3 Krav om tilbakebetaling ved overskudd året under ett

3.1 Gjeldende rett

Lov 18. desember 2020 nr. 156 om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 gir i § 11 første ledd første punktum departementet hjemmel til å gi forskrift om krav på tilbakebetaling og innkreving av utbetalt tilskudd og om renter og administrative sanksjoner. I Prop. 31 L (2020–2021) Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 er det fremhevet på side 9 at denne hjemmelen gir mulighet til å kreve tilbake uberettigede økonomiske fordeler. Hverken ordlyden eller forarbeidene stenger imidlertid for at tilbakebetaling også kan kreves på annet grunnlag. Plasseringen av bestemmelsen i loven kan tale for at lovgiver har hatt uriktige utbetalinger for øye.

Under stortingsbehandlingen ble det fremmet forslag om å stille som vilkår for tilskudd at foretaket ikke foretok utdelinger til sine eiere. Forslaget ble votert over og forkastet. Forslaget gjaldt en endring i lovens § 5, om vilkår for tilskudd. Voteringen indikerer likevel at lovgiver ikke ønsket at utdeling skulle påvirke retten til å beholde tilskuddet. Departementet vurderer derfor at det ikke er tilstrekkelig klart at gjeldende forskriftshjemmel i § 11 første ledd vil omfatte krav om tilbakebetaling av tilskudd før foretaket foretar utdelinger.

I gjeldende forskrift er det et krav for å få tilskudd at foretaket har et underskudd i tilskuddsperioden, jf. § 3-1 tredje ledd. I tillegg begrenser underskudd i siste regnskapsår som avsluttes før 1. mars 2020, tilskuddet etter nærmere regler, jf. § 3-1 fjerde ledd. Det er imidlertid i dag ingen regler om tilbakebetaling av tilskudd dersom foretaket går med overskudd i det regnskapsåret tilskuddet utbetales.

3.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet forskriftsregler med krav om tilbakebetaling dersom foretak som mottar tilskudd har gått med overskudd i tilskuddsåret, eller ønsker å foreta utdelinger. Som vist ovenfor under punkt 3.1, vurderer departementet at dagens forskriftshjemler ikke dekker slike forskriftsregler. Departementet foreslo derfor å gi en forskriftshjemmel som tydelig gir rom for å kreve tilbakebetaling av tilskudd også i tilfeller der vilkårene for å motta tilskudd var oppfylt på søknads- eller utbetalingstidspunktet. Den foreslåtte forskriftshjemmelen var videre enn det som er nødvendig for å favne de foreslåtte forskriftsreglene, noe som gir fleksibilitet til raske omstillinger i ordningen i tilfelle utviklingen av pandemien og smittevernstiltakene gjør det nødvendig.

3.3 Høringsinnspill

Akademikerne støtter et krav om tilbakebetaling av tilskudd dersom foretaket går med overskudd regnskapsåret sett under ett.

Arbeidsgiverforeningen Spekter understreker behovet for at ordningene er så målrettet og treffsikre som mulig, og støtter derfor at regjeringen foreslår at det innføres vilkår for å beholde tilskudd for tilskuddsperioder fra november 2021. Samtidig skriver foreningen at det med hensyn til tilbakebetaling av overskudd må tas hensyn til at formålet med ordningen er å sikre arbeidsplassene og unngå unødvendige konkurser. Kravet om tilbakebetaling er først og fremst ment å omfatte den delen av et eventuelt overskudd som skriver seg fra tilskuddet, altså der foretaket ikke hadde gått med overskudd om ikke tilskuddet var medregnet. Foreningen skriver at foretak som går med overskudd som er lavere enn tilskuddsbeløpet, bare har plikt til å betale tilbake en sum tilsvarende overskuddsbeløpet.

Den norske revisorforening skriver at den oppfatter at hovedelementene i de foreslåtte endringene er politisk besluttet, og kommenterer derfor den nærmere innretningen av regelverket. Departementet bemerker at disse forholdene knytter seg til forhold som reguleres i forskriften.

Hovedorganisasjonen Virke (Virke) skriver at krav om tilbakebetaling er problematisk. Organisasjonen trekker frem fire årsaker til dette. For det første skriver Virke at det ofte forekommer at eiere av små, privateide selskaper arbeider i bedriften uten å ta ut lønn, men i stedet avlønnes av en andel av overskuddet. Dette er særlig utbredt i situasjoner med dårlig likviditet. Virke understreker også at mange virksomheter har kuttet kostnader gjennom driftstilpasning og omstilling, og dermed skapt overskudd til tross for stort aktivitetsbortfall. Virke skriver at effekten av tilbakebetalingskravet kan være at de begrenser insentiver til å ta slike grep som ville være både fornuftige og ønskelige fra bedriftens og samfunnets perspektiv. Etter Virkes vurdering kan overskudd også skapes av tilfeldige eller ekstraordinære forhold. Virke peker også på at de regnskapsmessige effektene av kostnadsreduserende tiltak gjort i 2020, i mange tilfeller først kan bli synlige i 2021. Organisasjonen mener slike utslag ikke burde påvirke hvorvidt en virksomhet er berettiget til å motta støtte for stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, særlig med hensyn til at støttebeløpet ellers er beregnet ut fra forhold som angår virksomhetens drift direkte. Virke skriver også at virksomhetenes tilpasning under koronapandemien uløselig er tilknytttet virksomhetenes vurdering av konsekvensene ved gjeldende og mulige smitteverntiltak. Organisasjonen skriver videre:

«Det har alltid vært tydelig kommunisert fra regjeringen at kompensasjonstiltakene ville gjelde så lenge det var behov for dem. Denne forutsigbarheten har påvirket virksomheters vurdering av hvorvidt det er forsvarlig å opprettholde – fremfor å avvikle – næringsvirksomhet under pandemien. Når disse nye vilkårene innføres for årets siste måned, som sammenfaller med regnskapsårets siste måned for mange av de aktuelle virksomhetene, blir forutsetningene for virksomhetens tilpasning endret med tilbakevirkende kraft.»

Norges Rederiforbund skriver at ordningen nå vil medføre at eventuelt overskudd fra ordinær drift (gitt lettelser i restriksjoner i løpet av 2022) går til å dekke tilbakebetaling av støtte som staten har gitt for å hjelpe selskapet i en periode der staten har gitt driftsnekt av smittevernhensyn. Forbundet skriver at eventuelt overskudd i disse selskapene i stedet bør benyttes til å sikre arbeidsplasser og videre drift. Forbundet skriver også at selskap som går med underskudd vil få en direkte kontantstøtte uten krav om tilbakebetaling, noe som vil gi dem en konkurransemessig fordel.

Norwegian Hospitality Group stiller spørsmål ved om tilbakebetalingskrav dersom foretaket skaper positivt resultat vil fungere i strid med hensikten og formålet som i utgangspunktet hadde lønnsomhet som krav, og om det vil ramme de svakeste i bransjen. I tillegg spør gruppen om innretningen vil skape en form for omvendt insentiv. Gruppen trekker frem at det hele veien har vært åpent for at foretak kan tilbakebetale tilskudd, dersom det vurderte at man ikke hadde behov for det motatte tilskuddet. Gruppens prinsipielle vurdering er at dette burde påligge styret i det enkelte foretak i samråd med revisor, men at det i utgangspunktet burde finnes en terskelverdi for positiv bunnlinje (eksempelvis 3 %) som et foretak kan ha uten å bli satt i en posisjon hvor det kreves tilbakebetaling av tilskudd.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) går imot forslaget. NHO mener kompensasjonsordningen fortsatt bør (delvis) kompensere bortfall av omsetning som følge av myndighetenes innføring av smittevernsrestriksjoner, uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd året sett under ett. Organisasjonen mener også at forslaget har uheldige og vilkårlige utslag. NHO skriver blant annet at de som har kuttet kostnader og omstilt drift for å holde ansatte i arbeid og komme gjennom pandemien, kan miste tilskuddet. Det gir et uheldig insentiv om overskudd medfører krav om tilbakebetaling. NHO peker også på at tilbakebetalingskrav kan gi likviditetsutfordringer, svekke foretakets mulighet til å foreta nye investeringer og nødvendig omstilling, og deres mulighet til å bygge opp reserver de har tæret på over lang tid.

NHO skriver også at forslaget kan få vilkårlige utslag for aktive eiere, og trekker som Virke frem at det kan påvirke bedriftens overskudd om eiere arbeider i eget selskap og ikke tar ut lønn eller tar ut lav lønn. Bedrifter som har utbetalt høyere lønn, og dermed går med underskudd, får beholde tilskuddet. NHO skriver at dette innebærer en forskjellsbehandling av bedrifter der den reelle økonomiske situasjonen er lik. NHO peker også på at det kun er bedrifter som går med underskudd i tilskuddsperioden som får tilskudd, og ordningen inneholder allerede en sikring mot at de som går med overskudd får tilskudd.

NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv og NHO Transport støtter NHOs høringsinnspill på dette punkt. NHO Reiseliv skriver i tillegg at den anser det som uakseptabelt at staten stenger ned en hel næring i den perioden som utgjør årets viktigste inntjeningsmåneder for mange bedrifter, uten å kompensere for nedstengningen. Organisasjonen skriver at det nå settes betingelser ved støtten som innebærer at mange ikke får reell støtte. Den skriver også at det kun er de som har gjort det dårlig, altså de bedriftene som gikk med underskudd i månedene før nedstengningen, som får reell kompensasjon. «De som lyktes med å omstille seg, spare på kostnadene og jobbe beinhardt for å få et lite overskudd før året var omme, får ikke kompensasjon». Organisasjonen mener dette er helt urimelig. Den trekker frem at reiselivsbedriftene siden mars 2020 har omstilt seg flere ganger. Deres medlemmer er svært undrende til hvordan de da skal bevise at de er levedyktige og klarer omstilling, hvis de nå snart to år inn i en pandemi har klart å tjene penger i de få perioder med åpenhet som har vært. Foreningen skriver også at flere av deres medlemmer har bestilt utbygging-, vedlikehold- eller oppussingsprosjekter basert på et budsjettert overskudd i 2021.

NHO og NHO Reiseliv er kritiske til at forskriftshjemlene settes vide, slik at departementet kan foreslå ytterligere tilbakebetalingskrav dersom forskriften forlenges. NHO skriver at slike endringer bør forelegges Stortinget. NHO Reiseliv skriver at dette er svært uforutsigbart for deres medlemmer.

Regnskap Norge er bekymret over at ordningen i flere omganger har blitt endret, i stor grad slik at ordningen er blitt mer komplisert. Foreningen skriver at tilbakebetalingsforpliktelsene som foreslås gjør ordningen vesentlig mer komplisert. Denne utviklingen mener foreningen er bekymringsfull, da det er en risiko for at stadig færre bedrifter vil se seg tjent med å legge arbeid i å sende søknad. Foreningen skriver også at ansvaret til den som søker nå er gjort uoversiktlig, og at dette tiltar ytterligere gjennom fare for å bli tiltalt for bedrageri. Etter foreningens mening kan disse forholdene bidra til at hensikten med ordningen ikke oppfylles, altså slik at ellers levedyktige bedrifter kommer seg gjennom pandemien og arbeidsplasser trygges. Foreningen skriver at dette særlig vil ramme små bedrifter. Foreningen viser også til de enkle kriteriene som gjelder de kommunale ordningene, og uttrykker at den er overrasket over innstrammingene som skjer i den statlige kompensasjonsordningen. Foreningen viser også til at det stilles krav om at bedriften har hatt underskudd i tilskuddsperioden, og at bedriften må kunne vise til et betydelig omsetningsfall, som hovedsakelig skyldes koronapandemien. Foreningen skriver avslutningsvis at det kan argumenteres for urimeligheter som ligger i å påføre begrensninger i retten til å beholde tilskudd, men at den begrenser seg til å poengtere at forslaget kompliserer ordningen.

SMB Norge mener at kravet om tilbakebetaling av tilskudd vil gi levedyktige bedrifter alvorlige likviditetsutfordringer. De viser til at mange bedrifter har fått utsatt krav om innbetaling av skatter og avgifter. Bedriftene hadde så vidt kommet tilbake til en driftssituasjon som var økonomisk bærekraftig. SMB Norge skriver at dette utfordret mange små og mellomstore bedrifter, og dersom det innføres krav om tilbakebetaling av tilskudd, så må det gjøres på en måte som hensyntar likviditetssituasjonen i den enkelte bedrift.

Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdanna (Unio) støtter at det innføres vilkår for å beholde tilskudd. Unio skriver at ordningen også har gitt betydelige tilskudd til bedrifter som både har gått med overskudd og som har delt ut utbytte til sine eiere. Organisasjonen mener det har vært en svært uheldig bruk av fellesskapets midler. Den støtter derfor forslaget om at tilskudd skal tilbakebetales dersom foretaket går med overskudd.

3.4 Departementets vurderinger og forslag

3.4.1 Om utformingen av ordningen og tilbakebetalingskravet

Formålet med kompensasjonsordningen er å hindre at ellers levedyktige og omstillingsdyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og myndighetenes smitteverntiltak, slik at arbeidsplasser trygges og bedriftene får tid og rom til å tilpasse seg situasjonen, jf. Prop. 31 L (2020–2021) Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 side 5. Regjeringen foreslår å tilpasse reglene for kompensasjonsordningen slik at tilskuddet kun skal bidra til å dekke tap i bedriftene. Departementet foreslår derfor en forskriftshjemmel til å kreve tilbakebetaling, blant annet dersom bedriften senere går med overskudd. Tilbakebetalingsplikten vil bli nærmere regulert i forskrift. I forbindelse med fastsettelse av forskriften vil departementet vurdere hvordan overskuddet skal beregnes for bedrifter som har gått med underskudd i hele pandemiperioden. Se nærmere om forskriftsbestemmelsene nedenfor. Departementet foreslår også å stille som vilkår for tilskudd at bedriften ikke allerede på søknadstidspunktet har avklart at den vil ha plikt til å tilbakebetale tilskuddet.

Ordningen er utformet slik at den ikke kompenserer for tapt omsetning. I stedet skal tilskuddet bidra til dekning av uunngåelige faste kostnader. Det er et vilkår at foretaket har omsetningsfall i tilskuddsperioden, og at dette omsetningsfallet hovedsakelig skyldes koronapandemien. Ordningen er ikke ment å være en erstatning for bortfalt omsetning som følge av koronapandemien eller som følge av myndighetenes tiltak.

Ordningen med tilskudd til dekning av faste, uunngåelige kostnader er ikke rettet mot spesifikke næringer, eller spesifikke grunnlag for omsetningsfallet, ut over at det skal være en følge av koronapandemien. Ordningen er også utformet slik at det skal være klare rammer, uten skjønnsmessige vurderinger av hvorvidt et gitt foretak kan eller bør kvalifisere til å motta støtte. En slik utforming gjør at foretak som har behov for tilskudd for å håndtere faste, uunngåelige kostnader, kan ha en viss forutsigbarhet, og det kan gå kort tid fra søknad sendes til tilskuddet er utbetalt. Regjeringen er opptatt av at ordningen skal ha legitimitet. Ordningen omfatter store summer av fellesskapets midler. Dette innebærer at det må stilles visse vilkår for å få utbetalt støtte. Tilbakebetalingskravet ved overskudd må sees i lys av disse hensynene.

Slik forskriftshjemmelen er utformet kan dette hensyntas i den forskriften departementet skal fastsette. Dette kan ivaretas på flere måter, for eksempel ved å fastsette et minstebeløp før overskuddet kvalifiserer til tilbakebetaling eller stenger for søking. Se nærmere under punkt 3.4.2 nedenfor.

Forskriftsregler som skissert i høringsnotatet vil innebære krav om tilbakebetaling dersom foretaket går med overskudd i regnskapsåret under ett. Dersom foretaket før søknad har avklart at det går med overskudd samlet for det året og får tilbakebetalingskrav, vil dette stenge for muligheten til å søke tilskudd. Dette kan være aktuelt for 2021. Utover dette er det ikke krav om å gjøre overskuddsberegning før foretaket søker. På denne måten kan foretaket få utbetalt tilskudd for måneder med stort omsetningsfall som følge av nedstengninger eller liknende, samtidig som dette tilskuddet skal tilbakebetales om det i etterkant viser seg at foretaket i regnskapsåret under ett går med overskudd. Dette kan for eksempel være aktuelt for tilskuddsperiode i januar, der situasjonen for 2022 fortsatt er usikker. På denne måten kan tilskuddet bidra til at foretaket unngår å tære på reserver, før det eventuelt avklares at det har overskudd nok til å håndtere kostnadene.

3.4.2 Innholdet i tilbakebetalingskravet

En forskriftsregel om tilbakebetalingskravet som skissert ovenfor, vil innebære at bedrifter som gjennom året for øvrig har klart å opparbeide seg et overskudd, ikke vil ha rett til å beholde tilskudd for tilskuddsperioder f.o.m. november 2021. Etter departementets vurdering er det likevel gode grunner til å se hen til den økonomiske situasjonen for hele pandemiperioden. Departementet vil derfor i forbindelse med fastsettelse av forskriften vurdere innretningen av overskuddsberegningen med dette som utgangspunkt.

Ved å legge opp til et tilbakebetalingskrav, kan foretak som har behov for tilskudd for å håndtere faste, uunngåelige kostnader, ha en viss forutsigbarhet, og det kan gå kort tid fra søknad sendes til tilskuddet er utbetalt.

Som flere høringsinstanser har trukket frem, vil en regel om tilbakebetaling av overskudd kunne ha konsekvenser for foretaket. Blant annet vil det ofte ikke være klart at foretaket skal tilbakebetale tilskuddet før lenge etter at tilskuddet er mottatt. Dette kan innebære likviditetsutfordringer for foretaket. I tillegg vil foretak ofte ha et ønske om å benytte overskudd til videre investeringer i virksomheten, eller til å bygge opp reserver i foretaket. Flere høringsinstanser har også trukket frem at overskudd kan benyttes til å tilbakebetale lån, inkludert statsgaranterte.

Et krav om tilbakebetaling ved overskudd kan minske bedriftenes insentiv til å skaffe seg overskudd, i den grad overskuddet kun vil gå til tilbakebetaling av tilskudd de ellers hadde fått beholde. Her vil departementet også trekke frem at det kan være flere forhold enn ønsket om å beholde midlene som ansporer bedrifter til å jobbe for vekst og overskudd.

Flere høringsinstanser trekker frem at overskuddet kan skyldes at bedriftene har vært gode til å omstille seg, har jobbet hardt, eller at eierne selv har tatt ut lite eller ingen lønn. Departementet har også selv snakket med restauranter, sesongbedrifter og andre som har jobbet hardt gjennom hele året for å opparbeide seg overskudd. Departementet vil eksplisitt annerkjenne at flere bedrifter, eiere og ansatte har lagt ned et stort arbeid for å omstille og redde foretaket. Det står det stor respekt av. Det understrekes at forslaget om tilbakebetaling ved overskudd ikke er ment å nedvurdere denne innsatsen.

Flere høringsinstanser trekker frem at tilbakebetalingskravet kan gi tilfeldige og uheldige utslag. Blant annet nevnes av at overskudd eller størrelsen på dette, kan bero på om eieren tar ut lønn, om foretaket har hatt noen spesielle disposisjoner eller liknende. De mulige konsekvensene nevnt ovenfor kan være uheldige effekter i en krevende situasjon for mange. Samtidig viser departementet til at denne støtteordningen er ekstraordinær, og den er utformet for raskt og effektivt å kunne gi støtte til et stort antall foretak. Ordningen gjør heller ingen vurdering av hvorvidt et foretak i tilstrekkelig grad har omstilt seg. Tiden har vist at ordningen har truffet mange bedrifter, og det er delt ut store beløp. Dette går av fellesskapets midler.

Der et foretak har mottatt tilskudd, og deretter samlet går med overskudd året under ett, kan dette tyde på at deler av overskuddet skriver seg fra nettopp tilskuddet.

På denne bakgrunn ser departementet behov for en forskriftshjemmel til å gi regler om at bedrifter som går med overskudd året under ett, må betale tilbake hele eller deler av tilskuddet. Departementet foreslår at Stortinget vedtar forskriftshjemmel slik at departementet kan fastsette nærmere regulering i forskrift. Se likevel nedenfor om vurdering av utforming av overskuddsberegning.

Et krav om tilbakebetaling ved overskudd året under ett, vil først og fremst være ment å omfatte den delen av et eventuelt overskudd som skriver seg fra tilskuddet, altså der foretaket ikke hadde gått med overskudd om ikke tilskuddet var medregnet. Departementet tar sikte på å utforme forskriftsreglene slik at foretak som går med overskudd som er lavere enn tilskuddsbeløpet, bare vil ha plikt til å betale tilbake en sum tilsvarende overskuddsbeløpet. I høringsnotatet foreslo departementet at overskuddet skal være basert på ordinært resultat før skatt, med en tilpasning for utbetaling av tilskudd for november og desember 2021.

Departementet har vurdert, og vil vurdere videre i forbindelse med forskriftsarbeidet, om det er behov for tilpasninger av hva som skal anses som overskudd som gir grunnlag for tilbakebetaling. Departementets foreløpige vurdering er at det ikke bør gjøres store tilpasninger. Som høringsinstansene har pekt på, kan det være mange forhold som påvirker hvorvidt foretaket får overskudd eller underskudd et år. Det er innenfor denne ordningen ikke mulig å regulere ulik tilbakebetalingsplikt basert på slike, ofte sammensatte, årsakssammenhenger. Ofte kan det også være behov for skjønnsmessige og grundige vurderinger for å oppnå et «rettferdig» eller likebehandlet resultat mellom ulike foretak. Dette vil for eksempel kunne være en vurdering av ulike regnskapsstørrelser, eller av hvorvidt en eier har mottatt markedsmessig lønn for sitt arbeid sammenliknet med andre foretak som søker. Etter departementets vurdering er en skjønnsbasert ordning ikke ensbetydende med at det foretas en likebehandling. Det er ikke hensikstmessig å foreta skjønnsmessige eller kvalifiserende vurderinger for å avklare om det foreligger plikt for støttemottaker til å tilbakebetale hele eller deler av støtten. Det foretas ikke noen slike vurderinger i forbindelse med vilkårene og tilskuddet. Der legges foretakets tall til grunn, og disse skal være bekreftet av regnskapsfører eller revisor.

I forskriften tas det sikte på å foreslå enkelte objektive tilpasninger i overskuddsberegningen. Blant annet vurderer departementet om foretak som har gått med underskudd i 2020 kan gjøre fratrekk for dette. Overskuddet for 2021 må i så tilfelle overstige et eventuelt underskudd i 2020 for at det skal oppstå tilbakebetalingsplikt. Departementet vil også vurdere terskelen for hvilket overskuddsbesløp som gir grunnlag for tilbakebetalingskrav. Det vil vurderes om slike tilpasninger gjør at foretak som har gått med underskudd hvis koronaperioden så langt sees under ett, ikke får tilbakebetalingskrav. En slik innretning vil bidra til å demme opp for uheldige og tilfeldige utslag av tilbakebetalingskravet. En økt terskel vil også kunne ha stor betydning for de minste foretakene, for eksempel der foretaket går med overskudd som følge av eierens egeninnsats. For bedrifter som uansett går med et større overskudd, og for de største bedriftene, antas ikke en økt terskel å ha stor effekt. Departementet vil vurdere nærmere utforming av de nevnte tilpasningene i forbindelse med forskriftsarbeidet.

3.4.3 Om omfanget av forskriftshjemmelen og henvisning til straff

NHO og NHO Reiseliv har kommentert at det ikke er ønskelig med en videre forskriftshjemmel enn nødvendig. Departementet vurderer at det kan være hensiktsmessig å kunne ha noe fleksibilitet i tilbakebetalingskravene, slik at det kan gjøres tilpasninger for eventuelle senere tilskuddsperioder, dersom det anses å være behov for det. Tilbakebetalingskravene må uansett ligge innenfor rammene av lovens formål. Departementet vil likevel bemerke at det per i dag ikke er vurdert å foreslå ytterligere krav.

Som beskrevet i høringsnotatet vil brudd på reglene for å søke støtte kunne innebære straffeansvar, for eksempel bedrageri etter straffeloven kapittel 30. Det er ikke foreslått endringer i bedrageribestemmelsene. Etter straffebestemmelsen for bedrageri er grunnvilkåret at det skal foreligge «forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning». Bedrageribestemmelsene vil derfor ha samme innhold og virkeområde, uavhengig av om departementet har henvist til disse.