13 Definisjonen av naturskade i naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum

13.1 Gjeldende rett

Det er nær sammenheng mellom naturskadebegrepene i naturskadeforsikringsordningen og den statlige naturskadeordningen. Innholdet i begrepene er likevel noe ulikt når det gjelder hvilke typer naturulykker som kan føre til naturskade i ordningenes forstand. De viktigste forskjellene er at opplistingen av naturulykker i definisjonen av naturskade er tolket uttømmende i naturskadeforsikringsordningen, men ikke i naturskadeordningen, og at kravet til årsakssammenheng synes å være praktisert mindre strengt i naturskadeforsikringsordningen enn i den statlige naturskadeordningen, selv om kravet etter loven er det samme. Flodbølge og meteorittnedslag inngår ikke i opplistingen av naturulykker etter noen av lovene. I den statlige naturskadeordningen er det lagt til grunn at skader etter flodbølge og meteorittnedslag vil kunne erstattes siden opplistingen ikke er uttømmende. Norsk Naturskadepool har lagt til grunn at skader etter flodbølge er omfattet av naturskadeforsikringsordningen, men skader etter meteorittnedslag er ikke omfattet.

Definisjonen av naturskade etter naturskadeforsikringsloven er inntatt i lovens § 1 første ledd annet punktum:

«Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.»

Definisjonen videreførte i sin tid definisjonen i lov 6. juni 1930 nr. 20 om forsikringsavtaler § 81 a første ledd annet punktum ordrett. I forbindelse med innføringen av naturskadeforsikringsordningen ble det i merknaden til forsikringsavtaleloven 1930 § 81 a i Ot.prp. nr. 46 (1978–79) s. 33 fremholdt at man ønsket en klar avgrensning av skadeårsakene og derfor sløyfet «eller lignende», som inngikk i definisjonen av naturulykke etter naturskadeloven:

«Første ledds annet punktum samsvarer med naturskadelovens § 5, første ledd, men «eller lignende» er sløyfet for å få en klar avgrensning av de skadeårsaker som gir forsikringsdekning. Departementet antar imidlertid at skadesaker som har sin årsak i annen naturulykke enn det som er nevnt her må bli gjenstand for behandling i Statens naturskadefond.»

Naturskadebegrepet i den statlige naturskadeordningen fremgår av naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd:

«Erstatning ytes ved naturskade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd.»

Naturskade i den statlige naturskadeordningen ble tidligere, i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader § 4 første ledd, definert som «skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd eller lignende». I naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd ble «eller lignende» ikke videreført, men det synes ikke å ha vært tilsiktet noen realitetsendring ved dette. I merknaden til paragrafen i Prop. 80 L (2013–2014) er det lagt til grunn at naturulykker som flodbølge og meteornedslag vil kunne omfattes av naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd, i og med at opplistingen av de ulike formene for naturulykke ikke er uttømmende, jf. «så som»:

«Første punktum gir også eksempler på hva som ligger i begrepet naturulykke. En naturulykke er en enkelthendelse som fører til skader. Skader påført av ordinære naturkrefter over tid defineres ikke som en naturulykke. Dette er en videreføring av gjeldende lov § 4 første ledd, og tilsvarer den samme opplistingen som fremgår av naturskadeforsikringsloven § 1 andre punktum. Opplistingen av de ulike formene for naturulykke er ikke uttømmende, jf. ordlyden «så som». Naturulykker som flodbølge og meteornedslag vil derfor også kunne omfattes.»

I tre nyere avgjørelser fra Klagenemnda for naturskadesaker, NSK-2019-3545, NSK2019-3909 og NSK-2020-35722, kom klagenemnda til at oppregningen av skadeårsaker i naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum er uttømmende, slik at klagene ikke ble tatt til følge. Nemnda viste i de to første avgjørelsene til at ordlyden i naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum og naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd er sammenfallende, men at forarbeidene viser at det ikke er full overensstemmelse mellom de to bestemmelsene når det gjelder hvilke skadeårsaker som er omfattet. Nemnda fant støtte for dette synet også i Alta herredsretts dom RG 1995 s. 325. I den siste avgjørelsen viste nemnda til forarbeidene og til NOU 2019: 4 Organisering av norsk naturskadeforsikring – Om Norsk Naturskadepool s. 25.

Kravet til årsakssammenheng er strengere i begge ordningene enn det som følger av alminnelig erstatningsrett, jf. kravet om at skaden direkte skal skyldes en naturulykke. Departementet antar at kravet til årsakssammenheng i naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum er likt eller tilnærmet likt det tilsvarende kravet i naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd, i og med likhet i ordlyd, lovhistorikk og formål. I Prop. 80 L (2013–2014) punkt 11.1 er det redegjort kortfattet for årsakskravet etter de daværende reglene i naturskadeloven 1994 § 4 første ledd. Her er bølgeskader nevnt som eksempel på skader som ikke omfattes, der bølgene skyldes storm:

«Skaden må «direkte skyldes» en naturulykke, og dette begrepet er tolket strengt i forvaltnings- og rettspraksis. Etter naturskadeloven er det en betingelse for å få erstatning at skaden skyldes naturulykken direkte, slik at selv nært avledete skader er holdt utenfor lovens dekningsområde. Dersom en naturskade setter i gang en årsaksrekke som leder til skade er dette ikke tilstrekkelig til å konstatere ansvar etter naturskadeloven. Skaden må skyldes en direkte påvirkning av naturulykken. Et eksempel på en skade som ikke kan sies å direkte skyldes en naturulykke er hvis en storm lager bølger som forårsaker skader på grunn eller installasjoner. I et slikt tilfelle er stormen naturulykken, men det er ikke selve stormen som forårsaker skaden.»

Kravet til årsakssammenheng ble videreført i naturskadeerstatningsloven 2014 § 4 første ledd, så departementet legger til grunn at forarbeidsuttalelsen gir uttrykk for gjeldende rett også etter denne loven. For ordens skyld kan det nevnes at det i naturskadeerstatningsloven § 4 annet ledd er inntatt en regel som gir et snevert unntak fra årsakskravet, men det er ikke gitt noen slik unntaksregel i naturskadeforsikringsloven.

Kravet til årsakssammenheng synes likevel å være praktisert mindre strengt i naturskadeforsikringsordningen enn i den statlige naturskadeordningen. Når det gjelder bølgeskader, opplyser Norsk Naturskadepool på sine nettsider at skader forårsaket av bølger i kombinasjon med vind av storm styrke anses som en naturulykke etter naturskadeforsikringsordningen. For øvrig erstattes etter naturskadeforsikringsordningen også treffskader som følge av at trær rammer et forsikret objekt. Frostating lagmannsrett kom i dommen LF-2014-49738 til at en slik skade ikke skulle erstattes etter den statlige naturskadeordningen. I Klagenemnda for naturskadesakers sak NSK-2019-5611 uttalte Norsk Naturskadepool i korrespondanse med Landbruksdirektoratet at utgangspunktet for indirekte skader etter naturskadeforsikringsordningen er identisk med den statlige naturskadeordningen, men at forsikring «som policy» dekker noen klart definerte indirekte skader, som f.eks. treffskader:

«Selv om forsikring som policy tar noen indirekte skader – og da mener vi klart definerte skader som f.eks. treffskader – så betyr ikke det at vi er forpliktet til å ta alle indirekte skader. Utgangspunktet for oss er helt identisk med Ldirs – bare skader som direkte skyldes er erstatningsbetingende naturskader.»

Flodbølger i Norge har oftest oppstått som følge av et skred. Skred inngår i opplistingen av naturulykker i naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum, men hvis spørsmålet skulle komme på spissen, kan det fremstå som usikkert om en flodbølgeskade vil regnes som en skade som «direkte» skyldes skred, slik kravet til årsakssammenheng er forstått. I omtalen av nedbørsskader i merknaden til forslaget til naturskadeloven § 5 i NUT 1959: 2 er det en uttalelse som kan indikere at utvalget har sett for seg at flodbølger skal regnes som en skredulykke etter den statlige naturskadeordningen: «Inn under nedbørskader går også oversvømmelse som ikke er fremkalt ved annen naturulykke, som skred (flodbølge), flom eller stormflo.» På den andre siden er flodbølger i merknaden til naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd i Prop. 80 L (2013–2014) nevnt som en naturulykke som faller utenom opplistingen i bestemmelsen.

Norsk Naturskadepool har imidlertid lagt til grunn at flodbølgeskader skal erstattes gjennom naturskadeforsikringsordningen. Naturskadepoolen uttaler på sine nettsider at «[s]kader som forvoldes ved flodbølge (tsunami), som følge av en naturskade, erstattes under naturskadedekningen».

Meteorittnedslag har ingen tilknytning til de formene for naturulykker som er opplistet i naturskadedefinisjonen, slik flodbølger i Norge gjerne vil ha tilknytning til skred. Skader som følge av meteorittnedslag erstattes ikke gjennom naturskadeforsikringsordningen.

13.2 Forslaget i høringsnotatet

13.2.1 Uttrykket «så som» i definisjonen av naturskade i naturskadeforsikringsloven

Departementet foreslo i høringsnotatet å presisere at opplistingen av naturulykker i definisjonen av naturskade i naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum er uttømmende, ved å endre «så som» til «i form av». Departementet la til grunn at opplistingen av naturulykker i bestemmelsen skal tolkes som uttømmende, og at uttrykket «så som» da fremstår som misvisende.

Departementet viste til at uttrykket «så som» har vært brukt i definisjonen av naturskade etter den statlige naturskadeordningen siden før naturskadeforsikringsordningen ble opprettet og uttalte:

«Da definisjonen i forsikringsavtaleloven 1930 § 81 a første ledd andre punktum ble gitt, ble det tatt utgangspunkt i definisjonen fra lov 9. juni 1961 nr. 24 om sikring mot og erstatning for naturskader § 5 første ledd, men man sløyfet «eller lignende», for å få en klar avgrensning av skadeårsakene, se punkt 2. Departementet antar at «så som» i praksis betyr omtrent det samme som «eller lignende» i denne sammenhengen, og at det var en inkurie at «så som» ble beholdt i definisjonen av naturskade i forsikringsavtaleloven/naturskadeforsikringsloven.»

Det ble vist til at uttrykket «så som» indikerer bruk av skjønn, og at slike skjønnsmessige uttrykk kan være egnet i noen former for lovgivning for å unngå urimelige løsninger. I forsikringsretten er det imidlertid behov for klare og forutsigbare regler, og departementet antok at dette behovet er den reelle grunnen til at opplistingen av naturulykker i naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum skal anses som uttømmende, til tross for at den er innledet med «så som».

Som det fremgår av punkt 13.1 om gjeldende rett, er det et strengt krav til årsakssammenheng i naturskadeforsikringsloven. I høringsnotatet ble det ikke foreslått endringer i dette, og departementet viste til at det er nødvendig med en klar avgrensning i naturskadeforsikringsordningen. Departementet viste også til at man har hatt et slikt krav til årsakssammenheng så lenge naturskadeforsikringsordningen har eksistert, og til at naturskadeforsikringsordningen i praksis erstatter også en del indirekte skader.

13.2.2 Flodbølge og meteorittnedslag

Departementet foreslo i høringsnotatet å legge til flodbølge og meteorittnedslag i opplistingen av naturulykker i naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum.

Når det gjelder risikoen for slike naturulykker, uttalte departementet:

«Norges vassdrags- og energidirektorat overvåker flere fjellpartier i Norge der det er risiko for skred som igjen kan forårsake flodbølge. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap foretok i 2016 en risikoanalyse av varslet fjellskred i Åknes, og her er det blant annet en omtale av tidligere flodbølgeulykker i Norge, risikoanalyse og vurdering av økonomiske konsekvenser. Departementet viser til NVEs nettsider og DSBs rapport når det gjelder risikoen for flodbølgeskader. Departementet legger til grunn at meteorittnedslag utgjør en langt mindre risiko enn flodbølge i Norge, men for dem som eventuelt skulle oppleve å få huset skadet av en meteoritt, vil mulighetene til å få erstattet skadene selvsagt være viktig.»

Det ble i høringsnotatet gitt uttrykk for at mye taler for at forsikringsselskapene bør ha en tydelig plikt etter naturskadeforsikringsloven til å erstatte skader etter flodbølger og meteorittnedslag. Det ble vist til at i lys av den risikoen flodbølger utgjør, bør det ikke bero på Norsk Naturskadepools vurdering om slike skader skal dekkes eller ikke. Videre uttalte departementet at også meteorittnedslag bør inngå i opplistingen av naturulykker, selv om flodbølger utgjør en større risiko, og denne delen av forslaget dermed er praktisk og økonomisk langt viktigere enn forslaget om meteorittnedslag.

Siden flodbølgeskader allerede erstattes av naturskadeforsikring etter gjeldende praksis, ble det antatt at forslaget om å legge til flodbølge i opplistingen ikke vil få konsekvenser for forsikringsbransjen. Dersom flodbølgeskader ikke hadde blitt erstattet etter gjeldende praksis, ville forslaget gitt forsikringsbransjen høyere løpende kostnader til reassuranse samt kostnader til utbetalinger og administrasjon ved en ulykke.

Det ble antatt at forslaget om å legge til meteorittnedslag i opplistingen av naturulykker muligens vil kunne føre til kostnader for naturskadeforsikringen. Departementet antok likevel at risikoen for meteorittnedslag er så liten at konsekvensene vil være ubetydelige.

Departementet ga videre uttrykk for følgende:

«Forslagene vil føre til at definisjonene av naturskade i naturskadeforsikringsloven og naturskadeerstatningsloven ordlydsmessig blir mer ulike enn i dag. Departementet kan ikke se at dette bør ha avgjørende vekt. Som det framgår av redegjørelsen for naturskadebegrepene i punkt 2, er definisjonene uansett ikke praktisert likt. Det vises til at opplistingen av naturulykker i naturskadeforsikringsloven er ansett å være uttømmende, i motsetning til opplistingen av naturulykker i naturskadeerstatningsloven. Skader etter flodbølger og meteorittnedslag synes dessuten allerede å være omfattet av den statlige naturskadeordningen, jf. merknaden til naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd i Prop. 80 L (2013–2014). Når det gjelder sammenhengen i regelverket, antar departementet for øvrig at det viktigste er avgrensningen mellom ordningene, jf. reglene om virkeområde i naturskadeerstatningsloven § 2 andre ledd.»

13.3 Høringsinstansenes syn

Norges vassdrags- og energidirektorat, Kåfjord kommune og Finans Norge støtter forslagene i høringsnotatet. I den forbindelse viser både Norges vassdrags- og energidirektorat og Finans Norge til at forslagene vil gi et klarere regelverk. De øvrige høringsinstansene har ikke hatt merknader.

Finans Norge vurderer i sin høringsuttalelse bl.a. hvilke konsekvenser forslaget om meteorittnedslag vil kunne ha for forsikringspremiene:

«Basert på et mål om best mulig kundetrygghet ifm naturskadehendelser, støtter vi forslaget.

Presiseringene gir bl a større klarhet ved at det ikke kan oppfattes som en eksemplifisering, men en uttømmende angivelse av skadehendelser i selve lovteksten.

Når det gjelder flodbølge, viser vi til at det har vært innfortolket til også å gjelde tidligere. Det er viktig at en hendelse som initialt består av et skred og dernest en flodbølge anses som en hendelse slik departementet har presisert i høringsnotatet.

Meteorittnedslag er en ny dekning, men våre vurderinger er at dette neppe blir en stor risikoutvidelse. Sannsynligheten er svært lav, men gitt en hendelse vil konsekvensene kunne bli store. Vår vurdering mht premiekonsekvenser, er p.t. at forslaget i seg selv neppe utløser behov for premieøkning, men vil inngå i de løpende og totale beregninger og vurderinger når det gjelder fastsettelse av premiesatsen fremover.»

Norges vassdrags- og energidirektorat og Kåfjord kommune støtter som nevnt forslaget, men har samtidig merknader til det at det etter loven bare er direkte skader etter de angitte typene naturulykker som erstattes.

Norges vassdrags- og energidirektorat uttaler:

«NVE deltar i sammenhenger hvor erstatningsordningene gjerne er tema, typisk etter naturhendelser. Et tydelig regelverk er da nyttig for kommunikasjonen. Vi oppfatter at de foreslåtte endringene vil bidra til dette.

Vi kan ikke se at endringen har betydning for forsikringstagere med brannpolise innenfor temaene vassdragsflom og overvann såfremt direkteårsaken til skaden er nedbør eller snøsmelting. NVE er videre positive til at det er tatt inn en presisering av at flodbølger av andre årsaker enn fjellskred også vil bli dekket.

Høringen viser også at det er en forskjell i praksis mht. direkte / indirekte skade. Enda større likhet ville vært en fordel i kommunikasjon om ordningene, og for skadelidte.»

Kåfjord kommune uttaler:

«Kåfjord kommune støtter forslaget om endringer i naturskadeforsikringsloven § 1, første ledd andre punktum, slik at ordene «så som» utgår fra innledningen til opplistingen av naturulykker, og at flodbølge og meteorittnedslag legges til.

På lik linje med at flodbølgeskader skal dekkes uansett hvordan flodbølgen har oppstått, så lenge skaden er å anse som naturskade, bør også gjelde andre følgehendelser ved naturskade. F.eks bølger som gjør skade etter sterk storm eller orkan.»

13.4 Departementets vurderinger

Departementet følger opp forslagene i høringsnotatet og viser til begrunnelsen for forslagene der, som er gjengitt i punkt 13.2. Forslagene har fått støtte fra de høringsinstansene som har uttalt seg. I lys av risikoen for en flodbølge bør det gå klart frem av loven at flodbølgeskader erstattes. For det tilfellet at det skulle oppstå skader som følge av meteorittnedslag, bør også slike skader være omfattet av naturskadeforsikringsordningen.

Også når det gjelder lovens vilkår om at skaden «direkte» må skyldes de angitte typene naturulykke, som Norges vassdrags- og energidirektorat og Kåfjord kommune har hatt merknader til, viser departementet til omtalen av gjeldende rett og forslaget i høringsnotatet, se punkt 13.1 og 13.2.1. Departementet foreslår her å videreføre gjeldende rett. Departementet viser særlig til at det er nødvendig med en klar avgrensning i naturskadeforsikringsordningen, og at forsikringsselskapene i dag erstatter flere skader som bare indirekte skyldes de angitte typene naturulykke. Det gjelder blant annet skader forårsaket av bølger som igjen er forårsaket av storm.