8 Bruk av selskapenes naturskadekapital til å dekke egne forpliktelser – overgangsordning

8.1 Innledning og problemstilling

Som departementet har redegjort for i punkt 4, var den samlede naturskadekapitalen i selskapene ved utgangen av 2017 på ca. 8,5 milliarder kroner. Det har etter hvert blitt klargjort at naturskadekapitalen tilhører det enkelte selskapet, jf. instruksen § 11 fjerde ledd og departementets redegjørelse for hva dette innebærer, i punkt 3.3. Samtidig fremgår det også av § 11 fjerde ledd at naturskadekapitalen utelukkende skal anvendes til dekning av fremtidige naturskader. Det ligger med andre ord bindinger på kapitalen. Selskapene verken kan eller har noen berettiget forventning om å disponere denne kapitalen på lik linje med annen egenkapital.

Departementet foreslår en endring av naturskadeforsikringsordningen i form av at man går bort fra at naturskadekapital opparbeides i det enkelte selskapet, og at det i stedet etableres en felles naturskadekapital i skadepoolen. Et sentralt spørsmål blir da om en slik ny ordning skal være rent fremoverskuende, og se bort fra den naturskadekapitalen som allerede ligger i selskapene, eller om den eksisterende naturskadekapitalen kan nyttiggjøres i tråd med sitt formål i den nye ordningen.

Spørsmålet har ikke betydning for fremtidige skadeår der ordningen går i pluss. For slike år innebærer lovforslaget at det enkelte selskaps overskudd tilføres skadepoolens naturskadekapital. Spørsmålet har betydning for skadeår med underskudd i ordningen.

8.2 Utvalgets forslag

Utvalget er ikke enstemmig når det gjelder bruken av selskapenes eksisterende naturskadekapital.

Utvalgets flertall foreslår at den nye ordningen ikke skal være rent fremoverskuende, men derimot at det skal trekkes på noe av den naturskadekapitalen som ligger i selskapene i dag. Flertallet mener at dette vil være mest forenlig med naturskadeforsikringsordningens formål.

Det fremgår uttrykkelig av instruksen § 11 fjerde ledd at naturskadekapitalen utelukkende skal anvendes til dekning av fremtidige naturskader. Ved å la historisk opparbeidet naturskadekapital stå urørt, vil ikke midlene bli brukt i samsvar med formålet. Flertallet viser videre til at da naturskadeforsikringsordningen ble etablert, var det neppe forutsett at avsetningene skulle komme opp i den størrelsen de har i dag. Naturskadekapitalen har bygget seg opp som et resultat av at premiene historisk sett har vært høyere enn skadeutbetalingene og utgiftene forbundet med ordningen. Ved å nyttiggjøre noe av denne kapitalen i den nye ordningen kan man unngå at kundene må betale for ordningen i form av økte premier. Videre er det kundene som har betalt inn premiene, og utvalgets flertall mener derfor at gode grunner taler for at kundene også bør kunne nyte godt av den opparbeidede naturskadekapitalen i fremtiden.

Utvalgets flertall har i sin utredning punkt 7.4.2.1 vurdert ulike måter naturskadekapitalen kan benyttes på. Utvalgets flertall mener at det er ønskelig å behandle alle selskapene likt på sikt, og foreslår derfor at alle selskapene som er medlemmer av skadepoolen, på sikt skal få dekket sitt underskudd ved å trekke på det felles fondet i poolen. Flertallet foreslår likevel at selskaper med naturskadekapital i en overgangsperiode skal benytte denne til å dekke sin del av årets underskudd, mens selskaper uten opparbeidet naturskadekapital vil få dekket sin andel av underskuddet av poolens midler, såfremt fondet er tilstrekkelig.

Utvalgets flertall foreslår at overgangsperioden som et utgangspunkt skal opphøre når fondet har nådd 4 milliarder kroner. Skulle fondet i løpet av en tiårsperiode etter dette reduseres til under 3 milliarder kroner, foreslår utvalgets flertall at selskaper med naturskadekapital igjen skal trekke på denne kapitalen for å dekke sin andel av underskudd, inntil fondet igjen har nådd 4 milliarder kroner. Etter utløpet av tiårsperioden vil den permanente ordningen gjelde, også om fondet skulle falle til under 3 milliarder kroner.

Utvalgets flertall går inn for å la den resterende naturskadekapitalen forbli bundet som særskilt naturskadekapital i selskapet som utelukkende kan anvendes til å dekke fremtidige naturskader.

Utvalget foreslår at avkastningen fra den gjenværende naturskadekapitalen skal tilfalle forsikringsselskapene, og at den kan inntektsføres i selskapenes ordinære driftsregnskap slik som i dag.

Et mindretall, utvalgsmedlem Mildal, støtter hovedtrekkene i forslaget til utvalgets flertall, men støtter ikke regelen for når overgangsperioden skal opphøre. Mildal viser til at flertallets forslag kan gi en situasjon der overskudd flere år på rad kan bygge fondet opp til 4 milliarder kroner uten at selskapenes historiske naturskadekapital har blitt benyttet, eller at svært lite av kapitalen har blitt benyttet. Flertallets modell vil videre kunne medføre et press på at premienivået holdes så høyt rammene gir mulighet til, i et forsøk på å forhindre underskuddsår. Da ett av målene med omleggingen av ordningen er å anvende hele eller deler av den historiske naturskadekapitalen til formålet, foreslår Mildal at overgangsperioden i stedet opphører etter at en gitt andel av den historiske kapitalen er anvendt. Forslaget er at grensen settes slik at overgangsperioden opphører når 75 prosent av den samlede naturskadekapitalen i selskapene er anvendt. Mildal mener forslaget vil bidra til å styrke oppbyggingen av det nye fondet i poolen sammenlignet med flertallets forslag.

Et annet mindretall, utvalgsmedlem Hodnesdal, deler ikke flertallets syn på bruken av selskapenes eksisterende naturskadekapital. Hodnesdal mener fortrinnsvis at hele konseptet med oppbygging av fond, overgangsordning og oppbygging av ytterligere administrasjon vil være kostbar og unødvendig kompliserende.

Hodnesdal mener videre i hovedsak at flertallets løsning innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling av selskapene. Konkurransemessig innebærer overgangsordningen ifølge Hodnesdal at nye aktører kan etablere seg i norsk skadeforsikring risikofritt med hensyn til naturskaderisiko (såfremt det finnes midler i fondet), ettersom de automatisk får dekket sin andel av denne risikoen gjennom naturskadepremier som de etablerte aktørene tidligere har tatt inn fra sine kunder. Videre medfører modellen etter Hodnesdals syn at allerede etablerte selskaper med negativ eller liten naturskadekapital ikke vil trenge å kompensere for nedbygging av naturskadekapital med annen tilført egenkapital for å beholde sine solvensmarginer, slik andre etablerte selskaper må.

Dersom man likevel skulle gå inn for en slik ordning, mener Hodnesdal at overgangsordningen bør gjøres så kort som mulig for å redusere de negative konsekvensene og komplikasjonene. Hodnesdal tar derfor til orde for en avgrenset overgangsperiode på ti år.

Når det gjelder flertallets forslag om at avkastningen fra allerede opparbeidet naturskadekapital skal tilfalle forsikringsselskapene, tilføyer Hodnesdal at en samlet næring ber om at det settes opp en modell i den nye ordningen hvor alle kostnads- og inntektselementer kommer tydelig frem, og at selskapene blir kompensert for de faktiske påløpte kostnadene som er knyttet til naturskadeforsikringsordningen.

8.3 Høringsinstansenes syn

Finanstilsynet, Fairfondgruppen og Norske Forsikringsmegleres Forening uttaler uttrykkelig at de støtter utvalgets flertalls forslag om å benytte eksisterende naturskadekapital i den nye ordningen i en overgangsperiode.

Finanstilsynet uttaler:

«Mindretallet peker på at overgangsordningen innebærer forskjellsbehandling av foretakene ved at foretak uten naturskadekapital skal kunne trekke på poolens fond, mens foretak med naturskadekapital må dekke underskudd med naturskadekapitalen i eget foretak i år med underskudd. Til denne anførselen viser Finanstilsynet til flertallets syn om at dette nettopp er formålet med overgangsordningen da det er ønskelig og rimelig at de foretak som har fått opparbeidet naturskadekapital, må benytte denne til det formålet kapitalen er ment å dekke (naturskader). For disse vil ikke overgangsordningen i underskuddsår være noe forskjellig fra dagens ordning, der de også i dag må trekke på naturskadekapitalen ved underskudd i ordningen.»

Fairfondgruppen uttaler:

«Fairfondgruppen støtter en overgangsordning der årlige overskudd tilføres et felles naturskadefond, mens underskudd først dekkes av historisk naturskadekapital hos medlemmene for hvert medlem sin andel.»

Norske Forsikringsmegleres Forening uttaler:

«Det bør etableres en overgangsordning som gjør at en stor del av historisk naturskadekapital i selskapene benyttes til å bygge opp naturskadefondet, slik at kapitalen ender opp med å bli benyttet i samsvar med det formålet den har etter dagens ordning.»

Finans Norge er negativ til en overgangsordning der eksisterende naturskadekapital forventes benyttet i en overgangsperiode. Norsk Naturskadepool støtter høringsuttalelsen fra Finans Norge. Eika Forsikring AS uttrykker at selskapet stiller seg bak mindretallet i utvalget.

Regelrådet uttaler:

«Illustrative beregninger gjort i punkt 9.2.3, viser at det vil ta lang tid før kapitalen i poolen er kommet opp på et tilstrekkelig nivå slik at alle medlemsselskaper kan nyte godt av ordningen med at man kan belaste poolens naturskadekapital. Regelrådet mener derfor at konkurransevirkningene under den såkalte overgangsordningen må vurderes nærmere. Ulempen for de selskapene som har opparbeidet naturskadekapital og som dermed ikke får dekning i poolen i underskuddsår, kan bli stor sammenlignet med selskaper uten naturskadekapital, som får dekning i poolen. I og med at dette er en ordning som kan pågå i lang tid, og ikke bare i en kort overgangsperiode, bør konkurransevirkningene utredes nærmere.»

Finans Norge uttaler:

«Finans Norge mener at forslagene har en konkurransevridende effekt som følge av at selskap med formell naturskadekapital i realiteten vil subsidiere konkurrenter uten slik formell kapital.

[…]

Flertallets premiss medfører at man i den nye ordningen etablerer en kostnadsmessig skjevhet mellom forsikringsselskapene som det ikke er konkurransemessig grunnlag for.

Det nye fondet skal bygges opp ved overskudd og ved at selskaper med naturskadekapital ikke belaster fondet ved underskudd mellom erstatningskostnader og premieinntekter. På denne måten skaper man i stedet en konkurransevridning der foretak uten naturskadekapital slipper å bidra til oppbygging av det nye fondet, men samtidig får dekning av underskudd fra fondet fra første dag. Vista Analyse konkluderer i sin rapport på s. 54 på følgende måte:

«Beregningen av markedsandelene viser at det er fire selskaper som er en god del større enn resterende bedrifter, og det er en viss konsentrasjon i markedet. Likevel er ingen av de fire store i nærheten av en markedsandel som Konkurransetilsynet mener tydelig viser at det foreligger markedsdominans, altså en markedsandel på 50 prosent.»

Premieeffekten for kundene i de selskapene som har kapital som de må trekke på ved underskudd fremkommer ikke i utredningen. Flertallet har ikke gjort noen beregninger for denne effekten. Finansieringen av den nye ordningen ville uten trekk i kapitalen hos enkelte av aktørene medført høyere premie for kundene i alle selskaper sammenlignet med dagens ordning.»

Eika Forsikring AS uttaler blant annet:

«Den overgangsordningen utvalgets flertall har foreslått, innebærer at aktører i markedet som ikke har naturskadekapital, i praksis kan selge naturskadeforsikring uten å ha kapitaldekning for dette. Dette fordi de foretakene som ikke har naturskadekapital har en så liten markedsandel at kapitalen i fondet, i nesten i ethvert scenario, vil være tilstrekkelig til å dekke disse foretakenes andel av et underskudd i ordningen.»

Finanstilsynet, Fairfondgruppen, Norske Forsikringsmegleres Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon har uttalt seg særskilt om overgangsordningens lengde. Fairfondgruppen, Norske Forsikringsmegleres forening og Næringslivets Hovedorganisasjon støtter utvalgsmedlem Mildals forslag til tidsavgrensning. Fairfondgruppen uttaler samtidig at de også kan akseptere flertallets forslag som et kompromiss:

«Den bokførte historiske naturskadekapitalen på ca. 8,5 milliarder er veldig ulikt fordelt på medlemmene i naturskadepoolen. Fairfondgruppens simuleringer tilsier at en overgangsordningen på 10 år er for kort, og at over 5 milliarder historisk naturskadekapital kan være igjen uten klart formål. Vi deler utvalgsmedlem Mildal (NHO) sine bekymringer i utredningens 7.4.2.5 – det er en risiko for at historisk naturskadekapital aldri kommer til anvendelse. Mildal foreslår en overgangsperiode frem til 75% av historisk kapital er brukt, som Fairfond kan støtte. Vi kan også foreslå å fjerne betingelsene om opparbeidelse av poolens naturskadekapital og tidsavgrensning helt. Historisk naturskadekapital vil uansett være bundet egenkapital forbeholdt brukt til dekning av naturskader.»

[…]

Fairfondgruppen konstaterer imidlertid at det er motstridende interesser på sentrale punkter som utvalget har drøftet og veiet opp mot hverandre. Flertallet i utvalget har vært opptatt av å foreslå en robust ordning for fremtiden med et felles fond for sikring av naturskader, samtidig som kundenes tidligere premieinnbetaling blir benyttet. Igjennom en overgangsløsning har de foreslått et kompromiss mellom de motstridende interessene. Dette kompromisset innebærer en lang overgangsperiode med fortsatt ulemper for Fairfondgruppen i forhold til selskap med opparbeidet naturskadekapital. Samtidig representerer det en god løsning for kundenes og samfunnets interesser, og er et gjennomførbart kompromiss mellom forsikringsselskapenes ulike interesser. Etter mange år med kritikk og utredninger er det på tide å iverksette endringer. Avvik mellom selskap som står naturskaderisiko og selskap som har naturskadekapital er betydelig og økende, og det er ingen grunn til å vente med oppbygging av et nytt felles fond i ny ordning.

På dette grunnlag har FF-gruppen besluttet subsidiert å støtte lovutvalgets flertallsforslag til mellomløsning beskrevet i utkast til forskrifter i kapittel 16 og 17 slik det foreligger.»

Norske Forsikringsmegleres Forening uttaler:

«Når det gjelder varigheten på overgangsordningen, mener Forsikrings Meglerne at forslaget fra utvalgets mindretall, utvalgsmedlem Mildal, er mest hensiktsmessig for at historisk naturskadekapital som beregnet ovenfor, kan bli nyttiggjort til dekning av fremtidige naturskader og dermed komme forsikringstakerne til gode.»

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«Den historiske naturskadekapitalen i selskapene kan utelukkende brukes til naturskader. NHO mener utvalgets flertall ikke går langt nok i anvendelse av naturskadekapitalen. NHO er bekymret for at de midlene som er generert av for høye premier i ordningen ikke skal komme formålet til gode. Utvalgsmedlem Mildal har derfor tatt en dissens knyttet til hvordan overgangsordningen skal opphøre. Dette fordi flertallets forslag kan gi en situasjon der overskudd over flere år kan bygge fondet opp til 4 milliarder kroner uten at selskapenes naturskadekapital har blitt benyttet. Flertallets modell vil videre kunne medføre et press på at premienivået holdes så høyt rammene gir mulighet til i et forsøk på å forhindre underskuddsår.

Da ett av målene med omlegging av ordningen er å anvende en vesentlig del av naturskadekapitalen til formålet, foreslår Mildal at overgangsperioden i stedet opphører etter at en gitt andel av kapitalen er anvendt. Forslaget er at grensen settes slik at overgangsperioden opphører når 75 prosent av den samlede naturskadekapitalen i selskapene er anvendt.»

Finanstilsynet støtter flertallets forslag når det gjelder lengden på overgangsordningen:

«Finanstilsynet mener forslaget fra utvalgets flertall er balansert og at forslaget som fremmes i særmerknaden, vil være for inngripende og gjøre det vanskeligere å få nødvendig tilslutning til endringer av gjeldende ordning. Finanstilsynet bemerker for øvrig at den foreslåtte overgangsordningen vil gi tilgang til naturskadekapitalen som allerede er bygget opp i forsikringsforetakene på en måte som sikrer at den fortsatt blir tilgjengelig til dekning av fremtidige naturskader. Dette er i tråd med formålet med naturskadekapitalen, jf. forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool § 11 fjerde ledd.»

8.4 Departementets vurdering

8.4.1 Bruk av selskapenes naturskadekapital til å dekke egne forpliktelser i en overgangsperiode

Det foreslås at på sikt skal alle forsikringsselskapene som er medlemmer av skadepoolen, behandles likt når det gjelder muligheten for å kunne trekke på den felles naturskadekapitalen. Departementet følger samtidig også opp utvalgets flertalls forslag om at de forsikringsselskapene som har naturskadekapital, i en overgangsperiode skal anvende denne til å dekke egne forpliktelser i underskuddsår i stedet for å trekke på fondet. Departementet foreslår at også prinsippene for overgangsordningen reguleres i naturskadeforsikringsloven § 4. Nærmere regulering vil eventuelt bli gitt i forskrift.

En løsning hvor selskaper med opparbeidet naturskadekapital trekker på denne i underskuddsår, innebærer at kapitalen brukes i samsvar med formålet, jf. instruks for Norsk Naturskadepool § 11 fjerde ledd om at naturskadekapitalen utelukkende skal benyttes til dekning av fremtidige naturskader. Alternativet ville vært at naturskadekapitalen ble stående urørt som en form for bundet egenkapital i selskapene, eventuelt at den ble frigjort til egenkapital uten bindinger.

Den valgte løsningen vil også gjøre fondet i skadepoolen mindre utsatt, ved at færre selskaper vil belaste fondet i underskuddsår. Den vil dermed også bidra til at fondet bygger seg opp raskere enn dersom ordningen skulle vært rent fremoverskuende. Det er videre et argument at det er forsikringskundene som har muliggjort selskapenes naturskadekapital gjennom historiske premieinnbetalinger som i lange perioder har vist seg å være for høye. Da bør også kundene kunne nyte godt av den opparbeidede naturskadekapitalen i fremtiden. Ved å nyttiggjøre noe av den eksisterende kapitalen i den nye ordningen kan man unngå at kundene i tillegg må betale for ordningen i form av økte premier.

Et mindretall, utvalgsmedlem Hodnesdal, mener at forslaget om bruk av selskapenes eksisterende naturskadekapital innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling av disse selskapene til fordel for selskaper med liten eller ingen naturskadekapital. Også noen av høringsinstansene har pekt på dette. Etter departementets syn legger den foreslåtte ordningen til rette for mer reell likebehandling blant selskapene med og uten naturskadekapital, og dette er også et av formålene med lovforslaget. Departementet viser til at en av hovedutfordringene med ordningen i dag er konkurranseulempen for nye selskaper i markedet og selskaper i vekst. Disse selskapene løper stor risiko for dekning av naturskader i underskuddsår i og med at de ikke har avsetninger til naturskadekapital, eller har liten naturskadekapital i forhold til markedsandel, og derfor må trekke på annen egenkapital i selskapet. Dette vil gjelde i motsetning til de etablerte selskapene med store markedsandeler og som kan trekke på et overskudd som er generert over tid.

8.4.2 Nærmere om overgangsordningen

I lys av ønsket om at eksisterende naturskadekapital skal benyttes i tråd med formålet, kunne man sett for seg at selskaper med naturskadekapital skulle benytte denne kapitalen i underskuddsår helt til den eksisterende naturskadekapitalen var brukt opp.

Departementet ser imidlertid verdien av å komme frem til en løsning som ivaretar ikke bare hensynet til forsikringskundene og selskaper uten naturskadekapital, men også selskaper med historisk opparbeidet naturskadekapital. Dette kan bidra til at den nye ordningen kan nyte tillit og legitimitet blant alle de sentrale aktørene. Som også utvalget har vist til, har disse selskapene deltatt i naturskadeordningen og forestått skadeoppgjør og skadeutligning i tråd med ordningens intensjoner. En ordning hvor disse selskapene for all fremtid måtte dekke sin andel av underskuddet med egen naturskadekapital, ville kunne oppfattes som meget belastende. Departementet støtter derfor utvalgets flertall i at forutsetningen om bruk av eksisterende naturskadekapital ikke bør være permanent, men knyttet til en overgangsperiode.

Det er ulike måter å avgrense en overgangsperiode på. Dette er det redegjort for i utvalgets utredning punkt 7.4.2.1. Departementet finner det hensiktsmessig å sitere utvalgets flertalls vurderinger:

«Overgangsordningens opphør kan knyttes til ulike milepæler. En kunne se for seg at overgangsordningen ble bragt til opphør en viss tid etter at nyordningen trer i kraft, for eksempel ti år. Det er imidlertid ingen sikkerhet for at det vil være satt av tilstrekkelige midler i fondet innen en tiårsperiode, og videre kan en med en slik løsning risikere at naturskadekapitalen i selskapene står urørt ved utløpet av perioden. Utvalgets flertall mener derfor at overgangsordningen ikke uten videre bør bringes til opphør etter ti år, og går derfor ikke nærmere inn på dette alternativet. I det følgende skisseres to ulike løsninger: For det første, en løsning med overgang til permanent ordning når naturskadekapitalen er redusert til et visst nivå, for det andre en overgang til permanent ordning når det er avsatt tilstrekkelige midler i fondet.»

Løsningen med overgang til permanent ordning når naturskadekapitalen er redusert til et visst nivå, har den fordelen at man med sikkerhet får nyttiggjort seg naturskadekapitalen som ligger i selskapene, og dermed bedrer mulighetene for oppbygging av fond i poolen eller lavere premie til kundene. En slik løsning vil også kunne bidra til å dempe et eventuelt press fra selskapene om å øke premien for å skjerme kapitalen i eget selskap, ettersom kapitalen uansett skal bygges ned til et gitt nivå. Denne løsningen er foreslått av et mindretall, utvalgsmedlem Mildal, med støtte i høringen av Næringslivets Hovedorganisasjon, Fairfondgruppen og Norske Forsikringsmegleres Forening.

Argumentene mot en slik løsning er at den vil kunne føre til at overgangsperioden blir svært lang, og at løsningen kan fremstå meget tyngende for selskapene med eksisterende naturskadekapital. Selv om det er ønskelig å nyttiggjøre den naturskadekapitalen som ligger i selskapene, og dermed sørge for at den historiske naturskadekapitalen blir anvendt til det formålet den er satt av til å dekke, har departementet etter en samlet vurdering falt ned på å støtte utvalgets flertalls forslag om å knytte overgangsordningen opp mot fondets størrelse. Denne løsningen fremstår som mindre belastende for selskaper med naturskadekapital, samtidig som man sikrer fondsoppbygging til et visst nivå.

8.4.3 Gjenværende naturskadekapital i selskapene

Departementet foreslår at den naturskadekapitalen som måtte være igjen i selskapene når overgangsperioden er over, skal forbli i selskapene som særlig naturskadekapital. Dette er i tråd med gjeldende rett. Departementet ser det som naturlig at dette, som i dag, reguleres i forskrift.

Ved overgangsordningens utløp går forslaget ut på at også selskaper med opparbeidet naturskadekapital skal kunne trekke på fondet i poolen for å få dekket sin andel av underskuddet i år hvor ordningen går i minus. Det vil imidlertid alltid være en usikkerhet om fremtiden. Det kan ikke utelukkes at fondet i poolen tappes som følge av gjentatte naturskadehendelser, og i så fall kan det tenkes at en må se på regelverket på nytt. Her kan selskapenes naturskadekapital gi et handlingsrom, som vil gå tapt hvis naturskadekapitalen gjøres om til egenkapital som selskapene kan disponere fritt. Det kan for eksempel ikke utelukkes at selskaper med opparbeidet naturskadekapital igjen kan måtte dekke sin egen andel av årets underskudd gjennom denne kapitalen.

8.4.4 Avkastningen av gjenværende naturskadekapital

Etter den foreslåtte ordningen vil naturskadekapitalen avsettes til et felles fond i poolen, med den konsekvensen at også avkastningen legges til fondets midler.

Etter dagens ordning inntektsføres avkastningen fra selskapets naturskadekapital i selskapets ordinære driftsregnskap. Utvalget uttaler at avkastningen har vært ansett som betaling for at selskapene administrerer naturskadeforsikringsordningen.

Utvalget har pekt på ulike løsninger for avkastningen av naturskadekapitalen som allerede ligger i selskapene. De mest nærliggende alternativene er, slik departementet ser det, enten at avkastningen avsettes som naturskadekapital (med den konsekvens at denne kapitalen i selskapene øker), eller å la avkastningen inngå i selskapets ordinære driftsregnskap, slik som i dag.

Når det gjelder spørsmålet om avkastningen bør inngå i selskapenes særskilte naturskadekapital, er departementet enig med utvalget, som uttaler:

«Det lar det seg likevel gjøre å la avkastningen av naturskadekapitalen komme naturskadeordningen til gode uten å trå Grunnloven for nær. Det er intet til hinder for å legge avkastningen til naturskadekapitalen i selskapene, heller enn å la denne inngå i selskapenes ordinære driftsregnskap, slik situasjonen er i dag. En slik løsning vil ikke innebære at selskapene fratas avkastningen, men utelukkende innebære at avkastningen utgjør bundet naturskadekapital snarere enn fri egenkapital. Konsekvensen av en slik løsning ville være at naturskadekapitalen i større grad enn i dag holdes atskilt fra selskapets øvrige midler. Med en slik løsning vil naturskadekapitalen i selskapene øke i fremtiden, og det kan derfor hevdes å være mindre betenkelig å la selskapene dekke eget underskudd ved å trekke på denne kapitalen. Utvalget ser det likevel som lite hensiktsmessig å innlemme avkastningen av naturskadekapitalen i den bundne egenkapitalen i selskapet. En slik løsning vil ikke åpne for å disponere naturskadekapitalen på en måte som kommer ordningen til gode. Går man inn for en slik løsning vil heller ikke avkastningen fungere som en indirekte kompensasjon for å administrere naturskadeordningen, slik tilfellet er i dag.»

Departementet legger til at det ikke synes å være noe behov for en slik økning av naturskadekapitalen i selskapene når det etableres naturskadekapital i poolen. Departementet foreslår etter dette at avkastningen fortsatt skal inngå i selskapets ordinære driftsregnskap.