3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Forhandlingsresultatet innebærer at bortimot all norsk vareeksport får tollfri markedsadgang til MERCOSUR-statene. Om lag halvparten av varene som eksporteres til MERCOSUR får tollfrihet fra avtalen trer i kraft. For de øvrige varene reduseres tollen over en nedtrappingsperiode på mellom 4 og 15 år.

For norske tjenesteytere og investorer gir avtalen forutsigbare rammevilkår og i en rekke sektorer like god behandling som nasjonale tjenesteytere og investorer. Avtalen gir markedsadgang og likebehandling for en rekke maritime tjenester samt forpliktelser om at MERCOSUR skal trappe ned enkelte handelshindringer overfor norske tilbydere.

3.2 Avtalens fortale

I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten og Verdenserklæringen om menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner som statene er parter i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.

3.3 Innledende bestemmelser

Avtalens innledende bestemmelser omhandler blant annet avtalens formål og virkeområde. Avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og de enkelte MERCOSUR-statene i tillegg til MERCOSUR som organisasjon på den andre siden, og ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkel 1.2 angir avtalens geografiske virkeområde, herunder at avtalen ikke omfatter Svalbard, med unntak av handel med varer. De innledende bestemmelsene omfatter også blant annet regler om åpenhet og behandling av konfidensiell informasjon.

3.4 Handel med varer

Bestemmelser knyttet til handel med varer er nedfelt i avtalens kapittel 2. Avtalen bekrefter forpliktelser og rettigheter partene har under WTO-avtalen. Forhandlingsresultatet innebærer at om lag halvparten av eksisterende eksport til MERCOSUR vil bli tollfri fra avtalens ikrafttredelse. Etter nedtrappingsperioder på mellom 4 til 15 år vil 99 prosent av eksporten til MERCOSUR være tollfri. Disse utregningene er basert på MERCOSUR-statenes importstatistikk for 2024.

Norges viktigste eksportartikler til MERCOSUR-statene er i dag kunstgjødsel, petroleum, sjømat, maskineri, elektriske komponenter og innsatsfaktorer til prosessindustrien. Frihandelsavtalen vil sikre tollfri markedsadgang for så godt som alle disse varene til MERCOSUR. Samtidig reflekterer avtalen at flere MERCOSUR-land har behov for gradvis nedtrapping av tollsatser, for å sikre tid for eget næringsliv til å tilpasse seg en ny situasjon uten tollbeskyttelse.

MERCOSUR-statene og særlig Brasil er historisk et viktig marked for norsk klippfisk og saltfisk av torsk. For disse torskeproduktene bindes dagens tollfrihet i avtalen til null. Øvrige sjømatprodukter har til nå møtt 10 prosent toll. Av disse får fersk og fryst laks tollfrihet fra dag én etter avtalens ikrafttredelse. Andre sjømatprodukter får gradvis tollnedtrapping over en periode på mellom 4 og 15 år.

Norge har i avtalen bundet importtollen til null for alle industrivarer og sjømat, slik vi gjør med alle handelsavtalepartnere.

Handel med landbruksvarer

Norsk eksport av landbruksvarer til MERCOSUR-statene er beskjeden og omfatter i hovedsak kosttilskudd, vann og mineralvann, marine oljer og ekstrakter, samt svin til avl. MERCOSUR-statene er imidlertid Norges viktigste importmarked for landbruksvarer utenfor EU. Importen av landbruksvarer fra MERCOSUR er betydelig og har de siste fire årene beløpt seg på mellom 7 og 8 milliarder kroner. Importen omfatter i hovedsak råvarer til fiskefôr, soyabønner, kaffe, tropiske frukter, grønnsaker og nøtter, samt biffer og fileter av storfe. Norge gis i avtalen bedre markedsadgang for produkter av generell eksportinteresse for Norge. Dette gjelder eksempelvis tollfrihet for levende svin, storfesæd, vann, øl, akevitt, kosttilskudd, huder og skinn, samt en tollfri EFTA-kvote for ost (990 tonn) og bearbeidede produkter som sukkervarer og sjokolade.

Regjeringen har under forhandlingene lagt meget stor vekt på å ivareta norske landbruksinteresser og kun gitt konsesjoner innenfor rammen av eksisterende landbrukspolitikk. Blant annet er grasbaserte produksjoner som melk og kjøtt skjermet. Norge har i hovedsak gitt importkvoter og tollettelser på landbruksvarer hvor vi har import i dag, og der importen ikke går på bekostning av norsk produksjon. Dette gjelder blant annet kvoter på mais, melasse og soyamel. Det er videre gitt importkvoter for epler utenfor norsk sesong, bearbeidet potet, eplejuice, honning og hester. For storfekjøtt er det gitt en bilateral kvote på 666 tonn med bein. Kvoten blir tollfri, og fordeles ved auksjon. Ved avtalens ikrafttredelse vil dagens GSP-kvote for storfekjøtt på 500 tonn uten bein bli fjernet. Dette kvantumet tilsvarer den nye kvoten på 666 tonn med bein. GSP-kvoten har tradisjonelt utelukkende blitt utnyttet av MEROCSUR-landene. For kjøtt er det kun gitt nye importkvoter på 200 tonn kylling og 100 tonn bearbeidet kylling. Import til Norge av disse produktene er svært liten. I avslutningen av forhandlingene i 2019 fikk Norge gjennomslag for å gi nettopp kylling istedenfor storfekjøtt. Vurderingen var at dette var en forbedring av avtalen for Norge. Norge har gitt tollfrihet til MERCOSUR innenfor flere WTO-kvoter. Dette er eksisterende globale kvoter og mange av disse kvotene benyttes i dag.

Norge har skilt mellom såkalte bearbeidede landbruksvarer og ubearbeidede landbruksvarer i sine forpliktelser, og gir MERCOSUR-statene de samme tollreduksjoner Norge har gitt EU for bearbeidede landbruksvarer.

3.5 Opprinnelsesregler og handelsfasilitering

Handelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 2.8 og avtalens vedlegg I. Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes for å ha opprinnelse i en av EFTA-statene eller MERCOSUR, slik at det kun er varer med tilknytning til handelsavtalens parter som får fordeler av de tollreduksjoner som handelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet. Opprinnelsesreglene inneholder også bestemmelser om administrativt samarbeid, herunder bestemmelser knyttet til prosedyrer for verifikasjon av opprinnelsesbevis.

De produktspesifikke reglene (listereglene), bestemmelsene om opprinnelsesbevis og kravene for bruk av utvidet kumulasjon (EU-materialer som ikke trenger å oppfylle listereglene) er nedfelt i tillegg 1-5 til vedlegg I. Listereglene i kombinasjon med muligheten for utvidet kumulasjon med EU-materialer ivaretar i stor grad norske interesser for viktige norske eksportprodukter. Når det kommer til opprinnelsesbevis, kan EFTAs eksportører bruke opprinnelseserklæring, mens eksportører i MERCOSUR kan bruke opprinnelsessertifikat og, på visse betingelser, opprinnelseserklæring.

Handelsavtalens bestemmelser om handelsfasilitering er nedfelt i avtalens artikkel 2.9 og i avtalens vedlegg VI. Bestemmelsene er bygget på WTO-avtalen om handelsfasilitering med de tilpasninger som følger av partenes ønske om å gjøre flere av WTO-avtalens utviklingsklausuler bindende i handelen mellom EFTA-statene og MERCOSUR.

3.6 Handelsbeskyttelse og globale beskyttelsestiltak i WTO

Bestemmelser om handelsbeskyttelse og globale beskyttelsestiltak er nedfelt i avtalens kapittel 3. Til tross for den den økonomiske integrasjonen i MERCOSUR, har tollunionen ikke regler som disiplinerer bruken av handelstiltak dem imellom ut over hva som følger av WTO-regelverket. MERCOSUR fant det derfor krevende å gå med på slike begrensninger i avtalen med EFTA. Avtalen inneholder bestemmelser om subsidieundersøkelser, antidumpingundersøkelser og globale beskyttelsestiltak, men nøyer seg med å sikre partene rett til tidlig varsling og konsultasjoner når slike prosesser igangsettes. For antidumpingtiltak hever avtalen terskelen for at samme produkt kan rammes av samme tiltak flere ganger. Det er avtalt en oppfordring om ikke å benytte handelstiltak mot hverandre, og en oppfordring om å unnta hverandre fra eventuelle globale sikkerhetstiltak som en part måtte iverksette.

3.7 Bilaterale beskyttelsestiltak

Bestemmelser om bilaterale beskyttelsestiltak er nedfelt i avtalens kapittel 4. Kapitlet inkluderer bestemmelser som gir partene adgang til å innføre midlertidige begrensninger i importen av en vare dersom tollnedtrappingen under avtalen fører til skade på innenlandsk industri. Kapitlet åpner for midlertidige importkvoter på grunnlag av historisk import. Kapitlet går langt i å beskytte den importerende parten. Dette svekker eksportnæringens markedsadgang, i hvert fall på kort sikt, men gir samtidig også landbruksnæringen i EFTA-statene en viss beskyttelse fra konkurrerende import fra MERCOSUR-statene.

3.8 Tekniske handelshindre

Bestemmelser om tekniske handelshindringer er nedfelt i kapittel 5. Avtalens kapittel om tekniske handelshindringer (TBT) bygger på hovedprinsippene i WTOs avtale om tekniske handelshindringer og har som formål å legge til rette for handel mellom partene gjennom å forhindre, eliminere eller redusere unødvendige kostnader, blant annet gjennom samarbeid og utveksling av informasjon om hverandres tekniske regelverk og erfaringer med standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer.

Kapitlet inneholder bestemmelser som pålegger partene å sikre at varer importert fra en annen part kan distribueres uhindret uten å stoppes av ytterligere tekniske krav, og som sikrer rask og god informasjonsflyt i tilfeller hvor varer blir stoppet ved grensen eller trukket fra markedet. Bestemmelser om kontaktpunkt og konsultasjoner sikrer rask og smidig dialog i tilfeller hvor en part mistenker at tekniske handelshindringer bryter med partenes forpliktelser under kapitlet.

Kapitlet inneholder bestemmelser om merking av varer, og regulerer hvilke handelshindrende krav til merking som ikke tillates i handelen mellom partene. Kapitlet inkluderer også et vedlegg med bestemmelser som har til hensikt å forhindre, eliminere og redusere unødvendige ikke-tollmessige handelsbarrierer knyttet til elektriske og elektroniske produkter.

3.9 Veterinære og plantesanitære tiltak

Bestemmelser om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) er nedfelt i kapittel 6. Kapitlet om veterinære og plantesanitære forhold etablerer et rammeverk som skal sikre forutsigbare, vitenskapelig baserte risikovurderinger og mer smidig handel mellom partene. Partene legger SPS-regelverket i WTO til grunn, og vil styrke åpenhet, varsling og konsultasjoner ved tiltak som kan påvirke handelen.

Avtalen legger opp til en effektiv og så lite handelsrestriktiv gjennomføring av importkontrollen som mulig, og den etablerer klare krav til informasjon, klageadgang og behandlingstid når et vareparti blir stoppet i den veterinære grensekontrollen. Sertifikater og eventuelle endringer i disse skal bygge på internasjonalt anerkjente standarder, og eksportører skal ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg nye krav. Avtalen fastsetter tydelige prosedyrer for å tillate import av animalske næringsmidler. Systemrevisjon for godkjenning av virksomheter er avtalt som foretrukket metode. Avtalen omhandler i tillegg prosedyrer for godkjenning av virksomheter.

Partene skal styrke sitt samarbeid innenfor SPS, med formål om å øke forståelsen for hverandres systemer og tilrettelegge for tilgang til hverandres markeder. På forespørsel skal partene vurdere å gi hverandre lik behandling som den behandling hver avtalepart gir til en tredjepart på det veterinære og plantesanitære området. Til slutt fastslås det at partene skal utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for gjennomføring av kapitlet.

3.10 Dialog

Kapitlet tilrettelegger for samarbeid om antibiotika-resistens, maksimalgrenseverdier (MRL), dyrevelferd og bioteknologi i landbruket. Formålet er å sikre bedre informasjonsutveksling, styrket faglig dialog og økt forutsigbarhet for handel.

Avtalepartene anerkjenner at antibiotika-resistens er en alvorlig trussel mot human- og dyrehelse. Partene forplikter seg til å samarbeide, og til å følge internasjonale retningslinjer, standarder, anbefalinger og tiltak utviklet i relevante internasjonale organisasjoner.

Bestemmelsen om maksimalgrenseverdier legger opp til faglig samarbeid. Partene skal utveksle vitenskapelige data og informasjon om risikovurderinger, regelverk og veiledninger. Det skal videre legges til rette for vitenskapelig samarbeid, dialog og informasjonsutveksling.

Når det gjelder dyrevelferd skal partene styrke felles forståelse av dyrevelferd, med utgangspunkt i internasjonale retningslinjer, og utveksle kunnskap om produksjonssystemer, transport, sporbarhet og slakt. Samarbeidet skal også fremmes i internasjonale fora med mål om bedre globale standarder.

I bestemmelsen om landbruksbioteknologi er partene enige om å etablere en dialog om politikk, regelverk og praksis knyttet til bioteknologiske produkter og GMO.

3.11 Handel med tjenester

Avtalens kapittel 8 om handel med tjenester bygger på de samme hovedprinsipper og struktur som WTOs Generalavtale om handel med tjenester (GATS). Partene forplikter seg til å gi hverandre minst like gode vilkår som andre handelspartnere. Unntak gjelder der bedre behandling følger av andre frihandelsavtaleforpliktelser som partene har inngått, eksempelvis EØS-avtalen for Norges del, og der partene har ført inn eksplisitte unntak.

Foruten den generelle forpliktelsen om å likebehandle norske tjenesteytere med tjenesteytere fra andre land, inneholder avtalen en rekke andre generelle regler som blant annet sikrer tilgang til nødvendig informasjon og uhindret adgang til betalinger og overføringer. Videre inneholder avtalen sektorspesifikke vedlegg om finansielle tjenester, telekommunikasjon og midlertidige personbevegelser. Bestemmelsene i disse vedleggene skal blant annet sikre effektiv saksbehandling for lisenssøknader og tillatelser, informasjon om saksgangen for slike søknader og begrunnelse dersom søknad avslås.

Som i GATS inngår avtalepartenes landspesifikke forpliktelser om likebehandling av norske tjenesteytere med landenes egne tjenesteytere i egne bindingslister. Bindingslistene inngår i vedlegg X. I handelsavtalen med EFTA har MERCOSUR-statene bundet langt flere sektorer enn i WTO, eksempelvis for internasjonal skipsfart og sjøforsikring, i sine bindingslister. Det betydelig forskjeller mellom MERCOSUR-statenes landspesifikke forpliktelser. Både Argentina og Brasil har tatt forpliktelser på de aller fleste tjenestesektorer. Uruguays forpliktelser reflekterer også generelt gode betingelser, mens Paraguays bindingsliste er langt mer restriktiv. Forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene, og sikrer norsk næringsliv gode og ikke-diskriminerende betingelser for prioriterte sektorer som ingeniørtjenester, forretningstjenester, distribusjonstjenester, sjøforsikring og energirelaterte tjenester.

Når det gjelder internasjonal sjøtransport gjelder restriksjoner for transport med skip mellom Argentina, Brasil og Uruguay. Internasjonal sjøtransport mellom en havn i Brasil og en havn i Argentina eller Uruguay er reservert for fartøy som fører flagget til et av disse landene, med unntak av bulktransport av mineralmalm og hvete samt omplassering av tomme containere. Argentina, Brasil og Uruguay har forpliktet seg til å fjerne gjeldende restriksjoner for frakt i containere senest ti år etter handelsavtalen trer i kraft.

Brasil anvender diskriminerende fyrlyktavgifter for internasjonal sjøtransport. I handelsavtalen har Brasil forpliktet seg til å fjerne fyrlyktavgiftene for norskregistrerte skip (NIS og NOR) innen to år etter at handelsavtalen trer i kraft.

I sluttfasen av forhandlingene tok Brasil opp utfordringer med energibruk til drift av datasentre, og foreslo at partene avtalte en gjensidig mekanisme om midlertidig suspensjon av forpliktelser for datatrafikk hvis en avtalepart ikke møtte visse krav til andel elektrisitet produsert av fornybare energikilder. Norge og Brasil ble enige om en reservasjon som innebærer at Norges forpliktelser for digitalt leverte tjenester fra Brasil er betinget av at Brasil i gjennomsnitt henter minst 67 prosent av sin totale innenlandske strømproduksjon fra lavkarbonutslippsenergikilder i løpet av de tre foregående kalenderårene. Brasil har identisk reservasjon mot Norge og øvrige EFTA-stater. Det medfører at dersom den totale innenlandske strømproduksjonen ikke oppfyller 67 prosentmålet, kan forpliktelser for digitalt leverte tjenester midlertidig suspenderes etter visse prosedyrer. Prosentsatsen kan bli økt i tråd med Paris-konvensjonens målsettinger og etter de ordinære endringsprosedyrene fastsatt i handelsavtalen. Blant EFTA-statene er det bare Island som har tilsvarende reservasjon mot Brasil.

For øvrig ligger Norges forpliktelser for handel med tjenester overfor MERCOSUR-statene på nivå med hva Norge har tatt i sine nyere frihandelsavtaler, inkludert norsk forbehold for skatt og investeringskontroll.

3.12 Investeringer

Avtalens bestemmelser om investeringer utenfor tjenestesektoren er nedfelt i kapittel 9. Kapitlets formål er å sikre vesentlig samme vilkår for investeringer i varesektoren som for investeringer i tjenestesektoren. Kapitlet fokuserer på kommersiell tilstedeværelse, og er basert på leveringsmåte 3 i GATS. Kapitlet gjelder kun for investeringer som ikke er dekket av frihandelsavtalens kapittel 8 om handel med tjenester.

Kapitlets bestemmelser skaper klarhet og forutsigbarhet om rammevilkårene for investorer og deres investeringer i partstatene. EFTA-statene og MERCOSUR-statene garanterer ikke-diskriminerende behandling (nasjonal behandling) for hverandres bedrifter, innenfor de sektorer, og med de forbehold, som fremgår av partenes bindingslister. Bindingslistene er inntatt i vedlegg XV i avtalen.

I tillegg til forpliktelsen om nasjonal behandling inneholder kapitlet bestemmelser som blant annet sikrer investorer tilgang til nødvendig informasjon og uhindret tilgang til betalinger og overføringer. Kapitlet stadfester også partenes rett til å regulere, og pålegger partene å fremme ansvarlig næringsliv. Kapitlet inneholder videre bestemmelser om investeringsfasilitering som vil tilrettelegge for norske aktører som enten har tilstedeværelse eller ønsker å investere i MERCOSUR-statene, blant annet gjennom at det opprettes egne kontaktpunkt for investeringsrelaterte spørsmål.

Forhandlingsresultatet svarer i det vesentligste til de norske forventningene, og sikrer norsk næringsliv gode, ikke-diskriminerende betingelser i MERCOSUR-statene innenfor sektorer som vareproduksjon, landbruk, fiske og akvakultur, gruvedrift og produksjon og distribusjon av elektrisitet. Norges forpliktelser ligger på nivå med det Norge har tatt i andre frihandelsavtaler, inkludert norske forbehold.

3.13 Immaterialrett

Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterialrettigheter er nedfelt i avtalens artikkel 10, og reguleres videre av avtalens vedlegg XVII og de internasjonale avtaler det er vist til der. Bestemmelsene i kapitlet sikrer nasjonal behandling og ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterialrettigheter. Det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter fremgår av vedlegg XVII. Bestemmelsene om immaterialrettigheter sikrer effektivt vern og håndhevelse av norske aktørers rettigheter til åndsverk, patenter, varemerke og design mv.

3.14 Offentlige anskaffelser

Bestemmelser knyttet til offentlige anskaffelser er nedfelt i kapittel 11. Kapitlet om offentlige anskaffelser bygger på WTO-avtalen om offentlige anskaffelser – GPA. Kapitlet inneholder bestemmelser om åpenhet, anskaffelsesprosedyrer, terskelverdier mv. som skal sikre at leverandører fra MERCOSUR og EFTA kan delta i konkurransen om offentlige anbud i hverandres markeder på like vilkår med hjemlandets leverandører. Det er fremforhandlet egne lister for hver av MERCOSUR-statene og hver av EFTA-statene, som fastsetter hvilke offentlige organer og hvilke vare- og tjenestekategorier som omfattes av bestemmelsene.

3.15 Konkurranse

Bestemmelser knyttet til konkurranse er nedfelt i kapittel 12. I tråd med vanlig EFTA-modell inneholder kapitlet beskrivelse av hva slags adferd som regnes for å være konkurransebegrensende, og dermed uforenlig med avtalen i den utstrekning slik adferd påvirker handelen mellom avtalepartene. Kapitlet inneholder i tillegg mekanismer for samarbeid og konsultasjon mellom partene for å motvirke konkurransebegrensende adferd. Avtalen gir partene adgang til å kunne kreve konsultasjoner i Den blandede komité for å løse tvister under kapitlet.

3.16 Handel og bærekraftig utvikling

Bestemmelser knyttet til handel og bærekraftig utvikling er nedfelt i kapittel 13, som bidrar til bevisstgjøring og aksept for at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

I tråd med EFTAs modellkapittel, inneholder kapitlet blant annet bestemmelser om ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn. Avtalen binder partene til å søke å sikre at deres lovgivning bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå for arbeidstakerrettigheter og miljø. Partene skal videre etterstrebe å øke beskyttelsesnivået. Videre forplikter partene seg til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv effektivt, og til å ikke redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse, med formål om å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part. Kapitlet inneholder bestemmelser om bl.a. arbeidstakerrettigheter og handel og bærekraftig forvaltning av fiskeri og havbruk.

Kapitlet har også en bestemmelse om handel og bærekraftig skogforvaltning, hvor partene bl.a. forplikter seg til å bekjempe ulovlig hogst. Kapitlet inneholder også en bestemmelse om handel og bærekraftig landbruk og matsystemer. I bestemmelsen anerkjenner partene viktigheten av bærekraftig landbruk og matsystemer og rollen handel kan spille i å oppnå dette. Samtidig forplikter partene seg til dialog om temaet. Avtalen inneholder også en egen bestemmelse om klimaendringer med gjensidig forpliktelse om å gjennomføre Paris-avtalens klimamål. Videre er det inntatt en egen bestemmelse om biologisk mangfold hvor partene påtar seg en rekke forpliktelser. Kapitlet har også bestemmelser som innebærer at eventuell uenighet om implementering av kapitlets forpliktelser, kan løses gjennom konsultasjoner eller ved at det opprettes et ekspertpanel som vil gi rådgivende uttalelser.

Kapitlet suppleres av et sideinstrument med omtale av forpliktelser blant annet om likestilling, biologisk mangfold, urfolks rettigheter, bærekraftig landbruk, og avskoging.

3.17 Institusjonelle bestemmelser

Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 14. Det opprettes en blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Den blandede komité skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og MERCOSUR-statene. Komiteen skal møtes innen ett år fra datoen for avtalens ikrafttredelse. Deretter skal den møtes når det er nødvendig, men normalt hvert annet år.

3.18 Tvisteløsning

Avtalen inneholder bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Disse er nedfelt i avtalens kapittel 15. Etter at tvistepartene har avholdt konsultasjoner er det adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen en nærmere angitt tidsfrist, er det gitt adgang til mottiltak.

3.19 Avsluttende bestemmelser

Avtalens avsluttende bestemmelser nedfelt i kapittel 16 regulerer prosedyrene for endringer i avtalen, tiltredelser til avtalen, oppsigelse og opphør, avtalens ikrafttredelse samt depositar for avtalen.