Prop. 58 L (2016–2017)

Endringer i barnelova (barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år)

Til innholdsfortegnelse

6 Høringsinstansenes merknader

Høringen gir bred støtte til å gå videre med forslagene til endringer i reglene om barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år, både lov- og forskriftsendringer, med unntak av følgende forslag til forskriftsendringer:

  • Forslaget om at skoleelevens egen inntekt over 45 900 kroner skal gis mer direkte betydning ved fastsettelsen av størrelsen på bidrag etter fylte 18 år.

  • Innføring av et nytt generelt fradrag på 10 prosent i underholdskostnaden ved fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år.

  • Innføring av en ny sjablong for boutgiftene i underholdskostnaden som tar hensyn til stordriftsfordeler ved å ha flere barn i husstanden.

Flertallet av høringsinstansene har innvendinger til disse tre forslagene. De framhever blant annet at et økt krav til selvforsørgelse til ungdommen kan komme i konflikt med forventningen om at ungdommen skal prioritere utdanningen, og gjøre det mer krevende for ungdommen å fullføre videregående utdanning. I tillegg pekes det på at konsekvensen av forslagene i praksis kan bli at bostedsforelderen vil måtte bære en større del av forsørgelsesutgiftene til ungdommen. Det er videre en bekymring for at forslagene vil ramme særlig ungdom i lavinntektsfamilier. Det uttales videre at stordriftsfordelene er overdrevet, og at regelverket kan bli mer komplisert.

På bakgrunn av høringsuttalelsene vil departementet ikke gå videre med forslaget om å innføre en ordning med et generelt fradrag på 10 prosent i underholdskostnaden ved fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år, eller forslaget om en ny sjablong for boutgifter som tar hensyn til stordriftsfordeler ved å ha flere barn i husstanden.

Når det gjelder forslaget om at ungdommens inntekt over 45 900 kroner skal gis mer direkte betydning ved fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år, vil departementet følge opp dette forslaget, men slik at det modereres, både mht. innslagspunkt og hvor stor del av inntekten som skal trekkes fra bidraget. Etter forslaget i høringsnotatet skulle barnets inntekt over 45 900 kroner gi et direkte fratrekk i det fastsatte bidraget tilsvarende halvparten av barnets inntekt. Den andre halvparten skulle tilgodeses den andre forelderen fordi barnets kostnader skal deles mellom begge foreldrene. For å imøtekomme innvendingene fra høringsinstansene, modereres forslaget ved at bare en fjerdedel av barnets inntekt over 68 850 kroner (45 ganger forhøyet bidragsforskott) går til fradrag i det fastsatte bidraget. Den andre fjerdedelen tilgodeses den andre forelderen fordi barnets kostnader skal deles mellom begge foreldrene. En slik løsning tydeliggjør at foreldrene fortsatt har hovedansvaret for forsørgelsen av ungdommen gjennom videregående skolegang, samtidig som ungdommen gis et noe økt ansvar for egen forsørgelse som myndig og ung voksen, men beholder incitamentet til å jobbe noe ved siden av skolen. Departementet vil arbeide videre med oppfølgningen av forslagene til forskriftsendringer.

Høringsinstansene er gjennomgående positive til forslagene til lovendringer i barneloven. De konkrete synspunktene til høringsinstansene vil bli tatt opp nedenfor i forbindelse med drøftingen av de enkelte spørsmål forslagene reiser.