3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Forhandlingsresultatet innebærer at bortimot all norsk eksport til Ukraina fortsatt vil være tollfri. For Ukraina innebærer avtalen et noe større handlingsrom for eksport til EFTA-statene. Ukraina hadde allerede tollfrihet for industrivarer inn til Norge, og nye norske tollkonsesjoner knytter seg til handel med landbruksvarer.

Forhandlingsresultatet reflekterer et ønske om å komme Ukraina i møte, uten samtidig å ignorere reelle norske sensitiviteter i handelen med landbruksvarer. Forhandlingsresultatet legger godt til rette for økt samhandel mellom EFTA-statene og Ukraina.

3.2 Avtalens fortale

I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og grunnleggende friheter i samsvar med FN-pakten og Verdenserklæringen om menneskerettigheter, miljøforpliktelser, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner som statene er parter i, ansvarlig næringsliv, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.

3.3 Innledende bestemmelser

Avtalens innledende bestemmelser omhandler blant annet avtalens formål og virkeområde. Avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og Ukraina på den andre, og ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Avtalens geografiske virkeområde angis. Avtalen er midlertidig suspendert i de områdene av Ukraina hvor Ukrainas regjering ikke utøver effektiv kontroll. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak av handel med varer. De innledende bestemmelsene omfatter også blant annet regler om åpenhet.

3.4 Handel med varer

Bestemmelser knyttet til handel med varer er nedfelt i avtalens kapittel 2.

Utgangspunktet for forhandlingene var den eksisterende frihandelsavtalen fra 2010 som trådte i kraft i 2012. Avtalen gir Ukraina tollfrihet for eksport til EFTA av industrivarer og fisk. På den bakgrunn viste Ukraina i forhandlingene særlig interesse for konsesjoner for jordbruksvarer, og fremhevet at dette var både politisk og kommersielt viktig.

I tråd med føringene i Nansen-meldingen, og innenfor rammene av norsk landbrukspolitikk, er Ukraina i den oppdaterte avtalen tilstått alle generelle tollkonsesjoner for ubearbeidede jordbruksvarer som er gitt EU og/eller Storbritannia. For bearbeidede jordbruksvarer videreføres EU-behandlingen fra avtalen fra 2010, samt at Ukraina tilstås enkelte varelinjer bundet tollfritt utover dette. Det er også gitt full tollfrihet innenfor WTO-kvotene for sensitive jordbruksvarer som storfe, svin, lam, kylling, and, gås, egg og kål, samt tollfrihet innenfor den globale kvoten for honning. Disse er viktige eksportprodukter for Ukraina. Sensitive norske jordbruksprodukter er beskyttet og det er ikke gitt bilaterale kvoter for jordbruksvarer.

Innsatsvarer til fiskefôr, som raps, hvete, soya, solsikke og mais, er landbruksvarer som i all hovedsak utgjør Ukrainas landbrukseksport globalt. Fiskefôr og innsatsvarer til fiskefôr er nå bundet tollfritt inn til Norge i avtalen, og utgjør årlig omtrent 1/3 av all norsk landbruksimport.

Norge har i den eksisterende frihandelsavtalen fra 2010 tollfrihet for industrivarer og fisk, med unntak for enkelte fiskeslag som Norge har lite eller ingen eksport av. For slike varer var forbedret markedsadgang ikke en prioritet. Når det gjelder landbruksvarer har Norge under den eksisterende frihandelsavtalen relativt god markedsadgang inn til Ukraina, men svært beskjeden eksport. I den oppdaterte avtalen gis Norge forbedret markedsadgang for bl.a. meieriprodukter, slakteavfall, sjokolade og oljer.

Opprinnelsesregler

Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes for å ha opprinnelse i en av EFTA-statene eller Ukraina, slik at det kun er varer med tilknytning til frihandelsavtalens parter som får fordeler av de tollavgiftsreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet. Da både Ukraina og EFTA har tiltrådt PEM-konvensjonens opprinnelsesregler, er det disse opprinnelsesreglene som er inntatt som opprinnelsesregler. Dette innebærer at det er de samme reglene som gjelder for å få opprinnelse i henhold til denne frihandelsavtalen som i flere andre frihandelsavtaler som både norsk næringsliv og offentlig administrasjon er godt kjent med allerede. Opprinnelsesreglene inneholder også bestemmelser om administrativt samarbeid, herunder bestemmelser knyttet til prosedyrer for verifikasjon av opprinnelsesbevis.

Handelsfasilitering

Bestemmelsene er bygget på WTO-avtalen om handelsfasilitering, med de tilpasninger som følger av partenes ønske om å gjøre flere av WTO-avtalens utviklingsklausuler bindende i handelen mellom EFTA-statene og Ukraina.

3.5 Handel med tjenester

Avtalens kapittel 3 Handel med tjenester viderefører kapitlet om handel med tjenester i frihandelsavtalen fra 2010 uten endringer.

3.6 Elektronisk handel

Bestemmelsene om elektronisk handel er nedfelt i avtalens kapittel 4. Forhandlingsresultatet innebærer at frihandelsavtalen får et nytt kapittel om elektronisk handel basert på EFTAs forslag. Kapitlet sikrer ikke-diskriminerende adgang til infrastruktur og internett, sikrer adgang til å gjøre internasjonale dataoverføringer og at elektroniske dokumenter likestilles med fysiske dokumenter. For å ivareta nye digitale sikkerhetsutfordringer, har bestemmelsen om dataoverføringer unntak for myndighetstiltak som verner om legitime offentlige interesser. Kapitlet gir også vern for forretningshemmeligheter.

Kapitlet bygger på standardbestemmelser som EU har i sine frihandelsavtaler, fordi EØS-statene i EFTA er undergitt EØS-harmonisert regelverk på området. Kapitlet legger til rette for handel med varer og tjenester over digitale plattformer mellom EFTA-statene og Ukraina.

3.7 Investeringer

Avtalens kapittel 5 Investeringer viderefører kapitlet om investeringer fra frihandelsavtalen fra 2010 uten endringer.

3.8 Vern av immaterielle rettigheter

Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterialrettigheter er nedfelt i avtalens kapittel 6, og reguleres av avtalens vedlegg XIII og de internasjonale avtaler det er vist til i vedlegget. Bestemmelsene i kapitlet sikrer ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterialrettigheter. Det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter fremgår av vedlegg XIII. Bestemmelsene om immaterialrettigheter sikrer effektivt vern av norske aktørers rettigheter til åndsverk, patenter, varemerke og design mv.

3.9 Offentlige anskaffelser

Avtalens kapittel 7 om offentlige anskaffelser innlemmer WTO-avtalen om offentlige anskaffelser. I tillegg omfatter avtalen konsesjonskontrakter for bygge- og anleggsarbeider. Partene skal samarbeide om økt forståelse for og liberalisering av markedene, og det er utnevnt kontaktpunkter for informasjonsutveksling. Det åpnes for å ta bærekraftshensyn i anskaffelser, og partene skal ha tiltak mot korrupsjon og interessekonflikter. Det skal også legges til rette for små og mellomstore bedrifters deltakelse i offentlige anskaffelsesprosesser. Dersom en part gir bedre vilkår til en tredjepart, plikter den å forhandle om tilsvarende fordeler for de øvrige avtalepartene.

3.10 Konkurranse

Avtalens kapittel 8 Konkurranse viderefører kapitlet om Konkurranse i frihandelsavtalen fra 2010 uten endringer.

3.11 Handel og bærekraftig utvikling

Bestemmelser knyttet til handel og bærekraftig utvikling er nedfelt i kapittel 9. Kapitlet bygger på EFTAs modelltekst, og bidrar til en bevisstgjøring og aksept for at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. I tråd med EFTAs nye modellkapittel inneholder kapitlet blant annet bestemmelser om bærekraftig forvaltning av skog, bærekraftig fiskeriforvaltning, bærekraftig landbruk, bevaring av naturmangfold, gjennomføring av FNs klimakonvensjon og Parisavtalen, fremme av likestilling, fremme av ansvarlig næringsliv, håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljøavtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner. Kapitlet inneholder også informasjon om kontaktpunkter og har en egen konsultasjonsmekanisme. Det gis anledning til at relevante spørsmål som ikke blir løst gjennom disse prosedyrene kan tas videre til konsultasjoner og megling under avtalens ordinære tvisteløsningsmekanisme. Dersom partene ikke kommer til enighet om en tilfredsstillende løsning gjennom konsultasjoner, gis det anledning til å be om at saken undersøkes av et uavhengig ekspertpanel.

3.12 Små og mellomstore bedrifter

Bestemmelser knyttet til små og mellomstore bedrifter er nedfelt i avtalens kapittel 10. Kapitlet bygger på EFTAs modelltekst og fremhever små og mellomstore bedrifters bidrag til økonomisk vekst, sysselsetting og innovasjon, og partenes felles målsetting om å styrke små og mellomstore bedrifters evne til å dra nytte av mulighetene som følger av frihandelsavtalen. Det påligger partene å opprette egne, offentlig tilgjengelige, nettsider med informasjon om frihandelsavtalen, inkludert avtaleteksten og annen informasjon som partene anser å være nyttig for små og mellomstore bedrifter. Nettsidene skal inkludere lenker til tilsvarende nettsider hos de andre partene og hos andre myndigheter og aktører som publiserer informasjon av interesse for små og mellomstore bedrifter. Informasjon skal være tilgjengelig kostnadsfritt og, i den grad det er praktisk mulig, på engelsk.

Kapitlet understreker betydningen av samarbeid mellom partene for å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter får tilgang til respektive markeder og for å sikre at det tas hensyn til deres interesser ved gjennomføringen av avtalen. Samarbeidet skal i hovedsak bestå av utveksling av informasjon og dialog om temaer av felles interesse. Mulige temaer for samarbeid som nevnes er ikke-tariffære handelshindre, utviklingen av digitale vinduer, små og mellomstore bedrifters deltakelse i e-handel, og å fremme forståelsen for og effektiv bruk av immaterielle rettigheter. Samarbeidet skal foregå mellom egne kontaktpunkt som skal utpekes av partene. I Norge har Innovasjon Norge fått oppgaven som kontaktpunkt for små og mellomstore bedrifter. Kapitlet er unntatt fra avtalens bestemmelser om tvisteløsning.

3.13 Samarbeid

Avtalens bestemmelser om samarbeid er nedfelt i avtalens kapittel 11. Kapitlet etablerer et rammeverk for samarbeid for å styrke handels- og investeringsmuligheter som oppstår under frihandelsavtalen, og for å bidra til bærekraftig utvikling. Videre beskrives metoder og virkemidler for samarbeid. Kapitlet inkluderer en ikke uttømmende liste over samarbeidsområder. Det etableres også kontaktpunkter for samarbeid.

3.14 Institusjonelle bestemmelser

Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 12. Det opprettes en blandet komité som blant annet skal overvåke gjennomføringen av avtalen, og som skal bestå av representanter fra partene. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år.

En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg og protokoller, jf. artikkel 12.1 nr. 7. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i WTO-regelverket som avtalen bygger på. Komiteen skal også undersøke muligheten for ytterligere reduksjon av handelshindringer og andre handelsrestriktive tiltak mellom Ukraina og EFTA-statene.

3.15 Tvisteløsning

Avtalen kapittel 13 nedfeller bestemmelser om løsning av tvister om tolkningen eller anvendelsen av avtalen. Avtalen legger opp til at partene frivillig kan søke å løse tvisten gjennom velvillig mellomkomst, forlik eller megling. Etter at partene har avholdt konsultasjoner, åpner avtalen for å bringe tvisten inn for voldgift og regulerer hvordan voldgiften skal gjennomføres. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen en nærmere fastsatt tidsfrist, åpner avtalen for å iverksette mottiltak på nærmere angitte vilkår.

3.16 Avsluttende bestemmelser

Avtalens avsluttende bestemmelser i kapittel 14 regulerer prosedyrene for endringer i avtalen, tiltredelser til avtalen, oppsigelse og opphør, avtalens ikrafttredelse, samt bestemmer at Norge skal være depositar for avtalen.