Prop. 47 L (2017–2018)

Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven)

Til innholdsfortegnelse

14 Læringsmiljø

14.1 Gjeldende rett

Bestemmelsen om læringsmiljø ble i sin tid foreslått i Ot.prp. nr. 84 (2003–2004), jf. gjeldende fagskolelov § 4 a. Bestemmelsen konkretiserer primært hvilke krav som skal stilles til det fysiske arbeidsmiljøet. Kravene i bestemmelsens andre ledd bokstav a–i er fastsatt som funksjonsbestemmelser. Dette innebærer at fagskolene må finne hensiktsmessige og kostnadseffektive løsninger som tilfredsstiller lovens krav. Det kan gjøres lokale vurderinger av hva som vil være tilfredsstillende standarder ved den enkelte fagskolen og for den enkelte utdanning.

Denne bestemmelsen skal også «bidra til å sikre funksjonshemmede og andre studenter med særskilte behov mulighet til å ta fagskoleutdanning på lik linje med andre studenter. Faglig nivå og krav til studenten skal ikke reduseres. Det er også viktig at hensynet til likebehandling i forhold til andre studenter ivaretas. I vurderingen av hvor mye tilrettelegging som er «mulig og rimelig» kan det også tas hensyn til hvilke helsekrav som gjelder for ansettelse i de yrker skolen utdanner kandidater til», jf. Ot.prp. nr. 84 (2003–2004) merknad til § 4a tredje ledd. Bestemmelsen tilsvarer bestemmelsen om læringsmiljø i universitets- og høyskoleloven § 4-3.

14.2 Departementets høringsforslag

Lovforslaget i § 15 (§ 14 i høringsforslaget) er en videreføring av gjeldende fagskolelov § 4 a.

14.3 Høringsinstansenes syn

Selv om lovforslaget er en videreføring av gjeldende rett, er det likevel noen høringsinstanser som har kommet med innspill.

Norsk studentorganisasjon uttaler blant annet at:

«[D]agens formuleringer rundt studentenes læringsmiljø er for vage, og at lovverket bør presisere hva som ligger i begrepet læringsmiljø. Lovforslaget begrenser seg i stor grad til krav om det fysiske læringsmiljøet, men utelater andre viktige aspekter av studentenes læringsmiljø: de psykososiale-, digitale-, organisatoriske- og pedagogiske rammene i studiesituasjonen. NSO mener at lovverket bør stille krav til at fagskoler og utdanningsinstitusjoner jobber aktivt, målrettet og planmessig for å fremme et godt læringsmiljø, og stille krav til at hele kjeden i institusjonshierarkiet – fra studenter og undervisere til ledelsen og styret – må være bevisstgjort og innforstått med sitt ansvar og sine plikter for å bidra til å skape et godt læringsmiljø.»

Norsk Forbund for Utviklingshemmede viser til at:

«Det er positivt at forslag til ny fagskolelov § 14 første og andre ledd fremhever at styret, sammen med studentorganet/studentsamskipnaden, skal ha ansvar for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø. Vi mener det vil være en fordel om bestemmelsene også poengterer at det skal legges til rette for et inkluderende læringsmiljø. Et inkluderende læringsmiljø er grunnleggende for at man skal kunne oppnå et godt læringsmiljø. Det er også nødvendig for at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha tilgang til høyere utdanning på lik linje med andre, slik de har rett til etter FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24. I denne sammenhengen vil vi vise til FN-komiteens generelle kommentar til CRPD artikkel 24, som sier noe om hva som skal til for å skape inkluderende utdanning.
Selv om inkluderende læringsmiljø kan ses som en del av arbeidet med å skape et godt arbeidsmiljø, mener vi det er viktig at det kommer klart til uttrykk i loven at styret, i samarbeid med studentorganet/studentsamskipnaden, skal legge til rette for et inkluderende arbeidsmiljø. På denne måten blir det mer fokus på at inkludering er en viktig del av studiehverdagen ved fagskolene. Vi mener det må til for at flere studenter med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i praksis.»

Norsk Forbund for Utviklingshemmede viser til slutt til at funksjonshemming ikke er noe en person har, men noe personen opplever i møte med samfunnet, og presiserer at det derfor vil være mest riktig å bruke «personer med nedsatt funksjonsevne» i stedet for «funksjonshemmede».

14.4 Departementets vurdering

Som ved universitetene og høyskolene er det styret ved fagskolen som har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Det innebærer at det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering, der det tas hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Utdanningsinstitusjonene har ansvaret for å legge til rette for at den enkelte student skal kunne tilegne seg den kunnskapen som forventes av et studium.

Begrepet «læringsmiljø» omfatter alle faktorer som kan påvirke studentene i en studiesituasjon. Fagskolene har imidlertid kun ansvar for de elementer av læringsmiljøet som med rimelighet kan anses å være innenfor deres kontrollsfære. Innholdet i kravet om «fullt forsvarlig» læringsmiljø må fastsettes i lys av teknisk og sosial utvikling i samfunnet, og arten av det aktuelle studium og studieopplegg.

Kravene i § 15 tredje ledd bokstavene a–i er, som tidligere, nevnt fastsatt som funksjonsbestemmelser. Dette innebærer at institusjonene skal finne hensiktsmessige og kostnadseffektive løsninger som tilfredsstiller lovens krav. Det kan gjøres lokale vurderinger av hva som vil være tilfredsstillende standarder ved det enkelte studiested og for den enkelte utdanning. Studentene kan ikke etter bestemmelsen kreve de samme individuelle tilpasninger som en arbeidstaker har krav på etter arbeidsmiljøloven. Dette har bakgrunn i den grunnleggende forskjellen i relasjonen mellom student og utdanningsinstitusjon på den ene siden, og arbeidstaker og arbeidsgiver på den andre siden, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001–2002) pkt. 12.1.10, merknader til § 44 nr. 2, s. 51.

I arbeidsmiljøloven (aml.) § 1-6 første ledd bokstav a er det fastsatt at arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet bare gjelder for «elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål» når disse «utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven». I forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere, er det presisert at «elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål skal når de utfører arbeid som ledd i praktisk opplæring, og arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for deres liv og helse, anses som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljøloven kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 18 og 19, med unntak av § 19-2.» Som hovedregel er det i stedet bestemmelsen i fagskoleloven som regulerer kravene til arbeids- eller læringsmiljøet. Arbeidstilsynet fører tilsyn med overholdelse av de konkrete kravene til studentenes læringsmiljø. Fagskolene er også forpliktet til å overholde en rekke andre bestemmelser om arbeidsmiljø, herunder plan- og bygningsloven § 29-3 om krav til universell utforming og forsvarlighet.

Departementet har merket seg Norsk Forbund for Utviklingshemmedes anførsel om at bestemmelsen om læringsmiljø i fagskoleloven ikke i tilstrekkelig grad samsvarer med FNs Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og den nye likestillings- og diskrimineringsloven, jf. Prop. 81 L (2016–2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven).

Departementet viser til at det følger av Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne artikkel 2 at med «universell utforming» menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.

Universell utforming innebærer at omgivelsene må utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten særskilt tilpassing. Fagskolen har ansvar for at alle studenter har et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet. Det innebærer blant annet å sikre at også studenter med for eksempel nedsatt fysisk funksjonsevne eller som har lese- og skrivevansker, får kvalitetssikrede tilbud og tjenester tilpasset deres behov. Universell utforming er imidlertid til nytte for hele studentmassen. Alle læresteder skal derfor ha både handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det.

Det fremgår av den nye likestillings- og diskrimineringsloven § 21 at studenter med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Det fremgår blant annet av merknadene til bestemmelsen at tilretteleggingen skal ta utgangspunkt i forutsetningene og behovene til studenten som har behov for tilrettelegging, jf. Prop. 81 L (2016–2017). Det må foretas en konkret vurdering av hva som imøtekommer individets konkrete behov. Tilrettelegging kan skje både gjennom generelle tiltak overfor hele studentgruppen, eller gjennom spesifikke tiltak rettet kun mot den aktuelle student. Tilretteleggingen kan skje innenfor eller utenfor det ordinære undervisningsopplegget. Retten til tilrettelegging omfatter både fysiske og andre forhold ved lærestedet, undervisningsopplegget, læremidlene (inkludert lærebøker og IKT) og eksamen. Tilretteleggingen skal sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, både når det gjelder kvalitet og omfang.

Departementet har satt i gang en evaluering av læringsmiljøutvalgene (LMU) i universitets- og høyskolesektoren. Som en del av oppdraget skal evalueringen også inkluderer en nærmere vurdering av lovbestemmelsen om læringsmiljø i universitets- og høyskoleloven, som tilsvarer bestemmelsen i gjeldende fagskolelov. Departementet vil på grunnlag av denne evalueringen vurdere bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven på dette området. Eventuelle forslag til endringer i fagskoleloven som følger av dette vil bli sendt på alminnelig høring på et senere tidspunkt.

Departementet har i henhold til innspill i høringen endret deler av ordlyden i lovforslaget ved å ta inn «inkluderende» foran «læringsmiljø», og «personer med nedsatt funksjonsevne» i stedet for «funksjonshemmede» da dette anses som en hensiktsmessig og klargjørende endring.

Det vises til lovforslaget § 15.

Til dokumentets forside