Prop. 55 L (2019–2020)

Lov om behandling av forbrukerklager i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven)

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Beslutningen om å samle klagebehandlingen i Forbrukertilsynet skal gjøre behandlingen av forbrukerklager mer effektiv og brukervennlig, og klargjøre rollene til Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet, se nærmere omtale i Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital punkt 4.6. Omorganiseringen av forbrukerapparatet vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget, blant annet som følge av endret budsjett og flytting av virksomhetene ut av Oslo. På kort sikt vil dette også medføre en økning i saksbehandlingstiden i virksomhetene. Disse konsekvensene vil omtales nærmere i Prop. 1 S (2020–2021).

Forslag til ny lov om behandling av forbrukerklager i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget innebærer først og fremst rettstekniske endringer som følge av omorganiseringen. Dagens regler videreføres i stor grad. Det foreslås imidlertid enkelte materielle endringer når det gjelder behandlingen av saker som bringes inn til Forbrukerklageutvalget. Den lovfestede klagebehandlingsfristen på 90 dager foreslås blant annet fjernet og erstattet av klagebehandlingsfrist som fastsettes gjennom styringsdialog og tildelingsbrev, se punkt 4.2. Videre fjernes kravet om at fristen for å klage til Forbrukerklageutvalget ikke kan være kortere enn ett år fra forbrukeren først klaget til den næringsdrivende, se punkt 4.3. Det foreslås også endringer i reglene for forkynning av klage og vedtak, se punkt 4.4.

Beslutningen om å samle klagebehandlingen og forslaget om å fjerne unødvendige saksbehandlingskrav vil legge til rette for mindre dobbeltarbeid og en mer effektiv klagebehandling. Dette vil over tid kunne innebære redusert klagebehandlingstid, noe som er positivt for både forbrukere og næringsdrivende. Lang klagebehandlingstid kan ha store personlige og økonomiske konsekvenser, særlig for forbrukerne. Gjelder saken for eksempel en bil som har havarert og partene strides om det skyldes en mangel, vil forbrukeren i mange tilfeller ikke ha en fungerende bil før saken får sin avslutning. For det offentlige vil en raskere og mer effektiv saksgang gi en mer ressurseffektiv klagebehandling.

Lang klagebehandlingstid kan også ha mindre dramatiske konsekvenser, men som partene opplever som en stor byrde, enten de er næringsdrivende eller forbrukere. Det tar lengre tid før partene kan gjøre seg ferdige med saken, og det kan være tidkrevende å gjenoppfriske detaljene i en sak når det går lang tid mellom de ulike stadiene i saken.

Totalt sett vurderer departementet at lovforslaget gir en viss effektivitetsgevinst.

Til forsiden