4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i handelsavtalen

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og MERCOSUR består av 16 kapitler og 19 vedlegg (I – XIX), samt to tilleggsavtaler (Record of Understanding). Vedleggene og tilleggsavtalene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for hvem som er parter i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av frihandelsavtalen. I tillegg til de enkelte EFTA-statene og MERCOSUR-statene er også MERCOSUR som blokk å anse som part. Begrepet statspart/statsparter omfatter ikke MERCOSUR som blokk, og benyttes henholdsvis om en EFTA-stat eller MERCOSUR-stat eller EFTA-statene og MERCOSUR-statene samlet. Hvorvidt den enkelte bestemmelse viser til part eller statspart avhenger således av hvorvidt MERCOSUR som blokk er omfattet.

EFTA-statene på den ene siden og MEROCSUR-statene og MERCOSUR på den andre anerkjenner viktigheten av å styrke båndene seg imellom ved å etablere tette og varige forbindelser mellom partene. Partene ønsker å etablere gode vilkår for handelen seg imellom, og fremme kommersielt og økonomisk samarbeid på områder av felles interesse basert på gjensidighet, ikke-diskriminering og internasjonal rett. Videre stadfester partene sin hensikt om å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine rettigheter og forpliktelser under avtaleverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Partene bekrefter sine forpliktelser til demokrati, rettstat, menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og anerkjenner viktigheten av bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter). Både når det gjelder arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, miljøbeskyttelse og bedrifters samfunnsansvar, vises det til partenes internasjonale forpliktelser på disse områdene. Partene erkjenner viktigheten av bedrifters samfunnsansvar, god offentlig styring og arbeidet mot korrupsjon.

Artikkel 1.1 slår fast at avtalen oppretter et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier og respekt for demokratiske prinsipper og menneskerettigheter, med siktemål om å bidra til velstand og bærekraftig utvikling. Videre fastslås det at formålene med frihandelsavtalen er å liberalisere handel med varer og tjenester, øke investeringsmulighetene, forhindre og redusere handelsbarrierer og unødvendige veterinære og plantesanitære tiltak, fremme konkurranse, oppnå videre gjensidig liberalisering av markedet for offentlige anskaffelser, sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter i tråd med internasjonale standarder, utvikle internasjonal handel i tråd med målet om bærekraftig utvikling, og bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

Artikkel 1.2 fastslår avtalens geografiske virkeområde. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer.

Artikkel 1.3 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og de enkelte MERCOSUR-statene og MERCOSUR på den andre. Avtalen gjelder ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene eller mellom de enkelte MERCOSUR-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er omfattet av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom dem.

Artikkel 1.4 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen, øvrige avtaler forhandlet under WTO og andre internasjonale avtaler partene er part i. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller opprettelsen av en tollunion, frihandelsområde, grensehandelsordning eller annen fordelaktig avtale endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner.

Artikkel 1.5 fastslår partenes plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å oppfylle avtalens forpliktelser, og fastslår partenes plikt til å sikre at sine respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av delegert offentlig myndighet, overholder avtalens forpliktelser.

Artikkel 1.6 omhandler åpenhet, og viser til at partene skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak mv. som får generell anvendelse og partenes internasjonale avtaler som kan påvirke anvendelsen av denne avtalen. Partene forplikter seg også til omgående å besvare spørsmål og på forespørsel utlevere informasjon vedrørende forannevnte. De er ikke forpliktet til å avsløre konfidensiell informasjon.

4.2 Handel med varer

Artikkel 2.1 viser til at kapitlet omfatter handel med varer mellom avtalepartene.

Artikkel 2.2 stadfester at avtalepartene skal gi varer fra den andre avtaleparten nasjonal behandling. Artikkel III (Nasjonal behandling og intern beskatning) i GATT 1994 kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.3 viser til at partenes tollkonsesjoner overfor hverandre er beskrevet i vedlegg II–V. Importtoll defineres, og omfatter ikke:

1. internbeskatning og andre interne avgifter i tråd med artikkel III (Nasjonal behandling og internbeskatning) i GATT 1994;

2. antidumpingtiltak eller andre utjevningsavgifter i tråd med artikkel VI og XVI i GATT 1994, WTO-avtalen om implementering av artikkel VI i GATT 1994, WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak, og kapittel 3 (WTOs handelstiltak og beskyttelsestiltak);

3. beskyttelsestiltak i tråd med artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak, kapittel 3 (WTOs handelstiltak og beskyttelsestiltak) og 4 (Bilaterale beskyttelsestiltak);

4. tiltak autorisert av WTOs tvisteløsningsorgan eller et voldgiftspanel etablert i henhold til kapittel 15 (tvisteløsning);

5. gebyrer og andre avgifter i tråd med artikkel VIII i GATT 1994; og

6. tiltak innført som beskyttelsestiltak for å ivareta et lands finansielle posisjon og betalingsbalanse i tråd med artikkel 2.13 (betalingsbalanse).

Videre skal ingen av partene innføre nye eller øke eksisterende tollsatser ved import, eller andre tiltak med tilsvarende virkning, med mindre noe annet fremgår av avtalen. Artikkelen skal derimot ikke hindre partene fra å øke tollsatsene ved import tilbake til nivåene beskrevet i vedlegg II-V i etterkant av en unilateral tollreduksjon. Partene kan opprette nye tollinjer så lenge tollsatsen for de tilhørende varene er lik eller lavere enn for den opprinnelige tollinjen.

Artikkel 2.4 fastslår at partene ikke skal anvende toll ved import for varer som midlertidig har vært eksportert til en avtalepart for reparasjon. Avtalen stadfester også at partene ikke skal anvende toll ved import for varer som midlertidig importeres fra en annen avtalepart for reparasjon. Reparerte varer defineres, og reparasjon av varer skal ikke omfatte prosesser som:

1. ødelegger den essensielle karakteren til varen, skaper nye varer eller endrer varens kommersielle bruksområde;

2. omgjør uferdige varer til ferdigvarer; eller

3. øker varens tekniske ytelse.

Artikkel 2.5 fastslår at partene årlig skal utveksle importstatistikk og anvendte MFN-tollsatser. Informasjonsutvekslingen skal starte året etter avtalens ikrafttredelse og pågå i ti år etter at tollreduksjonen i samsvar med vedlegg II-V er fullført. Med mindre annet blir bestemt i Den blandede komité, utvides perioden automatisk med fem år. Deretter kan Den blandede komité bestemme ytterligere forlengelse. Partene er ikke pålagt å utveksle importstatistikk som er konfidensiell ifølge nasjonal lovgivning og regulering.

Artikkel 2.6 fastslår at ingen av partene kan innføre eller videreføre kvantitative restriksjoner, hverken for import av varer fra en annen avtalepart eller på eksport av varer til en annen avtalepart, med unntak av tiltak i samsvar med artikkel XI (kvantitative restriksjoner) i GATT 1994, inkludert artikkelens tolkningsvedlegg, som innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 2.7 fastslår at WTO-avtalen om importlisensprosedyrer innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer. Avtalepartene kan kun innføre eller videreføre importlisensieringsprosedyrer hvis andre prosedyrer for å oppnå et administrativt formål ikke er rimelig tilgjengelig. Partene skal ikke innføre eller opprettholde lisensprosedyrer for å implementere tiltak som er inkonsistente med denne avtalen, GATT 1994 eller WTO-avtalen om handelsrelaterte investeringstiltak. Partene skal påse at alle importlisensprosedyrer er ikke-diskriminerende og administrert på en rettferdig, åpen og forutsigbar måte, med minst mulig handelsbegrensende effekt. Dersom en lisenssøker ikke godkjennes, skal søkeren, uten unødig forsinkelse, motta en skriftlig begrunnelse for avslaget. Hver part skal ha effektive, ikke-diskriminerende, presise og lett tilgjengelige prosedyrer i samsvar med nasjonal lovgivning og regulering som sikrer retten til å anke avgjørelser om avslag på lisenssøknader. Videre spesifiseres ankeprosedyrene og deretter fastslås det at dersom avslag på søknad om importlisens opprettholdes skal parten som utsteder importlisenser raskt gi skriftlig begrunnelse til importlisenssøkeren. En avtalepart som endrer eller innfører reguleringer relatert til importlisensiering som trolig vil ha en handelsvridende effekt, skal omgående notifisere de andre avtalepartene. I noten skal hensikten med lisensieringsprosedyren og alle vilkår som må være oppfylt for å kvalifisere til å få en importlisens fremgå tydelig. En notifikasjon under WTOs avtale om importlisensprosedyrer skal anses å være ekvivalent med en notifikasjon under denne avtalen.

Artikkel 2.8 viser til at bestemmelser om opprinnelsesregler og administrativt tollsamarbeid reguleres i vedlegg I (Opprinnelsesregler).

Artikkel 2.9 viser til at bestemmelser om handelsfasilitering reguleres i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

Artikkel 2.10 fastslår at artikkel XVII i GATT 1994 (Statlige handelsforetak) og avtalen om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.11 fastslår at artikkel XX i GATT 1994 (Generelle unntak) og artikkelens tolkningsvedlegg kommer til anvendelse i dette kapitlet, kapittel 5 (Tekniske handelshindringer) og kapittel 6 (Veterinære og plantesanitære tiltak) og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.12 fastslår at artikkel XXI i GATT 1994 (Nasjonal sikkerhet) og artikkelens tolkningsvedlegg kommer til anvendelse i dette kapitlet, kapittel 5 (Tekniske handelshindringer) og kapittel 6 (Veterinære og plantesanitære tiltak) og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.13 fastslår at landene i avtalen kan, hvis de har eller er i umiddelbar fare for å få alvorlige problemer med sin betalingsbalanse, i samsvar med betingelsene etablert i GATT 1994 og WTO-forståelsen om betalingsbalanse-bestemmelsene i GATT 1994, innføre handelsbegrensende tiltak. Tiltakene skal være av begrenset varighet, ikke-diskriminerende og ikke ha effekt utover det som er nødvendig for å rette opp betalingsbalansesituasjonen. Parten som innfører tiltak under denne artikkelen, skal omgående notifisere Den blandede komité.

Artikkel 2.14 oppretter en underkomité for handel med varer. Underkomiteens mandat er beskrevet i vedlegg VII.

Artikkel 2.15 fastslår at partene skal administrere sine bilaterale tollkvoter på en slik måte at kvotene ikke underoppfylles på grunn av nasjonalt regelverk og administrative prosedyrer. Det skal være åpenhet rundt relevant informasjon om tollkvoteadministrasjonen, som skal være basert på klare tidsfrister, prosedyrer og vilkår, og ikke mer byrdefull enn nødvendig. Partene skal straks notifisere de øvrige partene om endringer i relevant nasjonalt regelverk, samt svare på spørsmål fra disse.

Ved mistanke om at nasjonalt regelverk eller administrative prosedyrer fører til vedvarende underoppfylling av en bilateral tollkvote under avtalen, skal det etter nærmere regler gjennomføres konsultasjoner mellom de berørte partene, og om nødvendig skal Underkomitéen for varer og Den Blandede komité gi anbefalinger med formål om at avtalens tollforpliktelser etterleves.

Artikkel 2.16 fastslår at partene en enige om en Record of Understanding om visse vinbenevnelser, som er en integrert del av avtalen.

Artikkel 2.17 fastslår at partene tre år etter avtalens ikrafttredelse kan kreve gjennomgang av tollkonsesjonene i vedlegg II–V. Som et resultat av en slik gjennomgang, kan partene enes om å starte forhandlinger om mulige forbedringer av markedsadgang under dette kapitlet og vedlegg II–V.

4.3 Handelsbeskyttelse og globale beskyttelsestiltak i WTO

Artikkel 3.1 fastslår at kapitlet ikke endrer de rettigheter og plikter som er etablert under artiklene VI, XVI og XIX i GATT 1994, samt WTO-avtalene om antidumping, subsidier og utjevningstiltak og globale beskyttelsestiltak. Handelstiltak skal iverksettes på en rettferdig og åpen måte, og i overensstemmelse med relevante bestemmelser i WTO.

Artikkel 3.2 fastslår at partene skal bestrebe seg på å iverksette antidumpingtiltak på en måte som i minst mulig grad påvirker den bilaterale handelen. Dersom en dumping-undersøkelse initiert av en av partene resulterer i at det ikke kan påvises dumping, kan det ikke igangsettes en ny undersøkelse av samme produkt før det har gått ett år, såfremt omstendighetene ikke har endret seg. Partene skal i undersøkelsen ta hensyn til informasjon fra industrielle brukere av det aktuelle produktet og, hvis aktuelt, informasjon fra representative forbrukerorganisasjoner. Midlertidige tiltak skal bare iverksettes dersom interesserte parter har fått tilstrekkelige muligheter til å uttale seg. Partene har forpliktet seg til å vurdere forslag om prisløfter fra eksportørene. Dersom en part innfører et antidumpingtiltak skal den vurdere å sette avgiften på et lavere nivå enn dumping-marginen, såfremt dette nivået er tilstrekkelig for å fjerne skaden på hjemmeindustrien. Partene skal grundig vurdere å avvikle antidumpingtiltakene så snart skaden på hjemmeindustrien er fjernet, og om mulig innen fem år fra tiltaket ble iverksatt.

Artikkel 3.3 fastslår at globale beskyttelsestiltak skal iverksettes på en måte som i minst mulig grad påvirker den bilaterale handelen. Dersom en part iverksetter et globalt beskyttelsestiltak, skal den gi de andre partene tilgang til relevant informasjon, samt tilby konsultasjoner. Importlandet kan ikke innføre endelige globale beskyttelsestiltak tidligere enn 30 dager etter at de har gitt de andre partene tilbud om konsultasjoner.

Artikkel 3.4 slår fast at partene skal utveksle relevant informasjon i forbindelse med iverksettelsen av midlertidige eller endelige beskyttelsestiltak.

Artikkel 3.5 slår fast at en part skal notifisere den andre parten skriftlig før dumping- eller subsidieundersøkelser igangsettes. En part kan til enhver tid be om konsultasjoner med en part som vurderer å innføre handelstiltak, og importlandet skal tilby konsultasjoner innen 10 dager fra forespørselen er mottatt. Konsultasjoner kan på forespørsel finne sted i Blandet komité.

Artikkel 3.6 sier at kapittel 15 om tvisteløsning ikke gjelder for kapitlet om handelstiltak.

4.4 Bilaterale beskyttelsestiltak

Artikkel 4.1 sier at visse begreper i kapitlet skal forstås på samme måte som i WTO-avtalen om beskyttelsestiltak.

Artikkel 4.2 fastslår at en part unntaksvis kan innføre bilaterale beskyttelsestiltak, hvis import av en vare øker i kvantitet i absolutte termer eller relativt i forhold til partens industri, på en slik måte og under slike forhold at denne blir eller kan bli sterkt skadelidende, som et resultat av reduserte eller eliminerte tollsatser som følge av avtalen. Slike tiltak skal iverksettes etter en undersøkelse i henhold til vedlegg VIII.

Artikkel 4.3 fastslår at bilaterale beskyttelsestiltak enten skal bestå av en midlertidig suspensjon av tollnedtrapping eller i å øke tollsatsen for det gjeldende produktet eller redusere preferansemarginen.

Artikkel 4.4 fastslår at historisk handel som ikke har vært til skade for importlandets industri skal videreføres. Hvis mulig skal det etableres en importkvote på nivå med historisk import. Partene kan be om kompensasjon dersom et bilateralt beskyttelsestiltak innføres.

Artikkel 4.5 fastslår at bilaterale tiltak i utgangspunktet ikke kan vare i mer enn to år. Tiltakene kan unntaksvis forlenges til totalt tre år. Når tiltaket avsluttes skal preferansetollen settes i henhold til nedtrappingsplanen. Partene kan verken innføre eller videreføre tiltak etter en overgangsperiode på tolv år etter avtalens ikrafttredelse. For varer med nedtrappingsperiode på ti år eller mer skal overgangsperioden være 18 år fra avtalens ikrafttredelse.

Artikkel 4.6 fastslår at partene, under kritiske omstendigheter, kan innføre midlertidige bilaterale beskyttelsestiltak. Slike tiltak skal notifiseres den andre parten og kan ikke vare i mer enn 200 dager.

Artikkel 4.7 fastslår at dersom en part skal innføre et bilateralt beskyttelsestiltak skal den notifisere den andre parten og samtidig invitere til konsultasjoner. Notifiseringen skal skje minimum 30 dager før tiltaket innføres. Konsultasjoner skal gjennomføres med sikte på å finne en tilfredsstillende løsning. Dersom en part har innført et midlertidig beskyttelsestiltak, skal konsultasjoner avholdes innen 30 dager etter at notifikasjonen er mottatt. Partene kan når som helst be om konsultasjoner så lenge tiltaket er på plass.

4.5 Tekniske handelshindre

Artikkel 5.1 fastslår at kapitlet gjelder forberedelse, vedtak og anvendelse av standarder, tekniske reguleringer og godkjenningsprosedyrer som innvirker på handelen mellom partene, unntatt SPS-relaterte krav og krav stilt i forbindelse med offentlige anskaffelser.

Artikkel 5.2 fastslår at formålet med kapitlet er å understøtte implementeringen av WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen), legge til rette for varehandel mellom partene gjennom å utveksle informasjon om tekniske reguleringer, standarder, systemer for produktgodkjenning, metrologi og akkreditering. Artikkelen fastslår videre at formålet med kapitlet er å fjerne og redusere tekniske handelshindre og å oppfordre til forenkling og god reguleringspraksis, samt å løse handelsproblemer mellom partene.

Artikkel 5.3 fastslår at TBT-avtalen innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 5.4 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av samarbeid med mål om gjensidig økt forståelse av hverandres systemer, og at de skal arbeide mot å identifisere, der det passer, handelsfasiliterende initiativ, slik som utveksling av informasjon om teknisk regelverk, tilpasning av teknisk regelverk knyttet til produktgodkjenning og tilrettelegging for gjensidig anerkjennelse av hverandres godkjenningsprosedyrer. Partene plikter å vurdere et hvert forslag til slike initiativ fra en annen part, og begrunne eventuelle avslag.

Artikkelen fastslår videre at hvis en part har avtalt med Den europeiske union (EU) mer fordelaktig behandling knyttet til standarder, tekniske reguleringer og godkjenningsprosedyrer, skal de berørte partene forhandle om å utvide denne behandlingen til også å gjelde mellom partene, innenfor områder som er omfattet av EUs harmoniserte regelverk.

Ved enighet om handelsfasiliterende initiativ, skal berørte parter stille til rådighet relevant personell, enes om mål for rammeverk for arbeidet og eventuelle arbeidsgrupper, vurdere involvering av øvrige berørte parter, rapportere resultatet av arbeidet til kontaktpunktene, og vurdere eventuelle endringer av avtalen. Eventuelle anbefalinger av endring av avtalen skal rapporteres til Den blandede komité for vurdering av behov for et nytt vedlegg til avtalen.

Artikkelen fastslår endelig at partene har blitt enige om vedlegg IX, som skal forhindre, eliminere og redusere unødvendige ikke-tollmessige handelsbarrierer knyttet til elektriske og elektroniske produkter.

Artikkel 5.5 fastslår at partene skal anvende god forvaltningspraksis ved forberedelse, vedtak og implementering av teknisk regelverk. Partene skal også styrke betydningen av internasjonale standarder, på forespørsel forklare hvorfor internasjonale standarder ikke er benyttet, understøtte regionale standarder, utføre konsekvensanalyser og utforme teknisk regelverk som tar særlig hensyn til mikro-, små- og mellomstore bedrifter.

Artikkelen fastslår videre at varer som oppfyller en parts relevante tekniske reguleringer fritt kan forflyttes på denne partens territorium. Den importerende parten plikter straks å varsle den eksporterende part om årsaken dersom varer holdes igjen ved grensen eller fjernes fra markedet.

Artikkel 5.6 fastslår at partene anerkjenner sitt ansvar for å etterleve retningslinjene for forberedelse og vedtak av standarder slik disse er formulert i vedlegg 3 til TBT-avtalens artikkel 4.1. Artikkelen fastslår videre at med «relevante internasjonale standarder, veiledninger og anbefalinger» som nevnt i artikkel 2 og 5 i TBT-avtalen, menes i dette kapitlet standarder utarbeidet av en rekke navngitte internasjonale standardsettende organisasjoner. Innenfor rammene av sine ressurser og kompetanse skal partene oppfordre til samarbeid mellom sine respektive standardsettende organisasjoner.

Artikkel 5.7 fastslår at partene anerkjenner en rekke navngitte mekanismer for aksept av resultatet av hverandres prosedyrer for samsvarsvurdering, og at de skal understøtte gjensidig aksept av hverandres samsvarsvurderinger utført av tekniske kontrollorgan som er anerkjent under nærmere spesifiserte internasjonale avtaler. Ved krav om positiv forsikring om samsvar, skal partene vurdere produsentgitt samsvarserklæring som en av flere muligheter for demonstrasjon av samsvar. Hvis produsentgitt samsvarserklæring uten tredjepartsvurdering er tilstrekkelig dokumentasjon for samsvar med EFTAs produktkrav, skal testrapporter utstedt av tekniske kontrollorgan i MERCOSUR anses som gyldig dokumentasjon på at varen oppfyller EFTAs produktkrav, dog uten at dette reduserer produsentens fulle ansvar for at varen oppfyller kravene.

Artikkel 5.8 fastslår at partene anerkjenner sine forpliktelser etter TBT-avtalen ved å vise åpenhet ved forberedelse, vedtak og anvendelse av standarder, tekniske reguleringer og godkjenningsprosedyrer, inkludert ta i betraktning andre parters syn, sikre at berørte parter får anledning til å delta i prosessene og sikre partene minst 60 dagers høringsperiode etter at endringene er notifisert i henhold til TBT-avtalen. Partene skal sikre at deres tekniske regelverk og samsvarsvurderingsprosedyrer er offentlig tilgjengelig på en offisiell nettside.

Artikkel 5.9 fastslår at artikkel 2 i WTOs TBT-avtale gjelder for nasjonale krav om merking. I tillegg angir artikkelen nærmere regler for hva merkekravene kan omfatte, tidsfrister ved krav om forhåndsgodkjenning av etiketter, hvilken tilleggsinformasjon som skal tillates, når varen kan merkes om i importlandet, og når parten skal tilstrebe å tillate ikke-permanent merking. Medisiner er ikke omfattet av disse nærmere bestemmelsene.

Artikkel 5.10 fastslår partenes plikt, i lys av sitt utviklingsnivå, til å samarbeide, blant annet i flere navngitte fora og på flere navngitte områder, gjennom utveksling av ulike typer informasjon, for å øke forståelsen av hverandres systemer og legge til rette for adgang til hverandres markeder.

Artikkel 5.11 fastslår partenes plikt til, på forespørsel fra en part, å konsultere om tiltak innført av en part som en annen part mener innvirker eller vil innvirke på handelen mellom partene. Konsultasjonene skal gjennomføres senest innen 60 dager etter at anmodning om slik konsultasjon er mottatt.

Artikkel 5.12 fastslår at partene skal utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for implementering av kapitlet.

4.6 Veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 6.1 fastslår at dette kapitlet får anvendelse på veterinære og plantesanitære tiltak som definert i WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) som direkte eller indirekte kan påvirke handelen mellom partene.

Artikkel 6.2 fastslår at SPS-avtalen innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger. Partene er enige om å hensynta vedtak som er fattet ved konsensus i WTO-komiteen for veterinære og plantesanitære tiltak.

Artikkel 6.3 fastslår hva som skal regnes som internasjonale standarder i dette kapitlet.

Artikkel 6.4 fastslår at det skal gjennomføres konsultasjoner på forespørsel fra en part dersom et tiltak, eller utkast til tiltak, fra en av de andre partene vil skape eller har skapt en handelshindring. Videre skal det gjennomføres konsultasjoner på forespørsel fra en eksporterende part dersom denne parten anser at et SPS-tiltak, eller utkast til tiltak, som er planlagt gjennomført gjennom en regional integrasjonsordning som den importerende part deltar i eller har avtalt å harmonisere sine lover og reguleringer med, sannsynligvis vil skape en handelshindring. Tekniske konsultasjoner skal finne sted innen 30 dager etter at kontaktpunktet har mottatt anmodning om konsultasjoner. Den blandede komité skal informeres.

Artikkel 6.5 fastslår at partene skal gjennomføre veterinære grensekontroller så raskt som mulig på en måte som ikke er mer handelsrestriktiv enn nødvendig. Dersom en vare nektes innførsel fordi den ikke samsvarer med importlandets krav, skal eksportørlandet varsles om manglende overholdelse, normalt innen fem dager fra varen får avslag. Varer som tilfeldig plukkes ut til kontroll skal ikke holdes tilbake i påvente av testresultat. Varer som holdes tilbake på grensen på grunn av en antatt risiko, skal klareres så raskt som mulig, og alle anstrengelser skal gjøres for å unngå forringelse av bedervelige varer. Dersom den importerende parten stopper et produkt på grensen, skal parten sikre at det eksisterer hensiktsmessige juridiske prosedyrer som gir importøren adgang til å påklage beslutningen.

Artikkel 6.6 fastslår at helsesertifikater skal være i tråd med internasjonale standarder. Videre fastslås det at endringer i helsesertifikater mellom partene skal begrunnes og at den eksporterende part skal få tilstrekkelig tid til å tilpasse seg nye krav.

Artikkel 6.7 fastslår at en importerende part kan kreve en vurdering av den eksporterende part og dets kompetente myndigheter, for å tillate import av en spesifikk kategori av mat med animalsk opprinnelse. Partene er enige om å bruke systemrevisjon som sin foretrukne evalueringsmetode for vurdering av tilsynsmyndighetene. Inspeksjon og systemrevisjon skal baseres på SPS-avtalen og relevante internasjonale standarder. Kostnadene ved å gjennomføre inspeksjon skal påfalle den importerende parten, med mindre det er enighet om noe annet. Dersom den importerende parten krever det, skal den eksporterende parten sikre at det finnes en oppdatert virksomhetsliste og at de listede virksomhetene overholder kravene i den importerende parten eller krav som anses som tilsvarende. Den importerende part skal offentliggjøre godkjente og oppdaterte kategorier av næringsmidler med animalsk opprinnelse og/eller virksomhetslister fra den andre parten. Dersom en part finner at godkjenning av spesifikke kategorier av næringsmidler av animalsk opprinnelse kan skape, eller har skapt handelshinder, skal konsultasjoner holdes i tråd med artikkel 6.4.

Artikkel 6.8 fastslår at partene skal samarbeide for å øke den gjensidige forståelsen av hverandres systemer og lette tilgangen til de respektive markedene. Slikt samarbeid skal omfatte, men er ikke begrenset til, samarbeid mellom de relevante vitenskapelige institusjonene som gir partene vitenskapelig rådgivning og risikovurdering, bilateralt teknisk samarbeid og utveksling av posisjoner og informasjon.

Artikkel 6.9 fastslår at partene bekrefter sine internasjonale åpenhetsforpliktelser, og er enige om å notifisere a) ethvert utkast til veterinære og plantesanitære tiltak i henhold til SPS-avtalen, b) endringer i dyrehelsesituasjonen, slik som utbrudd av eksotiske sykdommer, listeførte sykdommer, infeksjoner og skadedyrangrep samt veterinære advarsler om næringsmidler, innen 24 timer etter at problemet er bekreftet og c) plantesanitære statusendringer slik som tilfeller av, utbrudd eller spredning av pest som kan være av umiddelbar eller mulig fare, innen 72 timer fra dets verifisering. Dersom iverksettelsen av veterinære eller plantesanitære nødtiltak påvirker handelen mellom partene, skal parten som treffer tiltaket umiddelbart notifisere de andre partene.

Artikkel 6.10 fastslår at ved anmodning fra en avtalepart, skal en annen part vurdere å gi likeverdig behandling med hensyn til sanitære og plantesanitære tiltak som de berørte partene anvender overfor EU eller EUs medlemsstater.

Artikkel 6.11 fastslår at partene skal utveksle kontaktpunkter for å forenkle kommunikasjon og informasjonsutveksling om veterinære og plantesanitære tiltak, og ved endringer straks informere hverandre om disse.

4.7 Dialog

Artikkel 7.1 fastslår at partene anerkjenner at antimikrobiell resistens utgjør en alvorlig trussel for både menneskers og dyrs helse. Det understrekes at bruk av antibiotika i dyreproduksjon kan bidra til utvikling av resistens, noe som kan utgjøre en risiko for mennesker gjennom direkte smitte med resistente zoonotiske bakterier eller overføring av resistensgener til andre bakterier. Partene erkjenner at dette er en global trussel. Videre forplikter partene seg til å samarbeide og følge gjeldende og framtidige retningslinjer, standarder, anbefalinger og tiltak utviklet av relevante internasjonale organisasjoner, initiativer og nasjonale handlingsplaner, med mål om å redusere bruken av antibiotika i tilknytning til dyrehold og veterinærpraksis. Partene gir også sin støtte til gjennomføring av vedtatte internasjonale handlingsplaner om antimikrobiell resistens.

Artikkel 7.2 fastslår at partene skal utveksle vitenskapelig og teknisk informasjon om mat- og fôrtrygghet, dyre- og plantehelse, herunder kunnskapsgrunnlaget for fastsettelse av maksimumsgrenseverdier (MRL). Partene skal også dele informasjon om nye retningslinjer, regelverk og god landbrukspraksis, særlig med tanke på godkjenningsprosesser for veterinærpreparater, plantevernmidler og tilsetningsstoffer. Videre skal partene legge til rette for vitenskapelig samarbeid og dialog på disse områdene.

Artikkel 7.3 fastslår at partene anerkjenner at dyr er sansende vesener, og forplikter seg til å søke felles forståelse om dyrevelferd, med utgangspunkt i retningslinjer og anbefalinger fra Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH). Partene skal respektere handelsbetingelser som ivaretar dyrevelferd, og utveksle informasjon, erfaringer og fagkunnskap for å styrke regelverk og praksis innen blant annet produksjon, transport, sporbarhet og slakting. De skal også samarbeide i internasjonale fora for å fremme utvikling og gjennomføring av gode dyrevelferdspraksiser.

Artikkel 7.4 fastslår at partene skal føre dialog, blant annet gjennom utveksling av informasjon om regelverk, retningslinjer og god praksis innen landbruksbioteknologi. Dialogen skal også omfatte nasjonale posisjoner i relevante internasjonale organisasjoner, handelspolitiske konsekvenser av bioteknologiske spørsmål, og håndtering av genmodifiserte organismer (GMO).

4.8 Handel med tjenester

Artikkel 8.1 fastslår at kapitlet gjelder partenes tiltak som påvirker handel med tjenester. Artikkelen definerer at parter i dette kapitlet inkluderer sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av myndighet delegert til dem av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter. Artikkelen fastslår videre at kapitlet ikke skaper forpliktelser for partene med hensyn til lufttransporttjenester når det gjelder trafikkrettigheter eller utøvelsen av trafikkrettigheter, unntatt for tiltak relatert til reparasjoner og vedlikehold av fly, salg og markedsføring av lufttransporttjenester og elektroniske bookingsystemer. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke etablerer forpliktelser knyttet til offentlige anskaffelser, som er regulert i kapittel 11 (offentlige anskaffelser).

Artikkel 8.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

Artikkel 8.3 forplikter partene, med unntak gitt i listen over unntak fra bestevilkårsbehandling (MFN) i vedlegg IX (Unntak fra bestevilkårsbehandling), til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår, med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester, som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra land som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår en part gir på grunnlag av andre avtaler som er rapportert under GATS artikkel V eller avtaler om felles arbeidsmarked i henhold til GATS artikkel V bis. Dersom en part inngår eller endrer en slik avtale, skal den notifisere de andre partene og etterstrebe å tilby disse like god behandling. På forespørsel fra en part, skal det forhandles om inkorporering i denne avtalen av tilsvarende behandling.

Artikkel 8.4 forplikter partene til å gi hverandres tjenester og tjenesteytere markedsadgang i samsvar med vedlegg X (Bindingsliste).

Artikkel 8.5 forplikter partene til å gi hverandres tjenester og tjenesteytere ikke mindre fordelaktige vilkår enn det gir sine egne tjenester og tjenesteytere i samsvar med vedlegg X (Bindingsliste).

Artikkel 8.6 fastslår at partene kan forhandle om tilleggsforpliktelser som verken er markedsadgang eller nasjonal behandling. Også slike tilleggsforpliktelser skal føres inn i vedlegg X (Bindingsliste).

Artikkel 8.7 fastslår at myndighetstiltak som påvirker handel med tjenester i sektorer hvor partene har tatt forpliktelser skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte. Artikkelen pålegger partene at kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav skal være basert på objektive og transparente kriterier.

Artikkel 8.8 forplikter parter som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjennelse av utdannelse, krav eller kvalifikasjoner med stater som ikke er part i avtalen, å gi partene i frihandelsavtalen anledning til å forhandle tilsvarende ordninger. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, derunder GATS artikkel VII (Godkjenninger) avsnitt 3.

Artikkel 8.9 fastslår at dersom en part har autorisasjonskrav eller lisenskrav, skal den parten ha prosedyrer for godkjenning av kvalifikasjoner oppnådd i en annen avtalepart, og også tilstrebe å ha prosedyrer som gjør det mulig å få slike kvalifikasjoner anerkjent som ekvivalente.

Artikkel 8.10 gjelder tiltak for personer som er en av partenes tjenestetilbydere og personer som er ansatt hos en tjenestetilbyder. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av spesifikke forpliktelser skal gis adgang til å levere tjenester i henhold til disse forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak angående personers adgang til å søke arbeid eller statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis.

Artikkel 8.11 fastslår at partene straks skal publisere eller på annen måte gjøre offentlig tilgjengelig alle relevante tiltak som får generell anvendelse og som angår eller påvirker kapitlets virkemåte, inkludert internasjonale avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester.

Artikkel 8.12 fastslår at kapitlet ikke pålegger partene å gjøre tilgjengelig konfidensiell informasjon.

Artikkel 8.13 pålegger partene å sikre at en tjenesteyter som har monopol ikke handler i strid med partenes forpliktelser om bestevilkårsbehandling og forpliktelsene som følger av vedlegg X. Artikkelen pålegger partene å sikre at en monopolist som skal tilby en tjeneste utenfor monopolmarkedet, ikke misbruker sin posisjon som monopolist på en måte som er i strid med partenes forpliktelser i vedlegg X (Bindingsliste).

Artikkel 8.14 fastslår at med unntak for de omstendigheter som er nevnt i artikkel 3.15, skal en part ikke legge restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Ingenting i dette kapitlet skal innvirke på partenes rettigheter og plikter under avtalen som regulerer det Internasjonale pengefondet (IMF).

Artikkel 8.15 fastslår at ved alvorlige problemer med betalingsbalansen eller eksterne økonomiske vanskeligheter, eller trussel om slike, kan en part innføre eller opprettholde restriksjoner på handel med tjenester som den har påtatt seg spesifikke forpliktelser til, herunder på betalinger eller overføringer for transaksjoner knyttet til slike forpliktelser. Slike restriksjoner skal ikke diskriminere mellom land og være i samsvar med artiklene i avtalen om det Internasjonale pengefondet. Partene skal umiddelbart varsle Den blandede komité dersom slike restriksjoner innføres eller opprettholdes.

Artikkel 8.16 fastslår at GATS artikkel XIV innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 8.17 fastslår at GATS artikkel XIV bis innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 8.18 fastslår at hver parts spesifikke forpliktelser etter artikkel 8.4 (Markedsadgang), 8.5 (Nasjonal behandling) og 8.6 (Tilleggsforpliktelser) fremgår av vedlegg X (Bindingslister).

Artikkel 8.19 fastslår at partene skal, dersom en av partene retter skriftlig forespørsel om det, innen tre måneder, holde konsultasjoner for å vurdere endringer eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse i den forespørrende partens bindingsliste. Siktemålet for konsultasjonene skal være å sikre et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene.

Artikkel 8.20 forplikter partene til jevnlig å gjennomgå sine bindingslister og lister over unntak fra bestevilkårsbehandling med sikte på ytterligere åpning av handelen med tjenester mellom partene. Den første gjennomgangen skal finne sted senest tre år etter avtalens ikrafttredelse.

Artikkel 8.21 fastslår at vedleggene X (Bindingslister), XI (Unntak fra bestevilkårsbehandling), XII (Finansielle tjenester), XIII (Telekommunikasjonstjenester), XIV (Personbevegelser), utgjør en integrert del av dette kapitlet.

4.9 Investeringer

Artikkel 9.1 fastslår at kapitlet gjelder kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer, med unntak for tjenestesektorer definert i artikkel 3.1 av avtalen. Dog gjelder bestemmelsene i artiklene 9.16, 9.17, 9.18 og 9.19 uavgrenset for alle sektorer. Det slås videre fast at kapitlet skal være uten innvirkning på tolkning eller anvendelse av internasjonale avtaler på investerings- og skatteområdet som en eller flere EFTA-medlemsstater og en eller flere MERCOSUR-medlemsstater er part i. Artikkelen slår videre fast kapitlet ikke dekker offentlige anskaffelser, som dekkes i avtalens kapittel XI.

Artikkel 9.2 definerer en rekke begreper som er sentrale i forståelsen av kapitlet.

Artikkel 9.3 forplikter partene til å behandle fysiske og juridiske personer fra de andre partene og deres foretak, på samme måte som de behandler sine egne aktører og deres foretak i tilsvarende situasjoner (nasjonal behandling). Forpliktelsene gjelder kun på de sektorene, og med de begrensninger, som fremgår i vedlegg XV (Bindingslister).

Artikkel 9.4 presiserer at sektorene som liberaliseres i tråd med kapitlet, og de vilkår og begrensninger som refereres til i artikkel 9.3 (nasjonal behandling), følger av vedlegg XV (Bindingslister).

Artikkel 9.5 angir prosedyrer for endringer i bindingslisten. Ved skriftlig forespørsel fra en part, skal partene innen tre måneder holde konsultasjoner for å vurdere endringer eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse, med sikte på å sikre et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene. Artikkelen fastslår videre at artikkel 14 (Blandet komité) og artikkel 16.2 (Endringer), gjelder for endring av bindingslister.

Artikkel 9.6 forplikter partene til å tillate personer fra en annen avtalepart, og nøkkelpersonell ansatt av en person fra en annen avtalepart, midlertidig tilgang til og opphold på sitt territorium, innenfor rammen av sine lover og forskrifter. Det samme gjelder for ektefelle og mindreårige barn til slike personer. Videre fastslås det at personer fra en annen avtalepart skal tillates å ansette ønsket nøkkelpersonell i sin virksomhet, uavhengig av nasjonalitet eller statsborgerskap, forutsatt at slik nøkkelpersonell har fått tillatelse til tilgang og opphold i partens territorium i tråd med partens lover og forskrifter.

Artikkel 9.7 slår fast at partene anerkjenner deres rett til å regulere for å oppnå legitime politiske målsettinger, som ivaretakelse av folkehelse, miljø, sikkerhet, offentlig moral, forbrukerbeskyttelse, bevaring av ikke-fornybare ressurser og beskyttelse av kulturelt mangfold. En part skal ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.

Artikkel 9.8 fastslår at partene forplikter seg til å promotere ansvarlig næringsliv, og at de anerkjenner viktigheten av internasjonalt anerkjente prinsipper og retningslinjer utarbeidet av bl.a. OECD, ILO og FN.

Artikkel 9.9 fastslår at lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse samt deres gjeldende internasjonale avtaler som berører forhold under dette kapitlet, umiddelbart skal publiseres eller gjøres offentlig tilgjengelig.

Artikkel 9.10 fastslår at kapitlet ikke pålegger partene å gjøre tilgjengelig konfidensiell informasjon.

Artikkel 9.11 fastslår at en part, med unntak av i tilfeller omfattet av artikkel 9.12, ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet. Rettigheter og forpliktelser under IMF-avtalen påvirkes ikke av dette kapitlet.

Artikkel 9.12 fastslår at partene i tilfeller av alvorlige betalingsbalanseutfordringer eller eksterne finansielle vanskeligheter, eller ved trussel om slike, kan vedta restriksjoner på betalinger eller overføringer som omfattes av kapitlet. Det erkjennes at spesielt press på en parts betalingsbalanse i forbindelse med økonomisk utvikling eller økonomisk endring kan nødvendiggjøre bruk av restriksjoner, for å sikre blant annet opprettholdelse av et nivå av finansielle reserver som er tilstrekkelig for gjennomføringen av slike prosesser. Eventuelle restriksjoner som innføres i medhold av denne bestemmelsen skal være ikke diskriminerende, i samsvar med IMF-avtalens bestemmelser, unngå unødig skade på en parts økonomiske interesser, ikke overgå hva som er nødvendig for å håndtere situasjonen som restriksjonen skal avhjelpe, samt være midlertidig og fases ut progressivt i tråd med at situasjonen forbedrer seg. En part gis rett til å prioritere restriksjoner som anses mest essensielle for deres økonomiske utvikling, men kan ikke fatte restriksjoner for det formål å beskytte en spesifikk sektor.

Artikkelen slår videre fast at partene umiddelbart skal varsle Den blandede komité dersom slike restriksjoner innføres eller opprettholdes.

Artikkel 9.13 fastslår at GATS artikkel XIV (generelle unntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 9.14 fastslår at GATS artikkel XIV bis (sikkerhetsunntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 9.15 fastslår at Den blandede komité, ved behov og normalt annethvert år, skal gjennomgå kapitlet med mål om å forbedre partenes forpliktelser, herunder med henblikk på forpliktelser parter har påtatt seg overfor tredjeparter i avtaler inngått etter denne avtalen har trådt i kraft.

Artikkel 9.16 fastslår at Den blandede komité, på forespørsel fra en part, skal drøfte tiltak som er relevante for etablering og utvidelse av investeringer, søke løsninger på uenighet om hvordan kapitlets bestemmelser kommer til anvendelse, og avdekke muligheter for samarbeid om videre tilrettelegging for investeringer.

Artikkel 9.17 fastslår at partene skal etablere kontaktpunkter som skal legge til rette for god informasjonsflyt mellom partene og besvare forespørsler fra andre parter angående tiltak som berører kapitlet. Kontaktpunktene skal ha ansvar for å samarbeide med andre parters kontaktpunkter, besørge kontakt med partens respektive kompetente myndighet, og gjøre tilgjengelig relevant informasjon etter artikkel 9.18. Partenes kontaktpunkter er opplistet i vedlegg XVI.

Artikkel 9.18 fastslår at partene, på forespørsel fra en part, gjennom sine kontaktpunkter skal skaffe til veie informasjon om lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og gjeldende avtaler mellom partene som berører forhold under dette kapitlet, samt om tiltak for å fremme investeringer. Partene skal, på forespørsel av en annen part, opplyse om relevante publikasjoner og nettsider der den etterspurte informasjonen kan bli funnet.

Artikkel 9.19 fastslår at partene skal oppfordre sine institusjoner for investeringsfremme, opplistet i vedlegg XVI, til å dele erfaringer og relevant informasjon med hverandre, og avdekke relevante samarbeidsområder.

4.10 Immaterialrett

Artikkel 10 forplikter partene til effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndheving av immaterialrettigheter i samsvar med kapitlet og vedlegg XVIII (Immaterialrettigheter). Reglene om både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterialrett (TRIPS) åpner for, er også en del av forpliktelsene. Partene legger til grunn at immaterialrett støtter opp om innovasjon, utvikling og skapende virksomhet for å støtte økonomisk og sosial utvikling, rimelig konkurranse, kontroll med konkurransevridende adferd, samt forhold som folkehelse, teknologioverføring og kunnskapsspredning. Partene anerkjenner at beskyttelse og håndheving av immaterialrettigheter bør bero på en rimelig balanse mellom rettighetshavernes legitime interesser og bredere samfunnsinteresser.

Bestemmelsene i vedlegg XVIII (Immaterialrettigheter) fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrett. Partene er enige om, på oppfordring fra en part i Blandet komité, å vurdere muligheten for å videreutvikle partenes forpliktelser i dette kapitlet og vedlegg XVIII (Immaterialrettigheter).

4.11 Offentlige anskaffelser

Artikkel 11.1 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

Artikkel 11.2 fastslår kapitlets virkeområde og dekningsomfang.

Artikkel 11.3 inneholder regler for fastsettelse av verdien av kontrakter. Artikkelen fastslår at oppdragsgiver ikke skal dele opp en anskaffelse i mindre kontrakter eller bruke en bestemt metode for verdifastsettelsen med det formål å helt eller delvis ekskludere anskaffelsen fra å være omfattet av kapitlet.

Artikkel 11.4 beskriver sikkerhetsunntak og andre generelle unntak fra kapitlet. Sikkerhetsunntaket omfatter tiltak som gjøres for å beskytte viktige sikkerhetsinteresser ved innkjøp av våpen, ammunisjon eller krigsmateriell og innkjøp som regnes som uunnværlig for nasjonale sikkerhets- eller forsvarsformål. De generelle unntakene omfatter tiltak som er nødvendige for å beskytte offentlig moral, orden og sikkerhet, tiltak som er nødvendige for å beskytte menneskers, dyrs eller planters liv helse, samt miljøtiltak.

Artikkel 11.5 pålegger en avtalepart å gi varer, tjenester og leverandører fra en annen part like god behandling som avtaleparten gir sine egne varer, tjenester og leverandører. Artikkelen forbyr tiltak som behandler en lokalt etablert leverandør mindre gunstig enn en annen lokalt etablert leverandør på grunnlag av andel utenlandsk tilhørighet eller eierskap. Det er heller ikke adgang til å diskriminere mellom en lokalt etablert leverandør på grunnlag av at varen eller tjenesten er fra en annen avtalepart.

Artikkel 11.6 fastslår at avtalepartene i størst mulig grad skal etterstrebe å bruke elektroniske kommunikasjonsmidler.

Artikkel 11.7 omhandler gjennomføring av offentlige anskaffelser. Artikkelen fastslår at anskaffelser skal gjennomføres på en transparent og upartisk måte som er i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet, og som unngår interessekonflikter og forebygger korrupsjon.

Artikkel 11.8 gjelder opprinnelsesregler. Artikkelen fastslår at det ved offentlige anskaffelser ikke skal benyttes opprinnelsesregler for varer som avviker fra de som benyttes i andre tilfeller ved normalt handelssamkvem mellom partene.

Artikkel 11.9 fastslår at en avtalepart, etter forutgående notifisering, kan nekte å gi en tjenesteleverandør fra en annen part, fordelene etter dette kapitlet, dersom leverandøren er en juridisk person som ikke driver med reell forretningsvirksomhet i territoriet til denne parten.

Artikkel 11.10 omhandler vilkår eller forpliktelser som stimulerer til lokal utvikling eller bedrer en parts betalingsbalansekonti, som bruk av innenlandsk innhold, lisensiering av teknologi, mothandel og tilsvarende tiltak eller krav. En part skal ikke be om, ta hensyn til, pålegge eller fremtvinge slike vilkår eller forpliktelser.

Artikkel 11.11 fastslår at partene snarest skal offentliggjøre tiltak som får generell anvendelse og gjelder omfattede anskaffelser, samt opplysninger om endring av slike tiltak.

Artikkel 11.12 forplikter oppdragsgivere å kunngjøre offentlige anskaffelser som er omfattet av avtalen, med unntak for de tilfellene som er beskrevet i artikkel 11.22. Artikkelen angir hvilke opplysninger som skal være med i kunngjøringen, og på hvilken måte kunngjøringen skal offentliggjøres. Hvor kunngjøringen skal offentliggjøres er angitt i tillegg 7 til vedlegg XVIII.

Artikkel 11.13 angir vilkår for fastsettelsen av kvalifikasjonskrav og evalueringen av om en leverandør oppfyller dem. Artikkelen angir videre på hvilke grunnlag en leverandør kan avvises.

Artikkel 11.14 beskriver krav til bruk av registreringssystemer og kvalifikasjonsprosedyrer. Artikkelen fastslår at en avtalepart, inkludert dens oppdragsgivere, kan opprettholde en ordning for registrering av leverandører der det kreves at interesserte leverandører registrerer seg og fremlegger bestemte opplysninger.

Artikkel 11.15 angir krav til oppdragsgiver ved bruk av begrenset anbudskonkurranse.

Artikkel 11.16 beskriver krav ved bruk av lister over godkjente leverandører. En oppdragsgiver kan føre en fast liste over leverandører forutsatt at partens lover og forskrifter åpner for dette. Slike lover og forskrifter skal sikre at en kunngjøring som inviterer interesserte leverandører til å søke om opptak på listen offentliggjøres årlig. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon, skal kunngjøringen være kontinuerlig tilgjengelig.

Artikkel 11.17 angir krav til informasjon om den offentlige oppdragsgiverens avgjørelser vedrørende en leverandørs forespørsel om å delta i konkurransen eller søknad om opptak på en liste over godkjente leverandører.

Artikkel 11.18 beskriver krav til konkurransegrunnlaget. Artikkelen fastslår at offentlige oppdragsgivere skal gjøre tilgjengelig for leverandørene all informasjon som er nødvendig for at leverandørene skal kunne forberede og levere tilbud. Artikkelen lister opp hvilke opplysninger som skal inkluderes i konkurransegrunnlaget, dersom de ikke er angitt i kunngjøringen av konkurransen.

Artikkel 11.19 beskriver krav til tekniske spesifikasjoner. Artikkelen angir at en oppdragsgiver ikke skal utarbeide, fastsette eller anvende en teknisk spesifikasjon eller fastsette en prosedyre for samsvarsvurdering med det formål eller virkning å begrense konkurransen, skape unødvendige handelshindringer mellom avtalepartene eller diskriminere mellom leverandører.

Artikkel 11.20 beskriver krav til oppdragsgiver ved endringer i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget både før og etter åpningen av tilbudene. Artikkelen fastslår videre at oppdragsgiver kan endre kriterier eller krav angitt i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget mellom åpningen av tilbudene og tildelingen av kontrakten, forutsatt at endringene ikke er vesentlige og er i samsvar med lover og forskrifter.

Artikkel 11.21 fastslår at offentlige oppdragsgivere skal gi leverandørene tilstrekkelig tid til å forberede og levere forespørsler om å delta i konkurransen og tilbud. Hver avtalepart skal anvende tidsfrister i henhold til bestemmelsene beskrevet i tillegg 8 til vedlegg XVIII. Artikkelen fastslår videre at tidsfristene skal være de samme for alle interesserte eller deltakende leverandører.

Artikkel 11.22 beskriver vilkårene for når konkurranse uten forutgående kunngjøring kan benyttes. Anskaffelsesprosedyren kan kun benyttes ved de opplistede tilfellene. Det er en forutsetning at bestemmelsen ikke brukes til å unngå konkurranse mellom leverandører eller på annen måte forskjellsbehandle leverandører fra en annen avtalepart eller beskytte nasjonale leverandører. Bruken av anskaffelsesprosedyren skal begrunnes av oppdragsgiver i anskaffelsesprotokollen.

Artikkel 11.23 beskriver kravene til utsendelse av informasjon til deltakerne i forkant av at en elektronisk auksjon igangsettes.

Artikkel 11.24 åpner for at offentlige anskaffelser kan gjennomføres med forhandlinger. I gjennomføringen av forhandlingene skal det ikke diskrimineres mellom de deltakende leverandørene.

Artikkel 11.25 fastslår regler for behandlingen av mottatte tilbud. En oppdragsgiver skal motta, åpne og behandle alle tilbud i henhold til prosedyrer som sikrer at anskaffelsesprosessen er rettferdig og upartisk, og at tilbudene behandles fortrolig.

Artikkel 11.26 fastlegger reglene for tildelingen av kontrakt. Kontrakten skal tildeles til den leverandøren, som basert utelukkende på tildelingskriteriene fastsatt i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, har levert det mest fordelaktige tilbudet, eller dersom pris er det eneste kriteriet, den laveste prisen.

Artikkel 11.27 fastslår at leverandører som deltar i offentlige anskaffelser skal informeres om hvem som skal tildeles kontrakt. De har også krav på en begrunnelse for valget av leverandør, dersom de etterspør dette. Artikkelen sier videre at konkurranseresultatet skal kunngjøres, og det beskrives hvilke minimumsopplysninger som skal fremgå av denne kunngjøringen.

Artikkel 11.28 fastslår at en avtalepart på oppfordring snarest skal fremskaffe all nødvendig informasjon for å avgjøre om en anskaffelse ble utført rettferdig, upartisk og i overensstemmelse med bestemmelsene i dette kapitlet. Konfidensiell informasjon skal ikke avsløres.

Artikkel 11.29 omhandler leverandørenes klagerettigheter ved brudd på bestemmelsene i dette kapitlet og prosedyrene for klager.

Artikkel 11.30 fastslår at en avtalepart kan endre eller korrigere sine forpliktelser i vedlegget XVIII. Artikkelen beskriver hvordan slike endringer eller korreksjoner skal foretas.

Artikkel 11.31 forplikter en avtalepart som tilbyr en ikke-part markedsadgang på offentlige anskaffelser som går lenger enn dekningen i denne avtalen, til å gå inn i forhandlinger med de andre avtalepartene med sikte på å utvide dekningen etter avtalen.

Artikkel 11.32 angir oppgaver som den blandede komiteen kan gjennomføre for å følge opp kapitlet på offentlige anskaffelser, herunder vurdere gjennomføringen og anvendelsen av kapitlet og den gjensidige åpningen av partenes markeder.

Artikkel 11.33 forplikter partene til å etterstrebe samarbeid for å sørge for en effektiv gjennomføring av kapitlet på offentlige anskaffelser. Samarbeidet kan særlig skje gjennom utveksling av erfaring og informasjon på områder av felles interesse, utveksling av beste praksis vedrørende bærekraftige offentlige anskaffelser, promotering av nettverk, seminarer og workshops av felles interesse og utveksling av informasjon for å tilrettelegge for deltakelse av MSMB-er i offentlige anskaffelser.

Artikkel 11.34 anerkjenner MSMB-ers bidrag til økonomisk vekst og sysselsetting, og viktigheten av å legge til rette for deres deltakelse i offentlige anskaffelser. Artikkelen forplikter partene til å gi informasjon om sine tiltak for å promotere, oppmuntre og tilrettelegge for deltakelse fra MSMB-er i offentlige anskaffelser.

4.12 Konkurranse

Artikkel 12.1 fastslår at konkurransebegrensende adferd vil være uforenlig med avtalens funksjon i den utstrekning den kan påvirke handelen mellom avtalepartene. Konkurransebegrensende adferd defineres som (a) avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller redusere konkurransen og (b) utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling som forhindrer eller begrenser konkurranse. Med foretak regnes også offentlige foretak og foretak som av partene er gitt særlige eller eksklusive rettigheter, med mindre konkurranse forhindrer utførelsen av de offentlige oppgavene de er tillagt. Artikkelen understreker at bestemmelsene i kapitlet ikke pålegger noen direkte forpliktelser for foretak.

Artikkel 12.2 fastslår at partene skal samarbeide om å hindre konkurransebegrensende adferd i strid med denne avtalen, med mål om å eliminere de uheldige effektene dette har for handel. Ingen part pålegges å utlevere informasjon som er konfidensiell etter sin nasjonale lovgivning.

Artikkel 12.3 angir at en avtalepart kan be om konsultasjoner gjennom Den blandede komité for å ta opp saker som faller under dette kapitlet. Den blandede komité skal i løpet av 60 dager vurdere den mottatte informasjonen og legge til rette for en gjensidig akseptabel løsning av spørsmålet.

Artikkel 12.4 gjelder teknisk samarbeid. Artikkelen angir at partene kan delta i teknisk samarbeid, inkludert gjennom kapasitetsbygging med det formål å styrke og effektivt håndheve konkurranselovgivningen.

Artikkel 12.5 fastslår at kapittel 15 om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet.

4.13 Handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 13.1 stadfester kapitlets virkeområde og fastslår at kapitlet gjelder for tiltak avtalepartene opprettholder eller innfører som berører handels- og investeringsaspekter av miljø- og arbeidslivsspørsmål.

Artikkel 13.2 stadfester kapitlets kontekst og formål. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Den bekrefter videre sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Artikkelen forplikter partene til å fremme internasjonal handel og investeringer på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Videre anerkjenner partene anerkjenner at samarbeid om handelsrelaterte arbeids- og miljøsaker er en del av en global tilnærming til handel og bærekraftig utvikling.

Artikkel 13.3 viser til partenes rett til å fastsette sitt beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsliv. Videre bindes partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i artikkel 13.5 og 13.6, og til å etterstrebe et ytterligere forbedret beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsstandarder. Partene anerkjenner også viktigheten av å legge vitenskapelig informasjon og relevante internasjonale standarder og retningslinjer til grunn for sitt arbeid med miljø og arbeidstakerrettigheter som innvirker på handel og investeringer.

Artikkel 13.4 forplikter partene til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv og til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse, med det formål om å oppmuntre til investeringer fra en annen part eller for å oppnå konkurransefortrinn for produsenter som opererer i partenes territorium; eller unnlate å anvende eller å gi unntak fra relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.

Artikkel 13.5 stadfester at partene bekrefter sine forpliktelser til effektivt å fremme og etterleve multilaterale avtaler og konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter som følger av ILO-medlemskap. Artikkelen stadfester at partene spesielt skal se hen til å utvikle og innføre tiltak rettet mot helse, miljø og sikkerhet, ikke-diskriminering og arbeidstilsyn. Videre forplikter partene seg til å sikre at administrative og juridiske prosedyrer er tilgjengelige, for å sikre at tiltak effektivt kan innføres dersom det foreligger brudd på arbeidstakerrettighetene som omfattes av kapitlet. Artikkelen stadfester at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke skal brukes som legitime komparative fortrinn eller benyttes for proteksjonistiske formål.

Artikkel 13.6 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til effektivt å implementere og etterleve multilaterale miljøavtaler og konvensjoner som de er en avtalepart i, samt sin etterlevelse av prinsipper som det refereres til i artikkel 13.2.

Artikkel 13.7 fastslår at partene vil etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen fastslår videre at partene vil oppfordre til bedrifter til å vise samfunnsansvar, samarbeide om miljøvennlige produkter og tjenester, samt bidra til bærekraftig utvikling. Artikkelen fastslår videre partenes enighet om å utveksle synspunkter og vurdere samarbeid på området, herunder oppfordre til samarbeid mellom foretak.

Artikkel 13.8 fastslår at partene skal effektivt implementere forpliktelsene som følger av FNs Klimakonvensjon og Parisavtalen, samt fremme handelens bidrag til en lavkarbonøkonomi og til klimarobusthet, på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare.

Artikkel 13.9 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og handelens betydning for å nå disse målene. Videre forplikter partene seg til å sikre at arter som er truet, eller som kan bli truet av utryddelse, listes i CITES-avtalen, å gjennomføre effektive tiltak for å bekjempe ulovlig og organisert handel med dyre- og planteliv og å hindre eller kontrollen introduksjonen og spredningen av skadelige fremmede arter i forbindelse med handel.

Artikkel 13.10 stadfester at partene anerkjenner viktigheten av bevaring og bærekraftig forvaltning av skog og relaterte økosystemer, med formål om å blant annet bevare naturmangfold og å redusere klimagassutslipp som stammer fra bl.a. avskoging, inkludert fra arealbruk og arealbruksendringer. Videre fastslår partene at de vil fremme handel med varer som stammer fra bærekraftig forvaltet skog. For dette formålet forplikter partene seg til blant annet å fremme effektiv bruk av CITES når det gjelder truede treslag, bekjempe ulovlig tømmerhogst, fremme utvikling og bruk av sertifiseringsordninger og fremme inkludering av urfolk i forbindelse med bærekraftige forsyningskjeder. Videre forplikter partene seg til å samarbeide om saker knyttet til bærekraftig skogforvaltning gjennom eksisterende bilaterale ordninger og i relevante multilaterale fora, inkludert REDD+.

Artikkel 13.11 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av å sikre vern og bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser og marine økosystemer, og handelens rolle i å nå disse målene. Bestemmelsen fastslår at partene skal gjennomføre tiltak for å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske) og for å fjerne produkter som stammer fra UUU-fiske fra internasjonal handel. Videre forplikter partene seg til å fremme bærekraftig og ansvarlig havbruk og bidra til oppnåelse av målet i Agenda 2030 om fiskerisubsidier. Partene forplikter seg til å overholde langsiktige tiltak for bevaring og bærekraftig forvaltning havbruk. Endelig forplikter partene seg til å fremme utvikling av en bærekraftig og ansvarlig akvakultur.

Artikkel 13.12 fastslår at partene anerkjenne viktigheten av bærekraftig landbruk og matsystemer og handelens rolle i å nå disse målsettingene. Bestemmelsen fastslår at partene skal fremme bærekraftig landbruk og tilknyttet handel og å fremme bærekraftige matsystemer for å blant annet bidra til matsikkerhet. Videre forplikter partene seg til å føre en dialog om temaet.

Artikkel 13.13 viser til at partene er enige om å styrke samarbeidet om saker av felles interesse for å fremme bærekraftig utvikling, herunder frivillige sertifiseringsordninger, arbeids- og miljøspørsmål og deres handels- og investeringsrelaterte aspekter, i relevante internasjonale fora der de deltar.

Artikkel 13.14 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkter og gjennom disse be om konsultasjoner i Blandet komité om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Artikkelen fastslår videre at bestemmelsene om tvisteløsning i frihandelsavtalens kapittel 15 ikke gjøres gjeldende for kapitlet.

Artikkel 13.15 fastslår at en avtalepart kan be om konsultasjoner med en annen avtalepart når det gjelder tolkning eller implementering av kapitlet. Artikkelen fastslår videre prosedyrereglene for konsultasjoner.

Artikkel 13.16 fastslår at dersom partene ikke kommer fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på et spørsmål som oppstår i forbindelse med dette kapitlet gjennom konsultasjoner, kan en berørt part anmode om at et ekspertpanel innkalles for å undersøke saken, ved å sende en skriftlig anmodning til kontaktpunktet. Artikkelen fastslår videre prosedyrereglene for et slik ekspertpanel.

Artikkel 13.17 fastslår at partene gjennom Blandet komité jevnlig skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet og vurdere relevant internasjonal utvikling, for å identifisere ytterligere områder der samarbeid kan fremme kapitlets målsettinger.

4.14 Institusjonelle bestemmelser

Artikkel 14 etablerer Den blandede komité, bestående av representanter fra hver av statspartene. Den blandende komité har til oppgave å overvåke og gjennomgå gjennomføringen av avtalen. Komiteen bestemmer sine egne prosedyreregler og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper som den anser nødvendig for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Komiteen kan gi statspartene råd i forbindelse med endringer av avtalen og vedta å endre nærmere angitte vedlegg og tillegg til avtalen. Beslutninger fattes ved konsensus blant samtlige statsparter. Beslutninger i spørsmål som gjelder forholdet mellom kun en eller flere EFTA-stater på den ene siden og en eller flere MERCOSUR-stater på den andre, skal imidlertid bare fattes av og gjelde for disse statspartene. Komiteen skal møtes ved behov, men normalt hvert annet år, og ledes av én EFTA-stat og én MERCOSUR-stat. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en statspart ber om det. Artikkelen angir nærmere regler for ikrafttredelse av komiteens beslutninger.

4.15 Tvisteløsning

Artikkel 15.1 fastslår at kapitlet skal gjelde for løsning av alle tvister om tolkningen og anvendelsen av avtalen, med mindre noe annet fremgår av avtalen.

Artikkel 15.2 fastslår at i tvister som oppstår både under denne avtalen og WTO-avtalen, så kan klager velge hvilket forum tvisten skal løses i. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora.

Artikkel 15.3 slår fast at en eller flere EFTA-stater, MERCOSUR eller en eller flere MERCOSUR-stater kan være part i en tvist etter dette kapitlet. En eller flere EFTA-stater kan innlede tvisteløsningsprosedyre mot en eller flere MERCOSUR-stater. Dersom tvisten gjelder et tiltak innført av MERCOSUR, kan det i tillegg innledes tvisteløsningsprosedyre mot MERCOSUR. Det forhold at MERCOSUR-statens tiltak er avledet fra eller relatert til et MERCOSUR-tiltak, utelukker ikke at det innledes tvisteløsningsprosedyre mot MERCOSUR-staten for så vidt gjelder dette tiltaket. Den innklagede MERCOSUR-staten kan ikke påberope seg som forsvar at tiltaket er en gjennomføring av et MERCOSUR-tiltak. MERCOSUR kan innlede tvisteløsningsprosedyre mot en eller flere EFTA-stater når det aktuelle tiltaket rammer alle MERCOSUR-statene. En eller flere MERCOSUR-stater kan innlede tvisteløsningsprosedyre mot en eller flere EFTA-stater.

Artikkel 15.4 fastslår at partene ved enighet kan benytte velvillig mellomkomst, forlik og megling. Disse prosedyrene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i andre tvisteløsningsprosedyrer.

Artikkel 15.5 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene skal etterstrebe enighet om tolkningen og anvendelsen av frihandelsavtalen, samt at partene gjennom samarbeid og konsultasjoner skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner dersom den anser et tiltak for å være uforenelig med avtalen. De øvrige partene skal samtidig motta en slik skriftlig notifikasjon. Konsultasjoner skal begynne 30 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, men for hastesaker settes en kortere frist på 15 dager. Dersom konsultasjoner ikke er avholdt innen disse tidsfrister eller dersom en part som mottok konsultasjonsanmodningen ikke har svart innen ti dager, kan den part som anmodet om konsultasjoner anmode om opprettelse av et voldgiftspanel i henhold til art. 15.6.

Dersom tvisten ikke er løst gjennom bilaterale konsultasjoner innen 45 dager, eller innen 30 dager for hastesaker, fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, kan hver av partene i tvisten anmode om konsultasjoner i Den blandende komité i henhold til art. 14. Disse konsultasjonene skal begynne 75 dager fra anmodningen om bilaterale konsultasjoner blir mottatt, eller 50 dager for hastesaker. Dersom parten som mottar konsultasjonsanmodningen ikke inngår i konsultasjoner med den klagende part innen disse fristene, kan den part som anmodet om konsultasjoner anmode om opprettelse av et voldgiftspanel i henhold til artikkel 15.6. Dersom det ikke er mulig å avholde møter i Den blandede komité innen disse fristene, kan tvistens parter utsette fristene ved konsensus.

Partene i tvisten har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken tilstrekkelig belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i andre tvisteløsningsprosedyrer. De øvrige partene skal informeres om en eventuell minnelig løsning.

Artikkel 15.6 fastslår at den klagende part kan be om at det opprettes voldgiftspanel dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 105 dager, eller 60 dager for hastesaker, fra anmodningen om bilaterale konsultasjoner blir mottatt. Anmodningen om voldgift skal være skriftlig, og identifisere tiltaket det gjelder samt gi en kort oversikt over det rettslige og faktiske grunnlaget for klagen. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i voldgiftsprosessen. Artikkelen fastsetter videre at oppnevnelsen av voldgiftspanelet skal skje i tråd med art. 15.7. Med mindre partene i en tvist kommer til enighet om noe annet innen 20 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, skal mandatet for voldgiftspanelet nedfelt i artikkelen følges. Artikkelen gir en avtalepart som ikke er part i tvistesaken rett til å inngi skriftlige og muntlige innlegg til voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg fra partene og delta på høringer.

Artikkel 15.7 fastslår at voldgiftspanelet skal bestå av tre medlemmer. I anmodningen om voldgift etter art. 15.6, skal den klagende part utnevne en voldgiftsmann og samtidig legge frem en liste med fire personer som er villige til å tjene som den tredje voldgiftsmannen i panelet. Den innklagede part skal innen 30 dager etter anmodningen om voldgift blir mottatt, utnevne den andre voldgiftsmannen og legge frem en liste med fire personer som er villige til å tjene som den tredje voldgiftsmannen. Dersom den innklagede part ikke utnevner den andre voldgiftsmannen innen fristen, skal den første voldgiftsmannen innen ti dager utnevne den andre voldgiftsmannen ut fra den klagende parts liste over aktuelle voldgiftsmenn. Partene i tvisten skal innen 30 dager etter utnevnelse av den andre voldgiftsmannen sammen utnevne den tredje voldgiftsmannen på bakgrunn av de foreslåtte personene partene har oppført på sine lister. Dersom den tredje voldgiftsmannen ikke har blitt utnevnt innen 60 dager etter utnevnelsen av den andre voldgiftsmannen, skal de to utnevnte voldgiftsmennene sammen utnevne den tredje voldgiftsmannen innen 30 dager. Den tredje voldgiftsmannen, som ikke kan være statsborger eller fast bosatt i en statspart, skal være leder for voldgiftspanelet.

Artikkelen stiller krav om at voldgiftsmennene bl.a. må ha spesialisert kunnskap og erfaring i juss og internasjonal handel, være uavhengige og ikke ta instruksjoner fra en organisasjon eller regjering eller tjene som representant for eller være tilknyttet en regjering eller statlig organisasjon i en av partene. En person som har hatt en funksjon i tidligere faser av voldgiftsprosedyren eller som ikke er tilstrekkelig uavhengig partene i tvisten, kan ikke utnevnes som voldgiftsmann. Dersom det oppstår tvil om en voldgiftsmanns objektivitet, pålitelighet, forsvarlig skjønn eller uavhengighet, kan en part innlede prosedyre for å få ham avsatt. Dersom den andre parten ikke er enig eller vedkommende voldgiftsmann ikke trekker seg innen 15 dager etter at den andre parten mottar skriftlig notifikasjon om bevisene til støtte for saken, kan den parten som innledet prosedyren anmode panelets formann om å avgjøre saken med endelig virkning. Dersom saken gjelder formannen selv, skal den avgjøres av de to øvrige voldgiftsmennene. Dersom en voldgiftsmann trekker seg, fjernes eller blir ute av stand til å handle, skal hans etterfølger utnevnes på samme måte som den opprinnelige voldgiftsmannen. Arbeidet til panelet skal suspenderes inntil etterfølgeren er utnevnt. Voldgiftspanelene det refereres til i art. 15.14 og art. 15.15 skal bestå av de samme medlemmene som utstedte den endelige voldgiftsrapporten, der dette er mulig.

Artikkel 15.8 fastslår prosedyrene for voldgiftspanelet. Med mindre partene i tvisteløsningssaken blir enige om noe annet, skal tvisteløsningspanelets prosedyrer reguleres av vedlegg XIX, som blant annet inneholder bestemmelser om innlevering av skriftlige innlegg og andre dokumenter, bevisbyrde, bruk av eksperter, hvilket språk forhandlingene skal føres på og notifikasjoner. Den blandede komité skal gjennomgå vedlegg XIX på sitt første møte. Dersom det oppstår et prosessuelt spørsmål som ikke er dekket av denne avtalen, kan voldgiftspanelet, etter konsultasjon med tvistens parter, vedta en egnet prosedyre.

Artikkel 15.9 slår fast at tvisteløsningspanelet skal vurdere saken i lys av relevante bestemmelser i denne avtalen og i tråd med reglene for tolkning av folkeretten.

Artikkel 15.10 fastslår at høringene for voldgiftspanelet skal være åpne for allmennheten, med mindre partene blir enige om noe annet. Høringene skal være helt eller delvis lukkede når konfidensiell informasjon diskuteres. Tvistens parter skal bli enige om hvor høringene skal finne sted, eller voldgiftspanelet dersom partene ikke kommer til enighet.

Artikkel 15.11 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter, en innledende rapport som tvistepartene gis adgang til å kommentere og en endelig rapport, og angir tidsfrister for fremleggelsen av disse. Etter å ha blitt oversendt partene til tvisten skal den endelige rapporten offentliggjøres, med mindre partene blir enige om noe annet. Enhver avgjørelse som panelet kommer frem til under dette kapitlet er endelig og bindende for partene. Voldgiftspanelet skal fatte sine beslutninger ved flertallsvedtak, med mindre konsensus kan oppnås. Panelet skal ikke offentliggjøre ev. mindretallsuttalelser.

Artikkel 15.12 fastsetter regler for suspensjon og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

Artikkel 15.13 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak igangsettes.

Artikkel 15.14 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagde part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom det har blitt anmodet om slike konsultasjoner og slik enighet ikke oppnås, kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår. Voldgiftspanelet skal ved forespørsel avgjøre spørsmål om mottiltakene er i tråd med avtalens bestemmelser samt spørsmål om korrekt gjennomføring av avgjørelsen etter at mottiltaket er iverksatt.

Artikkel 15.15 fastslår at partene i en tvist eller voldgiftspanelet etter anmodning av en tvistepart kan avtale forlengelse av frister angitt i tvisteløsningskapitlet. Artikkelen fastsetter også regler for hvordan panelet skal forholde seg dersom det ikke kan overholde de angitte fristene.

Artikkel 15.16 fastslår at kostnadene for voldgift skal bæres av partene i like store andeler. Partene skal dekke egne saksomkostninger og andre kostnader påløpt i forbindelse med voldgiften. Voldgiftspanelet kan beslutte at kostnadene skal fordeles annerledes.

Artikkel 15.17 fastslår at partene skal behandle informasjon som den andre parten har inngitt til tvisteløsningspanelet og vurdert som konfidensiell, som konfidensiell. En parts skriftlige innlegg i tvisten skal ikke offentliggjøres av den andre parten eller av tvisteløsningspanelet uten uttrykkelig samtykke fra den parten som har inngitt innlegget. En part skal etter anmodning fra den andre parten gi et ikke-fortrolig sammendrag av informasjonen i sitt skriftlige innlegg som kan offentliggjøres.

4.16 Avsluttende bestemmelser

Artikkel 16.1 fastslår at vedleggene, tilleggene og fotnotene til avtalen er en integrert del av avtalen.

Artikkel 16.2 fastslår at enhver statspart kan foreslå endringer til avtalen overfor Den blandede komité for vurdering og anbefaling. Endringer i avtalen, med unntak for de endringer som det er vist til i artikkel 14, skal være gjenstand for ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse. Med mindre annet er avtalt, skal endringene tre i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter at minst en EFTA-stat og en MERCOSUR-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter. For den enkelte EFTA-stat eller MERCOSUR-stat som deponerer sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter etter at minst én EFTA-stat og én MERCOSUR-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter, skal endringen tre i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter deponering av dens instrumenter. Endringer angående spørsmål knyttet til kun en eller flere EFTA-stater og en eller flere MERCOSUR-stater skal avtales av de berørte statspartene. Teksten til endringene og ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter skal deponeres hos depositaren. Statspartene kan anvende endringene i avtalen midlertidig, med forbehold om gjennomføring av nasjonale rettslige krav. Midlertidig anvendelse av endringene i avtalen skal varsles til depositar. Artikkelen gir nærmere regler for når den midlertidige anvendelsen av endringene inntrer.

Artikkel 16.3 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA eller MERCOSUR kan tiltre avtalen på vilkår besluttet mellom den tiltredende staten og statspartene i frihandelsavtalen. Avtalen vil tre i kraft for den tiltredende staten den første dagen i den tredje måneden etter at denne har deponert sitt tiltredelsesdokument og den siste statsparten har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter.

Artikkel 16.4 gir MERCOSUR-statene samlet eller EFTA-statene individuelt anledning til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom alle EFTA-statene eller alle MERCOSUR-statene sier opp avtalen. En EFTA-stat eller en MERCOSUR-stat som sier opp hhv. EFTA-konvensjonen eller MERCOSUR-traktaten, vil ikke lenger være part i denne avtalen. Statsparten må varsle depositaren om oppsigelse av konvensjonen eller traktaten. Depositaren skal deretter varsle de andre partene i avtalen.

Artikkel 16.5 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. Avtalen trer i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter at minst én EFTA-stat og én MERCOSUR-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter. For den enkelte EFTA-stat eller MERCOSUR-stat som deponerer sitt instrument etter at minst én EFTA-stat og én MERCOSUR-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter, trer avtalen i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter deponering av dens ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument. En statspart kan anvende avtalen midlertidig, med forbehold om gjennomføring av internrettslige krav. Midlertidig anvendelse av avtalen skal varsles til depositar. Artikkelen angir nærmere regler for når den midlertidige anvendelsen inntrer.

Artikkel 16.6 fastslår at Norge skal være depositar for avtalen. En originalversjon av avtalen og enhver endring av den skal også oppbevares hos Paraguay. Paraguay skal også koordinere MERCOSUR-statenes handlinger.