2 Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ukraina

Fortale

Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge, Det sveitsiske edsforbund (EFTA-statene)

og

Ukraina

hver enkelt stat heretter kalt «part» eller samlet kalt «partene»,

SOM ERKJENNER at det er et felles ønske å styrke båndene mellom EFTA-statene på den ene siden og Ukraina på den andre siden ved å etablere nære og varige forbindelser,

SOM MINNER OM sin intensjon om å delta aktivt i den økonomiske integrasjonsprosessen, og som sier seg rede til å samarbeide om å finne muligheter og midler til å styrke denne prosessen,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER sin oppslutning om demokratiet, menneskerettighetene og de grunnleggende politiske og økonomiske friheter i samsvar med sine forpliktelser etter folkeretten, herunder prinsippene og målsettingene nedfelt i De forente nasjoners pakt og Verdenserklæringen om menneskerettighetene,

SOM MINNER OM sine rettigheter og forpliktelser i henhold til multilaterale miljøavtaler de er part i, og om respekt for grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, herunder prinsippene fastsatt i relevante konvensjoner fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) som de er part i,

SOM HAR SOM MÅL å skape nye arbeidsplasser, heve levestandarden og sikre et godt vern av helse, miljø og sikkerhet på sine respektive territorier,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER at de forplikter seg til å søke å nå målet om en bærekraftig utvikling, og som i den forbindelse anerkjenner betydningen av en samstemt og gjensidig støttende handels-, miljø- og arbeidslivspolitikk,

SOM ØNSKER å skape gunstige vilkår for å utvikle og diversifisere handelen seg imellom og for å fremme handelsmessig og økonomisk samarbeid på områder av felles interesse på grunnlag av likhet, gjensidig nytte, likebehandling og folkerett,

SOM ANERKJENNER viktigheten av handelsfasilitering for å fremme effektive og åpne prosedyrer og derved redusere kostnader og skape forutsigbarhet for partenes handelsinteresser,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine respektive rettigheter og forpliktelser etter Marrakech-avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen) og de øvrige avtalene som er forhandlet fram innenfor rammen av den, og derved medvirke til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å gjennomføre denne avtalen i tråd med målsettingen om å bevare og verne om miljøet gjennom god miljøstyring og å sikre en best mulig utnyttelse av naturressursene i samsvar med målet om bærekraftig utvikling,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER at de forplikter seg til å fremme inkluderende økonomisk vekst ved å sikre like muligheter for alle,

SOM BEKREFTER sin oppslutning om rettsstatens prinsipper og sin forpliktelse til å forebygge og bekjempe korrupsjon i internasjonal handel og internasjonale investeringer og til å fremme prinsippene om åpenhet og et godt styresett,

SOM ERKJENNER at god foretakledelse og foretakenes samfunnsansvar er viktig for en bærekraftig økonomisk utvikling, og som bekrefter at de støtter arbeidet med å fremme relevante internasjonale standarder, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv, OECDs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse og FNs Global Compact-initiativ,

SOM ER OVERBEVIST OM at denne avtalen vil styrke foretakenes konkurranseevne i globale markeder og skape vilkår som stimulerer de økonomiske forbindelsene og handels- og investeringsforbindelsene dem imellom,

HAR BESLUTTET , for å nå ovennevnte mål, å inngå følgende frihandelsavtale (avtalen):

Kapittel 1

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1.1

Formål

• 1. Partene oppretter herved et frihandelsområde gjennom denne avtalen, basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier og på respekt for demokratiske prinsipper og menneskerettigheter, med sikte på å fremme velstand og en bærekraftig utvikling.

• 2. Formålet med denne avtalen er

  • a) å oppnå liberalisering av handelen med varer i samsvar med artikkel XXIV i generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (GATT 1994),

  • b) å oppnå liberalisering av handelen med tjenester i samsvar med artikkel V i generalavtalen om handel med tjenester (GATS),

  • c) å styrke investeringsmulighetene i frihandelsområdet betydelig,

  • d) å forbedre rammevilkårene for handel muliggjort gjennom digitale midler,

  • e) å forebygge, fjerne eller redusere unødvendige tekniske handelshindringer og unødige veterinære og plantesanitære tiltak,

  • f) å oppnå ytterligere liberalisering på gjensidig grunnlag av partenes markeder for offentlige anskaffelser,

  • g) å fremme konkurranse i partenes økonomier, særlig hva angår økonomiske forbindelser dem imellom,

  • h) å sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterialrettigheter i samsvar med internasjonale standarder,

  • i) å utvikle internasjonal handel på en slik måte at den bidrar til målet om bærekraftig utvikling og til å sikre at dette målet innarbeides og kommer til uttrykk i partenes handelsforbindelser, og

  • j) å bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen ved å fjerne hindringer for handel og investeringer.

Artikkel 1.2

Handelsforbindelser regulert av denne avtalen

• 1. Denne avtalen får anvendelse på handelsforbindelsene mellom den enkelte EFTA-stat på den ene siden og Ukraina på den andre siden, men ikke på handelsforbindelsene mellom de enkelte EFTA-statene, med mindre annet er fastsatt i denne avtalen.

• 2. Som et resultat av tollunionen opprettet ved tolltraktaten av 29. mars 1923 mellom Sveits og Liechtenstein skal Sveits representere Liechtenstein i spørsmål som omfattes av traktaten.

Artikkel 1.3

Forholdet til andre internasjonale avtaler

• 1. Partene stadfester sine rettigheter og forpliktelser etter WTO-avtalen og de øvrige avtalene som er forhandlet fram under WTO, og som de er part i, samt enhver annen internasjonal avtale de er part i.

• 2. Denne avtalen skal ikke være til hinder for opprettholdelse eller opprettelse av tollunioner, frihandelsområder, ordninger for grensehandel og andre preferanseavtaler, i den grad de ikke endrer de handelsordningene som omfattes av denne avtalen.

• 3. Når en part går inn i en tollunion eller inngår en frihandelsavtale med en tredjepart, skal den på anmodning fra en annen part være rede til å innlede konsultasjoner med den anmodende parten.

Artikkel 1.4

Territoriell anvendelse

• 1. Med forbehold for protokollen om opprinnelsesregler får denne avtalen anvendelse

  • a) på en parts landterritorium, indre farvann og sjøterritorium samt luftrommet over partens territorium, i samsvar med folkeretten, og

  • b) utenfor sjøterritoriet, med hensyn til tiltak en part treffer for å utøve sine suverene rettigheter eller sin myndighet i samsvar med folkeretten.

• 2. Anvendelsen av denne avtalen er midlertidig utsatt på de delene av Ukrainas territorium som Ukrainas regjering ikke utøver effektiv kontroll over fram til Ukrainas nasjonale lover og folkerettens regler er gjeninnført i disse delene av Ukrainas territorium. Ukraina skal underrette de øvrige partene om anvendelsen av denne avtalen på et slikt ukrainsk territorium.

• 3. Denne avtalen får ikke anvendelse på det norske territoriet Svalbard, med unntak av handel med varer.

Artikkel 1.5

Sentrale, regionale og lokale myndigheter

Hver part skal innenfor sitt territorium påse at alle forpliktelser etter denne avtalen overholdes av dens respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter og myndigheter og av ikke-statlige organer når disse utøver offentlig myndighet delegert til dem av sentrale, regionale og lokale administrative enheter eller myndigheter.

Artikkel 1.6

Åpenhet

• 1. Hver part skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, nasjonale lover, forskrifter, rettsavgjørelser og forvaltningsvedtak som er gitt generell anvendelse, samt sine respektive internasjonale avtaler dersom de kan ha betydning for hvordan denne avtalen virker.

• 2. Hver part skal omgående besvare konkrete spørsmål og på anmodning gi en annen part opplysninger om forhold nevnt i nr. 1. Den anmodede parten skal ikke være forpliktet til å utlevere fortrolige opplysninger.

Kapittel 2

Handel med varer

Artikkel 2.1

Virkeområde

Dette kapittelet får anvendelse på handelen med varer mellom partene.

Artikkel 2.2

Importavgifter

• 1. Med mindre annet er fastsatt i denne avtalen, skal partene anvende importavgifter på varer med opprinnelse i en annen part i samsvar med vedlegg I til IV (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser på varer).

  Dersom en part på et hvilket som helst tidspunkt reduserer sin gjeldende importavgiftssats etter bestevilkårsprinsippet (MFN-sats), skal den importavgiften få anvendelse på varer med opprinnelse i en annen part dersom og så lenge den er lavere enn tollavgiften på import beregnet i samsvar med vedlegg I til IV (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser på varer).

• 2. Med mindre annet er fastsatt i denne avtalen, skal ingen part innføre noen nye tollavgifter på import eller øke tollavgifter på import av varer med opprinnelse i en annen part, i samsvar med partens bindingsliste over tollavgiftsforpliktelser på varer.

• 3. I denne avtalen menes med «importavgifter» tollavgifter, skatter eller andre avgifter uansett art som ilegges i forbindelse med innførsel av varer, med unntak av dem ilagt i samsvar med

  • a) artikkel III i GATT 1994;

  • b) artikkel 2.16 (Subsidier og utjevningstiltak), artikkel 2.17 (Antidumping), artikkel 2.18 (Globale beskyttelsestiltak) eller artikkel 2.19 (Bilaterale beskyttelsestiltak) eller artikkel 5 i WTO-avtalen om landbruk, eller

  • c) artikkel VIII i GATT 1994.

Artikkel 2.3

Eksportavgifter

• 1. Når denne avtalen trer i kraft, skal partene avvikle tollavgifter på eksport. Det skal ikke innføres nye tollavgifter på eksport på varer som eksporteres fra en parts tollområde til en annen parts tollområde.

• 2. Tollavgifter på eksport til EFTA-statene av varer med opprinnelse i Ukraina skal reduseres gradvis i samsvar med Ukrainas WTO-forpliktelser.

• 3. Dersom Ukraina etter ikrafttredelsen av denne avtalen reduserer eller avvikler sine tollavgifter på eksport til Den europeiske union (EU), skal Ukraina gi EFTA-statene en behandling som ikke er mindre gunstig.

• 4. Med tollavgifter på eksport menes tollavgifter eller andre avgifter uansett art som ilegges i forbindelse med eksport av en vare, herunder enhver form for tilleggsavgift eller ekstra avgift i forbindelse med slik eksport, men ikke avgifter ilagt i samsvar med artikkel VIII i GATT 1994.

Artikkel 2.4

WTO-avtalen om landbruk

Partene stadfester sine rettigheter og forpliktelser etter WTO-avtalen om landbruk med mindre annet er fastsatt i denne avtalen.

Artikkel 2.5

Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Opprinnelsesreglene og reglene for administrativt samarbeid er fastsatt i protokollen (Opprinnelsesregler).

Artikkel 2.6

Klassifisering av varer og omstilling av bindingslister

• 1. Klassifiseringen av varer i handelen med varer mellom partene skal være som fastsatt i hver parts respektive tollnomenklatur i samsvar med den internasjonale konvensjonen om det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (det harmoniserte system eller HS), med de regelmessige endringene som skjer innenfor rammen av Verdens tollorganisasjon. I bindingslistene over tollavgiftsforpliktelser skal versjonen av det harmoniserte systemet og årstallet angis.

• 2. Hver part skal sikre at omstillingen av dens bindingsliste over tollavgiftsforpliktelser gjennomføres uten å svekke eksisterende tollavgiftsforpliktelser som ble avtalt på tidspunktet for inngåelsen av denne avtalen. Følgelig skal tollavgiften som gjelder for de tilsvarende varene under et nytt varenummer, være lik eller lavere enn tollavgiften for det tilsvarende opprinnelige varenummeret, og eventuelle andre avtalte tollavgiftsforpliktelser, for eksempel nedtrappingsperioder, skal ikke forringes.

• 3. Partene skal, på anmodning fra en part og innen rimelig tid etter å ha mottatt anmodningen, drøfte eventuelle bekymringer som er reist med hensyn til omstillingen av dens bindingsliste over tollavgiftsforpliktelser.

Artikkel 2.7

Fastsettelse av tollverdi1

Artikkel VII i GATT 1994 og del I i avtalen om gjennomføring av artikkel VII i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.8

Tekniske forskrifter

• 1. Med hensyn til tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer får WTO-avtalen om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. Partene skal styrke sitt samarbeid på området tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer med sikte på å øke den gjensidige forståelsen av sine respektive systemer og lette adgangen til sine respektive markeder.

• 3. På anmodning fra en part som anser at en teknisk forskrift, standard eller samsvarsvurderingsprosedyre til en annen part sannsynligvis vil skape, eller har skapt, en handelshindring, skal det holdes konsultasjoner med sikte på å finne en løsning som begge parter kan godta. Konsultasjoner skal finne sted innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt, og kan gjennomføres på en hvilken som helst måte som de konsulterende partene blir enige om. Den blandede komité skal underrettes om dette.

• 4. På anmodning fra en part skal partene uten unødig opphold bli enige om en ordning der de gir hverandre samme behandling med hensyn til tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer som hver av dem gir EU.

• 5. Partene skal utveksle navn på og adresser til kontaktpunkter for denne artikkelen for å lette kommunikasjonen og utvekslingen av informasjon.

Artikkel 2.9

Veterinære og plantesanitære tiltak

• 1. Med hensyn til veterinære og plantesanitære tiltak får WTO-avtalen om anvendelse av veterinære og plantesanitære tiltak anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. Partene skal styrke sitt samarbeid på området veterinære og plantesanitære tiltak, med sikte på å øke den gjensidige forståelsen av deres respektive systemer og å lette adgangen til deres respektive markeder.

• 3. På anmodning fra en part som anser at en annen parts veterinære eller plantesanitære tiltak sannsynligvis vil skape, eller har skapt, en handelshindring, eller at den andre parten ikke har oppfylt sine forpliktelser etter denne artikkelen, skal det holdes konsultasjoner med sikte på å finne en løsning som begge parter kan godta. Konsultasjonene skal finne sted innen 30 dager etter mottak av anmodningen og kan holdes ved bruk av enhver metode som de konsulterende partene er blitt enige om. Gjelder saken bedervelige varer, skal konsultasjoner mellom de vedkommende myndighetene holdes uten unødig opphold. Den blandede komité skal underrettes om dette.

• 4. På anmodning fra en part skal partene uten unødig opphold gi hverandre samme behandling med hensyn til veterinære og plantesanitære tiltak som hver part har gitt EU eller blitt enig med EU om.

• 5. Partene skal utveksle navn på og adresser til kontaktpunkter med veterinær og plantesanitær ekspertise for å legge til rette for kommunikasjon og informasjonsutveksling.

Artikkel 2.10

Importlisensiering

• 1. WTO-avtalen om importlisensiering får anvendelse på dette kapittelet og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. Partene kan bare vedta eller opprettholde importlisensieringsprosedyrer som vilkår for innførsel dersom andre hensiktsmessige prosedyrer for å oppnå et administrativt formål ikke er rimelig tilgjengelig.

• 3. Partene skal ikke vedta eller opprettholde importlisensieringsprosedyrer for å gjennomføre et tiltak som er uforenlig med denne avtalen, GATT 1994 eller WTO-avtalen om handelsrelaterte investeringstiltak. En part som vedtar ikke-automatiske lisensieringsprosedyrer, skal tydelig angi hvilket tiltak som gjennomføres gjennom slike lisensieringsprosedyrer.

• 4. Partene skal sikre at alle importlisensieringsprosedyrer er nøytrale i sin anvendelse og forvaltes på en rimelig, rettferdig, ikke-diskriminerende, åpen og forutsigbar måte som er minst mulig restriktiv for handelen.

• 5. Dersom en part har avslått en søknad om importlisens, skal den

  • a) uten ugrunnet opphold gi søkeren en skriftlig begrunnelse for avslaget,

  • b) sikre at søkeren har rett til å klage på avgjørelsen på minst ett uavhengig klagenivå for forvaltningssaker og ett klagenivå med rettslig myndighet, og

  • c) dersom avgjørelsen opprettholdes i en klagesak, gi eksportparten en skriftlig begrunnelse for avgjørelsen innen 14 dager.

• 6. Klagebehandling i henhold til nr. 5 bokstav b) skal være lett tilgjengelig og gjennomføres på en effektiv, rask og ikke-diskriminerende måte i samsvar med hver parts nasjonale lover og forskrifter.

• 7. En søknad om importlisens skal ikke avslås på grunn av mindre dokumentasjonsfeil som ikke endrer de grunnleggende opplysningene i denne. Mindre dokumentasjonsfeil kan omfatte formateringsfeil, for eksempel bredden på en marg eller skrifttypen som er brukt, og stavefeil som åpenbart er gjort uten bedragersk hensikt eller grov uaktsomhet.

• 8. En part som vedtar eller endrer forskrifter om importlisenser som kan påvirke handelen mellom partene, skal omgående underrette de andre partene om dette, men senest 60 dager etter kunngjøringen. Meldingen skal klart angi formålet med slike lisensieringsprosedyrer og eventuelle vilkår for å få utstedt importlisens. En underretning som er gitt av en part i samsvar med WTO-avtalen om importlisensiering, skal anses som likeverdig med en underretning etter denne avtalen.

Artikkel 2.11

Eksportlisensiering

• 1. Med eksportlisensiering menes enhver administrativ prosedyre som er vedtatt eller opprettholdt av en part, og som krever at eksportøren sender inn en søknad eller annen dokumentasjon til det eller de relevante forvaltningsorganene som en forutsetning for utførsel fra eksportpartens tollområde, men omfatter ikke tolldokumentasjon som kreves i normal handel, eller ethvert krav som må oppfylles før varen settes i omsetning på partens territorium.

• 2. Partene kan bare vedta eller opprettholde eksportlisensieringsprosedyrer dersom andre mindre handelsbegrensende tiltak ikke er rimelig tilgjengelige.

• 3. Partene skal bare vedta eller opprettholde eksportlisensieringsprosedyrer for å gjennomføre et tiltak som er i samsvar med denne avtalen eller GATT 1994.

• 4. Hver part skal underrette de øvrige partene om sine eksisterende eksportlisensieringsprosedyrer innen 60 dager etter at denne avtalen er trådt i kraft.

• 5. Hver part skal publisere enhver ny eksportlisensieringsprosedyre eller enhver endring av en eksisterende eksportlisensieringsprosedyre 21 dager før den nye prosedyren eller endringen trer i kraft, når det er praktisk mulig, og under enhver omstendighet ikke senere enn datoen da prosedyren eller endringen trer i kraft.

• 6. Underretningen nevnt i nr. 4 og publikasjonen nevnt i nr. 5 skal inneholde følgende opplysninger:

  • (a) liste over varer som er underlagt lisensieringsprosedyrer,

  • (b) for hver prosedyre, en beskrivelse av prosessen for å søke om lisens og eventuelle kriterier en søker må oppfylle for å kunne søke om lisens,

  • (c) kontaktpunkt for informasjon om søknadskriterier,

  • (d) forvaltningsorgan(er) som søknader skal sendes til,

  • (e) en beskrivelse av eventuelle tiltak som gjennomføres gjennom eksportlisensieringsprosedyren,

  • (f) det tidsrommet som hver eksportlisensieringsprosedyre vil gjelde for, med mindre prosedyren vil fortsette å gjelde til den trekkes tilbake eller revideres i en ny publikasjon,

  • (g) dato og navn på publikasjonen der lisensieringsprosedyrene er publisert,

  • (h) det rettslige grunnlaget for eksportlisensieringsprosedyren,

  • (i) om parten har til hensikt å bruke en eksportlisensieringsprosedyre for å forvalte en eksportkvote, det samlede kvantumet og, der det er praktisk mulig, verdien av kvoten, samt datoene for åpning og stenging av kvoten, og

  • (j) eventuelle unntak fra et krav om eksportlisens, hvordan man anmoder om slike unntak, og kriteriene for å innvilge dem.

• 7. Hver part skal uten ugrunnet opphold besvare en forespørsel fra en annen part om eksportlisensieringsprosedyrer som den har til hensikt å vedta, eller som den har vedtatt eller opprettholder.

• 8. Når en part har avslått en søknad om eksportlisens med hensyn til eksport av en vare til en annen part, skal den, enten automatisk eller på anmodning, gi søkeren en skriftlig begrunnelse for avslaget. Søkeren skal ha rett til klage eller overprøving i samsvar med eksportpartens nasjonale lovgivning eller prosedyrer.

• 9. Bestemmelsene i denne artikkelen får ikke anvendelse på eksportlisensieringsprosedyrer knyttet til et eksportkontrollregime og sanksjonsregime, eller for gjennomføring av en parts forpliktelser i henhold til resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og våpenhandelstraktaten, samt multilaterale ikke-sprednings- og nedrustningsregimer og eksportkontrollordninger, herunder Wassenaar-samarbeidet om eksportkontroll for konvensjonelle våpen og flerbruksvarer og -teknologi, Australia-gruppen, Nuclear Suppliers Group og missilkontrollregimet (MTCR).

Artikkel 2.12

Kvantitative restriksjoner

• 1. Artikkel XI i GATT 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. En part som iverksetter et tiltak i samsvar med artikkel XI nr. 2 i GATT 1994, skal omgående underrette de øvrige partene om dette. En underretning som er gitt en part i samsvar med artikkel XI i GATT 1994, skal anses som likeverdig med en underretning etter denne avtalen.

• 3. Alle tiltak som anvendes i samsvar med denne artikkelen, skal være av begrenset varighet, ikke-diskriminerende og transparente, og må ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å rette opp omstendigheter beskrevet i artikkel XI nr. 2 i GATT 1994, og må ikke skape unødige hindringer for handelen mellom partene.

Artikkel 2.13

Gebyrer og formaliteter

Artikkel VIII i GATT 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger, og med forbehold for artikkel 7 (Gebyrer og formaliteter) i vedlegg V Handelsfasilitering.

Artikkel 2.14

Intern beskatning og regulering

Artikkel III i GATT 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.15

Handelsfasilitering

Bestemmelsene om handelsfasilitering er fastsatt i vedlegg V (Handelsfasilitering).

Artikkel 2.16

Subsidier og utjevningstiltak

• 1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak, med unntak av det som er fastsatt i nr. 2.

• 2. Før en EFTA-stat eller Ukraina, alt etter hvilken stat det gjelder, iverksetter en undersøkelse for å fastslå eksistensen, omfanget og virkningen av en angivelig subsidie i Ukraina eller i en EFTA-stat, slik artikkel 11 i WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak fastsetter, skal den parten som vurderer å iverksette undersøkelsen, skriftlig underrette den parten hvis varer er gjenstand for undersøkelse, og gi en frist på 60 dager til å finne en løsning som begge parter kan godta. Konsultasjonene skal, dersom en av partene ber om det, finne sted i Den blandede komité innen 30 dager etter at underretningen er mottatt.

Artikkel 2.17

Antidumping

• 1. En part skal ikke anvende antidumpingtiltak, som fastsatt i artikkel VI i GATT 1994 og WTO-avtalen om gjennomføring av artikkel VI i GATT 1994, i forbindelse med varer med opprinnelse i en annen part.

• 2. Fem år etter at denne avtalen er trådt i kraft, kan partene i Den blandede komité gjennomgå hvordan nr. 1 har virket. Deretter kan partene gjennomgå forholdet på nytt hvert annet år i Den blandede komité.

Artikkel 2.18

Globale beskyttelsestiltak

Denne avtalen gir ikke partene ytterligere rettigheter og pålegger dem heller ikke ytterligere forpliktelser med hensyn til tiltak som treffes i henhold til artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak, med unntak av at en part som treffer et beskyttelsestiltak etter artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak, i den grad det er forenlig med forpliktelsene etter WTO-avtalene, skal unnta import av varer med opprinnelse i en annen part dersom slik import ikke i vesentlig grad volder eller truer med å volde alvorlig skade.

Artikkel 2.19

Bilaterale beskyttelsestiltak

• 1. Dersom en vare med opprinnelse i en part, som et resultat av at en tollavgift reduseres eller avvikles i henhold til denne avtalen, importeres til en annen parts territorium i et slikt økt omfang, i absolutte tall eller i forhold til den innenlandske produksjonen, og under slike forhold at det i vesentlig grad volder eller truer med å volde alvorlig skade for innenlandsk industri som produserer tilsvarende eller direkte konkurrerende varer på importpartens territorium, kan importparten iverksette bilaterale beskyttelsestiltak i den utstrekning det er absolutt nødvendig for å rette opp eller hindre skaden, med forbehold for bestemmelsene i nr. 2 til 10.

• 2. Bilaterale beskyttelsestiltak skal iverksettes bare dersom det foreligger klare bevis for at økt import har voldt eller truer med å volde alvorlig skade ifølge en undersøkelse gjennomført i samsvar med prosedyrene fastsatt i artikkel 3 og 4 i WTO-avtalen om beskyttelsestiltak.

• 3. En part som har til hensikt å iverksette et bilateralt beskyttelsestiltak etter denne artikkelen, skal umiddelbart, og i alle tilfeller før tiltaket iverksettes, underrette de øvrige partene skriftlig eller ved elektronisk kommunikasjon. Underretningen skal inneholde alle relevante opplysninger, herunder bevis for at økt import har voldt eller truer med å volde alvorlig skade, en nøyaktig beskrivelse av den aktuelle varen og det foreslåtte tiltaket samt foreslått dato for iverksettelse, forventet varighet og tidsplan for en gradvis avvikling av tiltaket. En part som kan være berørt av det bilaterale beskyttelsestiltaket, skal tilbys kompensasjon i form av en stort sett likeverdig handelsliberalisering med hensyn til import fra enhver slik part.

• 4. Dersom vilkårene i nr. 1 er oppfylt, kan importparten treffe tiltak med sikte på

  • a) å utsette ytterligere nedsettelser av en vares tollavgiftssats etter denne avtalen, eller

  • b) å bringe tollavgiftssatsen for varen opp til et nivå som ikke skal overstige det laveste av

    • i) den gjeldende MFN-satsen på det tidspunktet tiltaket iverksettes, eller

    • ii) den gjeldende MFN-satsen på dagen umiddelbart før ikrafttredelsen av denne avtalen.

• 5. Bilaterale beskyttelsestiltak skal ikke ha mer enn ett års varighet. Under helt spesielle omstendigheter og etter vurdering av Den blandede komité kan tiltak treffes for et samlet tidsrom av høyst tre år. Et bilateralt beskyttelsestiltak skal ikke anvendes på nytt for import av en vare som tidligere har vært gjenstand for et slikt tiltak.

• 6. Den blandede komité skal innen 30 dager fra underretningens dato undersøke de opplysningene som er gitt i henhold til nr. 3, med sikte på å legge til rette for en løsning av saken som begge parter kan godta. Dersom det ikke lykkes å finne en slik løsning, kan importparten treffe tiltak i samsvar med nr. 4 for å løse problemet, og dersom det ikke oppnås enighet om kompensasjon, kan den parten hvis vare er gjenstand for tiltaket, iverksette kompensasjonstiltak. De øvrige partene skal umiddelbart underrettes om det bilaterale beskyttelsestiltaket og kompensasjonstiltaket. Ved valg av bilateralt beskyttelsestiltak og kompensasjonstiltak skal det gis prioritet til tiltak som griper minst mulig forstyrrende inn i gjennomføringen av denne avtalen. Kompensasjonstiltaket skal normalt bestå i en midlertidig oppheving av tollkonsesjoner som stort sett har samme virkning på handelen, eller konsesjoner som stort sett svarer til verdien av tilleggstollavgiftene som det bilaterale beskyttelsestiltaket forventes å innbringe. Parten som treffer kompensasjonstiltak, skal anvende tiltaket bare så lenge det er absolutt nødvendig for å oppnå stort sett likeverdig virkning på handelen, og under alle omstendigheter bare så lenge det bilaterale beskyttelsestiltaket i henhold til nr. 4 varer.

• 7. Ved avvikling av det bilaterale beskyttelsestiltaket skal tollavgiftssatsen være satsen som ville vært anvendt hadde det ikke vært for tiltaket.

• 8. I kritiske situasjoner der forsinkelse i innføringen av et bilateralt beskyttelsestiltak i samsvar med denne artikkelen vil medføre skade som vil være vanskelig å rette opp, kan en part iverksette et midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak i henhold til en midlertidig påvisning av at det foreligger klart bevis for at økt import i vesentlig grad volder eller truer med å volde alvorlig skade for innenlandsk industri. Den parten som har til hensikt å treffe et slikt tiltak, skal umiddelbart underrette de øvrige partene om dette. Innen 30 dager fra underretningens dato skal prosedyrene angitt i nr. 2 til 6, herunder med sikte på kompensasjonstiltak, iverksettes. Enhver kompensasjon skal være basert på den totale anvendelsesperioden for det midlertidige bilaterale beskyttelsestiltaket og for det bilaterale beskyttelsestiltaket.

• 9. Et midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak skal avvikles senest innen 200 dager. Anvendelsesperioden for ethvert slikt midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak skal regnes som en del av det bilaterale beskyttelsestiltakets varighet som fastsatt i nr. 5 og enhver forlengelse av denne. Enhver økning av tollavgiftssatsene skal refunderes omgående dersom undersøkelsen omtalt i nr. 2 ikke konkluderer med at vilkårene i nr. 1 er oppfylt.

• 10. Fem år etter at denne avtalen er trådt i kraft, skal partene gjennomgå i Den blandede komité om det er behov for å opprettholde muligheten for å treffe bilaterale beskyttelsestiltak seg imellom. Dersom partene etter den første gjennomgangen beslutter at en slik mulighet skal opprettholdes, skal de deretter gjennomgå saken på nytt hvert annet år i Den blandede komité.

Artikkel 2.20

Statlige handelsforetak

Artikkel XVII i GATT 1994 og avtalen om fortolkning av artikkel XVII i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.21

Generelle unntak

For dette kapittelets formål får artikkel XX i GATT 1994 og dens fortolkningsnoter anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.22

Sikkerhetsunntak

For dette kapittelets formål får artikkel XXI i GATT 1994 og dens fortolkningsnoter anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.23

Betalingsbalanse

• 1. En part som har, eller som står i umiddelbar fare for å få, alvorlige problemer med betalingsbalansen, kan i samsvar med vilkårene fastsatt i GATT 1994 og i WTO-avtalen om bestemmelsene om betalingsbalanse i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 innføre handelsrestriksjoner som skal være av begrenset varighet og ikke-diskriminerende, og som ikke må være mer omfattende enn det som er nødvendig for å rette opp situasjonen i betalingsbalansen.

• 2. En part som iverksetter et tiltak etter denne artikkelen, skal omgående underrette de øvrige partene om dette.

Artikkel 2.24

Preferanseutnyttelse

• 1. For å overvåke hvordan denne avtalen fungerer, og beregne graden av preferanseutnyttelse, skal partene årlig utveksle importstatistikk og tollavgiftssatser i henhold til denne avtalen.

• 2. Importstatistikk omfatter all import fra den aktuelle parten, herunder handelsverdier og -volumer oppført på det mest detaljerte nivået i den nasjonale tolltariffstrukturen. Hver part skal utveksle separate statistikker for import fra de andre partene

  • (a) som nyter godt av preferansetollbehandling i henhold til denne avtalen,

  • (b) som nyter godt av andre reduserte tollsatser, og

  • (c) etter MFN-tollavgiftssatser.

  Partene skal utveksle importstatistikk over handelen med de enkelte partene. Importstatistikken skal gjelde tre siste tilgjengelige årene.

• 3. Tollavgiftssatsene som utveksles, skal inneholde preferansetollavgiftssatser i henhold til denne avtalen samt anvendte MFN-satser. De skal gjelde for samme år som importstatistikken.

• 4. På anmodning skal partene utveksle ytterligere informasjon og forklaringer til denne datautvekslingen på engelsk.

• 5. Utvekslingen av importstatistikk og tollavgiftssatser skal starte året etter det første hele kalenderåret etter ikrafttredelsen av denne avtalen.

• 6. Uten hensyn til nr. 1 og 2 skal ingen part være forpliktet til å utveksle opplysninger som er fortrolige i henhold til nasjonale lover og forskrifter.

Artikkel 2.25

Underkomité for handel med varer

Det nedsettes herved en underkomité for handel med varer (heretter kalt «underkomiteen»). Underkomiteens mandat er beskrevet i vedlegg VI (Mandat for underkomiteen for handel med varer).

Kapittel 3

Handel med tjenester

Artikkel 3.1

Virkeområde og dekning

• 1. Dette kapittelet får anvendelse på tiltak partene treffer som har innvirkning på handel med tjenester. Det får anvendelse på alle tjenestesektorer.

• 2. Med hensyn til luftfartstjenester får dette kapittelet ikke anvendelse på tiltak som berører luftfartsrettigheter, eller tiltak som berører tjenester som er direkte forbundet med utøvelse av luftfartsrettigheter, unntatt som fastsatt i nr. 3 i GATS-vedlegget om luftfartstjenester. Definisjonene i nr. 6 i GATS-vedlegget om luftfartstjenester blir herved innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

• 3. Artikkel 3.4 (Bestevilkårsbehandling), 3.5 (Markedsadgang) og 3.6 (Nasjonal behandling) får ikke anvendelse på lover, forskrifter eller krav som regulerer offentlige organers anskaffelse av tjenester som er kjøpt inn for offentlige formål uten henblikk på kommersielt videresalg eller på bruk i ytelse av tjenester for kommersielt salg.

Artikkel 3.2

Innlemmelse av bestemmelser fra GATS

Når en bestemmelse i dette kapittelet fastslår at en bestemmelse i GATS blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet, skal begrepene brukt i GATS forstås slik:

• a) med «medlem» menes part,

• b) med «bindingsliste» menes en bindingsliste omtalt i artikkel 3.17 (Bindingslister over spesifikke forpliktelser) og inntatt i vedlegg VII (Bindingslister over spesifikke forpliktelser), og

• c) med «spesifikk forpliktelse» menes en spesifikk forpliktelse i en bindingsliste omtalt i artikkel 3.17 (Bindingslister over spesifikke forpliktelser).

Artikkel 3.3

Definisjoner

For dette kapittelets formål

• a) blir følgende definisjoner i artikkel I i GATS innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen:

  • i) «handel med tjenester»,

  • ii) «tjenester», og

  • iii) «en tjeneste som ytes under utøvelse av statsmyndighet»,

• b) menes med «tiltak partene treffer» de tiltakene partene har iverksatt som definert i artikkel I nr. 3 bokstav a) i) og ii) i GATS,

• c) menes med «tjenesteyter» enhver person som yter eller søker å yte en tjeneste,2

• d) menes med «fysisk person fra en annen part» en fysisk person som i henhold til den andre partens lovgivning er

  • i) en borger av denne parten, men som oppholder seg på territoriet til en medlemsstat i WTO, eller

  • ii) en person med fast opphold i denne andre parten, men som oppholder seg på territoriet til en av partene, dersom denne andre parten i alt vesentlig gir personer med fast opphold samme behandling som den gir sine egne borgere med hensyn til tiltak som har innvirkning på handel med tjenester. Dersom en tjeneste ytes gjennom fysiske personers tilstedeværelse (type 4), omfatter denne definisjonen en person som har fast opphold i denne andre parten, men som oppholder seg på territoriet til en part eller på territoriet til en medlemsstat i WTO,

• e) menes med «juridisk person fra en annen part» en juridisk person som enten

  • i) er opprettet eller på annen måte organisert i henhold til den andre partens lovgivning, og som driver en vesentlig forretningsvirksomhet på territoriet til

    • aa) en part, eller

    • bb) en medlemsstat i WTO og er eid eller kontrollert av fysiske personer fra denne andre parten eller av juridiske personer som oppfyller alle vilkårene etter punkt i) aa),

    eller

  • ii) når det gjelder yting av en tjeneste gjennom kommersiell tilstedeværelse, er eid eller kontrollert av

    • aa) fysiske personer fra denne andre parten, eller

    • bb) juridiske personer fra denne andre parten som nevnt under bokstav e) i),

• f) blir følgende definisjoner i artikkel XXVIII i GATS herved innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet:

  • i) «tiltak»,

  • ii) «ytelse av en tjeneste»,

  • iii) «tiltak medlemmene treffer som har innvirkning på handel med tjenester»,

  • iv) «kommersiell tilstedeværelse»,

  • v) en tjenestes «sektor»,

  • vi) «annet medlems tjeneste»,

  • vii) «tjenesteyter med monopol»,

  • viii) «tjenesteforbruker»,

  • ix) «person»,

  • x) «juridisk person»,

  • xi) «eid», «kontrollert» og «tilsluttet», og

  • xii) «direkte skatter».

Artikkel 3.4

Bestevilkårsbehandling

• 1. Uten at det berører tiltak truffet i samsvar med artikkel VII i GATS, og med unntak for det som er fastsatt i dens liste over MFN-unntak i vedlegg VIII (Lister over MFN-unntak), skal en part med hensyn til ethvert tiltak som har innvirkning på ytelse av tjenester, uten opphold og uten vilkår gi en annen parts tjenester og tjenesteytere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den behandlingen den gir tilsvarende tjenester og tjenesteytere fra en ikke-part.

• 2. Behandling i henhold til andre eksisterende eller framtidige avtaler som en av partene har inngått, og som det er gitt underretning om i henhold til artikkel V eller artikkel Va i GATS, skal ikke omfattes av bestemmelsene i nr. 1.

• 3. Dersom en part inngår eller endrer en avtale av typen nevnt i nr. 2, skal denne parten omgående underrette de øvrige partene og bestrebe seg på å gi dem en behandling som ikke er mindre gunstig enn det som er fastsatt i vedkommende avtale. Førstnevnte part skal på anmodning fra en annen part forhandle om å innlemme i denne avtalen en behandling som ikke er mindre gunstig enn det som er fastsatt i førstnevnte avtale.

• 4. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til fordeler som gis tilgrensende land, skal reguleres av artikkel II nr. 3 i GATS, som herved blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.5

Markedsadgang

Forpliktelser med hensyn til markedsadgang skal reguleres av artikkel XVI i GATS, som herved blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.6

Nasjonal behandling

Forpliktelser med hensyn til nasjonal behandling skal reguleres av artikkel XVII i GATS, som herved blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.7

Tilleggsforpliktelser

Tilleggsforpliktelser skal reguleres av artikkel XVIII i GATS, som herved blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.8

Innenlandsk regulering

• 1. Hver part skal sikre at alle tiltak med generell anvendelse som har innvirkning på handel med tjenester, håndheves på en rimelig, objektiv og upartisk måte.

• 2. Hver part skal opprettholde eller, så snart det er praktisk mulig, opprette domstoler, voldgiftsdomstoler eller forvaltningsdomstoler eller ordninger der det, når en berørt tjenesteyter fra en annen part ber om det, omgående kan foretas en gjennomgang av og, når det er berettiget, omgjøring av forvaltningsvedtak som har innvirkning på handel med tjenester. Når slike prosedyrer ikke er uavhengige av det organet som er betrodd det aktuelle forvaltningsvedtaket, skal parten sikre at prosedyrene i realiteten innebærer en objektiv og upartisk gjennomgang.

• 3. Dersom det kreves autorisasjon fra en part for å yte en tjeneste, skal vedkommende myndigheter hos denne parten, innen en rimelig frist etter at det er innlevert en søknad som anses for å være fullstendig i henhold til partens nasjonale lover og forskrifter, underrette søkeren om utfallet av søknaden. På anmodning fra søkeren skal vedkommende myndigheter hos parten uten unødig opphold opplyse om søknadens status.

• 4. Hver part skal sørge for egnede prosedyrer for å verifisere kompetansen til yrkesutøvere fra en annen part.

Artikkel 3.9

Anerkjennelse

• 1. For å kunne oppfylle sine relevante standarder eller kriterier for autorisasjon, lisensiering eller sertifisering av tjenesteytere, skal hver part behørig vurdere enhver anmodning fra en annen part om å anerkjenne gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt hos den andre parten. Slik anerkjennelse kan være basert på en avtale eller ordning med den andre parten eller på annen måte gis på frittstående grunnlag.

• 2. Når en part, gjennom en avtale eller ordning, anerkjenner gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt på territoriet til en ikke-part, skal vedkommende part gi en annen part tilstrekkelig mulighet til å forhandle om tiltredelse til en slik avtale eller ordning, enten den allerede er trådt i kraft eller skal tre i kraft på et senere tidspunkt, eller til å forhandle seg fram til en tilsvarende avtale eller ordning med vedkommende part. Når en part gir slik anerkjennelse på frittstående grunnlag, skal den gi en annen part tilstrekkelig mulighet til å godtgjøre at også gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt på territoriet til denne andre parten, bør anerkjennes.

• 3. Enhver slik avtale eller ordning eller anerkjennelse på frittstående grunnlag skal være i samsvar med de relevante bestemmelsene i WTO-avtalen, særlig artikkel VII nr. 3 i GATS.

Artikkel 3.10

Bevegelsesfrihet for fysiske personer

• 1. Denne artikkelen får anvendelse på tiltak som har innvirkning på fysiske personer som er tjenesteytere fra en part, og fysiske personer fra en part som er ansatt av en tjenesteyter fra en part, med hensyn til yting av en tjeneste.

• 2. Dette kapittelet får ikke anvendelse på tiltak som har innvirkning på fysiske personer som søker adgang til en parts arbeidsmarked, og heller ikke på tiltak som angår nasjonalitet, opphold eller sysselsetting på permanent grunnlag.

• 3. Fysiske personer som omfattes av en spesifikk forpliktelse, skal ha adgang til å yte tjenesten i samsvar med vilkårene for den forpliktelsen.

• 4. Bestemmelsene i dette kapittelet skal ikke hindre en part i å anvende tiltak for å regulere innreise til eller midlertidig opphold på sitt territorium av fysiske personer fra en annen part, herunder tiltak som er nødvendige for å beskytte partens grenser og sikre en ordnet grensepassering for fysiske personer, forutsatt at slike tiltak ikke anvendes på en måte som tilsidesetter eller svekker fordelene som tilkommer en part i henhold til vilkårene for en spesifikk forpliktelse.3

Artikkel 3.11

Åpenhet

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til åpenhet skal reguleres av artikkel III nr. 1 og 2 og av artikkel IIIa i GATS, som herved blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.12

Monopoler og tjenesteytere med enerett

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til monopoler og tjenesteytere med enerett skal reguleres av artikkel VIII nr. 1, 2 og 5 i GATS, som herved blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.13

Forretningsmetoder

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til forretningsmetoder skal reguleres av artikkel IX i GATS, som herved blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.14

Betalinger og overføringer

• 1. Med unntak for omstendigheter som er nevnt i artikkel 3.15 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), skal en part ikke legge restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part.

• 2. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal berøre partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen om Det internasjonale valutafond (IMF), herunder bruk av valutamessige tiltak som er i samsvar med nevnte avtale, forutsatt at en part ikke innfører restriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens spesifikke forpliktelser med hensyn til slike transaksjoner, med unntak for artikkel 3.15 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen) eller med mindre IMF ber om det.

Artikkel 3.15

Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

• 1. Partene skal bestrebe seg på å unngå å iverksette restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen.

• 2. Enhver restriksjon for å beskytte betalingsbalansen som innføres eller opprettholdes av en part etter og i samsvar med artikkel XII i GATS, får anvendelse etter dette kapittelet.

Artikkel 3.16

Unntak

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til generelle unntak og sikkerhetsunntak skal reguleres av artikkel XIV og artikkel XIVa nr. 1 i GATS, som herved blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet.

Artikkel 3.17

Bindingslister over spesifikke forpliktelser

• 1. Hver part skal i en bindingsliste føre opp de spesifikke forpliktelsene den påtar seg i henhold til artikkel 3.5 (Markedsadgang), 3.6 (Nasjonal behandling) og 3.7 (Tilleggsforpliktelser). For sektorer der slike forpliktelser er inngått, skal hver bindingsliste nærmere angi følgende:

  • a) vilkår for og begrensninger på markedsadgang,

  • b) vilkår og kvalifikasjoner for nasjonal behandling,

  • c) tilsagn i forbindelse med tilleggsforpliktelser nevnt i artikkel 3.7 (Tilleggsforpliktelser), og

  • d) der det er hensiktsmessig, tidsrammen for gjennomføring av slike forpliktelser og ikrafttredelsesdatoen for slike forpliktelser.

• 2. Tiltak som er uforenlige med både artikkel 3.5 (Markedsadgang) og 3.6 (Nasjonal behandling), skal behandles som fastsatt i artikkel XX nr. 2 i GATS.

• 3. Partenes bindingslister over spesifikke forpliktelser er oppført i vedlegg VII (Bindingslister over spesifikke forpliktelser).

Artikkel 3.18

Endring av bindingslister

Partene skal på skriftlig anmodning fra en part holde konsultasjoner for å vurdere om en spesifikk forpliktelse i den anmodende partens bindingsliste over spesifikke forpliktelser bør endres eller oppheves. Konsultasjonene skal holdes innen tre måneder etter at den anmodende parten har satt fram sin anmodning. Under konsultasjonene skal partene søke å sikre at det opprettholdes et generelt nivå på gjensidig fordelaktige forpliktelser som ikke er mindre gunstige for handelen enn det som var fastsatt i bindingslisten over spesifikke forpliktelser før konsultasjonene ble innledet. Endringer i bindingslister skal skje i henhold til framgangsmåtene i artikkel 12.1 (Den blandede komité) og 14.3 (Endringer).

Artikkel 3.19

Gjennomgang

Med sikte på ytterligere å liberalisere handelen med tjenester mellom dem, særlig å avskaffe tilnærmet all gjenværende diskriminering innen en periode på ti år, skal partene gjennomgå sine bindingslister over spesifikke forpliktelser og lister over MFN-unntak minst hvert annet år, eller hyppigere dersom det er enighet om det, idet det tas særlig hensyn til enhver liberalisering på frittstående grunnlag og pågående arbeid i regi av WTO. Den første gjennomgangen skal finne sted senest tre år etter at denne avtalen er trådt i kraft.

Artikkel 3.20

Vedlegg

Følgende vedlegg utgjør en integrert del av dette kapittelet:

• vedlegg VII (Bindingslister over spesifikke forpliktelser),

• vedlegg VIII (Lister over MFN-unntak),

• vedlegg IX (Finansielle tjenester) og

• vedlegg X (Telekommunikasjonstjenester).

Kapittel 4

Elektronisk handel

Artikkel 4.1

Definisjoner

• 1. For dette kapittelets formål får artikkel 3.3 (Definisjoner) anvendelse.

• 2. I dette kapittelet menes med

  • a) «elektronisk signatur» data i elektronisk form som er lagt ved eller er logisk knyttet til andre data i elektronisk form, og som underskriveren bruker til å signere,

  • b) «elektronisk segl» data i elektronisk form som er lagt ved eller er logisk knyttet til andre data i elektronisk form for å sikre sistnevntes opprinnelse og integritet,

  • c) «elektroniske overføringer» overføringer av elektroniske data via internett,

  • d) «elektronisk tillitstjeneste» en elektronisk tjeneste som normalt tilbys mot betaling, og som består av en eller flere av følgende funksjoner:

    • (i) utstedelse og validering av sertifikater for elektroniske signaturer, elektroniske segl, nettstedsautentisering eller sertifikater for ytelse av andre tillitstjenester,

    • (ii) framstilling og validering av elektroniske signaturer, elektroniske segl og elektroniske tidsstempler,

    • (iii) bevaring av elektroniske signaturer, elektroniske segl og tilhørende sertifikater,

    • (iv) forvaltning av innretninger for fjernframstilling av elektroniske signaturer eller innretninger for fjernframstilling av elektroniske segl,

    • (v) utstedelse og validering av elektroniske attributtattester,

    • (vi) ytelse av elektroniske tjenester for registrert sending og validering av data som overføres via elektroniske tjenester for registrert sending og tilhørende dokumentasjon,

    • (vii) elektronisk arkivering av elektroniske data og elektroniske dokumenter,

    • (viii) registrering av elektroniske data i et elektronisk register.

  • e) «sluttbruker» en person som kjøper eller abonnerer på en tjeneste for internettilgang fra en leverandør av tjenester for internettilgang,

  • f) «tilsyn (kontroll)» virksomhet som utøves, og tiltak som treffes av myndigheter som er autorisert i henhold til nasjonale lover og forskrifter, for å sikre at varer og tjenester er i samsvar med nasjonale lover og forskrifter og ikke utgjør en trussel mot helse, sikkerhet eller andre sider ved vern av offentlige interesser,

  • g) «tilsynsmyndighet (kontrollmyndighet)» en myndighet med ansvar for å utføre tilsyn (kontroll),

  • h) «personopplysninger» enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysiskperson,

  • i) «behandling» av personopplysninger enhver operasjon eller rekke av operasjoner som gjøres med personopplysninger, enten automatisert eller ikke, for eksempel innsamling, registrering, organisering, strukturering, akkumulering, lagring, tilpasning eller endring, gjenfinning, konsultering, bruk, utlevering ved overføring, anonymisering, spredning eller alle andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, begrensning, sletting eller tilintetgjøring av personopplysninger, herunder ved å bruke (automatiserte) informasjonssystemer,

  • j) «administrative handelsdokumenter» dokumenter, skjemaer eller annen informasjon, herunder i elektroniske format, som kreves etter en parts nasjonale lovgivning om kommersielle handelstransaksjoner,

  • k) «uønskede kommersielle elektroniske meldinger» elektroniske meldinger som sendes for kommersielle formål uten at mottakeren har samtykket, eller til tross for at mottakeren uttrykkelig har sagt nei.

Artikkel 4.2

Virkeområde

• 1. Dette kapittelet får anvendelse på tiltak partene treffer som har innvirkning på handel gjort mulig gjennom elektroniske midler.

• 2. Ved motstrid mellom dette kapittelet og vedlegg IX (Finansielle tjenester) skal vedlegg IX (Finansielle tjenester) ha forrang.

• 3. Dette kapittelet får ikke anvendelse på audiovisuelle tjenester.

Artikkel 4.3

Alminnelige bestemmelser

Partene anerkjenner

• a) at elektronisk handel (heretter kalt e-handel) med varer og tjenester skaper økonomisk vekst og økonomiske muligheter, særlig for virksomheter og forbrukere, samt at det gir et potensial for å styrke internasjonal handel,

• b) at det er viktig å unngå hindringer for bruk og utvikling av e-handel med varer og tjenester, og

• c) at det er behov for å skape rammer som gir tillit til og sikkerhet for e-handel, særlig gjennom

  • i) personvern for fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger,

  • ii) vern av fortroligheten til individuelle opptegnelser og kontoer samt forretningshemmeligheter,

  • iii) tiltak for å forhindre og forby villedende og bedragersk praksis eller for å håndtere virkningene av mislighold av kontrakter, og

  • iv) tiltak mot uønskede kommersielle elektroniske meldinger.

Artikkel 4.4

Rett til regulering

Partene bekrefter på nytt retten til regulering på området e-handel i samsvar med dette kapittelet for å nå rettmessige politiske mål.

Artikkel 4.5

Tollavgifter4

• 1. Partene skal ikke legge tollavgifter på elektroniske overføringer.

• 2. Det presiseres at nr. 1 ikke er til hinder for at en part kan legge interne skatter, gebyrer eller andre avgifter på elektroniske overføringer, forutsatt at de ilegges på en måte som er forenlig med denne avtalen.

Artikkel 4.6

Elektronisk autentisering, elektroniske tillitstjenester og elektroniske kontrakter

• 1. En part skal ikke unnlate å gi et elektronisk dokument, en elektronisk signatur, et elektronisk segl, et elektronisk tidsstempel eller data som sendes og mottas ved hjelp av en elektronisk tjeneste for registrert sending, rettsvirkning og gyldighet som bevis ved rettergang ene og alene fordi de er i elektronisk form.

• 2. En part skal ikke vedta eller opprettholde tiltak som vil

  • a) hindre parter i en elektronisk transaksjon i å bestemme i fellesskap hvilke elektroniske autentiseringsmetoder som er hensiktsmessige for deres transaksjon, eller

  • b) hindre parter i en elektronisk transaksjon i å kunne dokumentere overfor retts- og forvaltningsmyndigheter at bruken av elektronisk autentisering eller en elektronisk tillitstjeneste i den aktuelle transaksjonen oppfyller gjeldende rettslige krav.

• 3. Uten hensyn til nr. 2 kan hver part, for en bestemt kategori transaksjoner, kreve at den elektroniske autentiseringsmetoden eller den elektroniske tillitstjenesten enten sertifiseres av en myndighet som er akkreditert i samsvar med partens nasjonale lover og forskrifter, eller oppfyller visse objektive, åpne og ikke-diskriminerende kvalitetsstandarder og bare skal gjelde for særtrekkene ved den aktuelle kategorien transaksjoner.

• 4. Med mindre annet er fastsatt i en parts nasjonale lover og forskrifter med hensyn til visse typer kontrakter, skal en part ikke nekte å godta at kontrakter kan inngås ved bruk av elektroniske midler.

• 5. Hver part skal sikre at dens nasjonale lover og forskrifter ikke nekter elektroniske kontrakter rettsvirkning og gyldighet ene og alene fordi kontraktene er inngått ved bruk av elektroniske midler.

Artikkel 4.7

Papirløs handelsadministrasjon

• 1. Hver part skal gjøre alle administrative handelsdokumenter offentlig tilgjengelige i elektronisk form.

• 2. Hver part skal godta elektroniske versjoner av administrative handelsdokumenter som rettslig likeverdige med papirdokumenter, med mindre

  • a) det foreligger nasjonale eller internasjonale rettslige krav om det motsatte, eller

  • b) dette vil gjøre handelsadministrasjonsprosessen mindre effektiv.

Artikkel 4.8

Åpen tilgang til internett

Med forbehold for gjeldende nasjonale lover og forskrifter skal hver part treffe eller opprettholde egnede tiltak for å sikre at sluttbrukerne på dens territorium kan

• a) få tilgang til, distribuere og bruke tjenester og programmer etter eget valg, som er tilgjengelige på internett, med forbehold om en rimelig og ikke-diskriminerende nettforvaltning,

• b) kople utstyr etter eget valg til internett, forutsatt at dette utstyret er i samsvar med kravene på territoriet hvor det er i bruk, og at det ikke skader nettet, og

• c) få tilgang til informasjon om praksis for nettforvaltning hos sin yter av internettilgangstjenester.

Artikkel 4.9

Forbrukertillit på internett

• 1. Hver part skal treffe eller opprettholde tiltak for å sikre effektivt vern av forbrukere som deltar i e-handelstransaksjoner, inkludert, men ikke begrenset til, tiltak som

  • a) forbyr bedragersk og villedende handelspraksis,

  • b) krever at leverandører av varer og tjenester opptrer i god tro og følger rettferdig handelspraksis, herunder gjennom et forbud mot å kreve betaling fra forbrukere for uønskede varer og tjenester,

  • c) krever at leverandører av varer og tjenester gir forbrukere klar og fullstendig informasjon om sin identitet og sine kontaktopplysninger5, samt informasjon om varene og tjenestene, transaksjonen og de gjeldende forbrukerrettighetene, og

  • d) gir forbrukere adgang til avhjelp slik at de kan påberope seg sine rettigheter, herunder en rett til kompensasjon i tilfeller der varer eller tjenester er betalt for, men ikke levert etter avtalen.

• 2. Partene anerkjenner at det er viktig å gi sine forbrukervernmyndigheter eller andre relevante myndigheter tilstrekkelig håndhevingsmyndighet, og at det er viktig med samarbeid mellom myndighetene om håndhevingen av deres respektive nasjonale lover og forskrifter knyttet til forbrukervern og forbrukertillit på internett.

• 3. Partene anerkjenner at det er viktig å fremme effektive politiske rammer knyttet til forbrukerproduktsikkerhet.

Artikkel 4.10

Uønskede kommersielle elektroniske meldinger

• 1. For å effektivt beskytte brukere mot uønskede kommersielle elektroniske meldinger skal hver part treffe eller opprettholde tiltak som

  • a) krever at leverandører av uønskede kommersielle elektroniske meldinger gjør det mulig for mottakere å hindre det løpende mottaket av slike meldinger, og

  • b) krever samtykke, som fastsatt i dens nasjonale lover og forskrifter, fra mottakere om å motta kommersielle elektroniske meldinger.

• 2. Hver part skal gi adgang til å ta rettslige skritt mot leverandører av uønskede kommersielle elektroniske meldinger som ikke overholder tiltak iverksatt i henhold til nr. 1.

Artikkel 4.11

Dataflyt over landegrensene

• 1. Partene forplikter seg til å sikre dataflyt over landegrensene for å lette digital handel. For dette formålet skal dataflyt over landegrensene ikke begrenses mellom partene ved å6

  • a) kreve at databehandlingsanlegg eller nettkomponenter på partens territorium skal brukes til behandlingen, herunder ved å pålegge bruk av databehandlingsanlegg eller nettkomponenter som er sertifisert eller godkjent på partens territorium,

  • b) kreve at data skal lokaliseres på partens territorium for lagring eller behandling,

  • c) forby lagring eller behandling på territoriet til en annen part, eller

  • d) gjøre overføring av data over landegrensene betinget av bruk av databehandlingsanlegg eller nettkomponenter på partens territorium eller av krav om lokalisering på partens territorium.

• 2. Ingen bestemmelse i denne artikkelen skal være til hinder for at en part kan vedta eller opprettholde tiltak som er uforenlige med nr. 1 for å nå berettigede mål for den offentlige politikken7, forutsatt at tiltaket

  • a) ikke anvendes på en måte som ville utgjøre et middel til vilkårlig eller uberettiget forskjellsbehandling mellom land der like forhold råder, eller en skjult begrensning av handelen, og

  • b) ikke ilegger restriksjoner på overføring av informasjon som er større enn det som er nødvendig for å oppnå målet.8

• 3. Partene skal i Den blandede komité gjennomgå gjennomføringen av denne artikkelen og vurdere hvordan den virker. Den første gjennomgangen skal finne sted senest tre år etter at denne avtalen er trådt i kraft.

Artikkel 4.12

Elektroniske betalinger og fakturaer

• 1. Partene anerkjenner den sentrale rollen til elektroniske betalinger i å muliggjøre e-handel og den raske veksten til elektroniske betalinger. Partene er enige om å støtte utviklingen av effektive, trygge og sikre elektroniske betalinger over landegrensene ved å drive fram innføring og bruk av internasjonalt aksepterte standarder, fremme samvirkningsevne og sammenkjeding av betalingsinfrastrukturer og oppmuntre til nyttig innovasjon og konkurranse i betalingens økosystem.

• 2. Partene anerkjenner betydningen av elektronisk fakturering som øker effektiviteten, nøyaktigheten og påliteligheten til kommersielle transaksjoner, og er enige om å fremme innføring av samvirkende systemer for elektronisk fakturering.

• 3. Partene skal støtte og legge til rette for at foretak innfører elektronisk fakturering. For dette formålet skal partene bestrebe seg på å

  • a) fremme eksisterende underliggende infrastruktur for å støtte elektronisk fakturering og

  • b) skape bevissthet rundt og bygge kapasitet for elektronisk fakturering.

Artikkel 4.13

Vern av personopplysninger og personvern

• 1. Partene anerkjenner at vern av personopplysninger og personvern er en grunnleggende rettighet, og at høye standarder på dette området bidrar til utvikling av digital handel og tillit til denne.

• 2. Hver part skal treffe eller opprettholde beskyttelsestiltak som den anser som hensiktsmessige for å sikre et høyt nivå av vern av personopplysninger og personvern, herunder vedtak og anvendelse av regler for overføring av personopplysninger over landegrensene. Ingen bestemmelse i denne avtalen skal berøre vernet av personopplysninger og personvern som gis av partenes respektive beskyttelsestiltak.

• 3. Partene skal underrette hverandre om ethvert beskyttelsestiltak som de treffer eller opprettholder i henhold til nr. 2.

Artikkel 4.14

Overføring av eller tilgang til kildekode

• 1. Ingen part skal kreve overføring av, eller tilgang til, kildekoden til programvare eller deler derav som eies av en fysisk eller juridisk person fra en annen part.

• 2. Bestemmelsene i nr. 1 får ikke anvendelse på

  • a) krav fra en domstol eller forvaltningsdomstol,

  • b) immaterialrettigheter og beskyttelse og håndheving av disse,

  • c) konkurranserett og håndheving av denne,

  • d) retten til en part til å treffe tiltak i samsvar med kapittel 7 (Offentlige anskaffelser),

  • e) krav fra tilsynsmyndigheter (kontrollmyndigheter) for å verifisere at varer og tjenester er i samsvar med rettslige krav, eller

  • f) frivillig overføring av eller innvilgning av tilgang til kildekode på kommersielt grunnlag av en fysisk eller juridisk person fra en part.

Artikkel 4.15

Samarbeid om e-handel

• 1. Partene kan gå i dialog om reguleringsspørsmål knyttet til e-handel, som blant annet kan handle om

  • a) ansvaret til formidlingstjenesteytere med hensyn til overføring og lagring av informasjon,

  • b) behandlingen av uønskede kommersielle elektroniske meldinger,

  • c) samvirkingsevnen til infrastrukturer, slik som sikker elektronisk autentisering og sikre elektroniske betalinger,

  • d) forbrukervern og

  • e) andre spørsmål som er relevante for utviklingen av e-handelen.

• 2. En slik dialog kan omfatte utveksling av informasjon om partenes respektive nasjonale lover og forskrifter om disse spørsmålene samt om gjennomføringen av slike nasjonale lover og forskrifter.

Artikkel 4.16

Generelle unntak

For dette kapittelets formål får artikkel XX i GATT 1994 og artikkel XIV i GATS anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 4.17

Sikkerhetsunntak

For dette kapittelets formål får artikkel XXI i GATT 1994 og artikkel XIVa i GATS anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Kapittel 5

Investeringer

Artikkel 5.1

Virkeområde og dekning

• 1. Dette kapittelet får anvendelse på investeringer som foretas på en parts territorium av en investor fra en annen part, og som utgjør eller er forbundet med en direkte investering. Det får ikke anvendelse på investeringer i tjenestesektorene som omfattes av kapittel 3 (Handel med tjenester).9

• 2. Dette kapittelet får anvendelse på investeringer uavhengig av om de er foretatt før eller etter at denne avtalen trer i kraft. Det får likevel ikke anvendelse på tvister som oppstår innenfor rammen av hendelser som fant sted før denne avtalen trådte i kraft.

• 3. Bestemmelsene i dette kapittelet skal ikke berøre fortolkningen eller anvendelsen av rettigheter og forpliktelser etter andre internasjonale avtaler om investeringer eller beskatning som Ukraina og en eller flere EFTA-stater er part i.

Artikkel 5.2

Definisjoner

I dette kapittelet menes med

• a) «direkte investering» en investors deltakelse i et foretak, som består av minst 10 prosent eierskap, enten direkte eller indirekte, av det samlede antall stemmeberettigede andeler i foretaket. Med «indirekte eierskap» menes det samlede antall stemmeberettigede andeler som kan tilskrives en investor i samsvar med de relevante presiseringene av IMFs definisjon av «direkte investering»,

• b) «foretak hos en part» enhver juridisk person eller annen enhet som er stiftet eller på annen måte organisert i henhold til en parts lovgivning, og som driver forretningsvirksomhet på denne eller en annen parts territorium,

• c) «investering» enhver form for aktiva, herunder, men ikke begrenset til: enhver form for egenkapital eller annen deltakelse i et foretak, pengekrav eller krav på ytelse, immaterialrettigheter, rettigheter som er gitt i henhold til lov eller kontrakt, som konsesjoner, lisenser og tillatelser, og enhver rett til løsøre og fast eiendom,

• d) «investeringsvirksomhet» oppstart, erverv, utvidelse, forvaltning, gjennomføring, drift, opprettholdelse, utnyttelse, besittelse og salg eller annen overdragelse av en investering,

• e) «investering tilhørende en investor fra en part» en investering som direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av en investor fra den parten,

• f) «investor fra en part»

  • i) en fysisk person som er statsborger i, eller har fast opphold i, en part i samsvar med gjeldende lovgivning i parten, eller

  • ii) en juridisk person eller annen enhet som er stiftet eller organisert i henhold til en parts gjeldende lovgivning, og som driver en vesentlig forretningsvirksomhet i en part, uansett om den har et økonomisk formål eller ikke, og uansett om den eies eller kontrolleres av en privatperson eller av en offentlig myndighet,

  som foretar eller har foretatt en investering på territoriet til en annen part.

• g) «tiltak» ethvert tiltak en part treffer, i form av lov, forskrift, regel, prosedyre, beslutning, forvaltningsavgjørelse eller på annen måte.

Artikkel 5.3

Generell behandling

Hver part skal behandle investorer fra en annen part og deres investeringer i samsvar med folkeretten, herunder gi dem rimelig og rettferdig behandling samt full beskyttelse og sikkerhet.

Artikkel 5.4

Nasjonal behandling

Hver part skal, med forbehold for artikkel 5.11 (Forbehold) og forbeholdene oppført i vedlegg XI (Forbehold), gi investorer fra en annen part og deres investeringer en behandling som ikke er mindre gunstig enn behandlingen som den i tilsvarende situasjoner gir sine egne investorer og deres investeringer ved investeringsvirksomhet på sitt territorium.

Artikkel 5.5

Bestevilkårsbehandling

• 1. Unntatt som fastsatt i vedlegg XII (Kongeriket Norges forbehold) skal hver part gi investorer fra en annen part og deres investeringer en behandling som ikke er mindre gunstig enn behandlingen som den i tilsvarende situasjoner gir investorer fra en ikke-part og deres investeringer ved investeringsvirksomhet på sin territorium.

• 2. Dersom en part gir preferansebehandling til investeringer tilhørende investorer fra en tredjestat i henhold til en frihandelsavtale, en tollunion, et felles marked eller en avtale om økonomisk integrasjon, skal den ikke være forpliktet til å gi investeringer tilhørende investorer fra en annen part slik behandling. Det samme gjelder behandling som en part gir i henhold til avtaler om investeringsbeskyttelse eller avtaler om å unngå dobbeltbeskatning.

• 3. Dersom en part, etter ikrafttredelsen av denne avtalen, i henhold til en avtale som nevnt i nr. 2 har gitt en ikke-part en behandling som er gunstigere enn den som er fastsatt i denne avtalen, skal den vurdere en anmodning fra en annen part om å innarbeide den gunstigere behandlingen som er gitt ikke-parten, i denne avtalen.

Artikkel 5.6

Tilgang til domstolene

Hver part skal på sitt territorium gi investorer fra en annen part en behandling som ikke er mindre gunstig enn den behandlingen den gir sine egne investorer eller investorer fra en ikke-part med hensyn til domstolenes samt forvaltningsdomstolenes og forvaltningsorganers jurisdiksjon, både i forfølgelse og forsvar av investorrettigheter.

Artikkel 5.7

Nøkkelpersonell

• 1. Partene skal, med forbehold for sine nasjonale lover og forskrifter om innreise, opphold og arbeid for fysiske personer, i god tro vurdere søknader fra en annen parts investorer samt nøkkelpersoner som er ansatt av slike investorer eller av investeringer, om innreise og midlertidig opphold på deres territorium med sikte på å delta i virksomhet forbundet med forvaltning, opprettholdelse, utnyttelse, besittelse, utvidelse eller salg av relevante investeringer, herunder rådgivning og yting av viktige tekniske tjenester.

• 2. Partene skal, med forbehold for sine nasjonale lover og forskrifter, gi en annen parts investorer og deres investeringer adgang til å ansette nøkkelpersoner etter investorens eller investeringens eget valg uavhengig av nasjonalitet og statsborgerskap, forutsatt at slike nøkkelpersoner har fått tillatelse til å reise inn, oppholde seg og arbeide på deres territorium, og at den aktuelle ansettelsen er i samsvar med de vilkårene og tidsbegrensningene som gjelder for tillatelsen som er gitt slike nøkkelpersoner.

• 3. Partene skal, med forbehold for sine nasjonale lover og forskrifter, tillate midlertidig innreise og opphold og sørge for all nødvendig bekreftende dokumentasjon for ektefelle og mindreårige barn til en fysisk person som er innvilget midlertidig innreise, opphold og arbeidstillatelse i samsvar med nr. 1 og 2. Ektefellens og de mindreårige barnas tillatelse skal gis for samme oppholdsperiode som for vedkommende person.

Artikkel 5.8

Rett til regulering

• 1. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal fortolkes slik at det hindrer en part i å vedta, opprettholde eller håndheve tiltak som er forenlige med dette kapittelet og i allmennhetens interesse, som tiltak av betydning for helse, miljø eller sikkerhet eller rimelige tiltak av forsiktighetshensyn.

• 2. En part skal ikke gi avkall på eller på annen måte avvike fra, eller tilby å gi avkall på eller på annen måte avvike fra, slike tiltak for å stimulere til oppstart, erverv, utvidelse eller opprettholdelse på sitt territorium av en investering tilhørende en investor fra en part eller en ikke-part.

Artikkel 5.9

Åpenhet

Nasjonale lover, forskrifter, rettsavgjørelser og forvaltningsvedtak som er gitt generell anvendelse, og som er i kraft hos en part, samt gjeldende avtaler mellom partene som berører saker som hører under dette kapittelet, skal omgående kunngjøres eller på annen måte gjøres offentlig tilgjengelige slik at parter og investorer kan gjøre seg kjent med dem. Bestemmelsene i denne artikkelen skal ikke tolkes slik at en part kan pålegges å gi videre opplysninger som vil hindre rettshåndhevelsen eller på annen måte stride mot offentlige interesser eller skade en investors legitime forretningsmessige interesser.

Artikkel 5.10

Handelsrelaterte investeringstiltak

Partene bekrefter på nytt sin oppslutning om WTO-avtalen om handelsrelaterte investeringstiltak (TRIM) og innlemmer herved bestemmelsene i TRIM i denne avtalen.

Artikkel 5.11

Forbehold

• 1. Nasjonal behandling som fastsatt i artikkel 5.4 (Nasjonal behandling) får ikke anvendelse på

  • a) forbehold som en part har oppført i vedlegg XI (Forbehold),

  • b) en endring av et forbehold omfattet av nr. 1 bokstav a, i den grad endringen ikke svekker forbeholdets samsvar med artikkel 5.4 (Nasjonal behandling),

  • c) nye forbehold vedtatt av en part og innarbeidet i vedlegg XI (Forbehold) som ikke berører det samlede nivået for partens forpliktelser etter denne avtalen, i den grad slike forbehold er uforenlige med artikkel 5.4 (Nasjonal behandling).

• 2. Som ledd i gjennomgangen fastsatt i artikkel 5.15 (Gjennomgangsklausul) forplikter partene seg til å gjennomgå status for forbeholdene oppført i vedlegg XI (Forbehold) med sikte på å redusere antall forbehold eller fjerne dem.

• 3. En part kan når som helst, på anmodning fra en annen part eller ensidig, helt eller delvis fjerne forbehold den har oppført i vedlegg XI (Forbehold) ved å gi skriftlig underretning til de øvrige partene.

• 4. En part kan når som helst innarbeide et nytt forbehold i vedlegg XI (Forbehold) i samsvar med nr. 1 bokstav c ved å gi skriftlig underretning til de øvrige partene. Når slik underretning mottas, kan de øvrige partene anmode om konsultasjoner om forbeholdet. Når parten som har innarbeidet det nye forbeholdet, mottar en anmodning om konsultasjoner, skal den innlede konsultasjoner med de øvrige partene.

Artikkel 5.12

Betalinger og overføringer

• 1. Med unntak for de omstendighetene som er nevnt i artikkel 5.13 (Restriksjoner for å beskytte handelsbalansen), skal en part ikke legge restriksjoner på løpende betalinger og kapitalbevegelser i forbindelse med direkte investeringer dekket av dette kapittelet.

• 2. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal berøre partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen om IMF, herunder bruk av valutamessige tiltak som er i samsvar med nevnte avtale, forutsatt at en part ikke innfører restriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens forpliktelser etter dette kapittelet.

Artikkel 5.13

Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

• 1. Partene skal bestrebe seg på å unngå å iverksette restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen.

• 2. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til slike restriksjoner skal reguleres av artikkel XII nr. 1 til 3 i GATS, som herved blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet, med de nødvendige endringer.

• 3. En part som innfører eller opprettholder slike restriksjoner, skal omgående underrette de øvrige partene.

Artikkel 5.14

Unntak

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til generelle unntak skal reguleres av artikkel XIV i GATS, som herved blir innlemmet i og gjort til en del av dette kapittelet, med de nødvendige endringer.

Artikkel 5.15

Gjennomgangsklausul

EFTA-statene og Ukraina bekrefter at de forplikter seg til å gjennomgå rammeverket for investeringer og strømmen av investeringer mellom sine territorier i samsvar med sine forpliktelser etter internasjonale investeringsavtaler senest tre år etter at denne avtalen er trådt i kraft, og deretter med jevne mellomrom.

Kapittel 6

Beskyttele av immaterialrettigheter

Artikkel 6.1

Beskyttelse av immaterialrettigheter

• 1. Partene skal gi og sikre en tilstrekkelig, effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse av immaterialrettigheter og fastsette tiltak for å sikre disse rettighetene mot inngrep, herunder etterligning og piratkopiering, i samsvar med dette kapittelet og vedlegg XIII (Beskyttelse av immaterialrettigheter), samt de internasjonale avtalene det vises til der.

• 2. Partene skal gi hverandres borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den de gir sine egne borgere med hensyn til rettigheter som er fastsatt i dette kapittelet, med forbehold for de unntakene som er fastsatt i TRIPS-avtalen og i de multilaterale avtalene som administreres av Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO), og som ikke er nevnt i TRIPS-avtalen.

• 3. Partene skal gi hverandres borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den de gir borgere fra en ikke-part. Dersom en part inngår en handelsavtale med en ikke-part, som inneholder bestemmelser om beskyttelse av immaterialrettigheter, og som det er gitt underretning om i henhold til artikkel XXIV i GATT 1994, skal vedkommende part omgående underrette de øvrige partene og gi dem en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som følger av en slik avtale. Parten som inngår en slik avtale, skal på anmodning fra en annen part forhandle om å innlemme avtalebestemmelser som gir en behandling som ikke er mindre enn gunstig enn den som følger av den avtalen, inn i denne avtalen. Unntak fra denne forpliktelsen må være i samsvar med de materielle bestemmelsene i TRIPS-avtalen, særlig artikkel 4 og 5.

• 4. Dersom en part anmoder om det, skal Den blandede komité gjennomgå dette kapittelet og vedlegg XIII (Beskyttelse av immaterialrettigheter), med sikte på å bedre beskyttelsesnivået ytterligere og å unngå eller rette opp handelsvridninger som skyldes gjeldende beskyttelsesnivå for immaterialrettigheter.

Kapittel 7

Offentlige anskaffelser

Artikkel 7.1

Virkeområde og dekning

• 1. Den reviderte WTO-avtalen om offentlige anskaffelser av 2012 (GPA 2012 eller GPA) får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. I dette kapittelet menes med «dekkede anskaffelser» anskaffelser i samsvar med artikkel II i GPA samt bygge- og anleggskonsesjoner som definert i vedlegg XIV (Offentlige anskaffelser).

• 3. Partene skal samarbeide i Den blandede komité med mål om å få bedre innsikt i hverandres ordninger for offentlige anskaffelser og å oppnå ytterligere liberalisering og bedre adgang til hverandres markeder for offentlige anskaffelser.

Artikkel 7.2

Utveksling av informasjon

For å legge til rette for kommunikasjon mellom partene om offentlige anskaffelser inneholder vedlegg XIV (Offentlige anskaffelser) kontaktpunkter som på anmodning skal gi informasjon om partenes nasjonale lover, forskrifter og framgangsmåter på området offentlige anskaffelser.

Artikkel 7.3

Bærekraftige offentlige anskaffelser

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig å fremme bærekraftige offentlige anskaffelser i disses økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjoner for å bidra til at konkurranse har den virkningen den skal ha, og til bærekraftig økonomisk vekst.

• 2. Hver part skal tillate oppdragsgivere å ta hensyn til miljømessige, arbeidsmessige og sosiale forhold gjennom hele anskaffelsesprosedyren, forutsatt at disse hensynene er ikke-diskriminerende og ikke anvendes på en diskriminerende måte.

• 3. Hver part skal treffe egnede tiltak for å sikre overholdelse av sine forpliktelser etter miljø-, sosial- og arbeidsrett, herunder forpliktelsene fastsatt i kapittel 9 (Handel og bærekraftig utvikling).

Artikkel 7.4

Tilretteleggelse av deltakelse fra små og mellomstore bedrifter (SMB-er)

• 1. Partene anerkjenner det viktige bidraget fra små og mellomstore bedrifter (SMB-er) til økonomisk vekst og sysselsetting og betydningen av å legge til rette for deres deltakelse i offentlige anskaffelser.

• 2. En part skal på anmodning fra en annen part gi informasjon om eventuelle tiltak den har truffet for å fremme, oppmuntre og tilrettelegge for SMB-ers deltakelse i offentlige anskaffelser.

• 3. Med sikte på å tilrettelegge for SMB-ers deltakelse i offentlige anskaffelser skal hver part, i den grad det er mulig, og dersom det er relevant,

  • a) dele informasjon og beste praksis knyttet til SMB-ers deltakelse i offentlige anskaffelser,

  • b) gjøre all anbudsdokumentasjon gratis tilgjengelig og

  • c) utføre aktiviteter med mål om å tilrettelegge for SMB-ers deltakelse i offentlige anskaffelser.

Artikkel 7.5

Sikring av integritet i anskaffelsespraksis

• 1. Hver part skal sørge for at det fins strafferettslige eller administrative tiltak for å bekjempe korrupsjon i sine offentlige anskaffelser. Disse tiltakene kan omfatte prosedyrer for å utelukke fra deltakelse i partens anskaffelser, enten på ubestemt tid eller i en bestemt periode, leverandører som parten har fastslått at har deltatt i svindel eller andre ulovlige handlinger.

• 2. Hver part skal også sørge for at den har på plass retningslinjer og prosedyrer for å hindre, så langt det er mulig, eller håndtere mulige interessekonflikter hos de som er involvert i eller har innvirkning på en anskaffelse.

Artikkel 7.6

Videre forhandlinger

Dersom en part etter ikrafttredelsen av denne avtalen gir en ikke-part ytterligere fordeler med hensyn til adgangen til sine respektive markeder for offentlige anskaffelser, skal den på anmodning fra en annen part innlede forhandlinger med sikte på å gi denne parten samme fordeler på gjensidig grunnlag.

Kapittel 8

Konkurranse

Artikkel 8.1

Konkurranseregler for foretak

• 1. Følgende atferd er uforenlig med denne avtalens virkemåte i den grad den kan ha betydning for samhandelen mellom en EFTA-stat og Ukraina:

  • a) avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen på hver parts territorium,

  • b) ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling på hver parts territorium.

• 2. Bestemmelsene i nr. 1 får også anvendelse på virksomheten til offentlige foretak og foretak som partene har gitt sær- eller eneretter, i den grad anvendelsen av disse bestemmelsene verken faktisk eller juridisk hindrer foretakene i å utføre de særlige offentlige oppgavene som er tillagt dem.

• 3. Bestemmelsene i nr. 2 skal ikke fortolkes slik at en part hindres i å etablere eller opprettholde et offentlig foretak, overlate sær- eller eneretter til foretak eller opprettholde slike rettigheter.

• 4. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 skal ikke fortolkes slik at de skaper noen direkte forpliktelser for foretak.

• 5. Partene erkjenner betydningen av samarbeid og konsultasjoner med sikte på å bringe konkurransebegrensende atferd som angitt i nr. 1 og 2, eller den negative virkningen den har på handelen, til opphør. Partene kan gjennomføre slikt samarbeid og slike konsultasjoner gjennom vedkommende myndigheter. Samarbeidet skal omfatte utveksling av relevant informasjon som partene har tilgang til. Ingen part plikter å utlevere informasjon som etter partens lovgivning er fortrolig.

• 6. For å fremme forståelse mellom partene eller behandle en sak som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet, og med forbehold for hver parts frie adgang til å utvikle, opprettholde og håndheve sin konkurransepolitikk og -lovgivning, kan en part anmode om konsultasjoner i Den blandede komité. Anmodningen skal angi grunnene for konsultasjonene. Konsultasjoner i samsvar med artikkel 13.3 (Konsultasjoner) skal holdes omgående med sikte på å finne en løsning som er forenlig med målene fastsatt i dette kapittelet. De berørte partene skal gi Den blandede komité all støtte og informasjon den har behov for.

• 7. Med unntak av retten til konsultasjoner i samsvar med nr. 6 kan ingen part benytte tvisteløsning i henhold til kapittel 13 (Tvisteløsning) i saker som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet.

Kapittel 9

Handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 9.1

Kontekst og mål

• 1. Partene minner om Stockholm-erklæringen om det menneskelige miljø fra 1972, Rio-erklæringen om miljø og utvikling fra 1992, Agenda 21 om miljø og utvikling fra 1992, handlingsplanen for en bærekraftig utvikling vedtatt i Johannesburg i 2002, ILOs erklæring fra 1998 om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, som endret i 2022, ministererklæringen vedtatt av De forente nasjoners økonomiske og sosiale råd i 2006 om å skape full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle, ILOs erklæring fra 2008 om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering, som endret i 2022, ILOs hundreårserklæring fra 2019 om framtidens arbeidsliv, sluttdokumentet fra Rio+20 i 2012 med tittelen «The Future We Want» og FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling fra 2015.

• 2. Partene skal fremme bærekraftig utvikling, som omfatter økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern, som alle tre er gjensidig avhengige og gjensidig forsterkende. De understreker nytten av å samarbeide om handels- og investeringsrelaterte aspekter ved arbeids- og miljøspørsmål som ledd i en global tilnærming til handel og bærekraftig utvikling.

• 3. Partene forplikter seg til å fremme utviklingen av internasjonal handel og investering samt sine prioriterte økonomiske forbindelser på en slik måte som gagner alle og bidrar til en bærekraftig utvikling.

Artikkel 9.2

Rett til å regulere og opprettholde vernenivå

• 1. Idet de anerkjenner hver parts rett, med forbehold for bestemmelsene i denne avtalen, til selv å fastsette nivået for sitt miljø- og arbeidervern og i tråd med dette å vedta eller endre sine relevante nasjonale lover og forskrifter og sin relevante nasjonale politikk og praksis, skal partene arbeide for å sikre at deres respektive lover og forskrifter, politikk og praksis tilrettelegger for og fremmer et høyt miljø- og arbeidervernnivå i samsvar med de standardene, prinsippene og avtalene som er nevnt i dette kapittelet. Hver part skal bestrebe seg på å ytterligere styrke vernet som følger av slike nasjonale lover og forskrifter og slik nasjonal politikk og praksis.

• 2. Når partene utformer og gjennomfører tiltak som gjelder miljø eller arbeidsforhold, og som påvirker handelen og investeringsvirksomheten dem imellom, skal de ta hensyn til vitenskapelig, teknisk og annen informasjon som er tilgjengelig, samt relevante internasjonale standarder, retningslinjer og anbefalinger.

Artikkel 9.3

Opprettholdelse av vernenivå ved anvendelse og håndheving av lover, forskrifter og standarder

• 1. Ingen part skal unnlate å effektivt håndheve sine egne miljø- og arbeidslivslover, -forskrifter eller -standarder på en måte som har innvirkning på handelen eller investeringsvirksomheten mellom partene.

• 2. Ingen part skal svekke eller senke miljø- eller arbeidervernnivået fastsatt i sine nasjonale lover, forskrifter eller standarder utelukkende i den hensikt å søke et handelsmessig konkurransefortrinn for produsenter eller tjenesteytere som driver virksomhet i den parten, eller på annen måte å stimulere til handel eller investeringer.

• 3. Ingen part skal gi avkall på eller på annen måte avvike fra, eller tilby å gi avkall på eller på annen måte avvike fra, slike nasjonale lover, forskrifter eller standarder i den hensikt å stimulere til investeringer fra en annen part eller å søke et handelsmessig konkurransefortrinn for produsenter eller tjenesteytere som driver virksomhet i den parten.

Artikkel 9.4

Prosessuelle garantier

Hver part skal sikre at forvaltningssaker og rettssaker gjennomføres i tråd med prinsippet om rettferdig rettergang, er tilgjengelige, slik at det blir mulig å iverksette rettidige tiltak mot brudd på dens miljø- eller arbeidslivslover eller -forskrifter, og gir effektive rettsmidler.

Artikkel 9.5

Offentlig deltakelse, bevisstgjøring og bidrag

• 1. Hver part skal oppfordre til offentlig dialog med og mellom ikke-statlige aktører når det gjelder utvikling av lover, forskrifter og politikk som omfattes av dette kapittelet.

• 2. Hver part skal fremme offentlig bevissthet om lover, forskrifter og politikk som omfattes av dette kapittelet, samt prosedyrer for håndheving og etterlevelse, ved å sikre at informasjon er tilgjengelig for interessenter.

• 3. Partene skal gi sine interessenter mulighet til å kommentere og komme med anbefalinger om gjennomføringen av dette kapittelet, i samsvar med nasjonale prosedyrer.

• 4. Hver part skal sørge for mottak av og ta tilbørlig hensyn til henvendelser fra allmennheten om forhold knyttet til dette kapittelet, herunder opplysninger om partens gjennomføring av dette kapittelet. Hver part skal, i samsvar med sine nasjonale prosedyrer, svare skriftlig og i rimelig tid på slike henvendelser.

Artikkel 9.6

Internasjonale arbeidslivsstandarder og -avtaler

• 1. Partene forplikter seg til å fremme utviklingen av internasjonal handel og investering på en slik måte at det bidrar til full og produktiv sysselsetting og anstendige arbeidsvilkår for alle.

• 2. Partene minner om forpliktelsene som følger av medlemskap i ILO, herunder forpliktelsene med hensyn til de grunnleggende prinsippene og rettighetene i arbeidslivet som gjenspeiles i ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet fra 1998, som endret i 2022. De forplikter seg til å respektere, fremme og gjennomføre prinsippene om de grunnleggende rettighetene, det vil si

  • (a) foreningsfrihet og reell anerkjennelse av retten til å føre kollektive forhandlinger,

  • (b) avskaffing av alle former for tvangsarbeid,

  • (c) effektiv avskaffing av barnearbeid,

  • (d) avskaffing av forskjellsbehandling ved ansettelse og i yrke og

  • (e) et trygt og sunt arbeidsmiljø.

• 3. Partene minner om forpliktelsene som følger av medlemskap i ILO, om effektivt å gjennomføre ILO-konvensjonene de har ratifisert, og om kontinuerlig og konsekvent å arbeide for ratifisering av de grunnleggende ILO-konvensjonene og tilknyttede protokollene, de prioriterte konvensjonene samt de andre konvensjonene som ILO har klassifisert som ajourførte.

• 4. Partene anerkjenner betydningen av de strategiske målene i ILOs agenda for anstendig arbeid, slik de gjenspeiles i ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering fra 2008, endret i 2022 (ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering).

• 5. Partene forplikter seg til å

  • (a) utvikle og styrke tiltak for sosial trygghet og anstendige arbeidsvilkår for alle, herunder med hensyn til trygd, helse og sikkerhet på arbeidsplassen, lønn og inntekt, arbeidstid og andre arbeidsvilkår,

  • (b) fremme sosial dialog og trepartssamarbeidet og

  • (c) bygge og opprettholde et velfungerende arbeidstilsynssystem.

• 6. Hver part skal sikre at det finnes tilgjengelige forvaltningsprosesser og rettslige skritt for å muliggjøre effektive tiltak mot overtredelser av arbeidslivsrettigheter som omtalt i dette kapittelet.

• 7. Partene bekrefter på nytt, som fastsatt i ILO-erklæringen om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering, at brudd på grunnleggende prinsippene og rettighetene på arbeidsplassen ikke skal påberopes eller på annen måte brukes som et legitimt komparativt fortrinn, og at arbeidslivsstandarder ikke skal brukes til proteksjonistiske handelsformål.

Artikkel 9.7

Inkluderende økonomisk utvikling og like muligheter for alle

• 1. Partene anerkjenner viktigheten av å innlemme et kjønnsperspektiv i fremmingen av en inkluderende økonomisk utvikling og at kjønnsresponsiv politikk er sentralt for å gi alle en bedre mulighet til å delta i økonomien og internasjonal handel med mål om å oppnå bærekraftig økonomisk vekst.

• 2. Partene bekrefter på nytt at de forplikter seg til å gjennomføre i sine nasjonale lover og forskrifter og i sin nasjonale politikk og praksis de internasjonale avtalene som gjelder likestilling mellom kjønnene eller ikke-diskriminering, og som de er part i.

Artikkel 9.8

Multilaterale miljøavtaler og internasjonal miljøstyring

• 1. Partene anerkjenner at multilaterale miljøavtaler og internasjonal miljøstyring er viktig som det internasjonale samfunnets svar på globale eller regionale miljøutfordringer og understreker behovet for å styrke den gjensidige støtten mellom handels- og miljøpolitikk.

• 2. Partene bekrefter på nytt at de forplikter seg til å effektivt gjennomføre i sine nasjonale lover og forskrifter og i sin nasjonale politikk og praksis de multilaterale miljøavtalene som de er part i, samt at de følger miljøprinsipper som er som gjenspeiles i de internasjonale instrumentene nevnt i artikkel 9.1 (Kontekst og mål).

Artikkel 9.9

Bærekraftig skogforvaltning og tilknyttet handel

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig å sikre bevaring og bærekraftig forvaltning av skoger og tilknyttede økosystemer med mål om å redusere klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold som følge av avskoging og skogforringelse, herunder fra arealbruk og arealbruksendring på grunn av landbruks- og gruvevirksomhet.

  I henhold til nr. 1 forplikter partene seg til å

  • (a) sikre effektiv rettshåndheving og forvaltningspraksis i skogsektoren,

  • (b) fremme handel med produkter som stammer fra bærekraftig forvaltede skoger og relaterte økosystemer,

  • (c) gjennomføre tiltak for å bekjempe ulovlig hogst og fremme utviklingen og bruk av instrumenter som viser at tømmeret er lovlig, for å sikre at bare tømmer som kommer fra en lovlig kilde, omsettes mellom partene,

  • (d) fremme effektiv bruk av konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES), særlig med hensyn til trearter, og

  • (e) samarbeide i saker som gjelder bevaring og bærekraftig forvaltning av skoger, mangrove og torvmark, der det er relevant, eventuelt gjennom eksisterende bilaterale avtaler, og i de relevante multilaterale forumene som de deltar i, særlig gjennom FNs samarbeidsinitiativ om reduksjon av utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD+), slik Paris-avtalen fra 2015 (Paris-avtalen) oppmuntret til.

Artikkel 9.10

Handel og klimaendringer

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig å søke å oppnå målene i De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring («klimakonvensjonen») og Paris-avtalen for å håndtere den presserende trusselen fra klimaendringer, og at handel og investering spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter partene seg til å

  • (a) effektivt gjennomføre klimakonvensjonen og Paris-avtalen,

  • (b) fremme bidraget fra handel og investering til omstillingen til en lavutslippsøkonomi og til en utvikling som er motstandsdyktig mot klimaendringer, og

  • (c) samarbeide bilateralt, regionalt og i internasjonale forum, alt etter hva som er relevant, om handelsrelaterte klimaendringsspørsmål.

Artikkel 9.11

Handel og biologisk mangfold

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig med bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og at handel spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter partene seg til å

  • (a) fremme oppføring av dyre- og plantearter i vedleggene til CITES når en art er utrydningstruet eller kan bli utrydningstruet,

  • (b) gjennomføre effektive tiltak for å bekjempe transnasjonal organisert flora- og faunakriminalitet gjennom hele verdikjeden, herunder overfor ikke-parter,

  • (c) styrke innsatsen for å forebygge eller kontrollere innføring og spredning av invaderende fremmede arter, i forbindelse med handelsaktiviteter, og

  • (d) samarbeide, der det er relevant, om saker som omhandler handel og bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, herunder initiativer for å redusere etterspørselen etter ulovlige produkter av ville dyr og planter.

Artikkel 9.12

Handel og bærekraftig forvaltning av fiskeri og akvakultur

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig å sikre bevaring og bærekraftig forvaltning av levende ressurser og økosystemer i havet, og at handel spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter partene seg til å

  • (a) gjennomføre omfattende, effektive og transparente politikker og tiltak for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske), og å ha som mål å utelukke produkter fra UUU-fiske fra handelsstrømmer,

  • (b) effektiv gjennomføre i sine nasjonale lover og forskrifter og i sin nasjonale politikk og praksis de internasjonale avtalene som de er part i,

  • (c) fremme bruk av relevante internasjonale retningslinjer, herunder FAOs frivillige retningslinjer for ordninger for fangstdokumentasjon,

  • (d) samarbeide bilateralt og i relevante internasjonale forum i kampen mot UUU-fiske, ved blant annet å legge til rette for utveksling av informasjon om UUU-fisking,

  • (e) oppfylle målene fastsatt i FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling om fiskerisubsidier, herunder ved å forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overfiske og overkapasitet, og å fjerne subsidier som bidrar til UUU-fiske, og

  • (f) fremme utviklingen av bærekraftig og ansvarlig akvakultur.

Artikkel 9.13

Handel og bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer

• 1. Partene anerkjenner betydningen av bærekraftig landbruk og næringsmiddelsystemer og handelens rolle i å nå dette målet. Partene gjentar at de har en felles forpliktelse til å rette seg etter FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling og til å nå dens mål for bærekraftig utvikling.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter partene seg til å

  • (a) fremme bærekraftig landbruk og tilknyttet handel,

  • (b) fremme bærekraftige næringsmiddelsystemer, og

  • (c) samarbeide, der det er relevant, om saker som omhandler handel og bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer, herunder gjennom utveksling av informasjon, erfaringer og god praksis, gjennom dialog om deres respektive prioriteringer og gjennom rapportering om framskritt som er gjort med hensyn til å oppnå bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer.

Artikkel 9.14

Fremming av handel og investering som er gunstig for en bærekraftig utvikling

• 1. Partene anerkjenner den viktige rollen handel og investering spiller når det gjelder å fremme en bærekraftig utvikling i alle dens dimensjoner.

• 2. I henhold til nr. 1 påtar partene seg å

  • (a) fremme og legge til rette for utenlandske investeringer i, handel med og spredning av varer og tjenester som bidrar til en bærekraftig utvikling, herunder varer og tjenester som omfattes av ordninger for økologisk, rettferdig eller etisk handel,

  • (b) fremme utvikling og bruk av sertifiseringsordninger for bærekraftig utvikling som gir økt åpenhet og sporbarhet gjennom hele forsyningskjeden,

  • (c) håndtere ikke-tollavgiftsbaserte hindringer for handel i varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling,

  • (d) fremme bidraget fra handel og investering til en ressurseffektiv og sirkulær økonomi,

  • (e) fremme bærekraftig innkjøpspraksis og

  • (f) oppmuntre til samarbeid mellom foretak i forbindelse med varer, tjenester og teknologi som bidrar til en bærekraftig utvikling.

Artikkel 9.15

Ansvarlig næringsliv

Partene forplikter seg til å fremme ansvarlig næringsliv, herunder ved å oppmuntre til relevant praksis, for eksempel ansvarlig forvaltning av forsyningskjeder i foretak. I denne forbindelse anerkjenner partene betydningen av internasjonalt anerkjente prinsipper og retningslinjer, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv, ILOs trepartserklæring om prinsipper for multinasjonale selskaper og sosialpolitikk, FNs Global Compact og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Artikkel 9.16

Samarbeid

• 1. Partene skal arbeide for å styrke sitt samarbeid om handels- og investeringsrelaterte arbeids- og miljøspørsmål av felles interesse som omtalt i dette kapittelet, både bilateralt og i de internasjonale forumene de deltar i.

• 2. Hver part kan, der det er relevant, invitere partene i arbeidslivet eller andre berørte parter til å bidra til å identifisere mulige samarbeidsområder.

Artikkel 9.17

Gjennomføring og konsultasjoner

• 1. Partene skal ved ikrafttredelsen av denne avtalen utpeke et kontaktpunkt for gjennomføringen av dette kapittelet.

• 2. Gjennom kontaktpunktene omtalt i nr. 1 kan en part be om konsultasjoner med en annen part i enhver sak som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet. Konsultasjonene skal foregå i Den blandede komité. De berørte partene skal gjøre sitt ytterste for å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning i saken og kan søke råd fra relevante organisasjoner, organer eller eksperter.

• 3. Partene kan anvende artikkel 13.2 (Velvillig mellomkomst, forlik eller megling) og 13.3 (Konsultasjoner).

• 4. Partene kan ikke benytte voldgiftsprosedyrene i kapittel 13 (Tvisteløsning) i saker som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet.

• 5. Partene skal gi sine interessenter muligheten til å kommentere og komme med anbefalinger om gjennomføringen av dette kapittelet.

Artikkel 9.18

Ekspertpanel

• 1. Dersom de berørte partene ikke kommer fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning gjennom konsultasjoner i henhold til artikkel 13.3 (Konsultasjoner) på en sak som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet, kan en berørt part anmode om opprettelse av et ekspertpanel. Artikkel 13.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel) og 13.5 (Voldgiftspanelets forhandlinger) skal få anvendelse med de nødvendige tilpasninger, med mindre annet er fastsatt i denne artikkelen.

• 2. Hvert panelmedlem skal

  • (a) ha relevant juridisk kompetanse, herunder i internasjonal handelsrett, internasjonal arbeidsrett eller internasjonal miljørett og andre forhold som omfattes av dette kapittelet,

  • (b) være uavhengig av og ikke være tilknyttet eller motta instruksjoner fra noen part, og

  • (c) tjenestegjøre som privatpersoner og skal ikke motta instruksjoner fra noen organisasjon eller regjering i spørsmål knyttet til uenigheten,

  • (d) velges utelukkende på grunnlag av objektivitet og pålitelighet.

• 3. Ekspertpanelet bør innhente opplysninger eller råd fra en berørt part, relevante internasjonale organisasjoner eller organer. Alle innhentede opplysninger skal framlegges for de berørte partene, slik at de kan uttale seg.

• 4. Ekspertpanelet skal framlegge en foreløpig rapport med sine resultater og anbefalinger for de berørte partene innen 90 dager etter at ekspertpanelet er opprettet. En berørt part kan sende skriftlige merknader til ekspertpanelet om dennes foreløpige rapport innen 14 dager etter mottak av rapporten. Etter å ha vurdert slike skriftlige kommentarer kan ekspertpanelet endre den første rapporten og foreta ytterligere undersøkelser det anser som hensiktsmessig. Ekspertpanelet skal legge fram en endelig rapport for de berørte partene innen 30 dager etter mottak av den foreløpige rapporten. Den endelige rapporten skal offentliggjøres.

• 5. De berørte partene skal diskutere hensiktsmessige tiltak for å gjennomføre ekspertpanelets endelige rapport. Slike tiltak skal meddeles de andre partene innen tre måneder etter at den endelige rapporten ble framlagt, og skal overvåkes av Den blandede komité.

• 6. Alle frister i denne artikkelen kan endres ved en omforent avtale mellom de berørte partene.

• 7. Når et ekspertpanel anser at det ikke er i stand til å overholde en frist det er pålagt etter denne artikkelen, skal det skriftlig underrette de berørte partene og Den blandede komité og oppgi årsakene til forsinkelsen samt hvor mye ytterligere tid det trenger. Den ytterligere tiden bør ikke overstige 30 dager.

• 8. Ekspertpanelets kostnader skal dekkes av de berørte partene med like store andeler. Hver berørt part skal bære sine egne sakskostnader og andre kostnader som den pådrar seg i forbindelse med ekspertpanelet. Ekspertpanelet kan beslutte at kostnadene skal fordeles ulikt idet det tar hensyn til de særlige omstendighetene ved saken.

• 9. Dersom det oppstår et prosedyrespørsmål, kan ekspertpanelet etter konsultasjoner med de berørte partene vedta en egnet framgangsmåte.

Artikkel 9.19

Gjennomgang

Dette kapittelet skal gjennomgås jevnlig innenfor rammen av Den blandede komité, idet det tas hensyn til partenes respektive deltakelsesprosesser og institusjoner. Partene skal diskutere framgangen som er gjort for å nå målene fastsatt i dette kapittelet, og skal vurdere relevante internasjonale utviklinger for å identifisere områder der ytterligere innsats kan bidra til å nå disse målene.

Kapittel 10

Små og mellomstore bedrifter

Artikkel 10.1

Alminnelige bestemmelser

• 1. Partene erkjenner at små og mellomstore bedrifter (SMB-er), inkludert mikrobedrifter, bidrar vesentlig til økonomisk utvikling, jobbskaping og innovasjon.

• 2. Partene erkjenner at ikke-tollrelaterte barrierer representerer en konkurranseutfordring for SMB-er.

• 3. Partene erkjenner at det i tillegg til bestemmelsene i dette kapittelet er andre bestemmelser i denne avtalen som kan være spesielt gunstige for SMB-er.

• 4. Partene søker å fremme dialog og informasjonsdeling for å styrke SMB-ers evne til å dra nytte av mulighetene som følger av denne avtalen.

Artikkel 10.2

Informasjonsdeling og åpenhet

• 1. Hver part skal gjøre informasjon om denne avtalen fritt tilgjengelig på et offentlig tilgjengelig nettsted for emner knyttet til SMB-er, herunder

  • (a) teksten til denne avtalen, inkludert alle vedlegg og tillegg,

  • (b) et sammendrag av denne avtalen,

  • (c) all informasjon om spesifikke bestemmelser i denne avtalen som parten anser som nyttig for SMB-er, og

  • (d) lenker til

    • (i) de andre partenes tilsvarende nettsteder og

    • (ii) nettstedene til partens egne statlige organer, myndigheter og ikke-statlige enheter som gir informasjon som parten anser nyttig for SMB-er som er interessert i handel, investeringer eller forretningsdrift på partens territorium.

• 2. Informasjonen i nr. 1 bokstav d punkt ii skal omfatte

  • (a) handelsprosedyrer som informerer interesserte parter om de praktiske trinnene for import, eksport og transitt av varer,

  • (b) tekniske forskrifter, standarder og tiltak knyttet til innførsel og utførsel,

  • (c) veterinære og plantesanitære tiltak knyttet til innførsel og utførsel,

  • (d) en database som inneholder kunngjøringer av offentlige anskaffelser,

  • (e) prosedyrer for selskapsregistrering og

  • (f) beskrivelser av

    • (i) forskrifter og prosedyrer for immaterialrettigheter, inkludert geografiske betegnelser,

    • (ii) regler om offentlige anskaffelser, og

    • (iii) ansettelsesbestemmelser, herunder, der det er aktuelt, tariffavtaler og registreringsprosedyrer for dem.

• 3. Hver part skal bestrebe seg på, så langt det er praktisk mulig på engelsk, å ta med én eller flere lenker på nettstedet i henhold til nr. 1, til databaser som er elektronisk søkbare, og som inneholder følgende opplysninger med hensyn til tilgang til partens marked:

  • (a) tollavgiftssatser og kvoter, inkludert MFN-satser, satser for ikke-MFN-land og preferansesatser,

  • (b) særavgifter,

  • (c) merverdiavgift/omsetningsavgift, og

  • (d) tollavgifter eller andre avgifter, inkludert andre produktspesifikke avgifter.

• 4. Hver part skal sørge for at informasjonen og lenkene som er nevnt i nr. 1 til 3 som den opprettholder på sine nettsteder, er oppdaterte og nøyaktige.

• 5. Hver part skal gjøre opplysningene som gis i henhold til nr. 1 og 2 i denne artikkelen, tilgjengelig på engelsk.

Artikkel 10.3

SMB-kontaktpunkter og samarbeid

• 1. Partene anerkjenner verdien av samarbeid for å redusere barrierer for SMB-ers tilgang til sine respektive markeder.

• 2. Samarbeidet mellom partene skal hovedsakelig skje gjennom utveksling av informasjon og dialog om spørsmål av felles interesse og skal kanaliseres gjennom SMB-kontaktpunkter.

• 3. For dette formålet skal hver part, ved ikrafttredelsen av denne avtalen, umiddelbart utpeke et SMB-kontaktpunkt og underrette de andre partene om kontaktopplysningene, og deretter om eventuelle endringer i SMB-kontaktpunktet.

• 4. Med hensyn til SMB-ers spesifikke behov i gjennomføringen av denne avtalen skal SMB-kontaktpunktene søke å

  • (a) utveksle informasjon relatert til SMB-er, herunder alle saker som de blir gjort oppmerksomme på av SMB-er i deres handels- og investeringsaktivitet med en annen part, slik som ikke-tollrelaterte tiltak som påvirker handelsresultatene negativt,

  • (b) samarbeide om å utvikle digitale vinduer som legger til rette for SMB-ers innsats for å etablere virksomhet i en annen part;

  • (c) utveksle informasjon om SMB-ers deltakelse i e-handel med sikte på å bistå SMB-er med å dra nytte av de mulighetene som følger av denne avtalen,

  • (d) fremme bevissthet om, forståelse av og effektiv bruk av partenes immaterialrettssystemer blant SMB-er,

  • (e) anbefale tilleggsopplysninger som partene kan publisere i henhold til artikkel 10.2 (Informasjonsdeling og åpenhet), og

  • (f) vurdere andre saker av interesse for SMB-er.

• 5. En part kan ta opp saker som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet, i Den blandede komité.

• 6. Kontaktpunktene for SMB-er kan samarbeide med eksperter, eksterne organisasjoner og relevante interessenter når det er hensiktsmessig.

Artikkel 10.4

Tvisteløsning

Ingen part kan benytte tvisteløsning i henhold til kapittel 13 (Tvisteløsning) i noen sak som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet.

Kapittel 11

Samarbeid

Artikkel 11.1

Mål og virkeområde

Partene erklærer seg villige til å fremme handel og økonomisk samarbeid for å lette gjennomføringen av de overordnede målene i denne avtalen, særlig for å styrke handels- og investeringsmulighetene som følger av denne avtalen, og bidra til bærekraftig utvikling.

Artikkel 11.2

Metoder og midler

• 1. EFTA-statenes samarbeid og tekniske bistand til gjennomføringen av dette kapittelet skal gjennomføres gjennom programmer som administreres av EFTA-sekretariatet.

• 2. Samarbeid og teknisk bistand kan blant annet omfatte

  • (a) utveksling av opplysninger, blant annet ved å legge til rette for kontakt mellom relevante institusjoner,

  • (b) gjennomføring av felles tiltak som seminarer og arbeidsgrupper, og

  • (c) teknisk og administrativ bistand.

Artikkel 11.3

Samarbeidsområder

Samarbeid og teknisk bistand kan omfatte alle emner som partene i fellesskap har identifisert, og som kan bidra til å styrke partenes og deres markedsdeltakeres evne til å dra nytte av handels- og investeringsmuligheter, herunder

• (a) fremming og tilrettelegging av handel med varer og tjenester mellom avtalepartene, og fremming av markedsmuligheter, særlig for SMB-er,

• (b) tollavgifts- og opprinnelsesspørsmål, herunder yrkesrettet opplæring på tollavgiftsområdet,

• (c) tekniske forskrifter, inkludert samsvarsvurderingsprosedyrer, veterinære og plantesanitære tiltak og standardisering,

• (d) reguleringsbistand og gjennomføring av lover på områder som immaterialrettigheter og offentlige anskaffelser; og

• (e) reguleringsbistand og gjennomføring av nasjonale lover og forskrifter om handelsrelaterte aspekter av arbeids- og miljøspørsmål.

Artikkel 11.4

Tvisteløsning

Ingen part kan benytte tvisteløsning i henhold til kapittel 13 (Tvisteløsning) i noen sak som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet.

Artikkel 11.5

Kontaktpunkter

Partene skal utveksle navn på og adresser til utpekte kontaktpunkter for spørsmål som gjelder gjennomføringen av dette kapittelet.

Kapittel 12

Bestemmelser om institusjonene

Artikkel 12.1

Den blandede komité

• 1. Partene oppretter med dette Den blandede komité Ukraina-EFTA. Den skal bestå av representanter for partene, som skal ledes av ministre eller av embetsmenn de har utpekt for dette formålet.

• 2. Den blandede komité skal

  • a) overvåke og følge opp gjennomføringen av denne avtalen, blant annet ved en omfattende gjennomgang av anvendelsen av bestemmelsene i denne avtalen, med behørig hensyn til eventuelle særskilte gjennomganger fastsatt i denne avtalen,

  • b) fortløpende vurdere muligheten for ytterligere avvikling av handelshindringer og andre restriktive tiltak i handelen mellom Ukraina og EFTA-statene,

  • c) overvåke den videre utviklingen av denne avtalen,

  • d) føre tilsyn med arbeidet til alle underkomiteer og arbeidsgrupper som er opprettet i henhold til denne avtalen,

  • e) bestrebe seg på å løse tvister som kan oppstå i forbindelse med fortolkningen eller anvendelsen av denne avtalen, og

  • f) behandle eventuelle andre spørsmål som kan ha betydning for hvordan denne avtalen virker.

• 3. Den blandede komité kan beslutte å nedsette slike underkomiteer eller arbeidsgrupper som den anser som nødvendige for å bistå komiteen i utførelsen av dens oppgaver. Med mindre annet er fastsatt i denne avtalen, skal underkomiteene og arbeidsgruppene arbeide på grunnlag av et mandat fastsatt av Den blandede komité.

• 4. Den blandede komité skal treffe beslutninger som fastsatt i denne avtalen og kan gi anbefalinger ved konsensus.

• 5. Den blandede komité skal møtes innen to år etter at denne avtalen er trådt i kraft. Deretter skal den møtes ved behov når partene er enige om det, men normalt annethvert år. Møtene i komiteen skal ledes i fellesskap av Ukraina og en av EFTA-statene. Den blandede komité skal fastsette sin egen forretningsorden.

• 6. Hver av partene kan på et hvilket som helst tidspunkt, ved skriftlig underretning til de øvrige partene, be om at det holdes et ekstraordinært møte i Den blandede komité. Et slikt møte skal finne sted innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt, med mindre partene blir enige om noe annet.

• 7. Den blandede komité kan beslutte å endre vedlegg og protokoller til denne avtalen. Slike endringer trer i kraft som fastsatt i endringsbeslutningen som treffes av Den blandede komité.

Kapittel 13

Tvisteløsning

Artikkel 13.1

Virkeområde og dekning

• 1. Bestemmelsene i dette kapittelet får anvendelse ved løsning av tvister om fortolkningen eller anvendelsen av denne avtalen, med mindre annet er fastsatt i denne avtalen.

• 2. Tvister i tilknytning til samme sak som oppstår innenfor rammen av både denne avtalen og WTO-avtalen, kan avgjøres i det forumet som foretrekkes av parten som har inngitt klage.10 Når et forum er valgt på denne måten, utelukkes bruk av det andre.

• 3. Ved anvendelse av nr. 2 skal tvisteløsningsprosedyrer etter WTO-avtalen anses for å være innledet når en part anmoder om at det opprettes et panel i henhold til artikkel 6 i WTOs tvisteløsningsavtale, mens tvisteløsningsprosedyrer etter denne avtalen anses for å være innledet når en part anmoder om voldgift i henhold til nr. 1 i artikkel 13.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel).

• 4. Før en part innleder en tvisteløsningsbehandling etter WTO-avtalen mot en annen part, skal den parten underrette alle de øvrige partene om sin intensjon.

Artikkel 13.2

Velvillig mellomkomst, forlik eller megling

• 1. Velvillig mellomkomst, forlik og megling er frivillige prosedyrer som anvendes dersom partene er enige om det. De kan innledes og avsluttes på et hvilket som helst tidspunkt. De kan fortsette mens saksbehandlingen i et voldgiftspanel opprettet i samsvar med dette kapittelet pågår.

• 2. Forhandlinger som omfatter velvillig mellomkomst, forlik og megling, skal være fortrolige og skal ikke berøre partenes rettigheter i eventuelle andre forhandlinger.

Artikkel 13.3

Konsultasjoner

• 1. Partene skal til enhver tid bestrebe seg på å bli enige om fortolkningen og anvendelsen av denne avtalen, og skal gjennom samarbeid og konsultasjoner gjøre alt de kan for å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på ethvert spørsmål som er reist i samsvar med denne artikkelen.

• 2. En part kan skriftlig anmode en annen part om konsultasjoner når den anser at et tiltak eller andre forhold er uforenlige med denne avtalen. Parten som anmoder om konsultasjoner, skal samtidig gi de øvrige partene skriftlig underretning om dette. Den parten som anmodningen er rettet til, skal besvare anmodningen innen ti dager etter at den er mottatt. Konsultasjoner skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene som fremmer eller mottar en anmodning om konsultasjoner, blir enige om noe annet.

• 3. Konsultasjonene skal begynne innen 30 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt. Konsultasjoner i hastesaker, herunder saker som gjelder bedervelige varer, skal begynne innen 15 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt. Dersom parten som anmodningen er rettet til, ikke svarer innen 10 dager eller ikke innleder konsultasjoner innen 30 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt, eller innen 15 dager i hastesaker, har parten som fremmer anmodningen, rett til å be om at det opprettes et voldgiftspanel i samsvar med artikkel 13.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel).

• 4. Partene i tvisten skal legge fram tilstrekkelig informasjon, slik at det kan foretas en fullstendig undersøkelse for å finne ut hvordan tiltaket eller andre forhold er uforenlig med denne avtalen, og skal behandle fortrolige eller beskyttede opplysninger som utveksles i løpet av konsultasjonene, på samme måte som den parten som legger fram opplysningene.

• 5. Konsultasjonene skal være fortrolige og skal ikke berøre partenes rettigheter ved en eventuell viderebehandling av saken.

• 6. Partene i tvisten skal underrette de øvrige partene om en eventuell omforent løsning av saken.

Artikkel 13.4

Opprettelse av et voldgiftspanel

• 1. Dersom en tvist ikke løses gjennom konsultasjonene omtalt i artikkel 13.3 (Konsultasjoner) innen 60 dager, eller 30 dager i hastesaker, herunder saker som gjelder bedervelige varer, etter at anmodningen om konsultasjoner ble mottatt av den innklagede parten, kan saken henvises til et voldgiftspanel ved en skriftlig anmodning til den innklagede parten fra parten som har inngitt klage. En kopi av anmodningen skal sendes de øvrige partene, slik at de kan avgjøre om de vil delta i tvisten.

• 2. Anmodningen om voldgift skal angi de konkrete tiltakene eller andre forhold som ønskes vurdert, og inneholde et kort sammendrag av det rettslige grunnlaget for klagen.

• 3. Voldgiftspanelet skal bestå av tre medlemmer som skal utpekes i samsvar med «Den permanente voldgiftsdomstolens tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater», som trådte i kraft 20. oktober 1992 (tilleggsreglene). Datoen for opprettelse av voldgiftspanelet skal være dagen da lederen oppnevnes.

• 4. Med mindre partene i tvisten er blitt enige om noe annet innen 20 dager etter at anmodningen om opprettelse av voldgiftspanelet er mottatt, skal voldgiftspanelets mandat være

  «i lys av relevante bestemmelser i denne avtalen å prøve saken det vises til i anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel i henhold til artikkel 13.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel), og trekke en konklusjon om juridiske og faktiske forhold samt grunngi den og eventuelt gi anbefalinger med hensyn til løsning av tvisten og gjennomføring av avgjørelsen.»

• 5. Dersom flere enn én part anmoder om at det opprettes et voldgiftspanel i tilknytning til samme sak, eller dersom anmodningen omfatter mer enn én innklaget part, bør det, såfremt det lar seg gjøre, opprettes ett enkelt voldgiftspanel for å behandle klager som gjelder samme sak.

• 6. En part som ikke er part i tvisten, skal ved skriftlig underretning til partene i tvisten ha rett til å legge fram skriftlige innlegg for voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg, herunder vedlegg, fra partene i tvisten, møte i forhandlinger og avgi muntlige innlegg.

Artikkel 13.5

Voldgiftspanelets forhandlinger

• 1. Med mindre annet er angitt i denne avtalen eller avtalt mellom partene i tvisten, skal voldgiftspanelets forhandlinger føres i samsvar med tilleggsreglene.

• 2. Voldgiftspanelet skal undersøke saken det har fått seg forelagt i anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel, i lys av relevante bestemmelser i denne avtalen fortolket i samsvar med folkerettens fortolkningsregler.

• 3. Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet, skal voldgiftspanelets møter finne sted i Genève. Alle forhandlinger skal føres på engelsk. Voldgiftspanelets møter skal være åpne for allmennheten med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet.

• 4. Det skal ikke være kontakt mellom en av partene alene og voldgiftspanelet om spørsmål som er under behandling.

• 5. En parts skriftlige innlegg, skriftlige versjoner av muntlige innlegg og svar på voldgiftspanelets spørsmål skal sendes av denne parten til den andre parten i tvisten og alle andre parter som har gitt skriftlig underretning etter nr. 6 i artikkel 13.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel), samtidig som de forelegges voldgiftspanelet.

• 6. Opplysninger som en part har lagt fram for et voldgiftspanel og betegnet som fortrolige, skal behandles som fortrolige av partene.

• 7. Voldgiftspanelets avgjørelser skal treffes ved stemmeflertall blant medlemmene. Ethvert medlem kan avgi separate uttalelser i saker der det ikke foreligger enstemmighet. Et voldgiftspanel kan ikke bekjentgjøre hvilke medlemmer som står bak flertalls- eller mindretallsuttalelser.

Artikkel 13.6

Voldgiftspanelets rapporter

• 1. Voldgiftspanelet bør som en hovedregel legge fram for partene i tvisten en foreløpig rapport som inneholder panelets konklusjoner og avgjørelse, senest 90 dager etter at voldgiftspanelet er opprettet. Ikke under noen omstendighet skal dette skje senere enn fem måneder fra denne datoen. En part i tvisten kan forelegge voldgiftspanelet skriftlige merknader til panelets foreløpige rapport innen 14 dager etter at rapporten er mottatt. Voldgiftspanelet skal legge fram en sluttrapport for partene i tvisten innen 30 dager etter at den foreløpige rapporten er mottatt.

• 2. Sluttrapporten, samt enhver avgjørelse etter artikkel 13.8 (Gjennomføring av sluttrapport) og 13.9 (Kompensasjon og oppheving av fordeler), skal meddeles partene. Rapportene skal offentliggjøres, med mindre partene i tvisten beslutter noe annet.

• 3. Enhver avgjørelse som voldgiftspanelet treffer etter en bestemmelse i dette kapittelet, skal være endelig og bindende for partene i tvisten.

Artikkel 13.7

Utsettelse eller avslutning av voldgiftspanelets forhandlinger

• 1. Dersom partene i tvisten er enige om det, kan voldgiftspanelet når som helst utsette sitt arbeid for et tidsrom som ikke overstiger tolv måneder. Dersom et voldgiftspanels arbeid blir utsatt i mer enn tolv måneder, bortfaller voldgiftspanelets myndighet til å behandle tvisten med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet.

• 2. En part som har inngitt klage, kan trekke klagen på et hvilket som helst tidspunkt før sluttrapporten legges fram. En slik tilbaketrekking berører ikke partens rett til å inngi ny klage om samme saksforhold på et senere tidspunkt.

• 3. Partene i tvisten kan når som helst bli enige om å avslutte forhandlingene i et voldgiftspanel opprettet i henhold til denne avtalen ved å underrette voldgiftspanelets leder i fellesskap.

• 4. Et voldgiftspanel kan på et hvilket som helst tidspunkt før sluttrapporten avgis, foreslå for partene i tvisten å søke å løse tvisten på minnelig vis.

Artikkel 13.8

Gjennomføring av sluttrapport

• 1. Den berørte parten skal omgående etterkomme voldgiftspanelets avgjørelse. Dersom det ikke er praktisk mulig å etterkomme den umiddelbart, skal partene i tvisten bestrebe seg på å bli enige om en rimelig frist for å gjøre dette. Dersom det ikke er oppnådd enighet innen 30 dager etter at sluttrapporten er lagt fram, kan en part i tvisten anmode det opprinnelige voldgiftspanelet om å fastsette en rimelig frist i lys av de spesielle omstendigheter i saken. Voldgiftspanelet bør treffe avgjørelse innen 30 dager fra anmodningen.

• 2. Den berørte parten i tvisten skal underrette den andre parten i tvisten om tiltaket som er truffet for å etterkomme voldgiftspanelets avgjørelse, og gi en detaljert beskrivelse av hvordan tiltaket sikrer at avgjørelsen etterleves, som skal være tilstrekkelig til at den andre parten i tvisten kan vurdere tiltaket.

• 3. Dersom det foreligger uenighet med hensyn til om det er gjennomført tiltak for å etterkomme voldgiftspanelets avgjørelse, eller om det gjennomførte tiltaket er i samsvar med voldgiftspanelets avgjørelse, skal uenigheten avgjøres av det samme voldgiftspanelet før det kan søkes om kompensasjon eller fordeler kan oppheves i samsvar med artikkel 13.9 (Kompensasjon og oppheving av fordeler). Voldgiftspanelets avgjørelse skal normalt foreligge innen 90 dager.

Artikkel 13.9

Kompensasjon og oppheving av fordeler

• 1. Dersom den berørte parten unnlater å etterkomme avgjørelsen i sluttrapporten fullt ut innen en rimelig frist som fastsatt i nr. 1 i artikkel 13.8 (Gjennomføring av sluttrapport), skal denne parten, dersom den parten som har inngitt klage, anmoder om det, innlede konsultasjoner med sikte på å oppnå enighet om en gjensidig tilfredsstillende kompensasjon. Dersom det ikke er oppnådd enighet innen 20 dager etter at anmodningen er framsatt, skal den parten som har inngitt klage, ha rett til å oppheve anvendelsen av fordeler som er gitt innenfor rammen av denne avtalen, men bare i samme omfang som de fordelene som berøres av tiltaket eller forholdet som voldgiftspanelet mener er uforenlige med denne avtalen.

• 2. Ved vurderingen av hvilke fordeler som skal oppheves, skal den parten som har inngitt klage, først søke å oppheve anvendelsen av fordeler i samme sektor eller sektorer som berøres av tiltaket eller forholdet som voldgiftspanelet mener er uforenlig med denne avtalen. Dersom parten som har inngitt klage, mener det ikke er praktisk mulig eller ikke har den tiltenkte virkning å oppheve fordeler i samme sektor eller sektorer, kan vedkommende part oppheve fordeler i andre sektorer.

• 3. Parten som har inngitt klage, skal senest 30 dager før opphevingen får virkning, underrette den andre parten i tvisten om hvilke fordeler den har til hensikt å oppheve, om grunnene til opphevingen og om når opphevingen blir iverksatt. Den innklagede parten kan innen 15 dager fra nevnte underretning anmode det opprinnelige voldgiftspanelet om å avgjøre om de fordelene som parten som har inngitt klage, har til hensikt å oppheve, har samme omfang som de som berøres av tiltaket som er funnet å være uforenlig med denne avtalen, og om den foreslåtte opphevingen er i samsvar med nr. 1 og 2. Voldgiftspanelet skal treffe avgjørelse innen 45 dager fra anmodningen. Ingen fordeler skal oppheves før voldgiftspanelets avgjørelse foreligger.

• 4. Kompensasjonen og opphevingen av fordeler skal være midlertidige tiltak og skal bare anvendes av parten som har inngitt klage, bare inntil tiltaket eller forholdet som er funnet å være uforenlig med denne avtalen, er trukket tilbake eller er endret slik at det bringes i samsvar med denne avtalen, eller inntil partene i tvisten har løst tvisten på annet vis.

• 5. Det opprinnelige voldgiftspanelet skal, dersom en av partene i tvisten anmoder om det, avgjøre om eventuelle gjennomføringstiltak vedtatt etter at fordelene ble opphevet, er i samsvar med sluttrapporten, og, på bakgrunn av denne avgjørelsen, om opphevingen av fordelene bør avsluttes eller endres. Voldgiftspanelet skal treffe avgjørelse innen 30 dager etter at anmodningen er framsatt.

Artikkel 13.10

Andre bestemmelser

• 1. Når det er mulig, skal voldgiftspanelet nevnt i artikkel 13.8 (Gjennomføring av sluttrapport) og 13.9 (Kompensasjon og oppheving av fordeler) bestå av de samme panelmedlemmene som la fram sluttrapporten. Dersom et medlem av det opprinnelige voldgiftspanelet ikke er tilgjengelig, skal det oppnevnes en erstatter i samsvar med utvelgingsprosedyren som ble fulgt ved oppnevnelsen av det opprinnelige medlemmet.

• 2. Alle frister nevnt i dette kapittelet kan endres ved en omforent avtale mellom de berørte partene.

Kapittel 14

Sluttbestemmelser

Artikkel 14.1

Oppfyllelse av forpliktelser

Partene skal treffe alle generelle eller særlige tiltak som er nødvendige for å oppfylle sine forpliktelser etter denne avtalen.

Artikkel 14.2

Vedlegg, protokoller og tillegg

Vedleggene og protokollene til denne avtalen, med tillegg, utgjør en integrert del av avtalen.

Artikkel 14.3

Endringer

• 1. Partene kan bli enige om å endre denne avtalen. Andre endringer i denne avtalen enn dem som er omtalt i nr. 7 i artikkel 12.1 (Den blandede komité), skal, etter at de er behandlet i Den blandede komité, legges fram for partene med sikte på ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning.

• 2. Med mindre partene blir enige om noe annet, skal endringer tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at det siste ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentet er deponert.

• 3. Teksten til endringene samt til ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos depositaren.

Artikkel 14.4

Tiltredelse

• 1. Enhver stat som blir medlem av EFTA, kan tiltre denne avtalen, forutsatt at Den blandede komité godkjenner tiltredelsen, på de vilkårene som partene blir enige om. Tiltredelsesdokumentet skal deponeres hos depositaren.

• 2. For en tiltredende stat skal denne avtalen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at dens tiltredelsesdokument er deponert eller de eksisterende partene har godkjent tiltredelsesvilkårene, alt etter hva som skjer sist.

Artikkel 14.5

Oppsigelse og opphør

• 1. Hver part kan si opp denne avtalen ved skriftlig underretning til depositaren. Oppsigelsen får virkning seks måneder etter at depositaren har mottatt underretningen.

• 2. Dersom Ukraina sier opp denne avtalen, vil avtalen opphøre å gjelde når oppsigelsen trer i kraft.

• 3. Enhver EFTA-stat som trer ut av konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund, skal ipso facto opphøre å være part i denne avtalen samme dag som uttredelsen trer i kraft.

Artikkel 14.6

Ikrafttredelse

• 1. Denne avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i samsvar med partenes respektive internrettslige krav. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumentene skal deponeres hos depositaren.

• 2. Denne avtalen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Ukraina og minst én EFTA-stat har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument hos depositaren.

• 3. For en EFTA-stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument etter at denne avtalen er trådt i kraft, skal denne avtalen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at vedkommende stat har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- ellersdokument.

• 4. Denne avtalen skal, når den trer i kraft mellom en EFTA-stat og Ukraina, erstatte frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina undertegnet 24. juni 2010, dens integrerte deler og avgjørelser truffet av Den blandede komité i forhold til disse partene.

Artikkel 14.7

Depositar

Norges regjering skal fungere som depositar.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne avtalen.

Utferdiget i Kyiv 8. april 2025, i ett originaleksemplar. Depositaren skal oversende bekreftede kopier til alle partene.