2 EFTAs forhandlinger med Ukraina

2.1 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene mellom EFTA-statene og Ukraina ble påbegynt i april 2024 og ferdigstilt i desember 2024. Det ble avholdt to forhandlingsrunder, samt en rekke møter og videokonferanser på ekspert- og forhandlingsledernivå.

EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner. Island opptrådte som talsperson for EFTA.

Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen og Norge har hatt talspersonansvaret for EFTA i forhandlingene om handel med landbruksvarer, offentlige anskaffelser, og rettslige og horisontale spørsmål. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra andre departementer og etater som har bidratt i arbeidet. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

• Bestemmelsene om tollavgift- og opprinnelsesspørsmål, administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolletaten

• Kapitlet om handel med varer: Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet

• Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet

• Bestemmelsene om handel med tjenester: Finansdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling: Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Rettslige og horisontale bestemmelser: Utenriksdepartementet

• Bestemmelsene om immaterielle rettigheter: Justis- og beredskapsdepartementet og Patentstyret

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner og forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene.

EFTAs råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart fortløpende mellom departementene og under forberedelsesmøter til forhandlingsrunder. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner og i EFTAs konsultative komité.

2.2 Norges handel med Ukraina

Tradisjonelt har handelen med Ukraina vært moderat og dominert av eksport av sjømat fra Norge. Siden Russlands fullskalainvasjon i 2022 har det vært en, relativt sett, betydelig økning i den totale eksporten fra Norge. I 2025 ble det eksportert varer fra Norge til Ukraina til en verdi av ca. 7,6 mrd. kroner, en økning på 54 prosent fra året før. Fisk og sjømat utgjør fremdeles den største varegruppen (37 prosent), men handelen er blitt mer differensiert. Økningen i eksport til Ukraina skyldes i all hovedsak eksport av diverse forsvarsmateriell, og våpen/ammunisjon. Brukte elbiler står i 2025 for 10 prosent av all eksport fra Norge. Det ukrainske markedet vil potensielt åpne store muligheter for utenlandsk næringsliv når krigen er over og landet skal gjenoppbygges.

2.3 Forholdet mellom Norge og Ukraina

Norge og Ukraina opprettet diplomatiske forbindelser 5. februar 1992. Det bilaterale forholdet er godt, og det er omfattende besøksutveksling mellom våre to land. Forholdet ble styrket etter Russlands første invasjon av Ukraina i 2014, som førte til en betydelig opptrapping av norsk bistand.

Forbindelsene ble ytterligere styrket som følge av Russlands fullskalainvasjon i februar 2022. Det tydeligste uttrykket for dette er den tverrpolitiske enigheten på Stortinget om norsk sivil og militær støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet, som ble etablert i februar 2023. Nansen-programmet er blitt betydelig utvidet siden det ble etablert, og innebærer storstilt og flerårig bistand til Ukraina.

2.4 Den politiske utviklingen i Ukraina

Fullskalainvasjonen satte normal politisk aktivitet i Ukraina på pause. Det ble innført unntakstilstand, og befolkningen og det politiske miljøet samlet seg bak forsvarskampen mot Russland. Det skulle ha vært avholdt parlamentsvalg i 2023 og presidentvalg i 2024, men det var ikke juridisk og praktisk mulig å gjennomføre disse. Nye valg er heller ikke mulig så lenge krigen og unntakstilstanden fortsetter. Både parlamentsrepresentantene og president Zelenskyj sitter imidlertid i sine stillinger med full juridisk legitimitet.

Når det igjen blir mulig å avholde valg, vil valgforberedelsene og -gjennomføringen bli svært krevende. Det å ivareta sikkerheten ved valglokaler, spesielt i frontnære områder, vil være en av de største utfordringene. En annen utfordring er oppdatering av manntallet etter at millioner av ukrainere har blitt nødt til å flykte. Det vil også være behov for å oppdatere lovverket når det gjelder vilkårene for ukrainere i utlandet til å stemme.

I tillegg vil det innenrikspolitiske samholdet bli satt på prøve i tråd med at den politiske situasjonen blir normalisert. Temperaturen i det politiske ordskiftet vil gå opp. Det er også grunn til å tro at det ukrainske politiske landskapet vil gjennomgå betydelige endringer.

2.5 Den økonomiske utviklingen i Ukraina

Ukrainas økonomiske utsikter preges av vedvarende utfordringer. Gjentatte russiske angrep på energiinfrastruktur og økte globale handelshindringer er blant årsakene til lavere vekstprognoser for neste år. Inflasjonen i Ukraina er høy, men situasjonen har bedret seg noe gjennom 2025. Prispresset skyldes høyere mat- og energipriser, kombinert med lønnsvekst og mangel på arbeidskraft.

Ukrainas finansielle situasjon forblir svært krevende etter snart fire år med fullskalakrig, med rekordhøye utgifter til forsvar og energisikkerhet og et stort budsjettunderskudd. Over halvparten av statens utgifter går til sikkerhet og forsvar, noe som gjør Ukraina avhengig av omfattende ekstern finansiering til gjenoppbygging, driftsstøtte og andre sivile formål. Ukrainas totale gjenoppbyggingsbehov beløper seg til flere hundre milliarder dollar over det neste tiåret.