henhold til dette kapittelet og vedlegg II til V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser for varer).

Kapittel 3

WTOs handelsforsvar og globale sikkerhetstiltak

Artikkel 3.1

Forholdet til WTO-avtalene

• 1. Dette kapittelet berører ikke de rettighetene og forpliktelsene som er fastsatt i artikkel VI, XVI og XIX i GATT 1994 og antidumping-avtalen, SCM-avtalen og SFG-avtalen. Det presiseres at regler om ikke-preferensiell opprinnelse får anvendelse etter WTO-avtalene nevnt i dette nummeret.

• 2. Tiltak i henhold til dette kapittelet skal brukes på en rettferdig og åpen måte og, med mindre annet er fastsatt i dette kapittelet, i full overensstemmelse med de relevante WTO-kravene.

Artikkel 3.2

Antidumping

• 1. Statspartene skal bestrebe seg på å anvende antidumpingavtalen på en slik måte at handelen mellom partene påvirkes minst mulig.

• 2. Med mindre omstendighetene har endret seg, skal en statspart ikke igangsette en undersøkelse dersom dens forrige undersøkelse vedrørende samme produkt fra samme statspart resulterte i en negativ endelig avgjørelse mindre enn ett år før inngivelsen av søknaden. Dersom en undersøkelse igangsettes i et slikt tilfelle, skal vedkommende statspart, i underretningen om igangsettingen, forklare de endrede omstendighetene som berettiger igangsettingen.

• 3. En statspart som gjennomfører en undersøkelse, skal ta hensyn til opplysninger fra industrielle brukere av produktet som undersøkes, importører og, dersom det er relevant, representative forbrukerorganisasjoner i henhold til artikkel 6.12 i antidumpingavtalen.

• 4. I tillegg til vilkårene fastsatt i artikkel 7.1 i antidumpingavtalen kan midlertidige tiltak bare anvendes dersom interesserte parter har fått tilstrekkelige muligheter til å inngi opplysninger, herunder svar på spørreskjemaer som er sendt i samsvar med artikkel 6.1.1 i antidumpingavtalen, og det er truffet en foreløpig påvisning av dumping og skade på innenlandsk industri som følge av dumpingen, idet det er tatt hensyn til svar på spørreskjemaer mottatt fra, og andre relevante opplysninger inngitt av, interesserte parter.

• 5. En statspart skal nøye vurdere forslag om prisløfter fra eksportører fra en annen berørt statspart.

• 6. Dersom en statspart beslutter å anvende et antidumpingtiltak, skal vedkommende statspart gå inn for å ilegge en tollavgift som er lavere enn dumpingmarginen, dersom dette nivået er tilstrekkelig til at det ikke påføres noen skade på den innenlandske industrien.

• 7. En statspart skal nøye vurdere å oppheve et antidumpingtiltak så snart den betydelige skaden og den umiddelbare faren for betydelig skade på den innenlandske industrien er fjernet, om mulig og uten at det berører de rettighetene og forpliktelsene som er fastsatt i antidumpingavtalen, innen fem år etter at tiltaket ble innført.

Artikkel 3.3

Globale beskyttelsestiltak

• 1. En statspart som iverksetter globale beskyttelsestiltak, skal anvende dem på en slik måte at samhandelen påvirkes minst mulig.

• 2. På anmodning fra den eksporterende statsparten skal den statsparten som innleder en undersøkelse om beskyttelsestiltak, umiddelbart tilveiebringe

  • a) opplysningene nevnt i artikkel 12.2 og 12.6 i SFG-avtalen, i det formatet som er foreskrevet av WTO-komiteen for beskyttelsestiltak, og

  • b) en offentlig kunngjøring om innledning av undersøkelsen og den offentlige versjonen av klagen som er innlevert av den innenlandske industrien.

• 3. På anmodning fra den eksporterende statsparten skal den statsparten som har til hensikt å vedta midlertidige eller endelige beskyttelsestiltak, umiddelbart gi de opplysningene som er nevnt i artikkel 12.2 i SFG-avtalen, i det formatet som er foreskrevet av WTO-komiteen for beskyttelsestiltak, og en offentlig rapport med funnene fra undersøkelsen og begrunnede konklusjoner om alle relevante faktiske og rettslige forhold som er vurdert i undersøkelsen av beskyttelsestiltak. Den offentlige rapporten skal inneholde en analyse av faktorene som forårsaker skaden, og skal beskrive metoden som er brukt for å definere beskyttelsestiltakene.

• 4. Når en importerende statspart har til hensikt å innføre endelige beskyttelsestiltak som omfatter en eller flere statsparter, skal den informere de eksporterende statspartene og tilby seg å holde uformelle konsultasjoner. Den importerende statsparten skal ikke vedta endelige beskyttelsestiltak før det har gått 30 dager fra tilbudet om konsultasjoner ble framsatt.

Artikkel 3.4

Åpenhet

• 1. For åpenhetsformål og uten at det berører artikkel 6.5 i antidumpingavtalen, artikkel 12.4 i SCM-avtalen og artikkel 3.2 i SFG-avtalen, skal hver statspart sikre

  • a) at berørte parter, så snart som mulig etter innføringen av midlertidige tiltak, gis full tilgang til de faktiske forholdene som ligger til grunn for påvisningene, skadevurderingen, beregningen av dumping- eller subsidiemarginene, dersom det er aktuelt, og årsakssammenhenger, og

  • b) at det før den endelige fastsettelsen foreligger en fullstendig og meningsfylt framlegging av alle vesentlige fakta og overveielser som danner grunnlaget for den endelige påvisningen og beslutningen om å anvende tiltak, herunder de som gjelder skadevurdering, beregning av dumping- eller subsidiemarginene, dersom det er aktuelt, og årsakssammenhenger.

• 2. All informasjon nevnt i nr. 1 skal sendes skriftlig, fortrinnsvis i elektronisk versjon.

Artikkel 3.5

Underretning og konsultasjoner

• 1. Så snart som mulig etter at en søknad er godtatt, og før det innledes en undersøkelse i henhold til antidumpingavtalen eller SCM-avtalen vedrørende import fra en annen statspart, skal den importerende statsparten skriftlig underrette den berørte statsparten.

• 2. Så snart som mulig etter at den tilsvarende offentlige kunngjøringen, skal den importerende statsparten underrette den eksporterende statsparten om

  • a) enhver beslutning om å igangsette en undersøkelse,

  • b) enhver beslutning om å anvende et midlertidig tiltak, og

  • c) enhver beslutning om å anvende eller ikke anvende et endelig tiltak.

• 3. En statspart kan på et hvilket som helst tidspunkt under undersøkelsen anmode om konsultasjoner med den statsparten som har til hensikt å anvende eller anvender tiltak i henhold til dette kapittelet. Den importerende statsparten skal tilby å holde konsultasjoner mellom vedkommende myndigheter innen ti dager etter anmodningen.

• 4. På anmodning fra en statspart kan konsultasjoner finne sted i Den blandede komité. Slike konsultasjoner kan helt eller delvis finne sted via videokonferanse dersom en statspart ber om det.

Artikkel 3.6

Tvisteløsning

Partene kan ikke benytte tvisteløsning i henhold til kapittel 15 (Tvisteløsning) for noe forhold som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet.

Kapittel 4

Bilaterale beskyttelsestiltak

Artikkel 4.1

Definisjoner

I dette kapittelet menes med «alvorlig skade», «fare for alvorlig skade», «innenlandsk industri» og «tilsvarende eller direkte konkurrerende produkt» det samme som i SFG-avtalen.

Artikkel 4.2

Vilkår for anvendelse av bilaterale beskyttelsestiltak

• 1. En statspart kan under særlige omstendigheter anvende bilaterale beskyttelsestiltak på import fra en annen statspart på de vilkårene som er fastsatt i dette kapittelet, dersom importen av et produkt på preferansevilkår har økt i slike mengder, absolutt eller i forhold til den importerende statspartens innenlandske produksjon eller forbruk, og på slike vilkår at det volder eller truer med å volde alvorlig skade på den importerende statspartens innenlandske industri. Bilaterale beskyttelsestiltak skal bare anvendes i den utstrekning det er nødvendig for å hindre eller rette opp alvorlig skade eller fare for alvorlig skade.

• 2. Bilaterale beskyttelsestiltak skal bare anvendes etter en undersøkelse foretatt av vedkommende undersøkelsesmyndigheter3 i den importerende statsparten i henhold til prosedyrene fastsatt i vedlegg VIII (Prosedyrer for undersøkelse og åpenhet). Formålet med undersøkelsen skal være å vurdere vilkårene fastsatt i nr. 1.

• 3. Bilaterale beskyttelsestiltak skal bare anvendes mellom en EFTA-stat på den ene siden og en MERCOSUR-stat på den andre siden.

Artikkel 4.3

Anvendelse av bilaterale beskyttelsestiltak

Bilaterale beskyttelsestiltak vedtatt i henhold til dette kapittelet skal bestå av

• a) en midlertidig utsettelse av ytterligere nedsettelser av en tollavgiftssats etter denne avtalen for det berørte produktet, eller

• b) en økning av tollavgiftssatsen eller en reduksjon av tollavgiftspreferansen for det berørte produktet, slik at tollavgiftssatsen ikke overstiger det laveste av følgende beløp:

  • i) den anvendte tollavgiftssatsen etter bestevilkårsprinsippet for produktet som gjelder på det tidspunktet tiltaket iverksettes,

  • ii) basistollavgiftssatsen nevnt i den respektive partens bindingsliste over tollavgiftsforpliktelser på varer, eller

  • iii) den anvendte tollavgiftssatsen etter bestevilkårsprinsippet for produktet på datoen umiddelbart forut for ikrafttredelsen av denne avtalen.

Artikkel 4.4

Bevaring av markedsadgang

• 1. Ved anvendelse av bokstav b) i artikkel 4.3 (Anvendelse av bilaterale beskyttelsestiltak) bør en statspart sikre at historiske handelsstrømmer som ikke forårsaker eller truer med å forårsake alvorlig skade på den importerende statspartens innenlandske industri, opprettholdes. Statsparten som anvender et bilateralt beskyttelsestiltak, skal om mulig fastsette en importkvote for det aktuelle produktet, innenfor hvilken produktet fortsatt vil dra nytte av preferansen som er fastsatt i henhold til denne avtalen. Importkvoten skal ikke være mindre enn den gjennomsnittlige importen av det aktuelle produktet i løpet av 36-månedersperioden forut for de siste 12 månedene av perioden definert i artikkel 3 nr. 3 i vedlegg VIII (Prosedyrer for undersøkelse og åpenhet), med mindre det gis en klar begrunnelse for at et lavere nivå er nødvendig for å hindre eller rette opp alvorlig skade.

• 2. Dersom det ikke fastsettes noen kvote, skal det bilaterale beskyttelsestiltaket bare bestå av en reduksjon av tollavgiftspreferansen som gjelder for slike produkt, som ikke skal være høyere enn 50 % av tollavgiftspreferansen som er fastsatt i henhold til denne avtalen.

• 3. En statspart som kan være berørt av et bilateralt beskyttelsestiltak, kan be om egnet kompensasjon i form av en stort sett likeverdig handelsliberalisering.

Artikkel 4.5

Varighet

• 1. Bilaterale beskyttelsestiltak skal bare anvendes i et tidsrom som er nødvendig for å hindre eller rette opp den alvorlige skaden og for å lette tilpasningen av den innenlandske industrien. Tidsrommet skal ikke overstige to år. Under særlige omstendigheter kan tiltakene, etter gjennomgang av den importerende statspartens undersøkelsesmyndighet og melding til Den blandede komité, anvendes i inntil tre år, inkludert anvendelsesperioden for eventuelle midlertidige tiltak.

• 2. Ved opphør av det bilaterale beskyttelsestiltaket skal preferansemarginen være den samme som ville blitt anvendt på produktet i fravær av tiltaket, i henhold til bindingslisten over tollavgiftsforpliktelser på varer.

• 3. Ingen bilaterale beskyttelsestiltak skal anvendes på et produkt som allerede har vært gjenstand for et bilateralt beskyttelsestiltak, med mindre det har gått en periode som er minst halvparten så lang som den totale varigheten av det tidligere tiltaket.

• 4. Statspartene skal ikke anvende, forlenge eller holde i kraft et bilateralt beskyttelsestiltak utover utløpet av en overgangsperiode på 12 år fra ikrafttredelsesdatoen for denne avtalen. For varer der tollavgiften i henhold til bindingslisten over tollavgiftsforpliktelser på varer til statsparten som anvender tiltaket, skal elimineres i løpet av ti år eller mer, skal overgangsperioden være 18 år fra ikrafttredelsesdatoen for denne avtalen.

Artikkel 4.6

Midlertidige bilaterale beskyttelsestiltak

Under kritiske omstendigheter der forsinkelse vil medføre skade som det vil være vanskelig å rette opp, kan en statspart, etter behørig underretning, anvende et midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak i henhold til en foreløpig påvisning av at det foreligger klare bevis for at økt preferanseimport har voldt eller truer med å volde alvorlig skade på innenlandsk industri. Varigheten av det midlertidige bilaterale beskyttelsestiltaket skal ikke overstige 200 dager, og i løpet av denne perioden skal kravene i dette kapittelet oppfylles. Dersom den endelige avgjørelsen konkluderer med at det ikke var noen alvorlig skade eller fare for alvorlig skade på den innenlandske industrien som følge av import på preferansevilkår, skal den forhøyede tollavgiften eller den midlertidige garantien, dersom den er innkrevd eller pålagt i henhold til midlertidige bilaterale beskyttelsestiltak, straks tilbakebetales.

Artikkel 4.7

Underretning og konsultasjoner mellom statspartene

• 1. Dersom en statspart har fastslått at vilkårene for å innføre et endelig bilateralt beskyttelsestiltak er oppfylt, skal den underrette og samtidig kalle inn den eksporterende statsparten til konsultasjoner. Underretningen og innkallingen skal sendes minst 30 dager før et endelig bilateralt beskyttelsestiltak forventes å tre i kraft. Ingen endelige bilaterale beskyttelsestiltak skal anvendes uten slik underretning og slik innkalling.

• 2. Underretningen skal inneholde

  • a) bevis for alvorlig skade eller fare for alvorlig skade på den innenlandske industrien som følge av den økte preferanseimporten,

  • b) en nøyaktig beskrivelse av det importerte produktet som er gjenstand for tiltaket, og dets klassifisering under HS-nomenklaturen,

  • c) en beskrivelse av det foreslåtte tiltaket,

  • d) datoen da tiltaket vil tre i kraft, og tiltakets varighet, og

  • e) konsultasjonsperioden.

• 3. Formålet med konsultasjonene nevnt i nr. 1 skal være en gjensidig forståelse av de faktiske forholdene og en utveksling av synspunkter, med sikte på å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning. Dersom ingen tilfredsstillende løsning ikke er nådd innen 30 dager etter underretningen, kan statsparten anvende det bilaterale beskyttelsestiltaket ved utløpet av 30-dagersperioden.

• 4. Når det gjelder midlertidige bilaterale beskyttelsestiltak, skal konsultasjoner finne sted innen 30 dager etter mottak av underretningen, men de skal ikke være en forutsetning for innføring av midlertidige bilaterale beskyttelsestiltak.

• 5. På et hvilket som helst tidspunkt i undersøkelsen kan den underrettede statsparten be om konsultasjoner med den underrettende statsparten eller om ytterligere informasjon som den anser nødvendig.

Kapittel 5

Tekniske handelshindringer

Artikkel 5.1

Virkeområde

• 1. Dette kapittelet får anvendelse på utarbeidelsen, fastsettelsen og anvendelsen av standarder, tekniske forskrifter og samsvarsvurderingsprosedyrer som kan påvirke handelen med varer mellom partene.

• 2. Dette kapittelet får ikke anvendelse på

  • a) innkjøpsspesifikasjoner utarbeidet av offentlige organer for deres produksjons- eller forbruksbehov, eller

  • b) veterinære og plantesanitære tiltak som definert i vedlegg A til WTO-avtalen om anvendelsen av veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen).

Artikkel 5.2

Formål

Formålet med dette kapittelet er

• a) å fremme gjennomføringen av WTO-avtalen om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) og lette handelen med varer mellom partene ved å identifisere, forebygge og fjerne unødvendige tekniske handelshindringer,

• b) å legge til rette for informasjonsutveksling og samarbeid mellom partene om tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurdering, herunder metrologi og akkreditering,

• c) å øke den gjensidige forståelsen av partenes regelverk,

• d) å fremme gjennomføringen av god regelverkspraksis, og

• e) å bidra til å løse handelsproblemer som oppstår mellom partene.

Artikkel 5.3

Innlemmelse av TBT-avtalen

TBT-avtalen får anvendelse på dette kapittelet og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 5.4

Initiativer for handelsfasilitering

• 1. Partene erkjenner betydningen av å styrke sitt samarbeid med sikte på å oppnå en bedre forståelse av sine respektive systemer og forebygge, fjerne eller begrense opprettelsen av tekniske handelshindringer. For dette formålet skal partene arbeide for å identifisere, fremme, utvikle og iverksette, alt etter hva som er hensiktsmessig, initiativer som letter handelen, fra sak til sak.

• 2. En part kan foreslå for de andre partene initiativer for handelsfasilitering for bestemte produkter eller sektorer på områder som omfattes av dette kapittelet. Disse forslagene skal sendes til kontaktpunktene og kan blant annet omfatte

  • a) utveksling av informasjon om reguleringsmetoder og -praksis,

  • b) initiativer for å tilpasse tekniske forskrifter og samsvarsvurderingsprosedyrer ytterligere til relevante internasjonale standarder,

  • c) initiativer for regulatorisk samsvar,

  • d) initiativer for å lette godkjenningen av resultatene av samsvarsvurderingsprosedyrer som er gjennomført i en annen part, i samsvar med nr. 1 i artikkel 5.7 (Prosedyrer for samsvarsvurdering), og

  • e) vurdering av gjensidig eller ensidig anerkjennelse av samsvarsvurderingsresultater.

• 3. Dersom en part foreslår et initiativ for handelsfasilitering, skal de andre berørte parter vurdere forslaget på behørig måte og svare innen rimelig tid. En part som avviser forslaget, skal begrunne sin beslutning overfor parten som har foreslått et initiativ for handelsfasilitering.

• 4. Dersom en part foreslår sektorinitiativer som allerede er avtalt mellom hver av de berørte partene og Den europeiske union (EU), skal de berørte partene uten ugrunnet opphold forhandle om forslaget om å gi hverandre samme behandling knyttet til tekniske forskrifter, standarder eller samsvarsvurderinger. Slike forslag om å gi hverandre samme behandling knyttet til tekniske forskrifter, standarder eller samsvarsvurderinger som er gjensidig avtalt mellom hver av de berørte partene og EU, skal bare omfatte sektorer som faller inn under harmonisert EU-lovgivning.

• 5. Når de berørte partene er enige om det og det er nødvendig for gjennomføringen av initiativer for handelsfasilitering i henhold til denne artikkelen, skal statspartene legge til rette for at tekniske team får adgang til å demonstrere sine ordninger og systemer for samsvarsvurdering for å øke den gjensidige forståelsen.

• 6. Partene som deltar i et initiativ for handelsfasilitering, skal ved behov fastsette vilkårene for arbeidet i henhold til denne artikkelen og involvere sine vedkommende reguleringsmyndigheter og statlige myndigheter. Partene kan opprette ad hoc-arbeidsgrupper og, dersom det er hensiktsmessig og partene på forhånd er blitt enige om det, invitere representanter for blant annet privat sektor, akademia og sivilsamfunnet til å delta i spesifikke aktiviteter i disse arbeidsgruppene.

• 7. Resultatene av en overenskomst som er oppnådd etter denne artikkelen, skal innarbeides i et egnet instrument, avhengig av emnet og det avtalte verktøyet, og skal rapporteres til kontaktpunktene.

• 8. Utover det som er fastsatt i nr. 7 skal overenskomsten, når de berørte partene anser at resultatet av et initiativ for handelsfasilitering i henhold til dette kapittelet skal innarbeides i denne avtalen, rapporteres til Den blandede komité, som kan beslutte å vedta et nytt vedlegg til denne avtalen.

• 9. Partene har vedtatt vedlegg IX (Elektriske og elektroniske produkter) for å forebygge, fjerne eller redusere unødvendige ikke-tollavgiftsrelaterte handelshindringer, herunder for å unngå overlappende og unødvendig byrdefulle prosedyrer for samsvarsvurdering knyttet til elektriske og elektroniske produkter. Partene kan legge fram endringsforslag for Den blandede komité om vedlegg IX (Elektriske og elektroniske produkter) og vedlegg som er opprettet i henhold til nr. 8.

Artikkel 5.5

Tekniske forskrifter

• 1. Partene skal gjøre best mulig bruk av god reguleringspraksis med hensyn til utarbeidelse, vedtakelse og anvendelse av tekniske forskrifter, som fastsatt i TBT-avtalen, herunder for eksempel preferanse for ytelsesbaserte tekniske forskrifter, bruk av konsekvensutredninger eller samråd med berørte parter. Partene skal særlig

  • a) styrke relevante internasjonale standarders rolle som grunnlag for deres tekniske forskrifter, inkludert samsvarsvurderingsprosedyrer,

  • b) der internasjonale standarder ikke er brukt som grunnlag for en teknisk forskrift som kan ha en betydelig innvirkning på handelen, på anmodning fra en part forklare årsakene til at slike standarder er blitt ansett som uegnede eller ineffektive for målet som søkes oppnådd,

  • c) fremme utviklingen av regionale tekniske forskrifter og innføringen av disse på nasjonalt plan for å lette handelen mellom partene,

  • d) gjennomføre en konsekvensanalyse av planlagte tekniske forskrifter i samsvar med sine respektive regler og prosedyrer, og

  • e) ved utarbeidelse av tekniske forskrifter ta behørig hensyn til mikrobedrifters og små og mellomstore bedrifters (MSMB-ers) særtrekk og spesielle behov.

• 2. Hver statspart skal sikre at varer som er brakt i omsetning og fullt ut er i samsvar med de relevante tekniske forskriftene og de respektive prosedyrene for samsvarsvurdering i den importerende statsparten, kan omsettes fritt på dens territorium uten ytterligere tekniske krav knyttet til dette kapittelet.

• 3. Dersom en statspart i en innførselshavn holder tilbake varer som er eksportert fra en annen statspart, på grunn av påstått manglende samsvar med en teknisk forskrift, skal importøren straks underrettes om årsakene til tilbakeholdelsen.

• 4. Dersom en statspart trekker tilbake fra sitt marked varer som er eksportert fra en annen statspart, skal den personen som er ansvarlig for å bringe varene i omsetning, straks underrettes om årsakene til tilbaketrekkingen.

Artikkel 5.6

Standarder

• 1. Statspartene erkjenner sitt ansvar i henhold til artikkel 4.1 i TBT-avtalen for å treffe alle rimelige tiltak for å sikre at deres standardiseringsorganer overholder anvisningene for utarbeiding og fastsettelse av standarder i vedlegg 3 til TBT-avtalen.

• 2. I dette kapittelet menes med «relevante internasjonale standarder», som nevnt i artikkel 2.4 i TBT-avtalen, standarder utarbeidet av internasjonale standardiseringsorganisasjoner, som Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO), Den internasjonale elektrotekniske kommisjonen (IEC), Den internasjonale teleunion (ITU), Codex Alimentarius-kommisjonen og Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH), forutsatt at disse organisasjonene i sin utvikling har fulgt prinsippene og prosedyrene som er fastsatt i beslutningen fra WTOs komité for tekniske handelshindringer om prinsipper for utvikling av internasjonale standarder, retningslinjer og anbefalinger.

• 3. Partene skal, innenfor rammen av sin kompetanse og sine ressurser, oppmuntre sine standardiseringsorganer, samt de regionale standardiseringsorganene som statspartene eller deres standardiseringsorganer er medlemmer av, til å

  • a) samarbeide med en annen parts relevante nasjonale og regionale standardiseringsorganer i internasjonale standardiseringsaktiviteter, og

  • b) bruke relevante internasjonale standarder som grunnlag for de standardene de utvikler, unntatt der slike internasjonale standarder ville være ineffektive eller uhensiktsmessige, for eksempel på grunn av et utilstrekkelig vernenivå, grunnleggende klimatiske eller geografiske faktorer, grunnleggende teknologiske problemer eller utviklingslands utviklingshensyn.

Artikkel 5.7

Prosedyrer for samsvarsvurdering

• 1. Statspartene erkjenner at det finnes et bredt spekter av ordninger som skal gjøre det lettere å godkjenne resultatet av samsvarsvurderingsprosedyrer foretatt i en annen statspart, for eksempel

  • a) bruk av akkreditering, basert på internasjonale standarder, for å godkjenne samsvarsvurderingsorganer,

  • b) myndighetenes utpeking av samsvarsvurderingsorganer,

  • c) frivillige ordninger mellom samsvarsvurderingsorganer i hver statspart,

  • d) ensidig anerkjennelse fra én statsparts side av resultatet av samsvarsvurderinger utført i en annen statspart,

  • e) avtaler om gjensidig godkjenning av resultatet av samsvarsvurderingsprosedyrer med hensyn til konkrete tekniske forskrifter utført av anerkjente samsvarsvurderingsorganer, og

  • f) den importerende statspartens godkjenning av en leverandørs samsvarserklæring, basert på internasjonale standarder.

• 2. Statspartene erkjenner at valget av hensiktsmessige ordninger avhenger av det institusjonelle og rettslige rammeverket i hver enkelt statspart.

• 3. Statspartene skal oppmuntre til gjensidig godkjenning av samsvarsvurderingsresultater fra organer som er akkreditert i samsvar med nr. 1 bokstav a), og som er anerkjent i henhold til relevante internasjonale avtaler, som International Laboratory Accreditation Cooperation (ILAC) og International Accreditation Forum (IAF).

• 4. Hvis en statspart krever positiv forsikring om samsvar med nasjonale tekniske forskrifter, skal den i sin interne reguleringsprosess vurdere å bruke leverandørens samsvarserklæring som en av flere alternativer til forsikring om samsvar.

• 5. Dersom en leverandørs samsvarserklæring, uten obligatorisk tredjepartsvurdering, anses som en gyldig samsvarsvurderingsprosedyre i EFTA-statene, skal prøvingsrapporter utstedt av samsvarsvurderingsorganer som befinner seg på territoriet til en MERCOSUR-stat, godtas som et gyldig dokument i prosessen med å påvise at et produkt er i samsvar med kravene i EFTA-statens tekniske forskrifter. Produsenten er i alle tilfeller ansvarlig for at produktet er i samsvar med kravene.

Artikkel 5.8

Åpenhet

• 1. Statspartene bekrefter på nytt sine forpliktelser til åpenhet i henhold til TBT-avtalen når det gjelder utarbeidelse, fastsettelse og anvendelse av standarder, tekniske forskrifter og samsvarsvurderingsprosedyrer.

• 2. Med henblikk på nr. 1 skal statspartene

  • a) ta hensyn til en annen statsparts synspunkter når en del av prosessen med å utarbeide en teknisk forskrift er åpen for offentlig høring,

  • b) sikre at markedsdeltakere og andre interesserte personer fra en annen statspart får delta i enhver formell offentlig høringsprosess vedrørende utarbeidelsen av tekniske forskrifter, og

  • c) når de gir meldinger i samsvar med artikkel 2.9 i TBT-avtalen, bestrebe seg på å gi en annen statspart minst 60 dager til å komme med skriftlige kommentarer til forslaget.

• 3. Der det er praktisk mulig, skal statspartene ta behørig hensyn til rimelige anmodninger om å forlenge kommentarfristen.

• 4. Hver statspart skal sikre at alle tekniske forskrifter og obligatoriske samsvarsvurderingsprosedyrer som er vedtatt og i kraft, er offentlig tilgjengelige på et offisielt nettsted. Dersom formodningen om samsvar med tekniske forskrifter bygger på standarder som ikke er nevnt i disse tekniske forskriftene, skal den berørte statsparten på anmodning legge fram en liste over standardene som er angitt i de tilsvarende forskriftene.

Artikkel 5.9

Merking

• 1. Partene bekrefter at deres tekniske forskrifter som omfatter eller utelukkende omhandler merking, skal overholde prinsippene i artikkel 2 i TBT-avtalen.

• 2. Når en part krever obligatorisk merking av varer,

  • a) skal parten bare kreve opplysninger som er relevante for forbrukere, brukere av produktet eller vedkommende myndigheter, eller en angivelse av produktets samsvar med de obligatoriske tekniske kravene,

  • b) når en statspart krever forhåndsgodkjenning, -registrering eller -sertifisering av merkingen av varene som en forutsetning for å bringe i omsetning varer som ellers oppfyller dens obligatoriske tekniske krav, skal den sikre at anmodninger fra markedsdeltakere i en annen statspart avgjøres uten ugrunnet opphold og på et ikke-diskriminerende grunnlag,

  • c) når en statspart krever at markedsdeltakere bruker et unikt identifikasjonsnummer, skal statsparten utstede et slikt nummer til markedsdeltakere fra en annen statspart uten ugrunnet opphold og på et ikke-diskriminerende grunnlag,

  • d) forutsatt at det ikke er villedende eller forvirrende i forhold til de opplysningene som kreves, og heller ikke er i strid med de rettslige kravene i den importerende statsparten, skal parten tillate følgende:

    • i) informasjon på andre språk i tillegg til det språket som kreves av den importerende statsparten, og

    • ii) nomenklaturer, piktogrammer, symboler eller grafikk som er vedtatt i internasjonale standarder,

  • e) skal statsparten, når det er mulig og uten at det går på bekostning av legitime mål etter TBT-avtalen, godta at supplerende merking og korrigeringer av merking finner sted på tollager eller andre utpekte områder på importstedet som et alternativ til merking i opprinnelseslandet, og

  • f) skal statsparten bestrebe seg på å godta ikke-permanente eller avtakbare etiketter, eller inkludering av relevant informasjon i den medfølgende dokumentasjonen, i stedet for etiketter som er fysisk festet til produktet, med mindre slik merking er påkrevd av hensyn til menneskers helse eller sikkerhet eller andre legitime formål etter TBT-avtalen.

• 3. Nr. 2 får ikke anvendelse på merking av legemidler.

Artikkel 5.10

Teknisk samarbeid

• 1. Partene skal styrke samarbeidet seg imellom med sikte på å øke den gjensidige forståelsen av deres respektive systemer og å lette adgangen til deres respektive markeder. Slikt samarbeid kan omfatte, men er ikke begrenset til,

  • a) virksomheten til internasjonale standardiseringsorganer og WTOs komité for tekniske handelshindringer,

  • b) kommunikasjon mellom deres vedkommende myndigheter, utveksling av opplysninger med hensyn til tekniske forskrifter, god reguleringspraksis, standarder, samsvarsvurderingsprosedyrer, grensekontroll og markedstilsyn,

  • c) styrking av den tekniske og institusjonelle kapasiteten til de nasjonale institusjonene for regulering, metrologi, standardisering, samsvarsvurdering og akkreditering, gjennom samarbeid og felles aktiviteter som støtter utviklingen av en teknisk infrastruktur og kontinuerlig opplæring av menneskelige ressurser, og

  • d) støtte til nasjonale, regionale og internasjonale organisasjoners virksomhet på de områdene som er omfattet av dette kapittelet.

• 2. På anmodning, og idet det tas hensyn til de involverte partenes ulike utviklingsnivå, skal en part ta behørig hensyn til forslag om samarbeid i henhold til denne artikkelen.

Artikkel 5.11

Tekniske konsultasjoner

• 1. På anmodning fra en part som anser at en teknisk forskrift, standard eller samsvarsvurderingsprosedyre til en annen part har skapt, eller sannsynligvis vil skape, en handelshindring, skal det holdes konsultasjoner med sikte på å finne en løsning som begge parter kan godta.

• 2. Konsultasjoner skal finne sted innen 60 dager etter at kontaktpunktet har mottatt anmodningen, med mindre det i anmodningen er angitt at saken haster, da skal partene bestrebe seg på å avholde de tekniske drøftingene på et tidligere tidspunkt. Konsultasjonene kan gjennomføres på en hvilken som helst måte som konsultasjonspartene blir enige om. Den blandede komité skal underrettes om konsultasjonene.

• 3. Det presiseres at denne artikkelen ikke berører en parts rettigheter og forpliktelser i henhold til kapittel 15 (Tvisteløsning).

Artikkel 5.12

Kontaktpunkter

Partene skal utveksle navn på og adresser til kontaktpunkter for å lette gjennomføringen av dette kapittelet.

Kapittel 6

Veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 6.1

Virkeområde

Dette kapittelet får anvendelse på alle veterinære og plantesanitære tiltak som definert i vedlegg A til SPS-avtalen, og som direkte eller indirekte kan påvirke handelen mellom partene.

Artikkel 6.2

Innlemmelse av SPS-avtalen

SPS-avtalen får anvendelse på dette kapittelet og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger. Statspartene er enige om å ta tilbørlig hensyn til beslutninger som er vedtatt ved enighet innenfor rammen av WTOs komité for veterinære og plantesanitære tiltak.

Artikkel 6.3

Internasjonale standarder

I dette kapittelet menes med «internasjonale standarder» standardene, retningslinjene og anbefalingene fra Codex Alimentarius-kommisjonen, WOAH og Den internasjonale plantevernkonvensjon (IPPC).

Artikkel 6.4

Konsultasjoner

• 1. På anmodning fra en statspart som anser at et veterinært eller plantesanitært tiltak, eller utkast til tiltak, til en annen statspart har skapt, eller sannsynligvis vil skape, en handelshindring, skal det holdes konsultasjoner med sikte på å finne en løsning som begge parter kan godta.

• 2. Dersom en eksporterende statspart mener at et veterinært eller plantesanitært tiltak, eller et utkast til tiltak, som planlegges vedtatt av en regional integrasjonsordning som en annen statspart deltar i eller har avtalt å harmonisere sine nasjonale lover og forskrifter med, sannsynligvis vil skape en handelshindring, kan vedkommende statspart ta opp sine bekymringer med den importerende statsparten. På anmodning fra en statspart skal statspartene holde konsultasjoner og søke mulige måter å løse forholdet på.

• 3. På anmodning fra en statspart skal det avholdes konsultasjoner om prosedyrene og kriteriene som anvendes når en importerende statspart gjennomfører importkontroll av produkter fra en eksporterende statspart.

• 4. Konsultasjonene skal finne sted innen 30 dager etter at kontaktpunktet har mottatt anmodningen. Gjelder saken bedervelige varer, skal konsultasjoner mellom de vedkommende myndighetene holdes uten unødig opphold. Slike konsultasjoner kan holdes på en hvilken som helst måte som de konsulterende statspartene blir enige om. Den blandede komité skal underrettes om konsultasjonene.

• 5. Dersom et nødtiltak anvendes, skal konsultasjoner holdes uten ugrunnet opphold etter anmodning fra en statspart. Statspartene skal utveksle kommentarer og informasjon om tiltaket og begrunnelsen for det.

• 6. Konsultasjoner i henhold til denne artikkelen skal ikke berøre kapittel 15 (Tvisteløsning).

Artikkel 6.5

Importkontroller

• 1. Statspartene skal gjennomføre importkontroller og grensekontroller så raskt som mulig og på en måte som ikke er mer restriktiv for handelen enn nødvendig. Ved gjennomføring av importkontroller skal det tas hensyn til internasjonale standarder.

• 2. Dersom produkter eller forsendelser avvises som følge av manglende overholdelse av veterinære og plantesanitære importkrav ved importkontrollen, skal den importerende statsparten underrette den eksporterende statsparten om resultatene av importkontrollen så snart som mulig og normalt innen fem virkedager fra datoen for avvisningen. Den importerende statsparten skal på anmodning snarest informere den eksporterende statsparten om faktagrunnlaget og den vitenskapelige begrunnelsen for dette.

• 3. Dersom importkontroller avdekker manglende overholdelse av de relevante veterinære og plantesanitære importkravene, skal de tiltakene som treffes av vedkommende myndigheter i den importerende statsparten, i samsvar med dens nasjonale lover og forskrifter, være berettiget, basert på den avdekkede manglende overholdelsen og ikke mer restriktiv for handelen enn det som er nødvendig for å oppnå det nivået av veterinært og plantesanitært vern som kreves av den importerende statsparten.

• 4. Varer som er gjenstand for tilfeldige og rutinemessige importkontroller, skal ikke holdes tilbake i påvente av prøvingsresultater.

• 5. Dersom en statspart holder tilbake en vare ved grensen som følge av en antatt risiko, skal den treffe en beslutning om klarering så snart som mulig og skal gjøre sitt ytterste for å unngå forringelse av bedervelige varer.

• 6. Dersom en statspart avviser et produkt i en innførselshavn, skal den sikre at det finnes egnede rettslige prosedyrer som gjør det mulig for importøren (personen ansvarlig for forsendelsen) eller hans eller hennes representant å klage på avgjørelsen.

Artikkel 6.6

Sertifikater

• 1. Der det kreves offisielle sertifikater, bør disse være i tråd med internasjonale standarder.

• 2. En statspart som innfører eller endrer et sertifikat, skal så snart som mulig underrette de øvrige statspartene, på engelsk, om det foreslåtte nye eller reviderte sertifikatet. Statsparten skal legge fram faktagrunnlaget og begrunnelsen for det nye eller endrede sertifikatet og gi de andre statspartene tilstrekkelig tid til å tilpasse seg de nye kravene, unntatt i nødstilfeller, forutsatt at de er vitenskapelig begrunnet.

Artikkel 6.7

Godkjenning av produkter og virksomheter for import av produkter av animalsk opprinnelse

• 1. Den importerende statsparten kan kreve en vurdering av den eksporterende statsparten og dens vedkommende myndighet for å tillate import fra en bestemt kategori av næringsmidler av animalsk opprinnelse. Statspartene er enige om å bruke systemrevisjon som foretrukken vurderingsmetode. Systemrevisjoner skal gjennomføres i samsvar med SPS-avtalen og relevante internasjonale standarder, retningslinjer og anbefalinger.4 Statspartene skal begrunne behovet for å bruke en anlegg-for-anlegg-tilnærming for godkjenning av virksomheter.

• 2. Dersom det er nødvendig og berettiget, kan den importerende statsparten gjennomføre en inspeksjon eller revisjon av en virksomhet for å kontrollere at virksomheten oppfyller dens veterinære krav.

• 3. Kostnadene ved gjennomføringen av revisjonen skal bæres av den importerende statsparten, med mindre de berørte statspartene bestemmer noe annet.

• 4. Dersom den importerende statsparten krever en liste over virksomheter, skal vedkommende myndigheter i den eksporterende statsparten sørge for at lister over virksomheter utarbeides, holdes oppdatert og meddeles den importerende statsparten.5 Den eksporterende statspartens vedkommende myndigheter skal garantere at de oppførte virksomhetene oppfyller de relevante kravene i den importerende statsparten eller krav som er fastslått å være likeverdige med disse kravene.

• 5. Den importerende statsparten skal uten ugrunnet opphold offentliggjøre de godkjente kategoriene av næringsmidler av animalsk opprinnelse og/eller lister over virksomheter fra de andre statspartene, og holde denne informasjonen oppdatert. Det rettslige grunnlaget og prosedyrene for godkjenning av kategorier av næringsmidler av animalsk opprinnelse og/eller lister over virksomheter skal også gjøres offentlig tilgjengelig.

• 6. På anmodning fra en statspart som mener at godkjenningen av bestemte kategorier av næringsmidler av animalsk opprinnelse eller lister over virksomheter sannsynligvis vil skape, eller har skapt, en handelshindring, skal det holdes konsultasjoner i samsvar med artikkel 6.4 (Konsultasjoner).

Artikkel 6.8

Samarbeid

Statspartene skal styrke samarbeidet seg imellom med sikte på å øke den gjensidige forståelsen av deres respektive systemer og å lette adgangen til deres respektive markeder. Slikt samarbeid kan omfatte, men er ikke begrenset til,

• a) samarbeid mellom relevante vitenskapelige institusjoner som gir statspartene vitenskapelige råd og risikoanalyser,

• b) bilateralt teknisk samarbeid, på omforente vilkår, for å forbedre statspartenes veterinære og plantesanitære tiltak og tilknyttede aktiviteter, herunder blant annet forskning og prosessteknologi,

• c) utveksling av standpunkter, der det er mulig, i regionale eller multilaterale forum der det utarbeides internasjonale veterinære og plantesanitære standarder, retningslinjer eller anbefalinger eller forhandles om relaterte aspekter, særlig i internasjonale standardiseringsorganer som er anerkjent innenfor rammen av SPS-avtalen, og

• d) utveksling av informasjon om prosedyrene som brukes ved importkontroll av verifiseringer av samsvar med veterinære og plantesanitære krav.

Artikkel 6.9

Åpenhet og underretninger

• 1. Statspartene bekrefter på nytt sine internasjonale forpliktelser om åpenhet og er enige om å underrette om

  • a) eventuelle utkast til veterinære og plantesanitære tiltak, i samsvar med SPS-avtalen,

  • b) endringer i dyrehelsestatus, for eksempel utbrudd av eksotiske sykdommer, sykdommer, infeksjoner og infestasjoner som er oppført av WOAH i sine landdyrs- og akvakulturstandarder eller helseadvarsler på næringsmidler, innen 24 timer etter at problemet er bekreftet, og

  • c) endringer i plantesunnhetsstatus i henhold til bestemmelsene i IPPC, for eksempel forekomst, utbrudd eller spredning av skadegjørere som kan utgjøre en umiddelbar eller potensiell fare, om mulig innen 72 timer etter at de er verifisert.

• 2. Dersom en statspart ikke oppfyller forpliktelsene i henhold til nr. 1, skal den underrette de andre statspartene om det aktuelle veterinære og plantesanitære tiltaket.

• 3. Hver statspart skal sikre at alle gjeldende veterinære og plantesanitære tiltak er offentlig tilgjengelige på et offisielt nettsted. På anmodning skal en statspart gi tilleggsopplysninger om importkrav, så langt det er praktisk mulig på engelsk.

• 4. I alle tilfeller der det vedtas et veterinært eller plantesanitært nødtiltak som påvirker handelen mellom partene, skal den statsparten som vedtar tiltaket, umiddelbart underrette de øvrige statspartene.

Artikkel 6.10

Likeverdig behandling

På anmodning fra en statspart skal en annen statspart uten ugrunnet opphold vurdere å gi hverandre likeverdig6 behandling knyttet til veterinære og plantesanitære tiltak som de berørte statspartene, i henhold til sine nasjonale lover og forskrifter, anvender på EU eller EUs medlemsstater.

Artikkel 6.11

Kontaktpunkter og vedkommende myndigheter

• 1. Statspartene skal utveksle navn på og adresser til sine sentrale kontaktpunkter for å lette gjennomføringen av dette kapittelet.

• 2. Ved ikrafttredelsen av denne avtalen skal hver statspart gi de andre statspartene navnet på sine offisielle vedkommende myndigheter.7 Slik informasjon skal også inneholde en beskrivelse av kompetansefordelingen mellom de respektive myndighetene.

• 3. Hver statspart skal underrette de øvrige statspartene om enhver vesentlig endring i vedkommende myndigheters og kontaktpunkters struktur, organisering og ansvarsfordeling.

Kapittel 7

Dialog

Artikkel 7.1

Samarbeid om bekjempelse av antimikrobiell resistens

• 1. Statspartene erkjenner at antimikrobiell resistens er en alvorlig trussel mot menneskers og dyrs helse. Antibiotikabruk i husdyrhold kan bidra til antimikrobiell resistens som kan utgjøre en risiko for mennesker, enten gjennom direkte infeksjon av resistente zoonotiske bakterier eller ved overføring av resistensdeterminanter til andre bakterier. Statspartene erkjenner at trusselen er av grenseoverskridende art.

• 2. Statspartene er enige om å samarbeide og følge eksisterende og framtidige retningslinjer, standarder, anbefalinger og tiltak som er utviklet i relevante internasjonale organisasjoner, initiativer og nasjonale planer som tar sikte på å fremme redusert bruk av antibiotika og er knyttet til husdyrhold og veterinærpraksis.

• 3. Statspartene støtter gjennomføringen av vedtatte internasjonale handlingsplaner mot antimikrobiell resistens.

Artikkel 7.2

Grenseverdi for restmengder

Statspartene er enige om å

• a) utveksle vitenskapelig og teknisk informasjon om mat- og fôrtrygghet, dyre- og plantehelse, herunder risikovurdering og vitenskapelig informasjon som støtter fastsettelsen av grenseverdier for restmengder (MRL),

• b) utveksle informasjon om ny politikk, nasjonale lover og forskrifter, retningslinjer og god landbrukspraksis, særlig slik som tar sikte på å forbedre godkjenningsprosessen for veterinærpreparater, plantevernmidler og tilsetningsstoffer i næringsmidler og fôrvarer og bruken av disse, og

• c) legge til rette for vitenskapelig samarbeid, dialog og utveksling av informasjon, særlig når det gjelder risikovurdering og prosesser for godkjenning av veterinærpreparater, plantevernmidler og tilsetningsstoffer i næringsmidler og fôrvarer og for fastsettelse av deres respektive MRL-er.

Artikkel 7.3

Dyrevelferd

• 1. Statspartene anerkjenner at dyr er sansende vesener. De forplikter seg til å komme fram til en felles forståelse i dyrevelferdsspørsmål til gjensidig nytte, idet de tar hensyn til WOAHs retningslinjer og anbefalinger, og til å respektere handelsbetingelser som tar sikte på å beskytte dyrevelferd.

• 2. Statspartene forplikter seg til å utveksle informasjon, ekspertise og erfaringer på dyrevelferdsområdet for om nødvendig å forbedre sine respektive tilnærminger til reguleringsstandarder, herunder standarder knyttet til produksjonssystemer, transport, sporbarhet og slakting av dyr.

• 3. Statspartene forplikter seg til å samarbeide i internasjonale forum, herunder WOAH, med sikte på å fremme videreutvikling av god dyrevelferdspraksis og gjennomføringen av denne.

Artikkel 7.4

Bioteknologi i landbruket

Denne dialogen skal blant annet omfatte

• a) utveksling av informasjon om politikk, lovgivning, retningslinjer og god praksis for bioteknologiske landbruksprodukter,

• b) utveksling av informasjon om nasjonale standpunkter innenfor rammen av relevante internasjonale organisasjoner,

• c) diskusjoner om spesifikke emner innen bioteknologi som kan ha innvirkning på handelen mellom partene,

• d) utveksling av informasjon om temaer knyttet til asynkrone godkjenninger av genmodifiserte organismer (GMO),

• e) utveksling av informasjon om de økonomiske og handelsmessige utsiktene ved godkjenninger av GMO-er, hvis tilgjengelig, og

• f) utveksling av informasjon om lav forekomst av GMO-er i forsendelser som ikke er godkjent i den importerende statsparten, men som er godkjent i den eksporterende statsparten.

Kapittel 8

Handel med tjenester

Artikkel 8.1

Virkeområde og dekning

• 1. Dette kapittelet får anvendelse på tiltak truffet av statspartene, som påvirker handel med tjenester, og som treffes av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter og myndigheter samt av ikke-statlige organer når disse utøver myndighet delegert til dem av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter. Det får anvendelse på alle tjenestesektorer.

• 2. Med hensyn til luftfartstjenester får dette kapittelet ikke anvendelse på tiltak som har innvirkning på luftfartsrettigheter, eller tiltak som har innvirkning på tjenester som er direkte forbundet med utøvelse av luftfartsrettigheter, med unntak av tiltak som har innvirkning på

  • a) reparasjons- og vedlikeholdstjenester for luftfartøyer,

  • b) salg og markedsføring av lufttransporttjenester, og

  • c) tjenester for databaserte reservasjonssystemer.

• 3. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal tolkes slik at den pålegger statspartene noen forpliktelse med hensyn til offentlige anskaffelser, som skal være underlagt kapittel 11 (Offentlige anskaffelser).

Artikkel 8.2

Definisjoner

For dette kapittelets formål

• a) menes med «handel med tjenester» ytelse av en tjeneste

  • i) fra en statsparts territorium til en annen statsparts territorium,

  • ii) på en statsparts territorium til en annen statsparts tjenesteforbruker,

  • iii) av en statsparts tjenesteyter, gjennom kommersiell tilstedeværelse på en annen statsparts territorium,

  • iv) av en statsparts tjenesteyter, gjennom tilstedeværelsen av fysiske personer fra en statspart på en annen statsparts territorium,

• b) menes med «tjenester» alle tjenester i alle sektorer, unntatt tjenester som ytes under utøvelse av statsmyndighet,

• c) menes med «en tjeneste som ytes under utøvelse av statsmyndighet» enhver tjeneste som ytes verken på kommersielt grunnlag eller i konkurranse med en eller flere tjenesteytere,

• d) menes med «tjenesteyter» enhver person som yter eller søker å yte en tjeneste,8

• e) menes med «fysisk person fra en annen statspart» en fysisk person som i henhold til vedkommende statsparts lovgivning

  • i) er borger av vedkommende statspart, men oppholder seg på territoriet til en hvilken som helst medlemsstat i WTO, eller

  • ii) har permanent opphold i vedkommende statspart, men oppholder seg på territoriet til en statspart, dersom den førstnevnte statsparten gir personer med permanent opphold i det vesentlige den samme behandlingen som den gir sine egne borgere, med hensyn til tiltak som påvirker handel med tjenester. Dersom en tjeneste ytes gjennom fysiske personers tilstedeværelse (type 4), omfatter denne definisjonen en person som har permanent opphold i denne andre statsparten, men som oppholder seg på territoriet til en statspart,

• f) menes med «juridisk person fra en annen statspart» en juridisk person som enten

  • i) er stiftet eller på annen måte organisert i henhold til vedkommende statsparts nasjonale lover og forskrifter, og som driver en vesentlig forretningsvirksomhet på territoriet til en statspart, eller

  • ii) når det gjelder yting av en tjeneste gjennom kommersiell tilstedeværelse, er eid eller kontrollert av

    • aa) fysiske personer fra vedkommende statspart, eller

    • bb) juridiske personer fra vedkommende statspart som nevnt under punkt f) i),

• g) menes med «tiltak» en lov, forskrift, regel, prosedyre, beslutning, forvaltningsavgjørelse eller enhver annen form for tiltak truffet av en statspart,

• h) omfatter «yting av en tjeneste» produksjon, distribusjon, markedsføring, salg og levering av en tjeneste,

• i) omfatter «tiltak truffet av en statspart, som påvirker handel med tjenester» tiltak med hensyn til

  • i) kjøp, betaling for eller bruk av en tjeneste,

  • ii) tilgang til og bruk av, i forbindelse med yting av en tjeneste, tjenester som denne statsparten krever at må tilbys allmennheten,

  • iii) tilstedeværelsen, herunder kommersiell tilstedeværelse, av personer fra en statspart for yting av en tjeneste på en annen statsparts territorium,

• j) menes med «kommersiell tilstedeværelse» enhver type virksomhet eller profesjonell etablering, inkludert gjennom

  • i) stiftelse, erverv eller videreføring av en juridisk person, eller

  • ii) opprettelse eller videreføring av en filial eller et representasjonskontor,

  innenfor en statsparts territorium med det formål å yte en tjeneste,

• k) menes med en tjenestes «sektor»

  • i) med henvisning til en spesifikk forpliktelse, en eller flere undersektorer av denne tjenesten, som spesifisert i en statsparts bindingsliste over spesifikke forpliktelser, eller

  • ii) hele tjenestesektoren, inkludert alle dens undersektorer,

• l) menes med «tjeneste fra en annen statspart» en tjeneste som ytes

  • i) fra eller på vedkommende statsparts territorium, eller når det gjelder sjøtransport, av et fartøy som er registrert i henhold til vedkommende statsparts nasjonale lover og forskrifter, eller av en person fra vedkommende statspart som helt eller delvis yter tjenesten gjennom drift eller bruk av et fartøy, eller

  • ii) når det gjelder tjenesteytelse gjennom kommersiell tilstedeværelse eller gjennom fysiske personers tilstedeværelse, av en tjenesteyter fra vedkommende statspart,

• m) menes med «tjenesteyter med monopol» enhver person, offentlig eller privat, som på det aktuelle markedet på en statsparts territorium er godkjent eller formelt eller reelt etablert av vedkommende statspart som eneste yter av denne tjenesten,

• n) menes med «tjenesteforbruker» enhver person som mottar eller bruker en tjeneste,

• o) menes med «person» en fysisk eller juridisk person,

• p) menes med «juridisk person» ethvert rettssubjekt som er behørig stiftet eller på annen måte organisert i henhold til gjeldende lovgivning, uansett om det har et økonomisk formål eller ikke, og uansett om det er privateid eller statseid, herunder enhver form for selskap, forvaltningsselskap («trust»), partnerskap, fellesforetak («joint venture»), enkeltpersonforetak eller sammenslutning,

• q) er en juridisk person

  • i) «eid» av personer fra en statspart dersom mer enn 50 prosent av dens aksjeinteresse reelt eies av personer fra vedkommende statspart,

  • ii) «kontrollert» av personer fra en statspart dersom disse personene har myndighet til å utpeke flertallet av dens styremedlemmene eller på annen måte lovlig kan styre dens virksomhet,

  • iii) «tilknyttet» en annen person dersom den kontrollerer eller kontrolleres av denne annen personen, eller dersom den og den andre personen begge kontrolleres av samme person, og

• r) menes med «direkte skatt» all skatt på samlet inntekt, samlet formue eller deler av inntekt eller formue, herunder skatt på gevinst ved avhending av eiendom, skatt på dødsbo, arv og gaver, skatt på foretaks samlede lønnsutbetalinger og skatt på verdistigning.

Artikkel 8.3

Bestevilkårsbehandling

• 1. Uten at det berører tiltak truffet i samsvar med artikkel VII i GATS, og med unntak for det som er fastsatt i dens liste over unntak fra bestevilkårsklausulen i vedlegg XI (Liste over MFN-unntak), skal hver statspart med hensyn til ethvert tiltak som påvirker ytelse av tjenester, uten opphold og uten vilkår gi en annen statsparts tjenester og tjenesteytere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den behandlingen den gir tilsvarende tjenester og tjenesteytere fra en ikke-part.

• 2. Behandling i henhold til andre eksisterende eller framtidige avtaler som en statspart har inngått, og som det er gitt underretning om i henhold til artikkel V eller Vbis i GATS, skal ikke omfattes av nr. 1.

• 3. Dersom en statspart inngår eller endrer en avtale nevnt i nr. 2, skal den uten opphold underrette de øvrige statspartene om dette og bestrebe seg på å gi de øvrige statspartene en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som følger av den nye avtalen eller av endringen i den eksisterende avtalen. Statsparten som inngår eller endrer en avtale, skal på anmodning fra en annen statspart forhandle om å innlemme i denne avtalen en behandling som ikke er mindre enn gunstig enn den som følger av den førstnevnte avtalen.

• 4. Dette kapittelet skal ikke tolkes slik at det hindrer en statspart i å tildele eller gi tilgrensende land fordeler for å legge til rette for utveksling som er begrenset til tilstøtende soner, av tjenester som både produseres og forbrukes lokalt.

Artikkel 8.4

Markedsadgang

• 1. Med hensyn til markedsadgang gjennom de ytelsesmåtene som er angitt i bokstav a) i artikkel 8.2 (Definisjoner), skal hver statspart gi tjenester og tjenesteytere fra en annen statspart en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som er fastsatt i henhold til vilkårene, begrensningene og betingelsene som er avtalt og spesifisert i dens bindingsliste over spesifikke forpliktelser.9

• 2. I sektorer med forpliktelser om markedsadgang er tiltakene som en statspart ikke skal opprettholde eller vedta, enten i en regional underinndeling eller på hele sitt territorium, med mindre annet er spesifisert i dens bindingsliste over spesifikke forpliktelser, definert som

  • a) begrensninger på antall tjenesteytere, enten i form av tallmessige kvoter, monopoler, tjenesteytere med enerett eller krav om økonomisk behovsprøving,

  • b) begrensninger på den totale verdien av tjenestetransaksjoner eller eiendeler i form av tallmessige kvoter eller krav om økonomisk behovsprøving,

  • c) begrensninger på det totale antallet tjenesteoperasjoner eller på den totale mengden tjenesteproduksjon, uttrykt i form av tilordnede tallenheter i form av kvoter eller krav om økonomisk behovsprøving,10

  • d) begrensninger på det totale antallet fysiske personer som kan være ansatt i en bestemt tjenestesektor, eller som en tjenesteyter kan ansette, og som er nødvendige for, og direkte knyttet til, yting av en bestemt tjeneste i form av tallmessige kvoter eller krav om økonomisk behovsprøving,

  • e) tiltak som begrenser eller krever bestemte typer juridiske enheter eller fellesforetak som en tjenesteyter kan yte en tjeneste gjennom, og

  • f) begrensninger på deltakelse av utenlandsk kapital i form av maksimal prosentgrense på utenlandsk aksjebeholdning eller den totale verdien av individuelle eller samlede utenlandske investeringer.

Artikkel 8.5

Nasjonal behandling

• 1. I sektorene som er innskrevet i den bindingsliste overs spesifikke forpliktelser, og med forbehold for vilkårene og kvalifikasjonene som er fastsatt der, skal hver statspart gi tjenester og tjenesteytere fra en annen statspart, med hensyn til alle tiltak som påvirker tjenesteytelse, en behandling som ikke er mindre gunstig enn den gir sine egne likeverdige tjenester og tjenesteytere.11

• 2. En statspart kan oppfylle kravet i nr. 1 ved å gi tjenester og tjenesteytere fra en annen statspart enten formelt identisk behandling eller formelt forskjellig behandling sammenlignet med det den gir sine likeverdige tjenester og tjenesteytere.

• 3. Formelt identisk eller formelt forskjellig behandling skal anses som mindre gunstig dersom den endrer konkurransevilkårene til fordel for tjenester eller tjenesteytere fra en statspart sammenlignet med likeverdige tjenester eller tjenesteytere fra en annen statspart.

Artikkel 8.6

Tilleggsforpliktelser

Statspartene kan forhandle om forpliktelser med hensyn til tiltak som påvirker handelen med tjenester, og som ikke er underlagt bindingslister i henhold til artikkel 8.4 (Markedsadgang) eller artikkel 8.5 (Nasjonal behandling), herunder tiltak som gjelder kvalifikasjoner, standarder eller lisensieringsspørsmål. Slike forpliktelser skal innskrives i en statsparts bindingsliste over spesifikke forpliktelser.

Artikkel 8.7

Innenlandsk regulering

• 1. I sektorer der det inngås spesifikke forpliktelser, skal hver statspart sikre at alle tiltak med generell anvendelse som påvirker handelen med tjenester, forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte.

• 2. Hver statspart skal opprettholde eller, så snart det er praktisk mulig, opprette domstoler, voldgiftsdomstoler eller forvaltningsdomstoler eller ordninger der det, når en berørt tjenesteyter ber om det, omgående kan foretas en gjennomgang av og, når det er berettiget, omgjøring av forvaltningsvedtak som har innvirkning på handel med tjenester. Når slike prosedyrer ikke er uavhengige av det organet som er betrodd det aktuelle forvaltningsvedtaket, skal hver statspart sikre at prosedyrene i realiteten innebærer en objektiv og upartisk gjennomgang.

• 3. Der det kreves autorisasjon for å yte en tjeneste som er omfattet av en spesifikk forpliktelse, skal vedkommende myndigheter hos en statspart, innen en rimelig frist etter at det er innlevert en søknad som anses for å være fullstendig i henhold til dens nasjonale lover og forskrifter, underrette søkeren om utfallet av søknaden. På anmodning fra søkeren skal vedkommende myndigheter hos statsparten uten unødig opphold opplyse om søknadens status.

• 4. For å sikre at tiltak som gjelder kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisensieringskrav og -prosedyrer, ikke utgjør unødige hindringer for handelen med tjenester, skal statspartene i fellesskap gjennomgå eventuelle retningslinjer som utarbeides innenfor WTO i samsvar med artikkel VI nr. 4 i GATS. Den blandede komité skal avgjøre om slike retningslinjer skal innlemmes i denne avtalen. Statspartene kan også, enten i fellesskap eller bilateralt, bli enige om å utarbeide flere retningslinjer.

• 5. I sektorer der en statspart har påtatt seg spesifikke forpliktelser, i påvente av ikrafttredelsen av en beslutning i henhold til nr. 4 om å innlemme WTO-retningslinjer for disse sektorene og, skal vedkommende statspart ikke anvende lisensierings- og kvalifikasjonskrav og -prosedyrer og tekniske standarder som opphever eller svekker slike spesifikke forpliktelser på en måte som

  • a) ikke er basert på objektive og åpne kriterier, som kompetanse og evne til å yte tjenesten,

  • b) er mer byrdefull enn nødvendig for å sikre tjenestens kvalitet, og

  • c) når det dreier seg om lisensieringsprosedyrer, i seg selv innebærer en restriksjon på ytelsen av tjenesten.

Artikkel 8.8

Anerkjennelse

• 1. For å kunne oppfylle sine relevante standarder eller kriterier for autorisasjon, lisensiering eller sertifisering av tjenesteytere, skal hver statspart behørig vurdere enhver anmodning fra en annen statspart om å anerkjenne gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt hos vedkommende statspart. Slik anerkjennelse kan være basert på en avtale eller ordning med vedkommende statspart eller gitt på frittstående grunnlag.

• 2. Når en statspart, gjennom en avtale eller ordning, anerkjenner gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt i en ikke-part, skal vedkommende statspart gi en annen statspart tilstrekkelig mulighet til å forhandle om tiltredelse til en slik avtale eller ordning, enten den allerede er trådt i kraft eller skal tre i kraft på et senere tidspunkt, eller til å forhandle seg fram til en tilsvarende avtale eller ordning med vedkommende statspart. Når en statspart gir slik anerkjennelse på frittstående grunnlag, skal den gi en annen statspart tilstrekkelig mulighet til å godtgjøre at også gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt på territoriet til denne statsparten, bør anerkjennes.

• 3. Enhver slik avtale eller ordning eller anerkjennelse på frittstående grunnlag skal være i samsvar med de relevante WTO-bestemmelsene, særlig artikkel VII nr. 3 i GATS.

• 4. Når statspartenes faglige organer er gjensidig interessert i å opprette dialog om spørsmål knyttet til anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, lisensiering eller registrering, bør hver statspart vurdere å støtte dialogen mellom disse organene der det er ønskelig og hensiktsmessig.

Artikkel 8.9

Anerkjennelsesprosedyrer

Når en statspart stiller krav om autorisasjon, lisensiering eller sertifisering av tjenesteytere, det være seg fra vedkommende statlige myndigheter eller relevante faglige organer, etter hva som er aktuelt, skal vedkommende statspart

• a) etablere eller opprettholde prosedyrer som gir en tjenesteyter mulighet til å anmode om anerkjennelse av sine kvalifikasjoner oppnådd i en annen statspart, og

• b) informere tjenesteyteren som anmoder om anerkjennelse, når kvalifikasjonene som er oppnådd i en annen statspart, er funnet å være utilstrekkelige. I så fall skal statsparten gjøre det den kan for å sikre, i samsvar med sine prosedyrer, at tjenesteyteren har minst én mulighet til å oppnå likeverdighet.

Artikkel 8.10

Bevegelsesfrihet for fysiske personer

• 1. Denne artikkelen får anvendelse på tiltak som har innvirkning på fysiske personer som er tjenesteytere fra en statspart, og fysiske personer fra en statspart som er ansatt av en tjenesteyter fra en statspart, i forbindelse med ytelse av en tjeneste.

• 2. Dette kapittelet får ikke anvendelse på tiltak som har innvirkning på fysiske personer som søker adgang til en statsparts arbeidsmarked, og heller ikke på tiltak som angår statsborgerskap, opphold eller sysselsetting på permanent grunnlag.

• 3. Fysiske personer som omfattes av en spesifikk forpliktelse, skal ha adgang til å yte tjenesten i samsvar med vilkårene for den forpliktelsen.

• 4. Bestemmelsene i dette kapittelet skal ikke hindre en statspart i å anvende tiltak for å regulere innreise til eller midlertidig opphold på sitt territorium av fysiske personer fra en annen statspart, herunder tiltak som er nødvendige for å beskytte statspartens grenser og sikre en ordnet grensepassering for fysiske personer, forutsatt at slike tiltak ikke anvendes på en måte som tilsidesetter eller svekker fordelene som tilkommer en statspart i henhold til vilkårene for en spesifikk forpliktelse.12

Artikkel 8.11

Åpenhet

• 1. Hver part skal straks og, unntatt i nødsituasjoner, senest på det tidspunktet de trer i kraft, kunngjøre alle relevante tiltak med generell anvendelse som gjelder eller berører anvendelsen av dette kapittelet. Internasjonale avtaler som gjelder eller berører handel med tjenester, og som en part har undertegnet, skal også kunngjøres.

• 2. Dersom kunngjøring i henhold til nr. 1 ikke er praktisk mulig, skal slik informasjon gjøres offentlig tilgjengelig på annen måte.

Artikkel 8.12

Utlevering av fortrolige opplysninger

Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal medføre krav om at en statspart skal legge fram fortrolige opplysninger dersom utlevering ville hindre rettshåndhevelse eller på annen måte være i strid med allmennhetens interesse, eller dersom det ville skade legitime kommersielle interesser for bestemte foretak, offentlige eller private.

Artikkel 8.13

Monopoler og tjenesteytere med enerett

• 1. Hver statspart skal påse at en tjenesteyter med monopol på dens territorium ved ytelse av monopoltjenesten på det aktuelle markedet ikke opptrer på en måte som er uforenlig med statspartens plikter etter artikkel 8.3 (Bestevilkårsbehandling) og dens bindingsliste over spesifikke forpliktelser.

• 2. Når en tjenesteyter med monopol i en statspart direkte eller gjennom et tilknyttet selskap konkurrerer om å yte en tjeneste som ikke omfattes av dens monopolrettigheter, og som hører inn under vedkommende statsparts bindingsliste over spesifikke forpliktelser, skal vedkommende statspart påse at en slik tjenesteyter ikke misbruker sin monopolstilling til å opptre på dens territorium på en måte som er uforenlig med slike forpliktelser.

• 3. Denne artikkelen får også anvendelse på tilfeller med tjenesteytere med enerett, der en statspart formelt eller reelt

  • a) godkjenner eller etablerer et lite antall tjenesteytere, og

  • b) i det vesentlige hindrer konkurranse mellom disse tjenesteyterne på sitt territorium.

Artikkel 8.14

Betalinger og overføringer

• 1. Med unntak for omstendigheter nevnt i artikkel 8.15 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), skal en statspart ikke legge restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen statspart.

• 2. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal berøre statspartenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen om Det internasjonale valutafond (IMF), herunder bruk av valutamessige tiltak som er i samsvar med nevnte avtale, forutsatt at en statspart ikke innfører restriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens spesifikke forpliktelser med hensyn til slike transaksjoner, med unntak for artikkel 8.15 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen) eller med mindre IMF ber om det.

Artikkel 8.15

Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

• 1. Dersom en statspart opplever alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller eksterne finansielle vanskeligheter, eller en fare for at slike vanskeligheter oppstår, kan den vedta eller opprettholde restriksjoner på handel med tjenester som er omfattet av spesifikke forpliktelser, herunder betalinger eller overføringer knyttet til slike forpliktelser. Det erkjennes at visse press på betalingsbalansen til en statspart under økonomisk utvikling eller økonomisk omlegging kan nødvendiggjøre bruken av restriksjoner for å sikre blant annet at det kan bevares finansielle reserver som er tilstrekkelig store til at statsparten kan iverksette sitt program for økonomisk utvikling eller økonomisk omlegging.

• 2. Restriksjonene nevnt i nr. 1 skal

  • a) ikke innebære forskjellsbehandling av en statspart i forhold til en annen statspart eller en ikke-part,

  • b) være i samsvar med avtalen om IMF,

  • c) unngå unødig skade på andre statsparters kommersielle, økonomiske og finansielle interesser,

  • d) ikke gå ut over det som er nødvendig for å håndtere omstendighetene beskrevet i nr. 1,

  • e) være midlertidige og gradvis fases ut etter hvert som situasjonen omhandlet i nr. 1 blir bedre.

• 3. Ved fastsettelsen av omfanget av slike restriksjoner kan statspartene prioritere å yte tjenester som er av større betydning for deres økonomiske programmer eller utviklingsprogrammer. Slike restriksjoner skal imidlertid ikke vedtas eller opprettholdes for å beskytte en bestemt tjenestesektor.

• 4. Enhver restriksjon som vedtas eller opprettholdes i henhold til nr. 1, eller enhver endring av slike, skal straks meddeles Den blandede komité.

Artikkel 8.16

Generelle unntak

Artikkel XIV i GATS får anvendelse på dette kapittelet og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 8.17

Sikkerhetsunntak

Artikkel XIVbis i GATS får anvendelse på dette kapittelet og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 8.18

Bindingslister over spesifikke forpliktelser

• 1. Hver statspart skal i en bindingsliste føre opp de spesifikke forpliktelsene den påtar seg i henhold til artikkel 8.4 (Markedsadgang), artikkel 8.5 (Nasjonal behandling) og artikkel 8.6 (Tilleggsforpliktelser). For sektorer der slike forpliktelser er inngått, skal hver bindingsliste over spesifikke forpliktelser nærmere angi

  • a) vilkår for og begrensninger på markedsadgang,

  • b) vilkår og kvalifikasjoner for nasjonal behandling,

  • c) tilsagn i forbindelse med tilleggsforpliktelser nevnt i artikkel 8.6 (Tilleggsforpliktelser), og

  • d) der det er hensiktsmessig, tidsrammen for gjennomføring av slike forpliktelser og ikrafttredelsesdatoen for slike forpliktelser.

• 2. Tiltak som er uforenlige med både artikkel 8.4 (Markedsadgang) og artikkel 8.5 (Nasjonal behandling), skal skrives inn i kolonnen knyttet til artikkel 8.4 (Markedsadgang). I dette tilfellet skal innskrivingen også anses å gi en ytterligere betingelse eller kvalifikasjon til artikkel 8.5 (Nasjonal behandling).

• 3. Statspartenes bindingslister over spesifikke forpliktelser er oppført i vedlegg X (Bindingslister over spesifikke forpliktelser).

Artikkel 8.19

Endring av bindingslister

• 1. Statspartene skal på skriftlig anmodning fra en statspart holde konsultasjoner for å vurdere om en spesifikk forpliktelse i den anmodende statspartens bindingsliste over spesifikke forpliktelser bør endres eller oppheves. Konsultasjonene skal finne sted innen tre måneder etter at anmodningen er mottatt.

• 2. Under konsultasjonene skal statspartene søke å sikre at det opprettholdes et generelt nivå på gjensidig fordelaktige forpliktelser som ikke er mindre gunstige enn det som var fastsatt i bindingslisten over spesifikke forpliktelser før konsultasjonene ble innledet.

Artikkel 8.20

Gjennomgang

Med mål om å ytterligere liberalisere samhandelen med tjenester seg imellom skal statspartene ved behov, men normalt annethvert år, gjennomgå sine bindingslister over spesifikke forpliktelser og lister over unntak fra bestevilkårsklausulen (MFN-unntak), idet de særlig tar hensyn til eventuelle uavhengige liberaliseringer og pågående arbeid i regi av WTO. Den første gjennomgangen skal finne sted senest tre år etter ikrafttredelsen av denne avtalen.

Artikkel 8.21

Vedlegg

Følgende vedlegg utgjør en integrert del av dette kapittelet:

• a) vedlegg X (Bindingslister over spesifikke forpliktelser),

• b) vedlegg XI (Liste over MFN-unntak),

• c) vedlegg XII (Finansielle tjenester),

• d) vedlegg XIII (Telekommunikasjonstjenester), og

• e) vedlegg XIV (Bevegelsesfrihet for fysiske personer).

Kapittel 9

Investeringer

Artikkel 9.1

Virkeområde og dekning

• 1. Dette kapittelet får anvendelse på kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer, med unntak av tjenestesektorer som fastsatt i artikkel 8.1 (Virkeområde og dekning).13

• 2. Uten hensyn til nr. 1 får bestemmelsene om tilrettelegging for og samarbeid om investeringer (artikkel 9.16, Administrasjon av dette kapittelet; artikkel 9.17, Kontaktpunkter; artikkel 9.18, Tilveiebringelse av opplysninger; og artikkel 9.19, Samarbeid mellom organer med ansvar for investeringsfremme) anvendelse på kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer.

• 3. Dette kapittelet skal ikke berøre fortolkningen eller anvendelsen av andre internasjonale avtaler om investeringsvirksomhet eller beskatning som én eller flere av EFTA-statene og én eller flere av MERCOSUR-statene er part i.

• 4. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal tolkes slik at den pålegger statspartene noen forpliktelse med hensyn til offentlige anskaffelser, som skal være underlagt kapittel 11 (Offentlige anskaffelser).

Artikkel 9.2

Definisjoner

I dette kapittelet menes med

• a) «juridisk person» ethvert rettssubjekt som er behørig stiftet eller på annen måte organisert i henhold til gjeldende lovgivning, uansett om det har et økonomisk formål eller ikke, og uansett om det er privateid eller statseid, herunder enhver form for selskap, forvaltningsselskap («trust»), partnerskap, fellesforetak («joint venture»), enkeltpersonforetak eller sammenslutning,

• b) «juridisk person fra en statspart» en juridisk person som er stiftet eller på annen måte organisert i henhold til en statsparts nasjonale lover og forskrifter, og som driver vesentlig forretningsvirksomhet i vedkommende statspart,

• c) «fysisk person» en person som er statsborger eller har permanent opphold i en statspart i samsvar med statspartens gjeldende nasjonale lover og forskrifter,

• d) «kommersiell tilstedeværelse» forretningsvirksomhet av enhver art, herunder ved

  • i) stiftelse, erverv eller videreføring av en juridisk person, eller

  • ii) opprettelse eller videreføring av en filial eller et representasjonskontor,

    på en annen statsparts territorium med det formål å utføre en økonomisk aktivitet.14

Artikkel 9.3

Nasjonal behandling

I sektorene som er omfattet av vedlegg XV (Bindingslister over spesifikke forpliktelser), og med forbehold for vilkårene og kvalifikasjonene oppført deri, skal hver statspart gi juridiske og fysiske personer fra en annen statspart og slike personers kommersielle tilstedeværelse en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som vedkommende statspart i tilsvarende situasjoner gir sine egne juridiske og fysiske personer og slike personers kommersielle tilstedeværelse.

Artikkel 9.4

Bindingsliste over spesifikke forpliktelser

De sektorene som hver statspart har liberalisert i henhold til dette kapittelet, og vilkårene og kvalifikasjonene som er nevnt i artikkel 9.3 (Nasjonal behandling), er angitt i bindingslistene over spesifikke forpliktelser i vedlegg XV (Bindingslister over spesifikke forpliktelser).

Artikkel 9.5

Endring av bindingslister

• 1. Statspartene skal på skriftlig anmodning fra en statspart holde konsultasjoner for å vurdere om en spesifikk forpliktelse i den anmodende statspartens bindingsliste over spesifikke forpliktelser bør endres eller oppheves. Konsultasjonene skal finne sted innen tre måneder etter at anmodningen er mottatt.

• 2. Under konsultasjonene skal statspartene søke å sikre at det opprettholdes et generelt nivå på gjensidig fordelaktige forpliktelser som ikke er mindre gunstige enn det som var fastsatt i bindingslisten over spesifikke forpliktelser før konsultasjonene ble innledet. Endringer av bindingslister over spesifikke forpliktelser er underlagt framgangsmåtene i artikkel 14 (Den blandede komité) og 16.2 (Endringer).

Artikkel 9.6

Nøkkelpersonell

• 1. Hver statspart skal, med de eventuelle begrensninger som følger av dens nasjonale lover og forskrifter, gi fysiske personer fra en annen statspart og nøkkelpersoner som er ansatt hos fysiske eller juridiske personer fra en annen statspart, innreisetillatelse og midlertidig oppholdstillatelse på sitt territorium for at de kan delta i virksomhet forbundet med kommersiell tilstedeværelse, herunder rådgivning og ytelse av viktige tekniske tjenester.

• 2. Hver statspart skal, med de eventuelle begrensninger som følger av dens nasjonale lover og forskrifter, gi fysiske eller juridiske personer fra en annen statspart og deres kommersielle tilstedeværelse adgang til, i forbindelse med slik tilstedeværelse, å ansette nøkkelpersoner etter den fysiske eller juridiske personens eget valg uavhengig av nasjonalitet og statsborgerskap, forutsatt at disse nøkkelpersonene har fått tillatelse til å reise inn, oppholde seg og arbeide på statspartens territorium, og at den aktuelle ansettelsen er i samsvar med de vilkårene og tidsbegrensningene som gjelder for tillatelsen som er gitt nøkkelpersonene.

• 3. Hver statspart skal, med forbehold for dens nasjonale lover og forskrifter, gi innreisetillatelse og midlertidig oppholdstillatelse til og sørge for all nødvendig bekreftende dokumentasjon for ektefellen og mindreårige barn til en fysisk person som er innvilget innreise, midlertidig opphold og arbeidstillatelse i samsvar med nr. 1 og 2. Ektefellens og de mindreårige barnas tillatelse skal gis for samme oppholdsperiode som for vedkommende person.

Artikkel 9.7

Rett til regulering

• 1. Statspartene bekrefter på nytt sin iboende rett til å regulere innenfor sine territorier for å oppnå legitime politiske mål, for eksempel vern av folkehelse, sikkerhet, miljø eller offentlig moral, sosial beskyttelse, forbrukervern, bevaring av levende eller ikke-levende uttømmelige naturressurser eller fremme og vern av kulturelt mangfold.

• 2. Ingen statspart skal gi avkall på eller på annen måte avvike fra, eller tilby å gi avkall på eller på annen måte avvike fra, tiltak i henhold til nr. 1 for å stimulere til oppstart, erverv, utvidelse eller opprettholdelse på sitt territorium av en kommersiell tilstedeværelse av personer fra en annen statspart eller en ikke-part.

Artikkel 9.8

Ansvarlig næringsliv

Statspartene forplikter seg til å fremme ansvarlig næringsliv, herunder ved å oppmuntre til relevant praksis, for eksempel ansvarlig forvaltning av forsyningskjeder i foretak. I denne forbindelse anerkjenner statspartene betydningen av internasjonalt anerkjente prinsipper og retningslinjer, som OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, ILOs trepartserklæring om prinsipper for multinasjonale selskaper og sosialpolitikk, FNs Global Compact og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Artikkel 9.9

Åpenhet

Statspartene skal omgående kunngjøre eller på annen måte gjøre offentlig tilgjengelige på en slik måte at statspartene og deres juridiske og fysiske personer kan gjøre seg kjent med dem, sine lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som er gitt generell anvendelse, samt sine respektive internasjonale avtaler, som omhandler forhold som hører under dette kapittelet.

Artikkel 9.10

Utlevering av fortrolige opplysninger

Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal medføre krav om at en statspart skal legge fram fortrolige opplysninger dersom utlevering ville hindre rettshåndhevelse eller på annen måte være i strid med allmennhetens interesse, eller dersom det ville skade en juridisk eller fysisk persons legitime kommersielle interesser.

Artikkel 9.11

Betalinger og overføringer

• 1. Med unntak for omstendigheter som er nevnt i artikkel 9.12 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), skal en statspart ikke legge restriksjoner på løpende betalinger og kapitalbevegelser i forbindelse med virksomhet fra kommersiell tilstedeværelse i sektorer utenom tjenestesektorene.

• 2. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal berøre statspartenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen om IMF, herunder bruk av valutamessige tiltak som er i samsvar med nevnte avtale, forutsatt at ingen statspart innfører restriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens spesifikke forpliktelser med hensyn til slike transaksjoner, med unntak for artikkel 9.12 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen) eller med mindre IMF ber om det.

Artikkel 9.12

Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

• 1. Dersom en statspart opplever alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller eksterne finansielle vanskeligheter, eller en fare for at slike vanskeligheter oppstår, kan den vedta eller opprettholde restriksjoner i sektorer der den har påtatt seg spesifikke forpliktelser, herunder betalinger eller overføringer knyttet til slike forpliktelser. Det erkjennes at visse press på betalingsbalansen til en statspart under økonomisk utvikling eller økonomisk omlegging kan nødvendiggjøre bruken av restriksjoner for å sikre blant annet at det kan bevares finansielle reserver som er tilstrekkelig store til at statsparten kan iverksette sitt program for økonomisk utvikling eller økonomisk omlegging.

• 2. Restriksjonene nevnt i nr. 1 skal

  • a) ikke innebære forskjellsbehandling av en statspart i forhold til en annen statspart eller en ikke-part,

  • b) være i samsvar med avtalen om IMF,

  • c) unngå unødig skade på andre statsparters kommersielle, økonomiske og finansielle interesser,

  • d) ikke gå ut over det som er nødvendig for å håndtere omstendighetene beskrevet i nr. 1, og

  • e) være midlertidige og gradvis fases ut etter hvert som situasjonen omhandlet i nr. 1 blir bedre.

• 3. Ved fastsettelsen av omfanget av slike restriksjoner kan statspartene prioritere kommersiell tilstedeværelse som er av større betydning for deres økonomiske programmer eller utviklingsprogrammer. Slike restriksjoner skal imidlertid ikke vedtas eller opprettholdes for å beskytte en bestemt sektor.

• 4. En statspart som innfører eller opprettholder slike restriksjoner, skal omgående underrette Den blandede komité.

Artikkel 9.13

Generelle unntak

Artikkel XIV i GATS får anvendelse på dette kapittelet og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 9.14

Sikkerhetsunntak

Artikkel XIVbis i GATS får anvendelse på dette kapittelet og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 9.15

Gjennomgang

Den blandede komité skal ved behov, men normalt hvert annet år, gjennomgå muligheten for å ytterligere forbedre statspartenes forpliktelser etter dette kapittelet, idet det blant annet tas hensyn til de forpliktelsene de har påtatt seg overfor ikke-parter i avtaler som er inngått etter ikrafttredelsen av denne avtalen.

Artikkel 9.16

Administrasjon av dette kapittelet

På anmodning fra en statspart skal Den blandede komité

• a) utveksle informasjon og vurdere utviklingstrekk som er relevante for å etablere og utvide kommersiell tilstedeværelse og legge til rette for investeringer,

• b) bestrebe seg på å løse og hindre tvister som kan oppstå i forbindelse med fortolkningen eller anvendelsen av dette kapittelet, og

• c) identifisere muligheter for samarbeid og ytterligere tilrettelegging for investeringer, med sikte på å utvikle og samordne, der det er hensiktsmessig, gjennomføringen av samarbeids- og tilretteleggingsprogrammer som de berørte statspartene er blitt enige om.

Artikkel 9.17

Kontaktpunkter

• 1. Statspartene skal opprette kontaktpunkter for å lette kommunikasjonen, informasjonsflyten og svare på henvendelser fra en annen statspart om tiltak som berører forhold som omfattes av dette kapittelet.

• 2. Kontaktpunktene skal ha følgende ansvarsområder:

  • a) samhandling og samarbeid med kontaktpunktene til de andre statspartene i samsvar med dette kapittelet,

  • b) samhandling med statspartens vedkommende myndigheter og fysiske og juridiske personer fra en annen statspart i samsvar med dette kapittelet, herunder i tilfelle av henvendelser fra slike personer, og

  • c) tilrettelegging av tilgang for fysiske og juridiske personer fra en annen statspart til opplysningene nevnt i artikkel 9.18 (Tilveiebringelse av opplysninger).

• 3. Kontaktpunktene nevnt i nr. 1 er angitt i vedlegg XVI (Kontaktpunkter for investering og organer med ansvar for investeringsfremme).

Artikkel 9.18

Tilveiebringelse av opplysninger

• 1. På anmodning fra en annen statspart og gjennom kontaktpunktene nevnt i artikkel 9.17 (Kontaktpunkter) skal hver statspart, så langt det er mulig, gi informasjon til den anmodende statsparten om

  • a) lover, forskrifter, rettsavgjørelser og forvaltningsvedtak med generell anvendelse som er i kraft hos vedkommende statspart, og gjeldende avtaler mellom statspartene, som berører forhold som omfattes av dette kapittelet, som nevnt i artikkel 9.9 (Åpenhet), og

  • b) tiltak for å fremme investeringer.

• 2. På anmodning fra en annen statspart skal hver statspart skal gi den anmodende statsparten nærmere opplysninger om relevante publikasjoner eller nettsteder der opplysningene nevnt i nr. 1 er gjort tilgjengelige.

Artikkel 9.19

Samarbeid mellom organer med ansvar for investeringsfremme

• 1. Statspartene skal oppmuntre sine organer eller enheter med ansvar for investeringsfremme til å utveksle erfaringer og relevant informasjon og til å identifisere områder for samarbeid og felles arrangementer så langt det er mulig.

• 2. Organene eller enhetene nevnt i nr. 1 er angitt i vedlegg XVI (Kontaktpunkter for investering og organer med ansvar for investeringsfremme).

Kapittel 10

Immateriellrett

Artikkel 10

Beskyttelse av immaterialrettigheter

• 1. Statspartene skal gi og sikre en tilstrekkelig, effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse av immaterialrettigheter og fastsette tiltak for å sikre disse rettighetene mot inngrep, herunder etterligning og piratkopiering, i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet, vedlegg XVII (Beskyttelse av immaterialrettigheter), tillegget til vedlegg XVII (Geografiske betegnelser) og de internasjonale avtalene nevnt i artikkel 2 nr. 1 i vedlegg XVII.

• 2. Hver statspart skal stå fritt til å bestemme den hensiktsmessige metoden for å gjennomføre dette kapittelet, vedlegg XVII (Immaterialrettigheter) og tillegget (Geografiske betegnelser) innenfor sitt eget rettssystem og sin egen praksis.

• 3. Statspartene skal gi hverandres borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den de gir

  • a) sine egne statsborgere, med forbehold for unntakene som er fastsatt i artikkel 3 og 5 i WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen), og

  • b) borgere fra en ikke-part. Unntak fra denne forpliktelsen skal være i samsvar med de materielle bestemmelsene i TRIPS-avtalen, særlig artikkel 4 og 5.

• 4. Dette kapittelet, vedlegg XVII (Immaterialrettigheter) og tillegget (Geografiske betegnelser) skal ikke berøre statspartenes frihet til å avgjøre hvorvidt og på hvilke vilkår konsumpsjon av immaterialrettigheter skal gjelde.

• 5. Som mål for dette kapittelet og vedlegget anerkjenner statspartene at immaterialrettigheter stimulerer til forskning, utvikling og kreativ virksomhet med sikte på å fremme økonomisk og sosial utvikling, rettferdig konkurranse, kontroll med konkurransebegrensende praksis, folkehelse, det offentlige domene, samt teknologioverføring og kunnskapsformidling. Statspartene erkjenner at beskyttelsen og håndhevelsen av immaterialrettigheter bør finne en balanse mellom rettighetshavernes, samfunnets og allmennhetens legitime interesser.

• 6. På anmodning fra en statspart skal Den blandede komité gjennomgå dette kapittelet, vedlegg XVII (Immaterialrettigheter) og tillegget (Geografiske betegnelser), med sikte på å øke vernenivået ytterligere og å unngå eller rette opp handelsvridninger som skyldes faktiske beskyttelsesnivåer for immaterialrettigheter.

Kapittel 11

Offentlige anskaffelser

Artikkel 11.1

Definisjoner

I dette kapittelet menes med

• a) «kommersielle varer eller tjenester» en type varer eller tjenester som vanligvis selges eller tilbys for salg i det kommersielle markedet til, og som regelmessig kjøpes inn av, ikke-offentlige kjøpere for ikke-offentlige formål,

• b) «bygge- og anleggsarbeid» et arbeid som har som formål å oppføre byggverk uansett hvilke midler som benyttes, basert på hovedgruppe 51 i De forente nasjoners sentrale produktgruppering (CPC),

• c) «dager» kalenderdager,

• d) «elektronisk auksjon» en gjentakende prosess som omfatter bruk av elektroniske midler, slik at leverandører kan legge fram enten nye priser eller nye verdier for kvantifiserbare, ikke-prissatte tilbudselementer knyttet til tildelingskriteriene, eller begge, og som resulterer i en rangering eller omrangering av tilbud,

• e) «skriftlig eller i skriftlig form» ethvert uttrykk i form av ord eller tall som kan leses, gjengis og senere formidles, herunder elektronisk overført og lagret informasjon,

• f) «konkurranse uten forutgående kunngjøring» en anskaffelsesprosedyre der oppdragsgiveren kontakter en eller flere leverandører etter eget valg,

• g) «tiltak» enhver lov, forskrift, prosedyre, forvaltningsmessig veiledning eller praksis, eller enhver handling en oppdragsgiver foretar med hensyn til en dekket anskaffelse,

• h) «fast liste» en liste over leverandører som en oppdragsgiver har besluttet tilfredsstiller vilkårene for å stå på denne listen, og som oppdragsgiveren har til hensikt å bruke mer enn én gang,

• i) «kunngjøring av konkurranse» en kunngjøring offentliggjort av en oppdragsgiver med oppfordring til interesserte leverandører om å sende inn en forespørsel om å få delta, inngi tilbud eller begge deler,

• j) «veiledende kunngjøring» en kunngjøring som en oppdragsgiver offentliggjør om sine framtidige anskaffelsesplaner,

• k) «gjenkjøpsavtale» et vilkår eller en forpliktelse som stimulerer lokal utvikling eller bedrer en statsparts betalingsbalansekonti, som bruk av innenlandsk innhold, lisensiering av teknologi, investering, mothandel og tilsvarende tiltak eller krav,

• l) «åpen anbudskonkurranse» en anskaffelsesprosedyre der alle interesserte leverandører kan inngi tilbud,

• m) «person» en fysisk eller juridisk person,

  • i) «fysisk person» en person som er statsborger eller har permanent opphold i en statspart i samsvar med statspartens gjeldende lovgivning,

  • ii) «juridisk person» ethvert rettssubjekt som er behørig stiftet eller på annen måte organisert i henhold til gjeldende lovgivning, uansett om det har et økonomisk formål eller ikke, og uansett om det er privateid eller statseid, herunder enhver form for selskap, forvaltningsselskap («trust»), partnerskap, fellesforetak («joint venture)», enkeltpersonforetak eller sammenslutning,

• n) «oppdragsgiver» en enhet som dekkes av tillegg 1 til 3 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser),

• o) «kvalifisert leverandør» en leverandør som en oppdragsgiver anerkjenner har tilfredsstilt vilkårene for deltakelse,

• p) «begrenset anbudskonkurranse» en anskaffelsesprosedyre der bare kvalifiserte leverandører blir innbudt av oppdragsgiveren til å inngi tilbud,

• q) «tjenester» også bygge- og anleggsarbeider som definert i bokstav b), med mindre noe annet er angitt,

• r) «standard» et dokument som er godkjent av et anerkjent organ, og som for felles og gjentatt bruk fastsetter ikke-ufravikelige regler, retningslinjer eller egenskaper for varer eller tjenester eller tilhørende prosesser og framstillingsmetoder. Det kan også omfatte eller utelukkende gjelde krav til terminologi, symboler, emballasje, merking eller etikettering for en vare, tjeneste, prosess eller framstillingsmetode,

• s) «leverandør» en person eller gruppe av personer som leverer eller kan levere varer eller tjenester, og

• t) «teknisk spesifikasjon» et tilbudskrav som

  • i) fastsetter egenskapene ved varer eller tjenester som skal anskaffes, herunder kvalitet, ytelse, sikkerhet og mål, eller prosesser og metoder brukt ved framstillingen eller framskaffelsen, eller

  • ii) gjelder krav til terminologi, symboler, emballasje, merking eller etikettering for en vare eller tjeneste.

Artikkel 11.2

Virkeområde og dekning

• 1. Dette kapittelet får anvendelse på anskaffelser for offentlige formål

  • a) av varer, tjenester eller en kombinasjon av varer og tjenester

    • i) som nærmere angitt i tilleggene til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), og

    • ii) som ikke anskaffes med sikte på kommersielt salg eller videresalg eller for bruk i produksjon av varer eller yting av tjenester med sikte på kommersielt salg eller videresalg,

  • b) ved ethvert kontraktsmiddel, herunder kjøp, leasing, leie eller kjøp på avbetaling, med eller uten kjøpsopsjon,

  • c) som har en verdi, beregnet i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 11.3 (Verdsetting av kontrakter) og tillegg 9 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), som på tidspunktet for publiseringen av en kunngjøring i samsvar med artikkel 11.12 (Kunngjøringer) tilsvarer eller overstiger den relevante terskelverdien fastsatt i tillegg 1 til 3 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser),

  • d) av en oppdragsgiver som nærmere angitt i tilleggene til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), og

  • e) som ikke på annet vis er unntatt fra dekningsområdet i henhold til nr. 2 eller vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser).

• 2. Dette kapittelet får ikke anvendelse på

  • a) erverv eller leie av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom eller rettigheter til slik eiendom,

  • b) avtaler utenfor kontraktsforhold eller enhver form for bistand som en statspart gir, herunder samarbeidsavtaler, tilskudd, lån, tilførsler av egenkapital, garantier og skattemessige insentiver,

  • c) anskaffelse eller erverv av fiskalagentur- eller depositartjenester, avviklings- og forvaltningstjenester for regulerte finansinstitusjoner, eller tjenester knyttet til salg, innløsning og distribusjon av offentlig gjeld, herunder lån og statsobligasjoner, sedler og andre verdipapirer,

  • d) offentlige ansettelseskontrakter,

  • e) anskaffelser som foretas

    • i) for det bestemte formål å gi internasjonal bistand, herunder utviklingshjelp,

    • ii) i henhold til særlige prosedyrer eller vilkår nedfelt i en internasjonal avtale om troppestasjonering eller knyttet til signatarstatenes felles gjennomføring av et prosjekt, eller

    • iii) i henhold til særlige prosedyrer eller vilkår som gjelder for en internasjonal organisasjon, eller som finansieres ved internasjonale tilskudd, lån eller annen bistand når prosedyren eller vilkårene som anvendes, vil være uforenlig med dette kapittelet.

Artikkel 11.3

Verdsettelse av kontrakter

• 1. Ved beregning av verdien av en anskaffelse med sikte på å fastslå om det er en dekket anskaffelse, skal en oppdragsgiver

  • a) verken dele anskaffelsen opp i separate anskaffelser eller bruke en særlig metode for å beregne verdien av anskaffelsen i den hensikt å helt eller delvis unngå at dette kapittelet kommer til anvendelse, og

  • b) ta med den samlede estimerte maksimale verdien av anskaffelsen over hele dens varighet, idet det tas hensyn til alle former for vederlag, herunder

    • i) premier, gebyrer, provisjoner og renteinntekter, og

    • ii) når anskaffelsen gir mulighet for opsjoner, den samlede verdien av slike opsjoner.

• 2. Når et enkelt behov for en anskaffelse resulterer i tildeling av mer enn én kontrakt, eller i tildeling av kontrakter i separate deler (heretter kalt «periodiske kontrakter»), skal beregningen baseres på den samlede estimerte maksimale verdien av anskaffelsen. Estimeringen av den samlede maksimale verdien kan baseres på

  • a) verdien av periodiske kontrakter av samme type vare eller tjeneste som er tildelt i løpet av de foregående 12 månedene eller oppdragsgiverens foregående regnskapsår, justert, der det er mulig, for å ta hensyn til forventede endringer i mengden eller verdien av varen eller tjenesten som anskaffes over de påfølgende 12 månedene, eller

  • b) den estimerte verdien av periodiske kontrakter av samme type vare eller tjeneste som skal tildeles i løpet av de 12 månedene som følger etter den første kontraktstildelingen eller oppdragsgiverens regnskapsår.

• 3. Når en statsparts nasjonale lover og forskrifter tillater at kontrakter inngås på ubestemt tid og en samlet pris ikke er spesifisert, skal grunnlaget for fastsettelsen av verdien for slike kontrakter være den estimerte månedlige raten multiplisert med 48.

Artikkel 11.4

Sikkerhet og generelle unntak

• 1. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal tolkes slik at den hindrer en statspart i å treffe tiltak eller unnlate å røpe opplysninger den betrakter som nødvendige for å verne sine sentrale sikkerhetsinteresser knyttet til anskaffelser av våpen, ammunisjon eller krigsmateriell eller anskaffelser som er uunnværlige av hensyn til nasjonal sikkerhet eller nasjonale forsvarsformål.

• 2. Med forbehold om at slike tiltak ikke anvendes på en måte som ville utgjøre et middel til vilkårlig eller urettmessig forskjellsbehandling mellom statspartene der samme vilkår gjelder, eller en skjult begrensning av handelen mellom statspartene, skal ingen bestemmelse i dette kapittelet tolkes slik at den hindrer en statspart i å treffe eller håndheve tiltak som

  • a) er nødvendige for å verne offentlig moral, orden eller sikkerhet,

  • b) er nødvendige for å verne menneskers, dyrs eller planters liv og helse, herunder miljøtiltak,

  • c) er nødvendige for å beskytte immaterialrettigheter, eller

  • d) er tilknyttet varer eller tjenester fra personer med nedsatt funksjonsevne, humanitære institusjoner eller fengselsarbeid.

Artikkel 11.5

Nasjonal behandling og likebehandling

• 1. Ved alle tiltak som gjelder en dekket anskaffelse, gjelder følgende:

  • a) Hver EFTA-stat, herunder dens oppdragsgivere, skal umiddelbart og uten vilkår gi MERCOSUR-statenes varer og tjenester, og MERCOSUR-statenes leverandører som tilbyr slike varer eller tjenester, en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som innrømmes dens egne varer, tjenester og leverandører.

  • b) Hver MERCOSUR-stat, herunder dens oppdragsgivere, skal umiddelbart og uten vilkår gi EFTA-statenes varer og tjenester, og EFTA-statenes leverandører som tilbyr slike varer eller tjenester, en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som innrømmes dens egne varer, tjenester og leverandører.

• 2. Ved alle tiltak som gjelder en dekket anskaffelse, skal hver statspart, herunder dens oppdragsgivere, unnlate

  • a) å behandle en lokalt etablert leverandør mindre gunstig enn en annen lokalt etablert leverandør på grunnlag av graden av utenlandsk tilknytning eller eierskap, eller

  • b) å forskjellsbehandle en lokalt etablert leverandør på grunnlag av at varene eller tjenestene denne leverandøren tilbyr til en bestemt anskaffelse, er varer eller tjenester fra en annen statspart.

• 3. Denne artikkelen får ikke anvendelse på

  • a) tollavgifter og andre avgifter av enhver art som ilegges ved, eller i forbindelse med, import,

  • b) metoden for ileggelse av slike avgifter, eller

  • c) andre importreguleringer eller -formaliteter og tiltak som har innvirkning på handel med tjenester, bortsett fra tiltak som spesifikt regulerer offentlige anskaffelser som omfattes av dette kapittelet.

Artikkel 11.6

Bruk av elektroniske midler

• 1. Statspartene skal så vidt mulig bestrebe seg på å bruke elektroniske kommunikasjonsmidler for å muliggjøre effektiv spredning av informasjon om offentlige anskaffelser, særlig om de mulighetene oppdragsgivere gir til å inngi tilbud, i samsvar med prinsippene om åpenhet og likebehandling.

• 2. Når en dekket anskaffelse foretas elektronisk, skal oppdragsgiveren

  • a) sørge for at anskaffelsen foretas ved bruk av IT-systemer og tilhørende programvare, herunder systemer og programvare forbundet med autentisering og kryptering av informasjon, som er allment tilgjengelige og virker sammen med andre allment tilgjengelige IT-systemer og tilhørende programvare, og

  • b) opprettholde ordninger som sørger for at forespørsler om deltakelse og tilbud er sikret integritet, blant annet ved å fastsette mottakstidspunkt og hindre uvedkommende tilgang.

Artikkel 11.7

Gjennomføring av anskaffelser

• 1. En oppdragsgiver skal foreta en dekket anskaffelse på en gjennomsiktig og upartisk måte som

  • a) er i samsvar med dette kapittelet, ved å bruke anskaffelsesprosedyrer som åpen anbudskonkurranse, begrenset anbudskonkurranse og konkurranse uten forutgående kunngjøring,

  • b) hindrer interessekonflikter og

  • c) forebygger korrupsjon.

• 2. Statspartene kan fastsette eller opprettholde sanksjoner mot korrupt praksis i henhold til sine nasjonale lover og forskrifter.

Artikkel 11.8

Opprinnelsesregler

Når det gjelder dekkede anskaffelser, skal ingen statspart anvende opprinnelsesregler på varer som importeres fra en annen statspart, som skiller seg fra de opprinnelsesreglene som statsparten samtidig anvender i normal handel på import av de samme varene fra den samme statsparten.

Artikkel 11.9

Nekting av fordeler

Etter forutgående underretning til en tjenesteyter fra en annen statspart kan en statspart nekte å gi fordeler etter dette kapittelet dersom vedkommende tjenesteyter er en juridisk person fra en annen statspart som ikke driver vesentlig forretningsvirksomhet på denne andre statspartens territorium.

Artikkel 11.10

Gjenkjøpsavtaler

Når det gjelder dekkede anskaffelser, skal en statspart, herunder dens oppdragsgivere, ikke be om, ta hensyn til, pålegge eller framtvinge gjenkjøpsavtaler.

Artikkel 11.11

Informasjon om anskaffelsesordningen

• 1. Hver statspart skal omgående kunngjøre ethvert tiltak som får generell anvendelse for dekkede anskaffelser, og enhver endring av disse opplysningene, i et offisielt utpekt elektronisk eller papirbasert medium som har stor utbredelse og er lett tilgjengelig for allmennheten.

• 2. Hver statspart skal på anmodning gjøre rede for slik informasjon for en annen statspart.

Artikkel 11.12

Kunngjøringer

• 1. For hver dekket anskaffelse skal en oppdragsgiver offentliggjøre en kunngjøring av konkurransen, unntatt under forhold som nevnt i artikkel 11.22 (Konkurranse uten forutgående kunngjøring). Kunngjøringen skal offentliggjøres i det elektroniske eller papirbaserte mediet som er oppført i tillegg 7 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser). Dette mediet skal ha stor utbredelse, og kunngjøringen skal være lett tilgjengelig for allmennheten minst til fristen angitt i kunngjøringen er utløpt. Kunngjøringen skal

  • a) være tilgjengelig elektronisk og kostnadsfritt via en enkelt kanal for oppdragsgivere dekket av tillegg 1 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), og

  • b) der den er tilgjengelig elektronisk, oppgis, så langt det er mulig, i det minste via koblinger på en elektronisk portal som er tilgjengelig kostnadsfritt, til oppdragsgivere dekket av tillegg 2 eller 3 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser).

• 2. Statspartene, herunder slike oppdragsgivere som er dekket av tillegg 2 eller 3 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), oppfordres til å offentliggjøre sine kunngjøringer elektronisk og kostnadsfritt via en enkelt kanal.

• 3. Med mindre annet er fastsatt i dette kapittelet, skal hver kunngjøring av konkurranse inneholde

  • a) oppdragsgiverens navn og adresse samt andre opplysninger som er nødvendige for å kontakte oppdragsgiveren og innhente alle relevante dokumenter knyttet til anskaffelsen og eventuelle kostnader og betalingsbetingelser,

  • b) en beskrivelse av anskaffelsen, herunder arten og mengden av varene eller tjenestene som skal anskaffes, eller, når mengden ikke er kjent, forventet mengde,

  • c) for periodiske kontrakter, når det er mulig, antatt tidspunkt for publisering av de neste kunngjøringene av konkurranser,

  • d) en beskrivelse av eventuelle opsjoner,

  • e) tidsrammen for levering av varer eller tjenester eller kontraktens varighet,

  • f) anskaffelsesprosedyren som skal benyttes, og om den omfatter forhandlinger eller elektronisk auksjon,

  • g) der det er aktuelt, adresse og eventuelt siste frist for å sende inn forespørsel om deltakelse i anskaffelsen,

  • h) adresse og siste frist for å inngi tilbud,

  • i) språket eller språkene som tilbud eller forespørsler om deltakelse kan skrives på, dersom de kan skrives på et annet språk enn et av de offisielle språkene hos oppdragsgiverens statspart,

  • j) en liste over og kort beskrivelse av vilkår for å delta, herunder krav til bestemte dokumenter eller attester som skal framlegges av leverandørene i denne forbindelse, med mindre kravene inngår i konkurransegrunnlaget som gjøres tilgjengelig for alle interesserte leverandører samtidig med kunngjøringen av konkurransen, og

  • k) når en oppdragsgiver har til hensikt å invitere et begrenset antall kvalifiserte leverandører til å inngi tilbud i henhold til artikkel 11.15 (Begrenset anbudskonkurranse), kriteriene som skal benyttes ved utvelgelsen, og eventuelle begrensninger i antall leverandører som skal ha adgang til å inngi tilbud.

• 4. Hver statspart skal oppfordre sine oppdragsgivere til å offentliggjøre i det aktuelle papirbaserte eller elektroniske mediet oppført i tillegg 7 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), så tidlig som mulig i hvert regnskapsår, en kunngjøring av sine framtidige anskaffelsesplaner. Den veiledende kunngjøringen bør inneholde opplysninger om kontraktsgjenstanden og den planlagte datoen for kunngjøring av konkurransen.

• 5. En oppdragsgiver dekket av tillegg 2 eller 3 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser) kan benytte en veiledende kunngjøring som kunngjøring av konkurransen, forutsatt at den veiledende kunngjøringen inneholder alle opplysninger nevnt i nr. 3 som er tilgjengelige for oppdragsgiveren, og en erklæring om at interesserte leverandører bør uttrykke sin interesse for anskaffelsen overfor oppdragsgiveren.

Artikkel 11.13

Vilkår for deltakelse

• 1. Når en statspart, herunder dens oppdragsgivere, fastsetter vilkårene for deltakelse og vurderer om en leverandør tilfredsstiller disse vilkårene,

  • a) skal den begrense vilkårene for deltakelse i en anskaffelse til det som er strengt nødvendig for å sikre at leverandøren har rettslig, finansiell, kommersiell og teknisk kapasitet til å påta seg den aktuelle anskaffelsen,

  • b) skal den evaluere en leverandørs finansielle, kommersielle og tekniske kapasitet på grunnlag av leverandørens forretningsvirksomhet både innenfor og utenfor territoriet til oppdragsgiverens statspart,

  • c) skal den foreta sin vurdering utelukkende på grunnlag av de vilkårene oppdragsgiveren på forhånd har angitt i kunngjøringer eller konkurransegrunnlaget,

  • d) skal den ikke sette som vilkår for at en leverandør skal få delta i en anskaffelse, at leverandøren tidligere er blitt tildelt en eller flere kontrakter av en oppdragsgiver hos en gitt statspart, eller at leverandøren har arbeidserfaring på territoriet til en gitt statspart, og

  • e) kan den kreve relevant erfaring når dette er strengt nødvendig for å oppfylle kravene forbundet med anskaffelsen.

• 2. Når det foreligger dokumentasjon, kan en statspart, herunder dens oppdragsgivere, utelukke en leverandør på grunnlag av for eksempel

  • a) konkurs,

  • b) falske erklæringer,

  • c) betydelige eller vedvarende mangler ved oppfyllelsen av vesentlige krav eller forpliktelser i forbindelse med en eller flere tidligere kontrakter,

  • d) rettskraftig dom for alvorlig forbrytelse eller annet alvorlig lovbrudd,

  • e) alvorlig yrkesmessig forsømmelse som medfører tvil om vedkommendes integritet, dersom dette kan dokumenteres på hensiktsmessig måte av den offentlige oppdragsgiveren,

  • f) manglende innbetaling av skatt, eller

  • g) andre sanksjoner og grunnlag som er fastsatt i en statsparts nasjonale lover og forskrifter som diskvalifiserer leverandøren fra å inngå kontrakter med enheter i statspartene.

Artikkel 11.14

Registreringsordninger og kvalifikasjonsprosedyrer

• 1. En statspart, herunder dens oppdragsgivere forutsatt at statsparten har bestemmelser om dette i sine nasjonale lover og forskrifter, kan håndheve en ordning for registrering av leverandører der det kreves at interesserte leverandører registrerer seg og legger fram bestemte opplysninger.

• 2. En registreringsordning eller en kvalifikasjonsprosedyre som har som formål eller virkning unødig å hindre leverandører fra en annen statspart i å delta i statspartens anskaffelser, skal ikke vedtas eller anvendes.

• 3. Statsparter som bruker registreringsordninger eller kvalifikasjonsprosedyrer, skal

  • a) sikre at leverandører behandles likt og uten diskriminering,

  • b) sørge for at alle krav for å bli inkludert i slike registre eller for å delta i slike prosedyrer er offentlig tilgjengelige, og

  • c) opptre på en åpen og rimelig måte.

Artikkel 11.15

Begrenset anbudskonkurranse

• 1. Når en oppdragsgiver planlegger å bruke begrenset anbudskonkurranse, skal den

  • a) i kunngjøringen av konkurransen ta med minst de opplysningene som er angitt i nr. 3 bokstav a), b), f), g), j) og k) i artikkel 11.12 (Kunngjøringer), og invitere leverandører til å sende inn forespørsel om å få delta, og

  • b) innen fristen for å inngi tilbud begynner å løpe, gi de kvalifiserte leverandørene som den underretter som fastsatt i nr. 2 bokstav b) i tillegg 8 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), minst de opplysningene som er angitt i nr. 3 bokstav c), d), e), h) og i) i artikkel 11.12 (Kunngjøringer).

• 2. Når en oppdragsgiver planlegger å bruke begrenset anbudskonkurranse, skal den la alle kvalifiserte leverandører delta i en bestemt anskaffelse, med mindre oppdragsgiveren i kunngjøringen av konkurransen fastsetter at kun et begrenset antall leverandører skal ha adgang til å inngi tilbud, samt kriteriene for utvelgelsen av disse leverandørene.

• 3. Når konkurransegrunnlaget ikke er gjort offentlig tilgjengelig fra datoen for publiseringen av kunngjøringen nevnt i nr. 1, skal oppdragsgiveren sørge for at dokumentene gjøres tilgjengelige samtidig for alle kvalifiserte leverandører utvalgt i samsvar med nr. 2.

Artikkel 11.16

Faste lister

• 1. Dersom en statspart i sine nasjonale lover og forskrifter gir oppdragsgivere mulighet til å føre en fast liste over leverandører, skal slike lover og forskrifter sikre at en kunngjøring som inviterer interesserte leverandører til å søke om å bli oppført på listen,

  • a) offentliggjøres årlig i det egnede mediet oppført i tillegg 7 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), og

  • b) når den offentliggjøres elektronisk, gjøres permanent tilgjengelig i det elektroniske mediet oppført i tillegg 7 i vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser).

• 2. Når en fast liste skal gjelde i inntil tre år, kan en oppdragsgiver offentliggjøre kunngjøringen bare én gang, ved begynnelsen av listens gyldighetsperiode, forutsatt at kunngjøringen

  • a) angir gyldighetsperioden og at ytterligere kunngjøringer ikke vil bli publisert, og

  • b) publiseres elektronisk og gjøres tilgjengelig permanent under gyldighetsperioden.

• 3. Kunngjøringen nevnt i nr. 1 skal omfatte

  • a) en beskrivelse av varer eller tjenester, eller kategorier av varer eller tjenester, som listen kan bli brukt for,

  • b) vilkårene for deltakelse som leverandørene må oppfylle for å bli oppført på listen, og metodene som oppdragsgiveren vil benytte for å verifisere om en leverandør oppfyller vilkårene,

  • c) oppdragsgiverens navn og adresse og andre opplysninger som er nødvendige for å kontakte oppdragsgiveren og innhente alle relevante dokumenter i tilknytning til listen,

  • d) listens gyldighetsperiode og hvordan den fornyes eller bringes til opphør, eller, når gyldighetsperioden ikke er fastsatt, angivelse av hvilken metode som vil bli benyttet for å kunngjøre at listen ikke lenger skal brukes, og

  • e) så langt det er mulig, opplysning om at listen kan brukes ved anskaffelser som er dekket av denne avtalen, med mindre denne angivelsen er offentlig tilgjengelig gjennom informasjon som er offentliggjort i henhold til artikkel 11.11 (Informasjon om anskaffelsesordningen).

• 4. En oppdragsgiver skal gi leverandører mulighet til når som helst å søke om å bli oppført på en fast liste og skal føre opp alle kvalifiserte leverandører på listen innen rimelig kort tid.

• 5. Når en leverandør som ikke står oppført på en fast liste, sender inn forespørsel om å få delta i en konkurranse basert på en fast liste og alle nødvendige dokumenter knyttet til denne innen fristen fastsatt i tillegg 8 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), skal oppdragsgiveren behandle forespørselen. Oppdragsgiveren skal ikke utelukke leverandøren fra å komme i betraktning i forbindelse med konkurransen med den begrunnelse at oppdragsgiveren ikke har tilstrekkelig tid til å behandle forespørselen, med mindre oppdragsgiveren i unntakstilfeller, på grunn av anskaffelsens kompleksitet, ikke er i stand til å fullføre behandlingen av forespørselen innenfor fristen som er satt for å inngi tilbud.

Artikkel 11.17

Informasjon om oppdragsgivers avgjørelser

• 1. En oppdragsgiver skal omgående underrette alle leverandører som har sendt inn en forespørsel om å få delta i en anskaffelse eller søkt om å bli oppført på en fast liste, om utfallet av forespørselen eller søknaden.

• 2. Når en oppdragsgiver avslår en leverandørs forespørsel om å delta i en anskaffelse eller søknad om å bli oppført på en fast liste, ikke lenger anser at en leverandør er kvalifisert, eller fjerner en leverandør fra en fast liste, skal oppdragsgiveren umiddelbart underrette leverandøren om dette og, på anmodning fra leverandøren, omgående gi vedkommende en skriftlig begrunnelse for avgjørelsen.

Artikkel 11.18

Konkurransegrunnlag

• 1. En oppdragsgiver skal sørge for at leverandører får tilgang til konkurransegrunnlaget som inneholder alle opplysninger som er nødvendige for at leverandører skal kunne utarbeide og inngi tilbud. Med mindre dette allerede er tatt inn i kunngjøringen av konkurransen, skal dokumentasjonen inneholde en fullstendig beskrivelse av

  • a) anskaffelsen, herunder arten og mengden av varene eller tjenestene som skal anskaffes, eller, når mengden ikke er kjent, forventet mengde og alle krav som skal oppfylles, herunder tekniske spesifikasjoner, samsvarssertifisering, planer, tegninger eller instruksjonsmateriale,

  • b) alle vilkår for at leverandører skal kunne delta, herunder en liste over opplysninger og dokumenter som leverandører skal framlegge i forbindelse med vilkårene for deltakelse,

  • c) alle tildelingskriterier oppdragsgiveren vil anvende ved tildeling av kontrakten, og, med unntak av tilfeller der pris er eneste kriterium, vektingen av disse kriteriene,

  • d) når oppdragsgiveren skal foreta anskaffelsen elektronisk, eventuelle krav til verifisering og kryptering eller andre krav knyttet til elektronisk innsending av opplysninger,

  • e) når oppdragsgiveren skal avholde elektronisk auksjon, reglene som gjelder for auksjonen, herunder angivelse av elementene i tilbudet knyttet til tildelingskriteriene,

  • f) når det skal avholdes offentlig tilbudsåpning, dato, tidspunkt og sted for åpningen og eventuelt hvem som har adgang til å være til stede,

  • g) alle øvrige vilkår eller betingelser, herunder betalingsbetingelser og eventuelle begrensninger med hensyn til hvordan tilbud kan inngis, for eksempel på papir eller elektronisk, og

  • h) alle datoer for levering av varer eller yting av tjenester.

• 2. Når oppdragsgiveren fastsetter, i konkurransegrunnlaget, dato for levering av varene eller yting av tjenestene som skal anskaffes, skal den ta i betraktning blant annet hvor kompleks anskaffelsen er, det forventede antall underleverandører og hvor lang tid det reelt sett kreves for å framstille varene, ta dem ut av lageret og transportere dem fra utkjøringsstedet eller for å yte tjenestene.

• 3. Tildelingskriteriene i kunngjøringen av konkurransen eller konkurransegrunnlaget kan blant annet omfatte pris og andre kostnadsfaktorer, kvalitet, teknisk verdi, miljøegenskaper og leveringsbetingelser.

• 4. Når oppdragsgivere ikke tilbyr kostnadsfri direkte tilgang til hele konkurransegrunnlaget og eventuelle underlag ved hjelp av elektroniske midler, skal oppdragsgiverne omgående gjøre konkurransegrunnlaget tilgjengelig på anmodning fra enhver interessert leverandør hjemmehørende i en av statspartene. Oppdragsgiverne skal dessuten omgående gjøre tilgjengelig relevante opplysninger som anmodes av enhver interessert eller deltakende leverandør, forutsatt at opplysningene ikke gir denne leverandøren en fordel framfor andre leverandører, og at anmodningen ble lagt fram innen de tilsvarende fristene.

• 5. Oppdragsgivere kan kreve at anbydere stiller garantier for opprettholdelse av tilbudet, og at anbudsvinneren stiller en garanti for gjennomføring av kontrakten.

Artikkel 11.19

Tekniske spesifikasjoner

• 1. En oppdragsgiver skal ikke utarbeide, fastsette eller anvende en teknisk spesifikasjon eller fastsette en samsvarsvurderingsprosedyre som har som formål eller virkning å begrense konkurranse, skape unødige hindringer for handelen mellom statspartene eller forskjellsbehandle leverandører.

• 2. Ved fastsettelse av de tekniske spesifikasjonene for varene eller tjenestene som skal anskaffes, skal en oppdragsgiver, der det er aktuelt,

  • a) angi den tekniske spesifikasjonen i form av ytelses- og funksjonskrav i stedet for utforming eller beskrivende egenskaper, og

  • b) basere den tekniske spesifikasjonen på internasjonale standarder, når slike finnes, og ellers på nasjonale tekniske forskrifter, anerkjente nasjonale standarder eller byggeforskrifter.

• 3. Når utforming eller beskrivende egenskaper er brukt i tekniske spesifikasjoner, bør oppdragsgiveren angi, der det er aktuelt, at den vil godta tilbud på tilsvarende varer eller tjenester som åpenbart oppfyller kravene i konkurransen, ved å ta med uttrykk som «eller tilsvarende» i konkurransegrunnlaget.

• 4. Oppdragsgivere skal ikke fastsette tekniske spesifikasjoner som krever eller viser til et bestemt varemerke eller handelsnavn, patent, enerett, utforming eller type, særskilt opprinnelse, produsent eller leverandør, med mindre det ikke finnes noen annen tilstrekkelig presis eller forståelig måte å beskrive anskaffelseskravene på, og forutsatt at oppdragsgiverne i slike tilfeller tar med uttrykk som «eller tilsvarende» i konkurransegrunnlaget.

• 5. Oppdragsgiveren skal ikke på en slik måte at det ville hindre konkurransen, søke eller motta råd som kan bli brukt ved utarbeiding eller fastsettelse av en teknisk spesifikasjon for en bestemt anskaffelse, fra en person som kan ha forretningsmessig interesse i anskaffelsen.

• 6. Det presiseres at en statspart, herunder dens oppdragsgivere, i samsvar med bestemmelsene i denne artikkelen kan utarbeide, fastsette eller anvende tekniske spesifikasjoner for å fremme bevaring av naturressurser eller verne miljøet.

Artikkel 11.20

Endringer i konkurransegrunnlag og tekniske spesifikasjoner

• 1. Når en oppdragsgiver, før anbudsåpning, modifiserer kriteriene eller spesifikasjonene fastsatt i en kunngjøring eller et konkurransegrunnlag som deltakende leverandører har mottatt, eller endrer eller offentliggjør på nytt en kunngjøring eller konkurransegrunnlaget, skal oppdragsgiveren i skriftlig form sende alle slike modifiseringer eller kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget som er endret eller offentliggjort på nytt,

  • a) til alle leverandører som deltar på det tidspunktet opplysningene modifiseres, endres eller offentliggjøres på nytt, dersom leverandørene er kjent for oppdragsgiveren, og i alle øvrige tilfeller gjøre opplysningene tilgjengelige på samme måte som for de opprinnelige opplysningene, og

  • b) i tilstrekkelig god tid til at leverandørene kan foreta tilpasninger og inngi endrede tilbud etter behov.

• 2. En oppdragsgiver kan endre kriteriene eller kravene angitt i en kunngjøring eller et konkurransegrunnlag mellom anbudsåpning og kontraktstildeling, forutsatt at en slik endring er i samsvar med statspartens nasjonale lover og forskrifter. I dette tilfellet skal en oppdragsgiver ikke foreta vesentlige endringer i kriteriene eller kravene som er angitt i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, og skal sende alle slike endringer i skriftlig form på samme måte som foreskrevet i nr. 1.

Artikkel 11.21

Frister

• 1. En oppdragsgiver skal, i samsvar med sine egne rimelige behov, gi leverandørene tilstrekkelig tid til å utarbeide og sende inn søknad om deltakelse og inngi tilbud, idet det tas hensyn til blant annet hva slags anskaffelse det er snakk om, og hvor kompleks den er, forventet antall underleverandører, og hvor mye tid som trengs for å sende tilbud ikke-elektronisk fra utenlandske og innenlandske avsendersteder der elektroniske midler ikke benyttes.

• 2. Hver statspart skal anvende frister som i samsvar med tillegg 8 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser). Disse fristene, herunder eventuelle forlengelser, skal være like for alle interesserte eller deltakende leverandører.

Artikkel 11.22

Konkurranse uten forutgående kunngjøring

• 1. Forutsatt at en oppdragsgiver ikke bruker denne bestemmelsen til å unngå konkurranse mellom leverandører eller på en måte som forskjellsbehandler leverandører fra en annen statspart eller beskytter innenlandske leverandører, kan en statsparts oppdragsgiver anvende konkurranse uten forutgående kunngjøring og, i samsvar med vedkommende statsparts nasjonale lover og forskrifter, velge å ikke anvende artikkel 11.12 (Kunngjøringer), artikkel 11.13 (Vilkår for deltakelse), artikkel 11.14 (Registreringsordninger og kvalifikasjonsprosedyrer), artikkel 11.15 (Begrenset anbudskonkurranse), artikkel 11.16 (Faste lister), artikkel 11.17 (Informasjon om oppdragsgivers avgjørelser), artikkel 11.18 (Konkurransegrunnlag), artikkel 11.21 (Frister), artikkel 11.23 (Elektroniske auksjoner), artikkel 11.24 (Forhandlinger), artikkel 11.25 (Behandling av tilbud) og artikkel 11.26 (Tildeling av kontrakter) bare under følgende omstendigheter:

  • a) forutsatt at kravene i konkurransegrunnlaget ikke endres vesentlig, når

    • i) ingen tilbud er innkommet eller ingen leverandør har søkt om å få delta,

    • ii) ingen innkomne tilbud oppfyller de vesentlige kravene i konkurransegrunnlaget,

    • iii) ingen leverandører oppfyller kravene for å delta, eller

    • iv) tilbudene som er innkommet, er avtalt ved ulovlig anbudssamarbeid,

  • b) når varene eller tjenestene kan leveres bare av én bestemt leverandør og det ikke finnes noe rimelig alternativ eller noen rimelige erstatningsvarer eller -tjenester av en av følgende grunner:

    • i) behovet gjelder et kunstverk,

    • ii) vern av patenter, opphavsrett eller andre eneretter, eller

    • iii) mangel på konkurranse av tekniske grunner,

  • c) for tilleggsleveranser fra den opprinnelige leverandøren av varer eller tjenester som ikke var omfattet av den opprinnelige anskaffelsen, når et skifte av leverandør av disse tilleggsvarene eller -tjenestene

    • i) ikke lar seg gjennomføre av økonomiske eller tekniske årsaker, som krav til utskiftbarhet eller samvirkingsevne med eksisterende utstyr, programvare, tjenester eller installasjoner innkjøpt innenfor rammen av den opprinnelige anskaffelsen, og

    • ii) ville forårsake betydelig ulempe eller betydelige merkostnader for oppdragsgiveren,

  • d) i den grad det er absolutt nødvendig, når varene eller tjenestene ikke kan skaffes i tide ved bruk av åpen eller begrenset anbudskonkurranse på grunn av stor tidsnød forårsaket av begivenheter oppdragsgiveren ikke har kunnet forutse,

  • e) for varer kjøpt på en varebørs,

  • f) når oppdragsgiveren anskaffer en prototype eller en første vare eller tjeneste som er utviklet på oppdragsgiverens anmodning i løpet av og for en bestemt kontrakt om forskning, forsøksvirksomhet, undersøkelser eller nyutvikling. Nyutvikling av en første vare eller tjeneste kan omfatte begrenset produksjon eller levering for å innarbeide resultatene fra testing på stedet og for å vise at varen eller tjenesten egner seg til produksjon eller leveranse i større mengder med en akseptabel kvalitetsstandard, men omfatter ikke produksjon eller leveranse i større mengder for å sikre lønnsomhet eller inntjening av kostnadene til forskning og utvikling. Når slike kontrakter er fullført, skal etterfølgende anskaffelser av de utviklede varene eller tjenestene være underlagt dette kapittelet.

  • g) for kjøp av varer gjort på særlig gunstige vilkår som bare opptrer på svært kort sikt ved uvanlige avhendelser, som avhendelser i forbindelse med opphør, i regi av bostyrer eller konkurs, men ikke for rutinekjøp fra ordinære leverandører, eller

  • h) når en kontrakt tildeles en vinner av en prosjektkonkurranse, forutsatt at

    • i) konkurransen har vært arrangert på en måte som er i samsvar med prinsippene i dette kapittelet, særlig om å offentliggjøre en kunngjøring av konkurransen, og

    • ii) deltakerne vurderes av en uavhengig jury med sikte på å tildele vinneren en prosjektkontrakt.

• 2. Oppdragsgiveren skal utarbeide en skriftlig rapport om, eller føre journal over, hver kontrakt som tildeles i henhold til nr. 1. Rapporten eller journalen skal inneholde oppdragsgivers navn, verdi og type av varer eller tjenester som anskaffes, samt en erklæring om omstendighetene og vilkårene nevnt i nr. 1 som har rettferdiggjort bruk av konkurranse uten forutgående kunngjøring.

Artikkel 11.23

Elektroniske auksjoner

Når en oppdragsgiver har til hensikt å foreta en dekket anskaffelse ved å avholde elektronisk auksjon, skal oppdragsgiveren, før den elektroniske auksjonen igangsettes, gi hver deltaker

• a) opplysninger om metoden for automatisk evaluering, herunder den matematiske formelen, som skal være basert på tildelingskriteriene fastsatt i konkurransegrunnlaget, og som skal anvendes til å bestemme automatisk rangering eller omrangering i løpet av auksjonen,

• b) opplysninger om utfallet av en eventuell innledende evaluering av elementene i deltakerens tilbud når kontrakten skal tildeles på grunnlag av det mest fordelaktige tilbudet, og

• c) eventuelle andre relevante opplysninger i forbindelse med avholdelsen av auksjonen.

Artikkel 11.24

Forhandlinger

• 1. Dersom en statspart fastsetter at dens oppdragsgivere kan gjennomføre anskaffelser gjennom forhandlinger, kan oppdragsgiverne gjøre dette i følgende tilfeller:

  • a) når oppdragsgiveren har angitt en slik intensjon i kunngjøringen av konkurransen som kreves i henhold til artikkel 11.12 (Kunngjøringer), eller

  • b) når det av evalueringen framgår at ingen tilbud åpenbart er det mest fordelaktige målt mot de konkrete tildelingskriteriene fastsatt i kunngjøringen av konkurransen eller konkurransegrunnlaget.

• 2. En oppdragsgiver skal

  • a) sikre at enhver reduksjon av antall leverandører som deltar i forhandlingene, skjer i samsvar med tildelingskriteriene fastsatt i kunngjøringen av konkurransen eller konkurransegrunnlaget, og

  • b) når forhandlingene er sluttført, angi en felles frist for gjenværende deltakende leverandører til å inngi nytt eller revidert tilbud.

Artikkel 11.25

Behandling av tilbud

• 1. En oppdragsgiver skal motta, åpne og behandle alle tilbud i henhold til prosedyrer som sikrer at anskaffelsesprosessen er rettferdig og upartisk, og at tilbudene behandles fortrolig.

• 2. En oppdragsgiver i en statspart, i samsvar med vedkommende statsparts nasjonale lover og forskrifter, skal ikke straffe en leverandør dersom dens tilbud mottas etter den angitte fristen for å inngi tilbud, dersom forsinkelsen utelukkende skyldes feil fra oppdragsgivers side.

• 3. Når en oppdragsgiver gir leverandører mulighet til å rette feil mellom anbudsåpning og kontraktstildeling, skal oppdragsgiveren gi alle deltakende leverandører samme mulighet, forutsatt at rettingen av feilen ikke endrer det innleverte tilbudet vesentlig eller påvirker prinsippene om åpenhet og rettferdig konkurranse mellom leverandørene.

Artikkel 11.26

Tildeling av kontrakter

• 1. For at et tilbud skal komme i betraktning ved tildelingen, skal det foreligge skriftlig og ved åpningen oppfylle de vesentlige krav som er fastsatt i kunngjøringene og konkurransegrunnlaget, og komme fra en leverandør som oppfyller alle vilkår for å delta.

• 2. Med mindre oppdragsgiveren beslutter at det ikke er i offentlighetens interesse å tildele en kontrakt, skal oppdragsgiveren tildele kontrakten til den leverandøren som den har funnet er i stand til å oppfylle vilkårene i kontrakten, og som, basert utelukkende på tildelingskriteriene fastsatt i kunngjøringene og konkurransegrunnlaget, har inngitt

  • a) det mest fordelaktige tilbudet, eller

  • b) når pris er det eneste kriteriet, laveste pris.

• 3. Når oppdragsgiveren mottar et tilbud med en pris som er påfallende lavere enn prisene i de øvrige tilbudene som er innkommet, kan oppdragsgiveren verifisere med leverandøren at han oppfyller vilkårene for å delta og er i stand til å oppfylle vilkårene i kontrakten.

• 4. En oppdragsgiver skal ikke bruke opsjoner, avlyse en anskaffelse eller endre tildelte kontrakter på en måte som omgår forpliktelsene etter dette kapittelet.

• 5. Statspartene kan fastsette at dersom kontrakten ikke inngås innen rimelig tid av grunner som kan tilskrives leverandøren som har fått tildelt kontrakten, eller dersom leverandøren ikke oppfyller den nødvendige garantien for gjennomføringen av kontrakten eller ikke overholder kontraktsvilkårene, kan kontrakten tildeles neste anbyder og så videre.

Artikkel 11.27

Åpenhet om opplysninger om anskaffelser

• 1. En oppdragsgiver skal omgående underrette deltakende leverandører om avgjørelser om kontraktstildeling og skal på anmodning gjøre dette i skriftlig form.

• 2. Med forbehold for artikkel 11.28 (Utlevering av opplysninger) skal oppdragsgiveren på anmodning gi en ikke-foretrukket leverandør en redegjørelse for grunnene til at vedkommende leverandørs tilbud ikke er valgt, og for de relative fordelene ved det foretrukne tilbudet.

• 3. Etter tildelingen av en kontrakt som omfattes av dette kapittelet, skal en oppdragsgiver så snart som mulig, i samsvar med fristene som er fastsatt i hver statsparts nasjonale lover og forskrifter, og senest 72 dager etter tildelingen av kontrakten, offentliggjøre i et papirbasert eller elektronisk medium som er oppført i tillegg 7 til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), en kunngjøring som minst inneholder følgende opplysninger om kontrakten:

  • a) beskrivelse av vare- eller tjenesteanskaffelsen,

  • b) oppdragsgiverens navn og adresse,

  • c) navn og adresse til leverandøren som har fått kontrakten,

  • d) verdien av det foretrukne tilbudet eller det høyeste og laveste tilbudet som ble tatt i betraktning ved tildeling av kontrakten,

  • e) dato for tildeling av kontrakten, og

  • f) anskaffelsesprosedyren som er brukt, og, i tilfeller der det er brukt konkurranse uten forutgående kunngjøring i henhold til artikkel 11.22 (Konkurranse uten forutgående kunngjøring), en beskrivelse av de omstendighetene som berettiger bruken av denne prosedyren.

• 4. Når oppdragsgiveren offentliggjør kunngjøringen nevnt i nr. 3 bare i et elektronisk medium, skal informasjonen være lett tilgjengelig i et rimelig tidsrom.

• 5. Hver oppdragsgiver skal oppbevare i minst tre år etter at en kontrakt er tildelt, dokumentasjonen og rapportene eller journalene om anskaffelsesprosedyrer og kontraktstildelinger for en dekket anskaffelse, herunder rapportene eller journalene omhandlet i artikkel 11.22 (Konkurranse uten forutgående kunngjøring), og data som viser hvordan en dekket anskaffelse som er foretatt elektronisk, er gjennomført.

Artikkel 11.28

Utlevering av opplysninger

• 1. En statspart skal på anmodning fra en annen statspart omgående formidle de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre om en anskaffelse er foretatt på en rettferdig og upartisk måte og i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet, herunder informasjon om egenskaper og relative fordeler ved det foretrukne tilbudet.

• 2. I tilfeller der formidling av opplysningene vil være til skade for konkurransen ved framtidige konkurranser, skal statsparten som mottar opplysningene, ikke videreformidle dem til noen leverandør før den har rådført seg med og fått samtykke fra statsparten som formidlet opplysningene.

• 3. Uten hensyn til de øvrige bestemmelsene i dette kapittelet skal en statspart, herunder dens oppdragsgivere, ikke gi en leverandør opplysninger som kan være til skade for en rettferdig konkurranse mellom leverandørene.

• 4. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal tolkes slik at en statspart, herunder dens oppdragsgivere, myndigheter og klageinstanser, pålegges å utlevere fortrolige opplysninger når utlevering vil

  • a) hindre rettshåndhevingen,

  • b) kunne være til skade for en rettferdig konkurranse mellom leverandørene,

  • c) være til skade for bestemte personers legitime forretningsinteresser, herunder immaterialrettslig vern, eller

  • d) på annen måte stride mot offentlighetens interesser.

Artikkel 11.29

Nasjonale prosedyrer for prøving av klager

• 1. Hver statspart skal innføre en rask og effektiv administrativ eller rettslig prosedyre som sikrer ikke-diskriminering og gjennomsiktighet, i samsvar med prinsippet om en rettferdig rettergang, og som gjør det mulig for en leverandør å klage på

  • (a) brudd på dette kapittelet, eller

  • (b) brudd på en statsparts tiltak som gjennomfører dette kapittelet, når leverandøren i henhold til en statsparts nasjonale lover og forskrifter ikke har rett til å klage direkte på brudd på dette kapittelet,

  i forbindelse med en dekket anskaffelse som leverandøren har eller har hatt interesse i. Saksbehandlingsreglene for alle klager skal foreligge i skriftlig form og gjøres allment tilgjengelige.

• 2. Dersom en leverandør klager på brudd som nevnt i nr. 1 i forbindelse med en dekket anskaffelse som leverandøren har eller har hatt interesse i, kan statsparten til oppdragsgiveren oppfordre oppdragsgiveren og leverandøren til å finne en løsning på klagen gjennom konsultasjoner.

• 3. Hver leverandør skal gis tilstrekkelig tid til å forberede og inngi klage, som ikke under noen omstendighet skal være kortere enn ti dager regnet fra datoen da grunnlaget for klagen ble kjent, eller rimeligvis burde vært kjent, for leverandøren.

• 4. Hver statspart skal etablere eller utpeke minst én upartisk forvaltnings- eller rettsmyndighet som fungerer uavhengig av dens oppdragsgivere, og som skal motta og prøve klager fra leverandører i forbindelse med en dekket anskaffelse.

• 5. Når en annen instans enn en myndighet nevnt i nr. 4 behandler en klage i første instans, skal statsparten sikre at avgjørelsen i første instans kan overprøves av en upartisk forvaltnings- eller rettsmyndighet som fungerer uavhengig av den oppdragsgiveren hvis anskaffelse er gjenstand for klagen.

• 6. Hver statspart skal sørge for at avgjørelsene til en klageinstans som ikke er en domstol, skal være underkastet en rettslig overprøving, eller at klageinstansen har prosedyrer som fastsetter

  • a) at oppdragsgiveren skal besvare klagen skriftlig og gi klageinstansen innsyn i alle relevante dokumenter,

  • b) at deltakerne i forhandlingene (heretter kalt «deltakerne») skal ha rett til å fremme sine synspunkter før klageinstansen treffer avgjørelse om klagen,

  • c) at deltakerne skal ha rett til å være representert og ledsaget,

  • d) at deltakerne skal ha adgang til alle forhandlinger,

  • e) at deltakerne skal ha rett til å be om at forhandlingene er offentlige, og at de kan føre vitner, og

  • f) at klageinstansen skal treffe sine avgjørelser eller gi sine anbefalinger skriftlig så snart som mulig, og skal redegjøre for grunnlaget for hver avgjørelse eller anbefaling.

• 7. Hver statspart skal vedta eller ha prosedyrer

  • a) som sørger for raske midlertidige tiltak for å ivareta leverandørens mulighet til å delta i anskaffelsen. Midlertidige tiltak som nevnt kan føre til at anskaffelsesprosessen utsettes. Prosedyrene kan fastsette at det kan tas hensyn til overordnede negative konsekvenser for de berørte interessene, herunder offentlighetens interesser, når det besluttes om slike tiltak bør få anvendelse. Det skal skriftlig gis en vektig grunn for ikke å gripe inn, og

  • b) som, når en klageinstans har fastslått at det har forekommet brudd eller manglende overholdelse som omtalt i nr. 1, sørger for avhjelpende tiltak eller kompensasjon for tap eller skade, som kan begrenses til kostnadene ved å utarbeide tilbudet eller ved å klage, eller begge deler.

Artikkel 11.30

Endringer av dekningsomfang

• 1. En statspart kan endre eller korrigere sine tillegg til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser) i samsvar med nr. 2 til 10.

Endringer

• 2. En statspart som har til hensikt å endre sine tillegg til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), skal

  • a) underrette de andre statspartene skriftlig, og

  • b) i underretningen inkludere et forslag til passende kompensasjon til de andre statspartene for å opprettholde dekningsomfanget på et nivå tilsvarende det som fantes forut for endringen.

• 3. Uten hensyn til nr. 2 bokstav b) trenger en statspart ikke å yte kompensasjon dersom endringen omfatter en enhet som statsparten i realiteten ikke lenger har kontroll eller innflytelse over.

• 4. Dersom en statspart bestrider

  • a) at en kompensasjon foreslått i henhold til nr. 2 bokstav b) er tilstrekkelig til å opprettholde det omforente dekningsomfanget på et tilsvarende nivå, eller

  • b) at endringen omfatter en enhet som statsparten i henhold til nr. 3 i realiteten ikke lenger har kontroll eller innflytelse over,

  skal den fremme en skriftlig innsigelse innen 45 dager etter mottak av underretningen nevnt i nr. 2 bokstav a). Dersom ingen slik innsigelse er fremmet innen 45 dager etter mottaket av underretningen, skal statsparten anses å ha samtykket til den foreslåtte endringen. Deretter skal statsparten som endrer sine tillegg til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), deponere endringen hos depositaren.

Rettelser

• 5. Følgende endringer i en statsparts tillegg til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser) skal anses som en rettelse av rent formell art, forutsatt at de ikke påvirker det omforente dekningsomfanget i henhold til dette kapittelet:

  • a) endring av en enhets navn,

  • b) sammenslåing av to eller flere enheter oppført i et vedlegg, og

  • c) oppdeling av en enhet oppført i et vedlegg i to eller flere enheter som alle legges til enhetene som er oppført i samme vedlegg.

• 6. Statsparten som foretar en slik retting av rent formell art, skal ikke være forpliktet til å yte kompensasjon.

• 7. Ved foreslåtte rettelser i en statsparts tillegg til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser) skal statsparten underrette de andre statspartene hvert annet år etter ikrafttredelsen av denne avtalen.

• 8. En statspart kan underrette de andre statspartene om en innsigelse mot en foreslått rettelse innen 45 dager etter mottak av underretningen. Når en statspart fremmer en innsigelse, skal den begrunne hvorfor den mener at den foreslåtte rettelsen ikke er en endring som nevnt i nr. 5, og beskrive virkningen av den foreslåtte rettelsen på det omforente dekningsomfanget i henhold til dette kapittelet. Dersom ingen slik innsigelse er fremmet skriftlig innen 45 dager etter mottaket av underretningen, skal de andre statspartene anses å ha samtykket til den foreslåtte rettelsen. Deretter skal statsparten som retter sine tillegg til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), deponere rettelsen hos depositaren.

Konsultasjoner og tvisteløsning

• 9. Dersom en annen statspart har innvendinger mot den foreslåtte endringen eller rettelsen, eller mot den foreslåtte kompensasjonen, skal statspartene søke å løse problemet gjennom konsultasjoner. Dersom det ikke oppnås enighet innen 60 dager etter at innsigelsen er mottatt, kan den statsparten som ønsker å endre eller rette sine tillegg til vedlegg XVIII (Offentlige anskaffelser), benytte tvisteløsning i henhold til kapittel 15 (Tvisteløsning), med mindre de berørte statspartene blir enige om å forlenge fristen.

• 10. Konsultasjoner i henhold til nr. 9 skal ikke berøre kapittel 15 (Tvisteløsning).

Artikkel 11.31

Videre forhandlinger

Dersom en statspart i framtiden tilbyr en ikke-part, i en internasjonal avtale, ytterligere fordeler med hensyn til omfanget av adgangen til sitt respektive marked for offentlige anskaffelser som avtalt etter dette kapittelet, skal den på anmodning fra en annen statspart innlede forhandlinger med sikte på å utvide dekningsomfanget, idet det tas hensyn til statspartenes behov.

Artikkel 11.32

Arbeidsoppdrag for offentlige anskaffelser

Den blandede komité eller en underkomité eller en arbeidsgruppe, dersom en slik er opprettet i samsvar med kapittel 14 (Bestemmelser om institusjonene), kan

• a) gjennomgå gjennomføringen og anvendelsen av dette kapittelet og den gjensidige åpningen av markeder for anskaffelser,

• b) utveksle informasjon om mulighetene for offentlige anskaffelser i hver statspart, herunder utveksling av statistikk om anskaffelser,

• c) drøfte omfanget av og virkemidlene for samarbeid om offentlige anskaffelser mellom statspartene som nevnt i artikkel 11.33 (Samarbeid), og

• d) behandle eventuelle andre spørsmål som kan ha betydning for hvordan dette kapittelet virker.

Artikkel 11.33

Samarbeid

• 1. Statspartene anerkjenner viktigheten av samarbeid med sikte på å oppnå en bedre forståelse av deres respektive systemer for offentlige anskaffelser, samt bedre adgang til deres respektive markeder, særlig for MSMB-er.

• 2. Statspartene skal bestrebe seg på å samarbeide for å sikre en effektiv gjennomføring av dette kapittelet.

• 3. Samarbeid kan særlig skje gjennom blant annet

  • a) utveksling av erfaringer og informasjon på områder av felles interesse, som beste praksis, statistikk, ekspertise og retningslinjer,

  • b) utveksling av beste praksis for bruk av bærekraftige anskaffelsesmetoder,

  • c) fremme av nettverk, seminarer og workshoper om temaer av felles interesse, og

  • d) utveksling av informasjon mellom statspartene, med sikte på å lette tilgangen til statspartenes markeder for offentlige anskaffelser, særlig for MSMB-er, samt å oppnå en bedre forståelse av deres respektive systemer for offentlige anskaffelser og statistikk.

Artikkel 11.34

Tilrettelegging av deltakelse fra MSMB-er

• 1. Statspartene anerkjenner det viktige bidraget fra MSMB-er til økonomisk vekst og sysselsetting og betydningen av å legge til rette for deres deltakelse i offentlige anskaffelser.

• 2. En statspart skal på anmodning fra en annen statspart gi informasjon om eventuelle tiltak den har truffet for å fremme, oppmuntre og legge til rette for MSMB-ers deltakelse i offentlige anskaffelser.

• 3. Med sikte på å legge til rette for MSMB-ers deltakelse i offentlige anskaffelser skal hver statspart, i den grad det er mulig, og dersom det er relevant,

  • a) dele informasjon om MSMB-er,

  • b) tilstrebe å gjøre alt konkurransegrunnlag gratis tilgjengelig og

  • c) utføre aktiviteter med mål om å legge til rette for MSMB-ers deltakelse i offentlige anskaffelser.

Kapittel 12

Konkurranse

Artikkel 12.1

Konkurranseregler

• 1. Følgende atferd hos foretak er uforenlig med denne avtalens virkemåte i den grad den kan ha betydning for samhandelen mellom partene:

  • a) avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden mellom foretak, som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, og

  • b) ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling på en statspart territorium eller på en vesentlig del av det.

• 2. Nr. 1 får anvendelse også på virksomheten til offentlige foretak og foretak som statspartene har gitt sær- eller eneretter, i den grad anvendelsen av disse bestemmelsene verken faktisk eller juridisk hindrer foretakene i å utføre de særlige offentlige oppgavene som er tillagt dem.

• 3. Nr. 1 og 2 skal ikke tolkes slik at de skaper noen direkte forpliktelser for foretak.

• 4. Dette kapittelet skal ikke berøre hver statspart handlefrihet til å utvikle, opprettholde og håndheve sine konkurranselover og -forskrifter.

Artikkel 12.2

Samarbeid

• 1. Statspartene skal samarbeide og konsultere hverandre i forbindelse med konkurransebegrensende atferd som beskrevet i nr. 1 i artikkel 12.1 (Konkurranseregler), med mål om å bringe slik atferd eller den negative virkningen den har på handelen, til opphør.

• 2. Samarbeidet kan omfatte utveksling av relevant informasjon som statspartene har tilgang til. Ingen statspart plikter å utlevere informasjon som i samsvar med statspartens egne nasjonale lover og forskrifter er fortrolig.

Artikkel 12.3

Konsultasjoner

• 1. Dersom en statspart, etter samarbeid eller konsultasjoner i samsvar med artikkel 12.2 (Samarbeid), anser at en bestemt atferd fortsetter å påvirke handelen i betydningen etter nr. 1 i artikkel 12.1 (Konkurranseregler), kan statsparten anmode om konsultasjoner i Den blandede komité. Anmodningen skal angi grunnene for slike konsultasjoner.

• 2. De berørte statspartene skal gi Den blandede komité all bistand og tilgjengelig informasjon som den trenger, i den grad det er tillatt i henhold til disse statspartenes nasjonale lover og forskrifter, for å kunne undersøke saken i samsvar med målene fastsatt i dette kapittelet.

• 3. Den blandede komité skal innen 60 dager etter at anmodningen er mottatt, undersøke den informasjonen som er gitt, med sikte på å legge til rette for en gjensidig akseptabel løsning av forholdet.

Artikkel 12.4

Teknisk samarbeid

Statspartene kan delta i teknisk samarbeid, herunder gjennom kapasitetsbygging på det konkurransepolitiske området med sikte på å styrke og effektivt håndheve konkurranselover og -forskrifter, forutsatt at det er midler til rådighet for slike aktiviteter under statspartenes samarbeidsinstrumenter og -programmer.

Artikkel 12.5

Tvisteløsning

Partene kan ikke benytte tvisteløsning i henhold til kapittel 15 (Tvisteløsning) for noe forhold som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet.

Kapittel 13

Handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 13.1

Virkeområde

Med mindre annet er fastsatt i dette kapittelet, får dette kapittelet anvendelse på tiltak som vedtas eller opprettholdes av statspartene, og som påvirker handelsrelaterte og investeringsrelaterte aspekter ved arbeids- og miljøspørsmål.

Artikkel 13.2

Kontekst og mål

• 1. Statspartene minner om erklæringen fra FN-konferansen om det menneskelige miljø fra 1972, Rio-erklæringen om miljø og utvikling fra 1992, Agenda 21 om miljø og utvikling fra 1992, Johannesburg-erklæringen om bærekraftig utvikling fra 2002 og handlingsplanen for en bærekraftig utvikling fra 2002, sluttdokumentet fra FN-konferansen om bærekraftig utvikling med tittelen «The Future We Want» fra 2012, sluttdokumentet fra FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling med tittelen «Transforming Our World: the 2030 Agenda for Sustainable Development» fra 2015, ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og oppfølgingen av denne fra 1998, ministererklæringen vedtatt av De forente nasjoners økonomiske og sosiale råd i 2006 om utvikling av et miljø på nasjonalt og internasjonalt plan som bidrar til å skape full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle, og dens innvirkning på bærekraftig utvikling, samt ILOs erklæring fra 2008 om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering.

• 2. Statspartene skal fremme bærekraftig utvikling, som omfatter de økonomiske, sosiale og miljørelaterte dimensjonene, som alle tre er gjensidig avhengige og gjensidig forsterkende komponenter av bærekraftig utvikling. De understreker nytten av å samarbeide om handelsrelaterte arbeids- og miljøspørsmål som ledd i en global tilnærming til handel og bærekraftig utvikling.

• 3. Statspartene bekrefter på nytt at de forplikter seg til å fremme utviklingen av internasjonal handel og investering på en slik måte at den bidrar til målet om en bærekraftig utvikling, og at dette målet innarbeides og kommer til uttrykk i partenes handelsforbindelser.

• 4. Statspartene er enige om at dette kapittelet innebærer en samarbeidsmetode basert på felles verdier og interesser, idet det tas hensyn til deres nasjonale forhold og prioriteringer.

Artikkel 13.3

Rett til å regulere og vernenivåer

• 1. Idet de anerkjenner hver statsparts rett, med forbehold for bestemmelsene i denne avtalen, til å fastsette nivåer for sitt miljø- og arbeidervern og i tråd med dette å vedta eller endre sine relevante nasjonale lover og sin relevante nasjonale politikk og praksis, skal statspartene arbeide for å sikre at deres respektive lover, politikk og praksis tilrettelegger for og fremmer et høyt miljø- og arbeidervernnivå i samsvar med de standardene, prinsippene og avtalene som er nevnt i artikkel 13.5 (Internasjonale arbeidslivsstandarder og -avtaler) og artikkel 13.6 (Multilaterale miljøavtaler), og bestrebe seg på å ytterligere styrke vernet som følger av slik lovgivning, politikk og praksis.

• 2. Statspartene erkjenner viktigheten av vitenskapelig og teknisk informasjon, samt relevante internasjonale standarder, retningslinjer og anbefalinger når de utformer og gjennomfører tiltak som gjelder miljø eller arbeidsforhold, og som påvirker handelen og investeringsvirksomheten mellom partene.

Artikkel 13.4

Opprettholdelse av vernenivå

• 1. Ingen statspart skal unnlate å effektivt håndheve sine nasjonale miljø- og arbeidslivslover, -forskrifter eller -standarder på en måte som har innvirkning på handelen eller investeringsvirksomheten mellom partene.

• 2. Med forbehold for artikkel 13.3 (Rett til å regulere og vernenivåer), skal ingen statspart

  • a) svekke eller senke miljø- eller arbeidervernnivået fastsatt i sine nasjonale lover, forskrifter eller standarder utelukkende i den hensikt å stimulere til investeringer fra en annen statspart eller å søke eller styrke et handelsmessig konkurransefortrinn for produsenter eller tjenesteytere som driver virksomhet på dens territorium, eller

  • b) gi avkall på eller på annen måte avvike fra, eller tilby å gi avkall på eller på annen måte avvike fra, sine nasjonale lover, forskrifter eller standarder i den hensikt å stimulere til investeringer fra en annen statspart eller å søke eller styrke et handelsmessig konkurransefortrinn for produsenter eller tjenesteytere som driver virksomhet på dens territorium.

Artikkel 13.5

Internasjonale arbeidslivsstandarder og -avtaler

• 1. Statspartene bekrefter på nytt at de forplikter seg til å fremme utviklingen av internasjonal handel på en slik måte at det bidrar til full og produktiv sysselsetting og anstendige arbeidsvilkår for alle.

• 2. Statspartene minner om forpliktelsene som følger av medlemskap i ILO og ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og oppfølgingen av denne vedtatt av Den internasjonale arbeidskonferanse på sin 86. sesjon i 1998, om å anerkjenne, fremme og realisere prinsippene om de grunnleggende rettighetene, det vil si

  • a) foreningsfrihet og reell anerkjennelse av retten til å føre kollektive forhandlinger,

  • b) avskaffing av alle former for tvangsarbeid,

  • c) effektiv avskaffing av barnearbeid, og

  • d) avskaffing av forskjellsbehandling ved ansettelse og i yrke.

• 3. Statspartene skal sikre at deres arbeidslivslover, -forskrifter og -praksis omfatter og verner de grunnleggende prinsippene og rettighetene i arbeidslivet som er oppført i nr. 2.

• 4. Statspartene minner om forpliktelsene som følger av medlemskap i ILO, om å effektivt gjennomføre ILO-konvensjonene som de har ratifisert, og sin forpliktelse til å gjøre en kontinuerlig innsats for å ratifisere de grunnleggende ILO-konvensjonene samt de andre konvensjonene som er klassifisert som «oppdatert» av ILO.

• 5. Statspartene bekrefter på nytt sin forpliktelse i henhold til ministererklæringen fra FNs økonomiske og sosiale råd om full sysselsetting og anstendig arbeid fra 2006 til å anerkjenne betydningen av full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle som et sentralt element i en bærekraftig utvikling for alle land og som et prioritert mål for internasjonalt samarbeid.

• 6. Statspartene forplikter seg til å fremme ILOs strategiske mål under agendaen for anstendig arbeid og bekrefter i denne forbindelse på nytt erklæringen om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering fra 2008, som ble vedtatt av Den internasjonale arbeidskonferansen på dens 97. sesjon.

• 7. Statspartene skal rette særlig oppmerksomhet mot å utvikle og styrke tiltak for

  • a) sikkerhet og helse på arbeidsplassen, herunder erstatning i tilfelle yrkesskade eller yrkessykdom,

  • b) anstendige arbeidsforhold for alle, blant annet med hensyn til lønn og inntekt, arbeidstid og andre arbeidsvilkår,

  • c) arbeidstilsyn, og

  • d) ikke-diskriminering med hensyn til arbeidsvilkår, også for arbeidsinnvandrere.

• 8. Hver statspart skal sikre at det finnes tilgjengelige forvaltningsprosesser og rettslige skritt for å muliggjøre effektive tiltak mot overtredelser av arbeidslivsrettigheter som omtalt i dette kapittelet.

• 9. Statspartene bekrefter på nytt at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen ikke kan påberopes eller på annen måte brukes som et legitimt komparativt fortrinn, og at arbeidslivsstandarder ikke skal brukes til proteksjonistiske handelsformål, som fastsatt i ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet fra 1998 og ILO-erklæringen om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering fra 2008.

Artikkel 13.6

Multilaterale miljøavtaler

• 1. Statspartene anerkjenner betydningen av multilaterale miljøavtaler og andre miljøinstrumenter som det internasjonale samfunnets svar på globale eller regionale miljøutfordringer og understreker behovet for å styrke den gjensidige støtten mellom handels- og miljøpolitikk.

• 2. Hver statspart bekrefter på nytt sin forpliktelse til effektiv gjennomføring i sine lover, forskrifter og praksiser av de multilaterale miljøavtalene som den er part i, samt sin tilslutning til miljøprinsipper som er reflektert i de internasjonale instrumentene nevnt i artikkel 13.2 (Kontekst og mål).

Artikkel 13.7

Fremme av handel og investeringer som er gunstige for en bærekraftig utvikling

• 1. Statspartene skal bestrebe seg på å legge til rette for og fremme investeringer i, handel med og spredning av varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling og støtter opp om målene i agendaen for anstendig arbeid, herunder miljøvennlig teknologi, fornybar energi og varer og tjenester som er energieffektive eller underlagt frivillige ordninger for bærekraftsertifisering.

• 2. Med henblikk på nr. 1 er statspartene enige om å utveksle synspunkter og kan vurdere, i fellesskap eller bilateralt, samarbeid på dette området.

• 3. Statspartene skal oppmuntre til samarbeid mellom foretak i forbindelse med varer, tjenester og teknologi som bidrar til en bærekraftig utvikling og er gunstig for miljøet.

Artikkel 13.8

Handel og klimaendringer

• 1. Statspartene anerkjenner at det er viktig å søke å oppnå målene i De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring («klimakonvensjonen») og Paris-avtalen for å håndtere den presserende trusselen fra klimaendringer, og at handel spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter statspartene seg til å

  • a) effektivt gjennomføre forpliktelsene fastsatt i klimakonvensjonen og Paris-avtalen,

  • b) fremme bidraget fra handel til omstillingen til en lavutslippsøkonomi og til en utvikling som er motstandsdyktig mot klimaendringer, på en måte som ikke truer matproduksjonen, og

  • c) samarbeide bilateralt, regionalt og i internasjonale forum, alt etter hva som er relevant, om handelsrelaterte klimaendringsspørsmål, herunder utveksling av informasjon om tilpasningspraksis og -prosesser.

Artikkel 13.9

Handel og biologisk mangfold

• 1. Statspartene anerkjenner at det er viktig med bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og at handel spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter statspartene seg til å

  • a) fremme inkludering av dyre- og plantearter i vedleggene til konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora (CITES-konvensjonen) når en art er truet eller kan bli truet av utryddelse som følge av internasjonal handel,

  • b) treffe effektive tiltak for å bekjempe grenseoverskridende organisert flora- og faunakriminalitet og håndtere både etterspørselen etter og forsyningskjedene for ulovlige produkter av ville dyr og planter,

  • c) styrke innsatsen for å forebygge, utrydde eller kontrollere innføring og spredning av fremmede arter som truer økosystemer, habitater eller arter, i forbindelse med handelsvirksomhet,

  • d) samarbeide, der det er relevant, om saker som omhandler handel og bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, herunder initiativer for å redusere etterspørselen etter ulovlige produkter av ville dyr og planter, og

  • e) fremme, i samsvar med rettighetene og forpliktelsene etter de internasjonale avtalene de er part i, herunder konvensjonen om biologisk mangfold (CDB), en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som oppstår ved kommersiell bruk av genetiske ressurser, og, der det er hensiktsmessig, tiltak for tilgang til genetiske ressurser og innhenting av informert forhåndssamtykke.

Artikkel 13.10

Bærekraftig skogforvaltning og tilknyttet handel

• 1. Statspartene anerkjenner at det er viktig å sikre bevaring og bærekraftig forvaltning av skoger og tilknyttede økosystemer med mål om blant annet å bevare biologisk mangfold og redusere klimagassutslipp som følger av avskoging og forringelse av skoger og tilknyttede økosystemer, herunder fra arealbruk og arealbruksendring, i tråd med deres internasjonale forpliktelser.

• 2. Med sikte på å bidra til bevaring og bærekraftig forvaltning av skoger og tilknyttede økosystemer forplikter statspartene seg blant annet til å

  • a) fremme handel med produkter som stammer fra bærekraftig forvaltede skoger,

  • b) fremme effektiv bruk av CITES-konvensjonen med hensyn til truede tømmerarter,

  • c) bekjempe ulovlig hogst ved å forbedre håndhevelsen av skoglovgivningen og skogforvaltningen og ved å fremme effektiv gjennomføring og bruk av instrumenter for å sikre at bare tømmer som kommer fra en lovlig kilde, handles mellom statspartene,

  • d) fremme utvikling og bruk av sertifiseringsordninger for produkter fra bærekraftig forvaltede skoger,

  • e) samarbeide i saker som gjelder bærekraftig forvaltning av skoger, gjennom eksisterende bilaterale avtaler, der det er aktuelt, og i de relevante multilaterale forumene som de deltar i, for eksempel gjennom FNs initiativ for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD+), som Paris-avtalen oppmuntrer til,

  • f) fremme, der det er hensiktsmessig, og med deres frie, forutgående og informerte samtykke, inkludering av urfolk og andre skogavhengige samfunn i bærekraftige forsyningskjeder for ansvarlig handel med tømmer og andre skogprodukter, som et middel til å forbedre deres levebrød og fremme bevaring og bærekraftig bruk av skogene, og

  • g) iverksette tiltak for å fremme restaurering av skog for bevaring eller bærekraftig bruk.

Artikkel 13.11

Handel og bærekraftig forvaltning av fiskeri og akvakultur

• 1. Statspartene anerkjenner at det er viktig å sikre bevaring og bærekraftig forvaltning av levende ressurser og økosystemer i havet, og at handel spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter statspartene seg til å

  • a) gjennomføre, i samsvar med sine internasjonale forpliktelser, omfattende, effektive og åpne retningslinjer og tiltak for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og utelukke produkter som ikke er i samsvar med slike retningslinjer og tiltak, fra internasjonal handel,

  • b) fremme bruken av FAOs frivillige retningslinjer for ordninger for fangstdokumentasjon,

  • c) samarbeide bilateralt og i relevante internasjonale forum i kampen mot UUU-fiske med mål om å oppnå bærekraftig fiskeriforvaltning, ved blant annet å legge til rette for utveksling av informasjon om UUU-fisking,

  • d) fremme utviklingen av bærekraftig og ansvarlig akvakultur, og

  • e) bidra til å oppfylle målene i 2030-agendaen for bærekraftig utvikling med hensyn til fiskerisubsidier.

Artikkel 13.12

Handel og bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer

• 1. Statspartene anerkjenner at det er viktig med bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer, og at handel spiller en viktig rolle når det gjelder å nå dette målet. Statspartene gjentar at de har en felles forpliktelse til å rette seg etter FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling og til å nå dens mål for bærekraftig utvikling.

• 2. I henhold til nr. 1 skal statspartene

  • a) fremme bærekraftig landbruk og tilknyttet handel,

  • b) fremme bærekraftige næringsmiddelsystemer for å bidra til blant annet matsikkerhet,

  • c) utveksle informasjon, erfaringer og god praksis om bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer og relevante handelsrelaterte initiativer,

  • d) føre en dialog om spørsmål som tas opp i denne artikkelen, og

  • e) rapportere om framskritt som er gjort for å oppnå bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer gjennom bruk og utvikling av landbrukspraksis og -teknologi.

Artikkel 13.13

Samarbeid

Statspartene anerkjenner at det er viktig å samarbeide for å nå målene i dette kapittelet. For dette formålet kan de blant annet samarbeide om

• a) handels- og investeringsrelaterte arbeidslivs- og miljøspørsmål av felles interesse i relevante bilaterale, regionale og multilaterale forum,

• b) frivillige sertifiseringsordninger for bærekraft, for eksempel ordninger for rettferdig og etisk handel og miljømerker, eller

• c) handelsrelaterte aspekter ved gjennomføringen av multilaterale miljøavtaler, ILOs kjernekonvensjoner og andre oppdaterte ILO-konvensjoner.

Artikkel 13.14

Gjennomføring, konsultasjoner og ekspertpanel

• 1. Statspartene skal utpeke kontaktpunkter med sikte på å gjennomføre dette kapittelet.

• 2. Statspartene skal gjennom dialog, konsultasjoner, informasjonsutveksling og samarbeid gjøre sitt ytterste for å behandle ethvert forhold som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet, og skal forsøke å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på slike forhold.

• 3. Enhver frist nevnt i artikkel 13.15 (Konsultasjonsprosedyrer) og 13.16 (Ekspertpanel) kan forlenges etter gjensidig avtale mellom de berørte statspartene. Alle frister som fastsettes i henhold til dette kapittelet, skal regnes fra dagen etter den handlingen eller det forholdet de refererer til.

• 4. Ingen statspart kan benytte tvisteløsning i henhold til kapittel 15 (Tvisteløsning) i noe forhold som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet.

Artikkel 13.15

Konsultasjonsprosedyrer

• 1. En statspart kan anmode om konsultasjoner med en annen statspart om tolkningen eller anvendelsen av dette kapittelet ved å sende en skriftlig anmodning til vedkommende statspart. Statsparten som anmoder om konsultasjoner, skal samtidig underrette de øvrige statspartene skriftlig om anmodningen. Anmodningen skal inneholde et kort sammendrag av det aktuelle forholdet, herunder en angivelse av de relevante bestemmelsene i dette kapittelet og en forklaring på hvordan forholdet påvirker forpliktelsene som følger av disse, samt all annen informasjon som den anmodende statsparten anser relevant. Konsultasjonene skal starte omgående etter at anmodningen om konsultasjoner er levert, og under enhver omstendighet senest 30 dager etter at anmodningen er mottatt.

• 2. Konsultasjonene skal gjennomføres fysisk eller, dersom de berørte statspartene blir enige om det, ved hjelp av videokonferanse eller andre virtuelle midler. Dersom konsultasjonene gjennomføres fysisk, skal de holdes i den statsparten som anmodningen er rettet til, med mindre de berørte statspartene blir enige om noe annet.

• 3. De berørte statspartene skal innlede konsultasjoner med sikte på å finne en gjensidig tilfredsstillende løsning på forholdet. Når det gjelder spørsmål knyttet til de multilaterale avtalene nevnt i dette kapittelet, skal de berørte statspartene ta hensyn til informasjon fra relevante organisasjoner eller organer med ansvar for de multilaterale avtalene de er part i, for å fremme sammenhengen mellom statspartenes og disse organisasjonenes arbeid. Når det er relevant, kan de berørte statspartene bli enige om å søke råd fra slike organisasjoner eller organer, eller fra enhver annen relevant ekspert eller internasjonal organisasjon eller ethvert annet organ som de anser som hensiktsmessig.

• 4. Dersom en berørt statspart mener at forholdet krever videre drøfting, kan vedkommende statspart skriftlig anmode den andre berørte statsparten om at det skal avholdes et møte i Den blandede komité. Statsparten som anmoder om konsultasjoner i Den blandede komité, skal samtidig underrette de øvrige statspartene skriftlig om anmodningen. En slik anmodning skal framsettes tidligst 60 dager etter datoen for mottak av anmodningen i henhold til nr. 1. Den blandede komité skal møtes omgående og forsøke å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på forholdet.

• 5. Konsultasjoner etter denne artikkelen og standpunktene som statspartene inntar under slike konsultasjoner, skal være fortrolige. Uten hensyn til forrige punktum skal resultatet av konsultasjonene offentliggjøres, med mindre konsultasjonspartene blir enige om noe annet. Når resultatet av konsultasjonene offentliggjøres, skal dette gjøres gjennom en omforent rapport.

• 6. Hver statspart skal behandle som fortrolige alle opplysninger utvekslet i konsultasjonene som en annen statspart har betegnet som fortrolige.

Artikkel 13.16

Ekspertpanel

• 1. Dersom de berørte statspartene innen 120 dager etter mottak av en anmodning om konsultasjoner i henhold til nr. 1 i artikkel 13.15 (Konsultasjonsprosedyrer) ikke kommer fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på et forhold som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet, kan en statspart anmode om at det opprettes et ekspertpanel for å undersøke forholdet. En slik anmodning skal framsettes skriftlig til den andre berørte statsparten og skal angi årsakene til at det anmodes om opprettelse av et ekspertpanel, herunder en beskrivelse av det aktuelle forholdet og en angivelse av de relevante bestemmelsene i dette kapittelet som statsparten anser at kommer til anvendelse.

• 2. En statspart som anmoder om opprettelse av et ekspertpanel, skal samtidig underrette de øvrige statspartene skriftlig om anmodningen.

• 3. Den blandede komité skal enes om opprettelsen av ekspertpanelet og dets sammensetning, mandat og forretningsorden på sitt første møte.

  Dersom det oppstår et forhold før Den blandede komité har oppnådd enighet, får artikkel 15.6 (Opprettelse av voldgiftspanelet), artikkel 15.7 (Voldgiftspanelets sammensetning), artikkel 15.8 (Forretningsorden), artikkel 15.10 (Voldgiftspanelets møter), artikkel 15.16 (Kostnader) og artikkel 15.17 (Fortrolighet) samt vedlegg XIX (Forretningsorden) anvendelse med de nødvendige tilpasninger. I et slikt tilfelle skal mandatet være «å undersøke, i lys av relevante bestemmelser i kapittel 13 (Handel og bærekraftig utvikling) og tilleggsprotokollen om kapittel 13 (Handel og bærekraftig utvikling) til frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og MERCOSUR-statspartene (Tilleggsprotokoll), forholdet det vises til i anmodningen om opprettelse av ekspertpanelet, og å legge fram en rapport, i samsvar med artikkel 13.16 (Ekspertpanel), der det gis anbefalinger med hensyn til løsning av forholdet».

• 4. Paneldeltakerne bør ha spesialisert kunnskap om, eller ekspertise i, spørsmål som omhandles i dette kapittelet eller i tilleggsprotokollen, herunder internasjonal handelsrett og internasjonal arbeidsrett eller miljørett. De skal være uavhengige, tjenestegjøre som privatpersoner og ikke motta instruksjoner fra noen organisasjon eller regjering i spørsmål som gjelder forhold som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet eller tilleggsprotokollen, eller være tilsluttet en statsparts regjering.

• 5. Ekspertpanelet kan innhente opplysninger eller råd fra relevante internasjonale organisasjoner eller organer. Alle innhentede opplysninger skal framlegges for de berørte statspartene, slik at de kan uttale seg.

• 6. Når forholdet som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet eller tilleggsprotokollen, gjelder oppfyllelsen av forpliktelser etter en multilateral miljøavtale som de konsulterende statspartene er part i, bør den anmodende statsparten, der det er hensiktsmessig, ta opp forholdet gjennom konsultasjonsprosedyrene eller andre prosedyrer i henhold til den multilaterale miljøavtalen.

• 7. Ekspertpanelet skal tolke dette kapittelet og tilleggsprotokollen i samsvar med sedvanlige folkerettslige tolkningsregler.

• 8. Ekspertpanelet skal legge fram en foreløpig rapport med sine funn og anbefalinger for de berørte statspartene innen 90 dager etter at ekspertpanelet ble opprettet. En berørt statspart kan legge fram skriftlige kommentarer for ekspertpanelet om den foreløpige rapporten innen 45 dager etter mottak av rapporten. Etter å ha vurdert slike skriftlige kommentarer kan ekspertpanelet endre den foreløpige rapporten og foreta ytterligere undersøkelser det anser som hensiktsmessig. Ekspertpanelet skal legge fram en sluttrapport for de berørte statspartene senest 60 dager etter mottak av den foreløpige rapporten. Sluttrapporten skal gjøres offentlig tilgjengelig innen 15 dager etter at ekspertpanelet har lagt den fram.

• 9. Når ekspertpanelet anser at det ikke er i stand til å overholde en frist fastsatt i denne artikkelen, skal det skriftlig underrette de berørte statspartene og angi hvor mye ytterligere tid det trenger. Den ytterligere tiden bør ikke overstige 30 dager.

• 10. De berørte statspartene skal drøfte hensiktsmessige tiltak som skal iverksettes, idet de tar hensyn til ekspertpanelets sluttrapport og anbefalinger. Slike tiltak skal meddeles de andre statspartene senest 90 dager etter at sluttrapporten ble framlagt, og skal overvåkes av Den blandede komité.

Artikkel 13.17

Gjennomgang

Den blandede komité skal jevnlig gjennomgå framgangen som er gjort for å nå målene fastsatt i dette kapittelet, og skal vurdere relevante internasjonale utviklinger for å identifisere områder der ytterligere innsats kan bidra til å nå disse målene.

Kapittel 14

Bestemmelser om institusjonene

Artikkel 14

Den blandede komité

• 1. Partene oppretter med dette Den blandede komité for EFTA-MERCOSUR-avtalen. Den blandede komité skal bestå av representanter for hver statspart på embetsnivå eller som på annen måte er utpekt av statspartene i samsvar med deres interne ordninger.

• 2. Den blandede komité skal

  • a) overvåke og gjennomgå gjennomføringen av denne avtalen,

  • b) vurdere muligheten for en ytterligere avvikling av handelshindringer og andre restriktive tiltak som berører handelen mellom partene,

  • c) ha oppsyn med en eventuell videre utvikling av denne avtalen,

  • d) føre tilsyn med arbeidet til alle underkomiteer og arbeidsgrupper som er opprettet i henhold til denne avtalen,

  • e) bestrebe seg på å løse uenigheter som kan oppstå i forbindelse med fortolkningen eller anvendelsen av denne avtalen, og

  • f) behandle eventuelle andre spørsmål som kan ha betydning for hvordan denne avtalen virker.

• 3. Den blandede komité kan beslutte å nedsette underkomiteer eller arbeidsgrupper for å bistå komiteen i utførelsen av dens oppgaver. Med mindre annet er fastsatt i denne avtalen, skal underkomiteene og arbeidsgruppene arbeide på grunnlag av et mandat fastsatt av Den blandede komité.

• 4. Den blandede komité kan treffe beslutninger som fastsatt i denne avtalen.15 Om andre forhold kan Den blandede komité gi anbefalinger.

• 5. Den blandede komité kan

  • a) vurdere og anbefale endringer av denne avtalen for partene, og

  • b) beslutte å endre ethvert vedlegg eller tillegg til denne avtalen.

• 6. Den blandede komité skal treffe beslutninger og gi anbefalinger ved enighet mellom alle statspartene. Den blandede komité kan vedta beslutninger og gi anbefalinger om saker som gjelder bare én eller flere av EFTA-statene på den ene siden og én eller flere av MERCOSUR-statene på den andre siden. I dette tilfellet skal enigheten omfatte bare disse statspartene, og beslutningen eller anbefalingen skal gjelde bare for dem.

• 7. Den blandede komité skal komme sammen innen ett år etter at denne avtalen er trådt i kraft. Deretter skal den komme sammen ved behov, men vanligvis hvert annet år. Komiteens møter skal ledes i fellesskap av én av EFTA-statene og én av MERCOSUR-statene. Dersom statspartene er enige om det, kan et møte i Den blandede komité avholdes elektronisk.

• 8. Hver av statspartene kan på et hvilket som helst tidspunkt, ved skriftlig underretning til de øvrige statspartene, be om at det holdes et ekstraordinært møte i Den blandede komité. Et slikt møte skal finne sted innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt, med mindre statspartene blir enige om noe annet.

• 9. Dersom en statspart i Den blandede komité har godtatt en beslutning med forbehold om oppfyllelse av internrettslige krav, skal beslutningen tre i kraft den dagen den siste statsparten underretter om at dens interne krav er oppfylt, med mindre annet er avtalt. Den blandede komité kan bestemme at beslutningen skal tre i kraft for de statspartene som har oppfylt sine internrettslige krav, forutsatt at minst én EFTA-stat og én MERCOSUR-stat er en av disse partene.

• 10. Den blandede komité skal fastsette sin egen forretningsorden.

Kapittel 15

Tvisteløsning

Artikkel 15.1

Virkeområde og dekning

Med mindre annet er angitt i denne avtalen, får dette kapittelet anvendelse på alle tvister om fortolkningen eller anvendelsen av denne avtalen.

Artikkel 15.2

Valg av forum

• 1. Tvister om samme forhold som oppstår innenfor rammen av både denne avtalen og WTO-avtalen, kan avgjøres i henhold til dette kapittelet eller i henhold til WTOs tvisteløsningsavtale etter hva som foretrekkes av parten som har inngitt klage.16 Når et forum er valgt på denne måten, utelukkes bruk av det andre.

• 2. Ved anvendelsen av nr. 1 anses tvisteløsningsprosedyrer å være innledet og forum dermed valgt

  • a) i henhold til WTO-avtalen, ved en parts anmodning om opprettelse av et panel i henhold til artikkel 6 i WTO-avtalen om regler og prosedyrer ved tvisteløsning i WTO, og

  • b) i henhold til denne avtalen, ved en parts anmodning om voldgift i henhold til nr. 1 i artikkel 15.6 (Opprettelse av voldgiftspanelet).

Artikkel 15.3

Parter i en tvist

• 1. Ved anvendelsen av dette kapittelet kan én eller flere EFTA-stater, MERCOSUR eller én eller flere MERCOSUR-stater være parter i en tvist.

• 2. Én eller flere EFTA-stater kan innlede en tvisteløsningsbehandling mot én eller flere MERCOSUR-stater. Dersom det gjelder et tiltak truffet av MERCOSUR, kan én eller flere EFTA-stater i tillegg innlede en tvisteløsningsbehandling mot MERCOSUR. Det faktum at et tiltak truffet av en MERCOSUR-stat er avledet av eller tilknyttet til et tiltak truffet av MERCOSUR, skal ikke være til hinder for en tvisteløsningsbehandling mot MERCOSUR-staten vedrørende dens tiltak. En innklaget MERCOSUR-stat kan ikke påberope seg som forsvar at tiltaket er en gjennomføring av et MERCOSUR-tiltak.

• 3. MERCOSUR kan innlede en tvisteløsningsbehandling mot én eller flere EFTA-stater når det aktuelle tiltaket er et tiltak truffet av én eller flere EFTA-stater som berører alle MERCOSUR-statene.

• 4. Én eller flere MERCOSUR-stater kan innlede en tvisteløsningsbehandling mot én eller flere EFTA-stater.

Artikkel 15.4

Velvillig mellomkomst, forlik eller megling

• 1. Velvillig mellomkomst, forlik og megling er frivillige prosedyrer som anvendes dersom partene i tvisten er enige om det. De kan innledes og, på anmodning fra en part i tvisten, avsluttes på et hvilket som helst tidspunkt. De kan fortsette mens forhandlingene i et voldgiftspanel opprettet i samsvar med dette kapittelet pågår.

• 2. Forhandlinger som omfatter velvillig mellomkomst, forlik og megling, og særlig standpunktene som partene i tvisten inntar under slike forhandlinger, skal være fortrolige. Disse forhandlingene skal ikke berøre rettighetene til partene i tvisten i eventuelle andre forhandlinger.

Artikkel 15.5

Konsultasjoner

• 1. Partene skal til enhver tid bestrebe seg på å løse eventuelle tvister nevnt i artikkel 15.1 (Virkeområde og dekning) og skal gjennom samarbeid og konsultasjoner gjøre alt de kan for å komme til enighet om fortolkningen og anvendelsen av denne avtalen og komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på ethvert spørsmål som tas opp i samsvar med denne artikkelen.

• 2. En part kan skriftlig anmode om bilaterale konsultasjoner med en annen part dersom den anser at et tiltak er uforenlig med denne avtalen. Parten som anmoder om bilaterale konsultasjoner, skal samtidig underrette de øvrige partene skriftlig om anmodningen. Parten som anmodningen er rettet til, skal besvare anmodningen innen ti dager etter at den er mottatt.

• 3. De bilaterale konsultasjonene skal begynne innen 30 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt. Bilaterale konsultasjoner i hastesaker, herunder saker som gjelder bedervelige varer, skal begynne innen 15 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt. Dersom parten som anmodningen er rettet til, ikke svarer innen 10 dager eller ikke innleder konsultasjoner innen 30 dager etter at anmodningen om bilaterale konsultasjoner er mottatt, eller innen 15 dager i hastesaker, har parten som fremmer anmodningen, rett til å be om at det opprettes et voldgiftspanel i samsvar med artikkel 15.6 (Opprettelse av voldgiftspanelet).

• 4. Dersom partene i tvisten ikke kommer fram til en omforent løsning gjennom bilaterale konsultasjoner i samsvar med nr. 3 innen 45 dager, eller innen 30 dager i hastesaker, etter at anmodningen om slike konsultasjoner er mottatt, kan hver part i tvisten anmode om skriftlige konsultasjoner i Den blandede komité opprettet etter artikkel 14 (Den blandede komité).

• 5. Konsultasjoner i Den blandede komité skal begynne innen 75 dager, eller innen 50 dager i hastesaker, etter at anmodningen om bilaterale konsultasjoner er mottatt. Dersom parten som anmodningen er rettet til, ikke innleder konsultasjoner i Den blandede komité innen disse fristene, har parten som fremmer anmodningen, rett til å be om at det opprettes et voldgiftspanel i samsvar med artikkel 15.6 (Opprettelse av voldgiftspanelet). Dersom det ikke er mulig å avholde møtet i Den blandede komité innen denne fristen, kan partene i tvisten forlenge denne fristen ved enighet.

• 6. Partene i tvisten skal legge fram informasjon slik at det kan foretas en fullstendig undersøkelse av hvorvidt tiltaket er uforenlig med denne avtalen, og skal behandle fortrolige opplysninger som utveksles i løpet av konsultasjonene, på samme måte som parten som legger fram opplysningene.

• 7. Dersom partene i tvisten er enige om det, kan de bilaterale konsultasjonene og konsultasjonene i Den blandede komité avholdes fysisk eller ved hjelp av tilgjengelige teknologiske midler. Dersom konsultasjonene avholdes fysisk, skal disse finne sted på territoriet til den innklagede part, med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet.

• 8. Konsultasjoner skal være fortrolige og skal ikke berøre rettighetene til partene i tvisten i eventuelle andre forhandlinger.

• 9. Partene i tvisten skal underrette de øvrige partene om en eventuell omforent løsning av forholdet.

Artikkel 15.6

Opprettelse av voldgiftspanelet

• 1. Dersom en tvist ikke løses gjennom konsultasjonene omtalt i artikkel 15.5 (Konsultasjoner) innen 105 dager, eller 60 dager i hastesaker, herunder saker som gjelder bedervelige varer, etter at anmodningen om bilaterale konsultasjoner ble mottatt av den innklagede parten, kan parten som har inngitt klage, be om at det opprettes et voldgiftspanel ved skriftlig anmodning til den innklagede parten. En kopi av anmodningen skal sendes de øvrige partene, slik at de kan avgjøre om de vil delta i voldgiftsforhandlingene.

• 2. Anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel skal angi det konkrete tiltak som ønskes vurdert, og inneholde et kort sammendrag av det rettslige og faktiske grunnlaget for klagen.

• 3. Voldgiftspanelet skal oppnevnes i henhold til artikkel 15.7 (Voldgiftspanelets sammensetning). Datoen for opprettelse av voldgiftspanelet skal være datoen da lederen har akseptert oppnevnelse.

• 4. Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet innen 20 dager etter at anmodningen om opprettelse av voldgiftspanelet er mottatt, skal voldgiftspanelets mandat være

  «å undersøke, i lys av relevante bestemmelser i denne avtalen, forholdet det vises til i anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel i henhold til artikkel 15.6 (Opprettelse av voldgiftspanelet), og trekke en konklusjon om juridiske og faktiske forhold samt grunngi den og eventuelt gi anbefalinger med hensyn til løsning av tvisten og gjennomføring av avgjørelsen».

• 5. Når flere enn én part ber om at det opprettes et voldgiftspanel i tilknytning til samme forhold, eller når anmodningen omfatter flere enn én innklaget part, bør det, såframt det lar seg gjøre, opprettes ett enkelt voldgiftspanel.

• 6. En part som ikke er part i tvisten, skal ved skriftlig underretning til partene i tvisten ha rett til å legge fram skriftlige innlegg for voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg, herunder vedlegg, fra partene i tvisten, møte i forhandlinger og avgi muntlige innlegg.

Artikkel 15.7

Voldgiftspanelets sammensetning

• 1. Voldgiftspanelet skal bestå av tre voldgiftsmedlemmer oppnevnt i samsvar med nr. 2 til 4.

• 2. I den skriftlige anmodningen i henhold til nr. 2 i artikkel 15.6 (Opprettelse av voldgiftspanelet) skal parten som har inngitt klagen, oppnevne ett voldgiftsmedlem. I tillegg skal parten som har inngitt klagen, legge fram en liste over fire personer som er villige til å fungere som det tredje voldgiftsmedlemmet.

• 3. Innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt, skal den innklagede parten oppnevne et andre voldgiftsmedlem og legge fram en andre liste over fire personer som er villige til å fungere som det tredje voldgiftsmedlemmet. Dersom den innklagede parten ikke oppnevner det andre voldgiftsmedlemmet innen disse 30 dagene, skal det første voldgiftsmedlemmet oppnevne det andre voldgiftsmedlemmet fra listen fastsatt i nr. 2 innen 10 dager.

• 4. Innen 30 dager etter at det andre voldgiftsmedlemmet er oppnevnt, skal partene i tvisten i fellesskap oppnevne et tredje voldgiftsmedlem der de tar hensyn til personene som er foreslått på listene som er lagt fram i henhold til nr. 2 og 3. Dersom det tredje voldgiftsmedlemmet ikke er oppnevnt innen 60 dager etter at det andre voldgiftsmedlemmet er oppnevnt, skal de to oppnevnte voldgiftsmedlemmene i fellesskap oppnevne det tredje voldgiftsmedlemmet innen 30 dager. Det tredje voldgiftsmedlemmet skal ikke være statsborger eller ha permanent opphold i en statspart. Det tredje voldgiftsmedlemmet som oppnevnes på denne måten, skal være voldgiftspanelets leder.

• 5. Voldgiftsmedlemmene må ha spesialisert kunnskap og erfaring innen jus og internasjonal handel.

• 6. Personene som oppnevnes til å sitte i et voldgiftspanel, skal være uavhengige, tjenestegjøre som privatpersoner, ikke motta instrukser fra noen organisasjon eller regjering og skal ikke opptre som representanter for eller være tilknyttet regjeringen eller en eller statlig organisasjon i en part. En person som har opptrådt i en hvilken som helst egenskap i tidligere faser av tvisteløsningsprosedyren, eller som ikke har den nødvendige uavhengigheten i forhold til partene i tvisten, skal ikke opptre som voldgiftsmedlem i et voldgiftspanel.

• 7. Enhver part i tvisten kan gjøre innsigelse mot ethvert voldgiftsmedlem dersom omstendighetene gir grunn til berettiget tvil om voldgiftsmedlemmets objektivitet, pålitelighet, sunne dømmekraft eller uavhengighet. Dersom den andre parten i tvisten ikke er enig i innsigelsen, eller dersom voldgiftsmedlemmet som innsigelsen gjelder, ikke trekker seg innen 15 dager etter at dokumentasjonen som underbygger innsigelsen, ble meddelt skriftlig til den andre parten i tvisten, kan parten i tvisten som har inngitt innsigelsen, be om at forholdet forelegges for voldgiftspanelets leder, hvis avgjørelse skal være endelig. Dersom voldgiftsmedlemmet som innsigelsen gjelder, er lederen, skal innsigelsen forelegges de to andre voldgiftsmedlemmene.

• 8. Når det er mulig, skal voldgiftspanelet nevnt i artikkel 15.13 (Gjennomføring av voldgiftskjennelsen) og artikkel 15.14 (Kompensasjon og oppheving av fordeler) bestå av de samme voldgiftsmedlemmene som fattet voldgiftskjennelsen.

• 9. Dersom et voldgiftsmedlem fratrer, avsettes eller blir ute av stand til å utøve sine oppgaver, skal en etterfølger oppnevnes på samme måte som fastsatt for oppnevnelsen av det opprinnelige voldgiftsmedlemmet. Arbeidet til voldgiftspanelet skal stilles i bero i påvente av at etterfølgeren oppnevnes.

Artikkel 15.8

Forretningsorden

• 1. Vedlegg XIX (Forretningsorden) skal gjelde for voldgiftspanelets forhandlinger, med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet.

• 2. Den blandede komité skal gjennomgå og fullføre vedlegg XIX (Forretningsorden) på sitt første møte.

• 3. Når det oppstår et prosedyrespørsmål som ikke er omfattet av denne avtalen, kan et voldgiftspanel, etter konsultasjon med partene i tvisten, vedta en hensiktsmessig prosedyre som er forenlig med denne avtalen.

Artikkel 15.9

Gjeldende lovgivning

Voldgiftspanelet skal undersøke forholdet det har fått seg forelagt i forbindelse med anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel, i lys av relevante bestemmelser i denne avtalen og i samsvar med folkerettslige tolkningsregler.

Artikkel 15.10

Voldgiftspanelets møter

• 1. Voldgiftspanelets møter skal være åpne for allmennheten med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet. Voldgiftspanelets møter skal være helt eller delvis lukket for allmennheten for drøfting av opplysninger som en av partene i tvisten har betegnet som fortrolige.

• 2. Stedet for ethvert møte i voldgiftspanelet skal, dersom det avholdes fysisk, avgjøres ved enighet mellom partene i tvisten; dersom dette ikke er mulig, skal det avgjøres av voldgiftspanelet.

Artikkel 15.11

Foreløpige rapporter og voldgiftskjennelse

• 1. Voldgiftspanelet bør legge fram for partene i tvisten en foreløpig rapport som inneholder panelets konklusjoner og avgjørelser, senest 90 dager etter at voldgiftspanelet er opprettet. En part i tvisten kan inngi skriftlige merknader til voldgiftspanelet innen 14 dager etter at den foreløpige rapporten er mottatt. Voldgiftspanelet bør framlegge en voldgiftskjennelse for partene i tvisten innen 30 dager etter at den foreløpige rapporten er mottatt.

• 2. Voldgiftskjennelsen, samt enhver avgjørelse etter artikkel 15.13 (Gjennomføring av voldgiftskjennelsen) og artikkel 15.14 (Kompensasjon og oppheving av fordeler), skal meddeles partene. Kjennelsen og avgjørelsene skal offentliggjøres, med mindre partene i tvisten beslutter noe annet.

• 3. Voldgiftskjennelsen, samt enhver avgjørelse som voldgiftspanelet treffer etter dette kapittelet, skal være endelig og bindende for partene i tvisten.

• 4. Voldgiftspanelets beslutninger skal treffes av et flertall av voldgiftsmedlemmer dersom det ikke kan oppnås enighet. Voldgiftspanelet skal ikke offentliggjøre eventuelle mindretallsuttalelser.

Artikkel 15.12

Utsettelse eller avslutning av voldgiftspanelets forhandlinger

• 1. Når partene i tvisten er enige om det, kan voldgiftspanelet når som helst utsette sitt arbeid for et tidsrom som ikke overstiger tolv måneder. Dersom et voldgiftspanels arbeid blir utsatt i mer enn tolv måneder, bortfaller voldgiftspanelets myndighet til å behandle tvisten, med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet.

• 2. Parten som har inngitt klage, kan trekke klagen på et hvilket som helst tidspunkt før den foreløpige rapporten legges fram. En slik tilbaketrekking berører ikke partens rett til å inngi ny klage om samme saksforhold på et senere tidspunkt, med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet.

• 3. Partene i tvisten kan når som helst bli enige om å avslutte forhandlingene i voldgiftspanelet opprettet i henhold til denne avtalen ved skriftlig å underrette voldgiftspanelets leder i fellesskap.

Artikkel 15.13

Gjennomføring av voldgiftskjennelsen

• 1. Den innklagede parten skal omgående etterkomme avgjørelsen i voldgiftskjennelsen. Dersom det ikke er praktisk mulig å etterkomme den umiddelbart, skal partene i tvisten bestrebe seg på å bli enige om en rimelig frist for å gjøre dette. Dersom det ikke er oppnådd enighet innen 45 dager etter at voldgiftskjennelsen er lagt fram, kan en part i tvisten be det opprinnelige voldgiftspanelet om å fastsette en rimelig frist i lys av de spesielle omstendighetene i saken. Voldgiftspanelet bør treffe sin avgjørelse innen 60 dager etter at anmodningen er mottatt.

• 2. Den innklagede parten skal, innen fristen fastsatt i samsvar med nr. 1, underrette den andre parten i tvisten om de tiltakene som er truffet for å etterkomme avgjørelsen i voldgiftskjennelsen, samt gi en beskrivelse av hvordan tiltaket sikrer at avgjørelsen etterleves, på en slik måte at den andre parten i tvisten kan vurdere tiltaket.

• 3. Dersom det foreligger uenighet med hensyn til om det er gjennomført tiltak for å etterkomme avgjørelsen i voldgiftskjennelsen, eller om det gjennomførte tiltaket er i samsvar med avgjørelsen i voldgiftskjennelsen, skal uenigheten på anmodning fra en av partene i tvisten avgjøres av det samme voldgiftspanelet før det kan søkes om kompensasjon eller fordeler kan oppheves i samsvar med artikkel 15.14 (Kompensasjon og oppheving av fordeler). En slik anmodning skal angi det konkrete tiltaket det gjelder, og forklare hvordan tiltaket ikke er i samsvar med voldgiftskjennelsen, på en måte som gir det rettslige grunnlaget for klagen. Voldgiftspanelet bør treffe avgjørelse innen 90 dager etter at anmodningen er mottatt.

Artikkel 15.14

Kompensasjon og oppheving av fordeler

• 1. Dersom den innklagede parten unnlater å etterkomme en voldgiftskjennelse fra voldgiftspanelet nevnt i artikkel 15.13 (Gjennomføring av voldgiftskjennelsen) eller underretter parten som har inngitt klage, om at den ikke har til hensikt å etterkomme avgjørelsen i voldgiftskjennelsen, skal denne parten, dersom parten som har inngitt klage, ber om det, innlede konsultasjoner med sikte på å oppnå enighet om en kompensasjon begge parter kan godta. Dersom det ikke er oppnådd enighet innen 20 dager etter at anmodningen er mottatt, skal parten som har inngitt klage, ha rett til å oppheve anvendelsen av fordeler som er gitt etter denne avtalen, men bare i samme omfang som fordelene som berøres av tiltaket som voldgiftspanelet mener er uforenlig med denne avtalen.

• 2. Ved vurderingen av hvilke fordeler som skal oppheves, bør parten som har inngitt klage, først søke å oppheve anvendelsen av fordeler i samme sektor eller sektorer som berøres av tiltaket som voldgiftspanelet mener er uforenlig med denne avtalen. Dersom parten som har inngitt klage, mener det ikke er praktisk mulig eller ikke har den tiltenkte virkning å oppheve fordeler i samme sektor eller sektorer, kan vedkommende part oppheve fordeler i andre sektorer, idet den angir begrunnelsen for avgjørelsen.

• 3. Parten som har inngitt klage, skal senest 30 dager før opphevingen får virkning, underrette den innklagede parten om hvilke fordeler den har til hensikt å oppheve, om grunnene til opphevingen og om når opphevingen blir iverksatt. Den innklagede parten kan innen 15 dager etter at nevnte underretning er mottatt, anmode det opprinnelige voldgiftspanelet om å avgjøre om de fordelene som parten som har inngitt klage, har til hensikt å oppheve, har samme omfang som fordelene som berøres av tiltaket som anses å være uforenlig med denne avtalen, og om den foreslåtte opphevingen er i samsvar med nr. 1 og 2. Innen 10 dager etter datoen for anmodningen til voldgiftspanelet nevnt i dette nummeret skal parten som har inngitt klage, legge fram et dokument som angir metoden den har brukt for å beregne nivået på opphevingen av fordeler. Voldgiftspanelet bør treffe avgjørelse innen 45 dager etter at anmodningen er mottatt. Ingen fordeler skal oppheves før voldgiftspanelets avgjørelse foreligger.

• 4. Kompensasjon og oppheving av fordeler skal være midlertidige tiltak og skal anvendes av parten som har inngitt klage, bare inntil tiltaket som anses å være uforenlig med denne avtalen, er trukket tilbake eller er endret slik at det er brakt i samsvar med denne avtalen, eller inntil partene i tvisten har løst tvisten på annet vis.

• 5. Det opprinnelige voldgiftspanelet skal, på anmodning fra en av partene i tvisten, avgjøre om eventuelle gjennomføringstiltak vedtatt etter at fordelene ble opphevet, er i samsvar med voldgiftskjennelsen, og, på bakgrunn av denne avgjørelsen, om opphevingen av fordelene bør avsluttes eller endres. Voldgiftspanelet bør treffe avgjørelse innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt.

Artikkel 15.15

Frister

• 1. Alle frister nevnt i dette kapittelet kan forlenges ved gjensidig avtale mellom partene i tvisten eller, på anmodning fra en part i tvisten, av voldgiftspanelet.

• 2. Når et voldgiftspanel anser at det ikke er i stand til å overholde en frist det er pålagt etter dette kapittelet, skal det skriftlig underrette partene i tvisten og angi hvor mye ytterligere tid det trenger. Den nødvendige ytterligere tiden bør ikke overstige 30 dager.

Artikkel 15.16

Kostnader

Kostnadene ved voldgiften skal dekkes av partene i tvisten med like store andeler. Hver part i tvisten skal bære sine egne sakskostnader og andre kostnader som den pådrar seg i forbindelse med voldgiften. Voldgiftspanelet kan beslutte at kostnadene skal fordeles ulikt idet det tar hensyn til de særlige omstendighetene ved saken.

Artikkel 15.17

Fortrolighet

• 1. Partene skal behandle fortrolig opplysninger som er merket fortrolig av parten som har lagt opplysningene fram for voldgiftspanelet.

• 2. Skriftlige innlegg fra en part i tvisten skal ikke offentliggjøres av den andre parten i tvisten eller av voldgiftspanelet uten uttrykkelig samtykke fra parten i tvisten som har inngitt innlegget.

• 3. En part i tvisten skal, på anmodning fra en annen part i tvisten, gi et ikke-fortrolig sammendrag av informasjonen i sitt skriftlige innlegg som kan offentliggjøres.

Kapittel 16

Sluttbestemmelser

Artikkel 16.1

Vedlegg og tillegg

Vedleggene og tilleggene, tilleggsprotokollene og fotnotene til denne avtalen utgjør en integrert del av denne avtalen.

Artikkel 16.2

Endringer

• 1. Enhver part kan legge fram forslag til endring av denne avtalen for Den blandede komité, som så skal vurdere forslagene og gi sine anbefalinger.

• 2. Andre endringer av denne avtalen enn dem som er nevnt i artikkel 14 (Den blandede komité), skal være underlagt ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning.

• 3. Med mindre annet er avtalt, skal endringer tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at minst én EFTA-stat og én MERCOSUR-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren. For en EFTA-stat eller en MERCOSUR-stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument etter at minst én EFTA-stat og én MERCOSUR-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren, skal endringen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at vedkommende stat har deponert sitt instrument.

• 4. Endringer vedrørende spørsmål som angår bare én eller flere EFTA-stater og én eller flere MERCOSUR-stater, skal avgjøres av de berørte statspartene.

• 5. Endringstekstene samt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumentene skal deponeres hos depositaren.

• 6. En statspart kan anvende en endring midlertidig, med forbehold for dens internrettslige krav. Depositaren skal underrettes om midlertidig anvendelse av endringer. Den midlertidige anvendelsen av en endring skal starte

  • a) for en EFTA-stat, den første dagen i den tredje måneden etter dens underretning til depositaren, forutsatt at minst én MERCOSUR-stat har underrettet om at den har til hensikt å anvende endringen midlertidig eller har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter, og

  • b) for en MERCOSUR-stat, den første dagen i den tredje måneden etter dens underretning til depositaren, forutsatt at minst én EFTA-stat har underrettet om at den har til hensikt å anvende endringen midlertidig eller har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument.

Artikkel 16.3

Tiltredelse

• 1. Enhver stat som blir medlem av EFTA eller MERCOSUR, kan tiltre denne avtalen på de vilkårene som statspartene og den tiltredende staten blir enige om.

• 2. For en tiltredende stat skal denne avtalen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at den tiltredende staten og den siste statsparten har deponert sine instrumenter for ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning av tiltredelsesvilkårene.

Artikkel 16.4

Oppsigelse og opphør

• 1. MERCOSUR-statene kan i fellesskap si opp denne avtalen ved skriftlig underretning til depositaren. Hver av EFTA-statene kan si opp denne avtalen ved skriftlig underretning til depositaren.

• 2. Oppsigelsen får virkning seks måneder etter at depositaren har mottatt underretningen.

• 3. Enhver EFTA-stat som trer ut av konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund, skal ipso facto opphøre å være part i denne avtalen samme dag som uttredelsen trer i kraft.

• 4. Enhver MERCOSUR-stat som trer ut av traktaten om opprettelse av det sør-amerikanske økonomiske fellesskapet MERCOSUR, skal ipso facto opphøre å være part i denne avtalen samme dag som uttredelsen trer i kraft.

• 5. Uten at det berører nr. 3 og 4, skal enhver statspart som trer ut av konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund eller av traktaten om opprettelse av sør-amerikanske økonomiske fellesskapet MERCOSUR, straks underrette depositaren om at uttredelsesprosessen er innledet. Depositaren skal straks underrette de andre partene.

• 6. Dersom alle EFTA-statene sier opp avtalen, eller dersom alle MERCOSUR-statene i fellesskap sier opp avtalen, skal denne avtalen ipso facto opphøre.

Artikkel 16.5

Ikrafttredelse

• 1. Denne avtalen er underlagt ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumentene skal deponeres hos depositaren.

• 2. Denne avtalen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at minst én EFTA-stat og én MERCOSUR-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren.

• 3. For en EFTA-stat eller en MERCOSUR-stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument etter at minst én EFTA-stat og en MERCOSUR-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren, skal denne avtalen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at vedkommende stat har deponert sitt instrument.

• 4. En statspart kan anvende denne avtalen midlertidig, med forbehold for dens internrettslige krav. Depositaren skal underrettes om midlertidig anvendelse av denne avtalen. Den midlertidige anvendelsen skal starte

  • a) for en EFTA-stat, den første dagen i den tredje måneden etter dens underretning til depositaren, forutsatt at minst én MERCOSUR-stat har underrettet om at den har til hensikt å anvende denne avtalen midlertidig eller har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument, og

  • b) for en MERCOSUR-stat, den første dagen i den tredje måneden etter dens underretning til depositaren, forutsatt at minst én EFTA-stat har underrettet om at den har til hensikt å anvende denne avtalen midlertidig eller har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument.

Artikkel 16.6

Depositar

• 1. Norges regjering skal fungere som depositar.

• 2. Et originaleksemplar av denne avtalen og av eventuelle endringer skal deponeres hos Paraguay.

• 3. Paraguay skal samordne MERCOSUR-statenes tiltak.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne avtalen.

Utferdiget i Rio de Janeiro den 16. september 2025 i to originaleksemplarer på engelsk, hvorav det ene skal deponeres hos depositaren og det andre skal deponeres hos Paraguay. Depositaren skal oversende bekreftede kopier til alle partene. For interne godkjenningsformål skal offisielle oversettelser av den autentiske teksten utarbeides av partene og utveksles gjennom diplomatiske kanaler.