2 EFTAs forhandlinger med MERCOSUR

2.1 Forhandlingsprosessen

EFTA-statene og MERCOSUR startet forhandlinger om en frihandelsavtale i juni 2017. Partene ble i 2019 enige om et forhandlingsresultat, men på grunn av politiske forhold i MERCOSUR-statene ble det ikke mulig å undertegne avtalen. Det ble i 2019 også klart at det var behov for ytterligere avklaringer på flere områder som på EFTA-siden særlig berørte Sveits. Det var lite fremdrift i dialogen mellom partene frem til president Lula på ny ble Brasils president i januar 2023, og Argentina senere samme år fikk ny regjering. Våren 2024 ble forhandlingene mellom EFTA-statene og MERCOSUR gjenopptatt, og våren 2025 kom de inn i en intensiv fase. Partene har bestrebet seg på å ikke gjenåpne kapitler som var ferdigforhandlet i 2019, men på enkelte områder har det likevel vært nødvendig å gjøre endringer. Dette gjelder forhandlingsområdene handel med varer, opprinnelsesregler, handel med tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, immaterialrett og handel og bærekraftig utvikling. Etter i alt fjorten forhandlingsrunder, og en rekke møter og videokonferanser mellom eksperter og på forhandlingsledernivå, kunne forhandlingene avsluttes i Buenos Aires 2. juli 2025.

EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene, og har forhandlet på basis av felles forhandlingsposisjoner. Norge var talsperson for EFTA i prosessen frem til Sveits tok over i 2024.

Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen. Norge har hatt forhandlingslederansvaret for EFTA-statene i forhandlingene om handel med tjenester, handelsfasilitering, veterinære og plantesanitære bestemmelser og offentlige anskaffelser. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra andre departementer og underliggende etater som har bidratt i arbeidet. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

• Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolletaten

• Kapitlet om handel med varer: Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet

• Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet

• Bestemmelsene om handel med tjenester: Finansdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling: Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Rettslige og horisontale bestemmelser samt tvisteløsning: Utenriksdepartementet

• Bestemmelsene om immaterielle rettigheter: Justis- og beredskapsdepartementet og Patentstyret

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner, og forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt i mandatet fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart fortløpende mellom departementene og under forberedelsesmøter til forhandlingsrunder. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner og i EFTAs konsultative komité.

2.2 Norges handel med MERCOSUR-statene

Handelen med varer mellom Norge og MERCOSUR-landene var i 2024 på nær 48 milliarder kroner. Den alt vesentlige andelen av bilateral handel er med Brasil, som er det viktigste markedet for norske investeringer utenfor EU, Storbritannia og USA. Mens Brasil er et modent marked, har de øvrige MERCOSUR-statene et lovende potensial.

Brasil

I 2024 var den totale varehandelen mellom Norge og Brasil på om lag 45 milliarder kroner. 24 milliarder av dette var import fra Brasil, hovedsakelig aluminiumoksid, fiskefôr og soyabønner. 21 milliarder var eksport fra Norge. Halvparten av dette var innenfor offshore og maritim sektor, men også gjødsel, sjømat og IKT.

Handelen har gått opp de siste årene og forventes å øke ytterligere som følge av økonomisk vekst og inngåelse av denne frihandelsavtalen.

Olje, gass og skipsfart er viktige næringer for norske investeringer. Investeringer i fornybar energi og grønne løsninger har økt de siste årene, særlig innen vind, sol, hydrogen, og bioavfall. Brasil er også viktigste investeringsmarked i Latin-Amerika for Statens pensjonsfond utland, med om lag 58 milliarder kroner investert i landet i 2024, spesielt innen energi og finans.

Argentina

I 2024 var den totale handelen med varer og tjenester mellom Norge og Argentina på 2,75 milliarder kroner. Et tyvetalls norske bedrifter er etablert i Argentina, med energisektoren som den klart viktigste. Equinor har aktiviteter i det ressursrike innenlandske olje- og gassfeltet Vaca Muerta og har investert i letevirksomhet offshore. Golar LNG, som har røtter i Norge, inngikk fra 2024 et partnerskap med Pan American Energy og flere andre argentinske energiselskaper om å levere fabrikkskip for produksjon av flytende naturgass (LNG) til Argentina, med produksjon fra 2027. Dette prosjektet er strategisk viktig for Argentina fordi det åpner for eksport av naturgass fra Vaca Muerta til verdensmarkedet. Prosjektet har bidratt til økt interesse blant norske underleverandører. Andre selskaper som er aktive i energisektoren i Argentina er DOF, DNV, DLS Archer, Mohn Drilling og Rystad Energy.

Yara og Hydro har betydelig virksomhet innen henholdsvis salg av kunstgjødsel og produksjon av aluminiumsprodukter, mens det norskeide fiskeriselskapet Estremar opererer moderne fabrikkskip fra Ushuaia, helt sør i Argentina. Odfjell driver en tankterminal i Buenos Aires-provinsen. Den siste tiden har det vært økt interesse for batteriproduksjon og elektromobilitet. Corvus Energy leverer batteripakken til Buquebus’ nye elektriske ferje, som blir verdens største av sitt slag, og skal trafikkere strekningen mellom Colonia (Uruguay) og Buenos Aires (Argentina).

Uruguay

I 2024 var den totale varehandelen mellom Uruguay og Norge på 615 millioner kroner. 446 millioner kroner var import fra Uruguay, mens eksporten fra Norge var på 169 millioner kroner. Dyrefôr og kjøtt er i dag de viktigste importvarene til Norge, mens fisk er viktigste eksportvare.

Aker Qrill Company er største norske selskap i landet. De driver med krillfiske i Antarktis med moderne fabrikkskip. Selskapet har gjort store investeringer i avanserte skip og et moderne lager- og produksjonsanlegg i Montevideo havn. Corvus Energy leverer batterisystemene til den helelektriske fergen China Zorrilla som skal gå i drift mellom Colonia (Uruguay) og Buenos Aires (Argentina).

Det nordiske handelskammeret (CAUN) i Uruguay består av flere større nordiske selskap. Norske Saga Welco har fraktet varer for den finske celluloseprodusenten UPM siden 2023.

Paraguay

Norge og Paraguay har et begrenset handelsforhold. Total handel var på 42 millioner kroner i 2024. Om lag 14 millioner var eksport og 28 millioner import.

Elkem åpnet i 2018 en ferrosilisiumfabrikk i Paraguay, som representerer den største norske investeringen i landet. Norge støtter Det grønne klimafondet, som har prosjekter i Paraguay.

2.3 Det bilaterale forholdet mellom Norge og MERCOSUR-statene

Brasil

Brasil er det største landet i Latin-Amerika, og er det geografisk femte største landet i verden og syvende største i forhold til folketall. Brasil er den 11. største økonomien i verden ifølge Det internasjonale pengefondet, IMF.

Norge og Brasil har hatt et bredt bilateralt forhold siden handelen med kaffe og klippfisk ble etablert for 180 år siden. Klippfisk er fortsatt en viktig eksport- og merkevare for Norge i Brasil, men handelen har ekspandert og det bilaterale forholdet har utviklet seg. I de siste tiårene har også klima og miljø, energi, utenrikspolitisk samarbeid og forskning blitt viktige deler av samarbeidet. Samarbeidet ble styrket da Norge var gjesteland under Brasils formannskap i G20 i 2024.

Om lag 300 norske selskaper er til stede i det brasilianske markedet og landet er det viktigste investeringsmarkedet for norsk næringsliv etter USA, Storbritannia, Nederland og Sverige. Brasil vil ha en sentral rolle i det globale energimarkedet og i den globale energiomstillingen i årene fremover. Norge har hatt et klima- og skogsamarbeid med Brasil siden 2008, og med miljø- og urfolksorganisasjoner i landet i mer enn 40 år. Brasils utslippsreduksjon fra redusert avskoging er ett av verdens viktigste klimatiltak, og Norge har vært en sentral partner i dette arbeidet. Brasil ble nylig medlem av Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi (Havpanelet). Norge og Brasil har over tid utviklet et partnerskap innen høyere utdanning, forskning og innovasjon. Kunnskapssamarbeidet med Brasil er omfattende og involverer flere titalls universiteter og forskningsinstitusjoner i begge land.

En skatteavtale for å unngå dobbeltbeskatning er fra januar 2025 gjeldende mellom Norge og Brasil. Den økonomiske kommisjonen mellom Norge og Brasil ble gjenopprettet i november 2025.

Argentina

Argentina er geografisk verdens åttende største land. Argentina er med i G20 og er den tredje største økonomien i Latin Amerika etter Brasil og Mexico, med en befolkning på rundt 47 millioner mennesker. Norge og Argentina har lange samarbeidstradisjoner og Norge nyter et godt omdømme. Landet var et av de første der Norge etablerte en utenriksstasjon for å ivareta diplomatiske forbindelser, allerede i 1906, på grunn av den omfattende skipsfarten mellom Norge og Argentina. Landene deler en felles historie knyttet til Antarktis gjennom skipsfart, hvalfangst og forskningssamarbeid.

Også i dag utgjør næringslivssamarbeidet en sentral del av det bilaterale forholdet. Det er betydelig interesse for norske løsninger og erfaringer, særlig innen energi og maritim sektor. Makroøkonomisk ustabilitet, kapitalkontroller og handelsrestriksjoner har begrenset næringslivssamarbeidet i de senere årene. Den nåværende argentinske regjeringens tiltak for å stabilisere økonomien og legge til rette for handel og investeringer vil kunne øke samarbeidet. Samarbeidet om forsvarsmateriell har styrket seg de siste årene. Norge har solgt fire P-3 Orion maritime patruljefly til Argentina. To av flyene er ankommet Argentina, og ytterligere leveranser fortsetter i 2026.

Den argentinske regjeringen under ledelse av president Javier Milei vektlegger forholdet til USA og Israel som viktigste rettesnor i utenrikspolitikken. Dette reflekteres i stemmegivningen i FN og andre internasjonale fora. Tradisjonelt har Argentina og Norge hatt et nært samarbeid i multilaterale fora, men avstanden har økt på flere områder. Dette gjelder blant annet i synet på FNs rolle, bærekraftsagendaen, likestilling og mangfold, hvor Argentina har beveget seg bort fra norske posisjoner.

Samtidig har samarbeidet styrket seg på andre områder, i tråd med Argentinas ønske om å knytte seg sterkere til Vesten. Dette gjelder blant annet vektlegging av frihandelsavtaler, inkludert EFTA/MERCOSUR-avtalen, prosessen for å tiltre OECD og Argentinas ønske om å bli globalt partnerland i NATO. Mileis regjering har vært tydeligere i fordømmelsen av Russlands krig og støtten til Ukraina enn forgjengeren. Samarbeidet med Argentina innenfor Antarktistraktaten er opprettholdt.

Uruguay

Norge og Uruguay har gode bilaterale relasjoner. Diplomatiske forbindelser ble etablert i 1906.

Landene deler grunnsyn i sentrale utenrikspolitiske spørsmål, også om multilateralt samarbeid og betydningen av folkeretten. Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og MERCOSUR gir mulighet for å styrke det bilaterale forholdet, handel og investeringer ytterligere.

Paraguay

Paraguay ligger i hjertet av Sør-Amerika med rundt 7 millioner innbyggere. De diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Paraguay ble etablert i 1906. Våre to land har gode, men begrensede bilaterale relasjoner.

2.4 Den politiske utviklingen i MERCOSUR-statene

Brasil

Brasil er et av verdens største demokratier. President Luiz Inácio Lula da Silva er siden 2023 i sin tredje presidentperiode. Et kuppforsøk ble motvirket i 2021/2022. Tidligere president Jair Bolsonaro er dømt til 27 års fengsel for medvirkning til kuppforsøket. Det er president- og parlamentsvalg i oktober 2026.

Brasil hadde formannskapet for G20 i 2024, arrangerte COP30 i Belém i 2025 og hadde formannskapet i BRICS samme år.

Menneskerettighetssituasjonen

Brasilianske myndigheter har ansvar for politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter for sin befolkning. Det er betydelige utfordringer knyttet til økonomiske ulikheter, fattigdom, vold og annen kriminalitet samt rettigheter for urfolk. Det har vært en positiv utvikling på flere områder de siste årene. Ifølge Verdensbanken er Brasils Gini-koeffisisent på 51,6 (2023). En rekke nye urfolksterritorier har blitt etablert i løpet av de siste årene. Brasil forlot i 2025 FNs sultkart, og nådde sitt laveste nivå av ekstrem fattigdom på nesten et tiår.

Utviklingen på klima- og miljøområdet

De siste avskogingstallene viser at avskogingen i Amazonas er halvert siden 2022 og nå er på sitt laveste nivå siden 2014. Nedgangen skyldes i hovedsak økt innsats mot ulovlig avskoging, herunder bedre overvåking og nye krav til landbrukssubsidier. Reduksjonen i avskoging er også relatert til at sentrale finansieringsmekanismer for bærekraftig utvikling nå er fullt ut operative, herunder det norskstøttede Amazonasfondet. Den brasilianske regjeringen har satt inn store ressurser på å stanse invasjon av urfolksterritorier og beskyttede områder. Tiltak for å styrke urfolks rettigheter prioriteres, i særdeleshet territorielle rettigheter. Samtidig er det politisk motstand både på sentralt hold og i en rekke delstater mot en mer progressiv miljøpolitikk. I juli 2025 vedtok kongressen et lovforslag som svekker kravene for miljølisenser og det har pågått en kampanje for å svekke eller eliminere det såkalte soyamoratoriet, en frivillig avtale mellom soyahandlere, industrien og miljøorganisasjoner for å begrense avskoging i Amazonas knyttet til soyaproduksjon.

COP30 i Belém var i all hovedsak et meget vellykket arrangement til tross for store logistiske utfordringer knyttet til det å arrangere et klimatoppmøte i en delstatshovedstad i Amazonas. Det var gode leveranser på sentrale områder; Brasil ledet bl.a. arbeidet med å etablere et nytt internasjonalt fond som skal sikre verdens regnskoger i generasjoner framover, Tropical Forest Forever Facility (TFFF). Norge vil over ti år vil bidra med inntil 30 milliarder kroner i lån til fondet.

Argentina

Argentina er en føderal republikk bestående av 23 provinser og ett føderalt distrikt (Buenos Aires by). Provinsene har betydelig selvstyre innenfor rammene av den føderale strukturen. Regjeringspartiet La Libertad Avanza (LLA), med president Javier Milei i spissen, har styrt Argentina siden 10. desember 2023.

Ved siden av sitt økonomiske reformprogram har president Milei kritisert sosialistiske styresett, tatt til orde for såkalt kulturkamp, og stilt spørsmål ved likestilling, FN og bærekraftsagendaen. Dette har også blitt reflektert i Argentinas stemmegivning i FNs generalforsamling, MR-rådet, G20 og andre multilaterale fora.

Kulturkampen har også blitt reflektert nasjonalt, der man har sett nedskjæringer i programmer rettet mot sårbare grupper og minoriteter. Samtidig regnes Argentina som et liberalt samfunn med et aktivt sivilt samfunn og sterk oppslutning om likestilling og menneskerettigheter.

Til tross for en periode med makroøkonomisk ustabilitet foran kongressvalget høsten 2025, styrket regjeringspartiet sin posisjon i Kongressen. Dette vil gjøre det lettere å videreføre reformprogrammet og sikre gjennomslag for regjeringens politikk.

Utviklingen på klima- og miljøområdet

Argentina har forpliktet seg til netto nullutslipp innen 2050 og har som mål å redusere klimagassutslippene innen 2030. Under Milei-regjeringen er klima- og miljøpolitikken svekket på føderalt nivå, mens mange av landets provinser fortsatt prioriterer dette høyt.

Landet har stort potensial for fornybar energi, særlig vind og sol, men energimiksen er fortsatt dominert av fossile brensler. Litiumressursene og tilgangen på andre viktige mineraler kan gi Argentina en strategisk rolle i den globale energiomstillingen. Avskoging, skogbranner og utslipp fra landbruket er vedvarende utfordringer. Til tross for president Mileis skepsis til klimapolitikk, forblir landet tilknyttet Paris-avtalen.

Uruguay

Uruguay er et stabilt demokrati, med tradisjon for velordnede valg og demokratiske skifter. Landet er en republikk bestående av 19 fylker. Regjeringsmakten utøves av presidenten og et kabinett, mens den lovgivende myndighet tilligger et parlament bestående av to kamre. Sentrum-venstre-koalisjonen Frente Amplio, med president Yamandú Orsí i spissen, har styrt landet siden mars 2025.

Utenrikspolitikken kombinerer økonomisk åpenhet med en tydelig forankring i demokratiske verdier, respekt for folkeretten, multilateralt samarbeid og aktiv deltakelse i regionale fora som MERCOSUR og CELAC.

Landet er en tydelig støttespiller for FN, FNs fredsbevarende operasjoner og vektlegger i økende grad fredsdiplomati. Regjeringen prioriterer forholdet til Brasil og nabolandene i regionen og et godt forhold til USA. Samtidig opprettholder Uruguay gode relasjoner med Kina, som er landets viktigste handelspartner.

Utviklingen på klima- og miljøområdet

Uruguay regnes som en regional leder innen fornybar energi, med over 98 prosent av elektrisitetsproduksjonen fra fornybare kilder (vind, vannkraft og sol). Landet har en langsiktig strategi for å utvide denne modellen til 2050, inkludert satsing på grønt hydrogen og nye investeringer i vind- og solparker for å møte det økende energibehovet.

Paraguay

Paraguay er en republikk delt inn i 17 fylker samt hovedstaden Asunción. Regjeringsmakten utøves av presidenten og et kabinett, mens lovgivende myndighet ligger hos den to-kammerbaserte Kongressen. President Santiago Peña og sentrum-høyre-partiet Partido Colorado (PC) har styrt siden 2023.

Utenrikspolitikken fokuserer på økonomiske spørsmål, særlig forholdet til nabolandene og MERCOSUR. Brasil er viktig på de fleste samfunnsområder, preget av tett handel og energisamarbeid gjennom Itaipú-demningen på grenseområdet mellom landene. Demningen dekker en stor andel av Paraguays strømbehov.

Regjeringen vektlegger å styrke forholdet til USA og Israel. Argentina og president Milei regnes som en strategisk alliert i regionen. Paraguay anerkjenner Taiwan og har ingen diplomatiske forbindelser med Kina.

Paraguay har utfordringer med korrupsjon og organisert kriminalitet. Regjeringen har styrket samarbeidet med USA i tillegg til nabolandene for å bekjempe organisert kriminalitet i grenseområdet mellom Paraguay, Brasil og Argentina. I 2024 vedtok landet en «anti-NGO-lov» som pålegger ideelle organisasjoner å registrere seg i et statlig register og dokumentere økonomiske transaksjoner. Loven trådte i kraft i oktober 2025. De sosioøkonomiske ulikhetene er store. Omkring to tredjedeler av befolkningen jobber i den uformelle sektoren.

Utviklingen på klima- og miljøområdet

Paraguay er en viktig eksportør av soya, storfekjøtt og vannkraft. Økonomien er sårbar for ekstreme klimahendelser som tørke, flom og hetebølger. Lav vannstand i Paraguay- og Paraná-elvene under tørkeperioder påvirker økonomien negativt.

2.5 Den økonomiske utviklingen i MERCOSUR-statene

Brasil

Brasil har de siste årene hatt en relativt sterk økonomisk vekst. IMF estimerte at Brasils BNP vokste med 3,2 prosent i 2024, en økning på 0,5 prosent fra 2023. Veksten har vært drevet av sterkt privat konsum, høy landbruksproduksjon og investeringer, samt reformer. En skattereform som forenklet skattesystemet, ble vedtatt i siste halvdel av 2023.

På tross av fremgangen står Brasil overfor utfordringer. Høy offentlig gjeld og budsjettmessige rigiditeter begrenser rommet for investeringer. Høy inflasjon har ført til høye styringsrenter. Landbrukssektoren er en motor for vekst, men også kilde til miljøkonflikter. Korrupsjon er en vedvarende utfordring i Brasil.

Under president Trumps andre periode har USA innført høye tollsatser overfor Brasil. Senere har deler av tollsatsene blitt justert ned, og flere viktige varer har blitt unntatt tollsatsene, slik som kaffe og storfekjøtt. Sistnevnte er ikke minst viktig da Brasil regnes som verdens største eksportør av storfekjøtt. Kina er Brasils største handelspartner, og handelen har økt de siste årene.

Argentina

Argentinas bruttonasjonalprodukt anslås til 684 milliarder amerikanske dollar i 2025. Økonomien har tradisjonelt vært sterkt knyttet til landets betydelige landbrukssektor, særlig produksjon av soya, mais og kjøtt. Energiutvinning fra olje og gass spiller en stadig viktigere rolle, i tillegg til industri- og tjenestesektoren.

Landet har rike naturressurser, inkludert olje, gass, solkraft, vannkraft, vindkraft og kjernekraft. Argentina har også betydelige mineralforekomster, inkludert en av verdens største litiumreserver, kobber og sjeldne mineraler som er viktige innsatsvarer i moderne teknologi.

Økonomien har over mange tiår vært preget av makroøkonomisk ustabilitet, med tilbakevendende kriser og økende gjeldsbyrde. Høye tollbarrierer og andre handelshindringer, samt strenge kapital- og valutareguleringer, har bidratt til å begrense utenlandske investeringer.

Ved slutten av 2023 befant Argentina seg på nytt i en økonomisk krise, med akselererende inflasjon. President Javier Milei har prioritert å kutte i offentlige utgifter, redusere inflasjonen og gradvis gjenopprette tilliten i internasjonale markeder. De har samtidig innført ordninger for å fremme økt investeringslyst, deriblant en større insentivpakke for store investeringer (RIGI).

De makroøkonomiske tiltakene, støttepakker fra IMF, utviklingsbankene og USA samt vektleggingen av frihandelsavtaler har bidratt til økt optimisme for det argentinske markedet, selv om Argentina fortsatt vurderes som et risikofylt marked sammenlignet med andre land i regionen. Samtidig medfører de økonomiske innstramningene store kostnader for befolkningen. En hovedutfordring for regjeringen er å legge til rette for økt økonomisk aktivitet som også kommer de brede lag av befolkningen til gode.

Uruguay

Uruguays bruttonasjonalprodukt anslås til 80 milliarder amerikanske dollar i 2025. Uruguay har en liten og åpen økonomi, anerkjent for stabilitet, lav korrupsjon og høy grad av sosial likhet. Landet rangeres blant landene i regionen med høyest BNP per capita.

Landet prioriterer forhandlinger om handelsavtaler og tilgang til nye markeder for å kompensere for sitt begrensede hjemmemarked. Landet har nylig blitt medlem av CPTPP (Trans-Pacific Partnership), som gir tilgang til markeder i Asia og Stillehavsregionen. Frihandelsavtalene med EU og EFTA en hovedprioritet, og Uruguay ønsker en frihandelsavtale med Kina, som allerede er landets største handelspartner.

Paraguay

Paraguays bruttonasjonalprodukt anslås til 45 milliarder amerikanske dollar i 2025. Paraguay er et lite land med rik tilgang på naturressurser, og som har en relativt stabil makroøkonomi. Landet har hatt god økonomisk vekst de siste årene, med BNP-vekst på 5 prosent i 2023 og 4,2 prosent i 2024, drevet av landbruk, energi og tjenester. Økonomien kjennetegnes av lave skatter og begrenset statlig innblanding, innrettet for å tiltrekke seg kapital og investeringer.

Landets viktigste eksportkilde er landbruksprodukter, hovedsakelig soyabønner, men i økende grad også kjøtt. I tillegg eksporterer landet elektrisitet fra to store vannkraftverk som de deler med henholdsvis Brasil og Argentina.