Prop. 64 L (2017–2018)

Endringer i universitets- og høyskoleloven (NOKUTs oppgaver, eksamen og personvern mv.)

Til innholdsfortegnelse

8 Endringer som følge av ny lov om statens ansatte

8.1 Vikar for ansatte som har permisjon for å være valgt eller åremålsansatt leder

8.1.1 Gjeldende rett

Lov om universiteter og høyskoler angir to måter å rekruttere rektor på, ansettelse eller valg. Ansatt rektor på åremål er etter lovendring i 2016 å regne som «normalmodellen», jf. universitets- og høyskoleloven § 10-1, mens valgt rektor er en «unntaksmodell» som styret kan vedta å bruke, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-2.

Ansettes rektor på åremål, er rektor daglig leder både for institusjonens faglige og administrative virksomhet jf. universitets- og høyskoleloven §§ 10-1 første ledd og 6-4 første ledd bokstav a. I denne modellen vil det være mulig å ha prorektorer som kan ha det faglige og administrative ansvaret for hver sine områder, for eksempel utdanning eller forskning. Styringsmodell der institusjonen har ansatt rektor og ekstern styreleder omtales ofte som enhetlig ledelse på institusjonsnivå.

Valgt rektor er styrets leder, og har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonen, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-2. I denne modellen skal det være en administrerende direktør, det vil si universitetsdirektør eller høyskoledirektør. Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomheten innenfor de rammer styret setter. Direktøren kan delegere fullmakter til ledere i administrasjonen og på avdelingene/fakultetene. I modellen med valgt rektor vil prorektorene ikke kunne ha et administrativt ansvar, da det er administrerende direktør som skal ha det samlede ansvaret for administrasjonen. Modellen med valgt rektor som faglig leder og styreleder og en administrerende direktør omtales ofte som delt ledelse

Når det gjelder ledelsen av fakultet/avdeling, har institusjonene frihet til å velge styringsmodell. Særlig de største institusjonene har både fakulteter/avdelinger med valgte og med tilsatte ledere. Selv om det mest vanlige er tilsatt enhetlig leder kan det også variere internt på institusjonene.

Når det gjelder ledelse på grunnenhetsnivå er det flere av de mindre institusjonene som ikke har dette styringsnivået. Ved de større institusjonene praktiseres derimot et mangfold av modeller for ledelse av grunnenheter.

Ordningen med valgte eller åremålsansatte ledere på alle nivåer, medfører at det i sektoren er stort behov for vikarer for de som blir valgt til ledere, eller får permisjon for å gå inn i et åremål som leder. I forskrift til den tidligere tjenestemannsloven var det i § 2 nr. 3 fastsatt at blant annet vikarer for innehavere av åremålsstilling og vikar for innehaver av vitenskapelig stilling pliktet å fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrådte i stillingen, selv om vikariatet har vart mer enn fire år. Denne bestemmelsen ble ikke videreført da statsansatteloven trådte i kraft 1. juli 2017. Vikarer for valgte eller åremålsansatte ledere anses som fast ansatte etter tre års tjeneste etter statsansatteloven.

8.1.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet å endre universitets- og høyskoleloven slik at vikarer for ansatte som har permisjon fordi de har blitt valgt til eller ansatt på åremål som leder, fratrer uten oppsigelse når den faste innehaver av stillingen kommer tilbake i stillingen, selv om vikariatet har vart i mer enn tre år. Dette er en videreføring av rettstilstanden slik den var da tjenestemannsloven gjaldt. Departementet foreslo også at hvis disse vikarene har mer enn tre års tjeneste skal de ha fortrinnsrett til annen stilling i staten hvis det ikke finnes annen passende stilling i virksomheten.

8.1.3 Høringsinstansenes uttalelser

Universitets- og høgskolerådet, Norges musikkhøgskole og Universitetet i Oslo støtter forslaget. Norsk studentorganisasjon hadde ingen innvendinger til forslaget.

Norsk Sykepleierforbund og Forskerforbundet støtter i utgangspunktet forslaget men har ulike innvendinger og forslag til presiseringer.

Norsk Sykepleierforbund understreker at det er viktig at fortrinnsretten blir reell. Organisasjonene opplever at arbeidsgiver i for liten grad følger opp sitt ansvar ved å tilby annen passende stilling til ansatte som har et forsterket stillingsvern, men er i et vikariat.

Forskerforbundet mener det bør fremgå tydeligere av selve lovteksten at unntakene er begrenset til vikarer for ledere og foreslår følgende: «vikarer for åremålsansatte ledere eller valgte ledere fratrer uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen, selv om vikariatet har vart i mer enn tre år». Forskerforbundet forutsetter at fortrinnsretten blir reell, og at arbeidsgiver følger opp sitt ansvar med å tilby annen passende stilling.

Norges handelshøyskole, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Oslo og Akershus, Nord universitet, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet mener det er behov for en særregulering slik at vikarer med mer enn tre års ansettelse skal fratre uten oppsigelse, men at forslaget ikke dekker institusjonenes behov. De fleste av disse institusjonene støtter ikke forslaget om at vikarene skal tilbys en annen passende stilling og få fortrinnsrett til ansettelse i staten etter tre år. Det pekes på at åremålsperioden for rektor, prorektor og leder for avdeling og grunnenhet er fire år og at vikarene ikke burde få tilbud om annen passende stilling og fortrinnsrett til annen stilling i staten før vikariatet har vart i fire år. Det trekkes også fram at det kan være vanskelig å finne passende stilling innenfor smale fagområder.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mener tilsvarende bestemmelser som i tidligere forskrift til tjenestemannsloven § 2 nr. 3 angående midlertidig ansettelse av vikarer for åremålstilsatte eller valgte ledere i perioder ut over 3 år, uten å bli fast ansatt, må videreføres. NTNU mener bestemmelsen ikke bør harmoniseres med den generelle tre-års regelen i lov om statens ansatte § 9 (3). NTNU mener det er bedre å harmonisere regelverket med fire-årsregelen ved åremålsstillinger etter universitets- og høyskoleloven § 6-4. Norges handelshøyskole peker på at for en mindre institusjon er mulighetene begrensede til å finne «annen passende stilling» etter vikariatets utløp (fire år), og i særdeleshet dersom dette skal gjelde flere vikarer på samme tid. Handelshøyskolen ønsker derfor primært et unntak fra loven for slike vikariater.

Høgskolen i Oslo og Akershus støtter forslaget fordi fast ansatte jevnlig får permisjon for å være stipendiat eller post doc eller sitte i en åremålsstilling som instituttleder eller studieleder. Høgskolen mener det vil være urimelig hvis den som vikarierer skal opparbeide seg rettigheter som fast ansatt i løpet av perioden som vikar. Høyskolen mener videre at etter forskrift til statsansatteloven § 7 gjelder ikke den eksterne fortrinnsretten for midlertidig ansatte, inkludert ansatte i åremåls- eller utdanningsstilling, og vikarer for åremålsansatte bør derfor heller ikke gis fortrinnsrett til ansettelse i staten.

Virke peker på at fast ansettelse er og bør vær hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samtidig er det behov for midlertidige stillinger i ulike situasjoner, eksempelvis der andre faste ansatte er fraværende fra sin stilling i en kortere eller lengre periode. Virke mener som et prinsipielt utgangspunkt at det bør være lik adgang til å ansette midlertidig i offentlig og privat sektor. Ved endring av arbeidsmiljøloven i 2015 var Virke motstandere av å innsnevre den såkalte fireårsregelen. Virkes primære ståsted er at midlertidige ansatte, både i offentlig og privat sektor, bør ansees som fast ansatte når de har vært sammenhengende ansatt i mer enn 4 år. De har imidlertid forståelse for treårsregelen for midlertidige ansettelser i lov om statens ansatte, som trådte i kraft 1. juli 2017, får konsekvenser for utforming av universitets- og høyskoleloven. Virke mener også det er riktig å åpne for vikariater i mer enn 3 år der personen som opprinnelig er ansatt i stillingen har en åremålsstilling. Virke peker på at universitets- og høyskoleloven gjelder både offentlige og private skoler. Forslaget gir vikarene rett til «en annen passende stilling og […] fortrinnsrett til ansettelse i staten». Slik Virke forstår formuleringen knytter den seg kun til de statlige universiteter og høyskoler, og er en videreføring av en fortrinnsrett som allerede gjelder denne gruppen. Virke vil likevel påpeke at en slik rett til «annen passende stilling» eller «fortrinnsrett» for midlertidige ansatte strider mot utgangspunktet for midlertidige arbeidsforhold: kontraktene, og arbeidsforholdet, skal opphøre ved det avtalte tidsrommets utløp, jf. aml. § 14-9 (5) og lov om statens ansatte § 17. Virke er videre bekymret for at forslaget kan få overføringsverdi til virksomheter som ikke omfattes i dag. Bestemmelsen vil gi midlertidige ansatte som er vikarer for valgte ledere og åremålsstillinger et sterkere stillingsvern enn det som er normalt ved midlertidige ansettelser. Det er uheldig.

Akademikerne støtter ikke forslaget og mener det er viktig å holde på det overordnede prinsippet om at ansettelser som hovedregel skal være faste, og at unntak skal begrunnes særskilt. Akademikerne mener det ikke er tilstrekkelig særskilte grunner til at det nettopp innen universitets- og høyskolesektoren skal være andre regler enn øvrige deler at statlig sektor. I den sammenheng påpeker Akademikerne at åremålsperiodene i universitets- og høyskolelovens § 6-[4] spenner seg fra 4 år og opp til 12 år samlet. Dette innebærer lange perioder med usikkerhet for den midlertidige ansatte. Akademikerne mener hensynet til forutberegnelighet for den ansatte må gå foran virksomhetens behov også i denne delen av staten.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet peker på at det kan være formålstjenlig å omtale to forhold spesielt i lovteksten og forarbeidene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet antar at uttrykket «når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen» skal omfatte både den situasjon at den arbeidstaker som man har vikariert for kommer tilbake til sin stilling og at en ny fast arbeidstaker blir ansatt i stillingen. Det skapes også uklart hvor lenge fortrinnsretten til ansettelse i staten skal gjelde, jf. statsansatteloven § 24 tredje ledd. Ettersom det ikke foreligger et oppsigelsestidspunkt, bør det fremgå når fortrinnsretten inntrer. Også når det gjelder intern fortrinnsrett er forslaget noe uklart. Det bør videre vises til at bestemmelsene fastsatt i forskrift til statsansatteloven også skal gjelde. Dersom bestemmelsen, slik som etter § 2 nr. 3 i forskriften til tjenestemannsloven, skal omfatte både intern og ekstern fortrinnsrett, foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet følgende tekst:

«Dersom vikariatet har vart i mer enn tre år, skal vedkommende om mulig tilbys en annen passende stilling i virksomheten før fratreden, og har også fortrinnsrett til ansettelse i staten på samme vilkår som etter §§ 19 og 24 i lov om statens ansatte. Fortrinnsretten til ansettelse i staten inntrer ved fratreden fra stillingen og varer inntil to år etter fratreden

8.1.4 Departementets vurdering

Andelen midlertidige ansettelser er høy i universitets- og høyskolesektoren. Ved innføringen av statsansatteloven 1. juli 2017 ble det strammet inn på adgangen til midlertidige ansettelser i staten, blant annet ved at de som har vært midlertidig ansatte skal regnes som fast ansatte etter tre år, mot tidligere fire år.

Mange universiteter og høyskoler har valgte eller åremålsansatte ledere på flere nivåer. De valgte lederne kommer som regel fra egen institusjon og i mange tilfeller gjør også den som blir ansatt i et åremål som leder det. Denne måten å rekruttere ledere på, fører til et stort behov for vikarer for de som går inn i et verv eller i en åremålsstilling som leder. Departementet mener innholdet i bestemmelsen i den opphevede forskriften til tjenestemannsloven § 2 nr. 3 om at vikarer for disse plikter å fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen, selv om vikariatet har vart mer enn i fire år, bør gjeninnføres. Hvis ikke denne bestemmelsen gjeninnføres, vil en videreføring av et system med valgte eller åremålsansatte ledere på alle nivåer føre til at vikarer for disse blir fast ansatt etter tre år.

Dersom behovet for vikarer skal reduseres, kan dette skje enten ved større grad av ekstern rekruttering til åremålsstillinger eller ved faste ansettelser i lederstillinger der det nå er vanlig å ansette på åremål eller utpeke noen ved valg. Dersom institusjonene ikke ønsker en slik utvikling må bestemmelsene i tjenestemannslovens forskrift videreføres for så vidt gjelder vikarer for valgte eller åremålsansatte ledere.

Regjeringen har tidligere varslet at det kan være behov for å videreføre adgangen til å ha særbestemmelser for vikarer for de som har permisjon for å tre inn i et verv eller en åremålsstilling som leder i universitets- og høyskolesektoren. I Prop. 94 L (2016 – 2017) Lov om statens ansatte m.m. (statsansatteloven) står det under pkt. 8.4 Departementets vurderinger og forslag på side 66 følgende:

«I de tilfellene hvor Kongen kan fastsette i forskrift at grupper av arbeidstakere helt eller delvis skal være unntatt fra loven, er det i dag også adgang til i stedet å fastsette særlige regler. Dette har åpnet for særregler for avgrensede grupper arbeidstakere, der hvor det finnes et særlig behov. Departementet har merket seg at det i høringsrunden er fremsatt innvendinger mot en slik forskriftshjemmel fra enkelte av tjenestemennenes organisasjoner. Tjenestemannslovutvalget foreslo heller ikke videreføring av denne forskriftshjemmelen. Ut fra andre høringsuttalelser, synes det å være et klart behov for fortsatt å kunne gjøre slike, avgrensede unntak. Blant annet i universitets- og høyskolesektoren er dette nødvendig. Dagens forskrift til tjenestemannsloven har en bestemmelse om at vikarer for innehavere av åremålsstilling og vikar for innehaver av vitenskapelig stilling plikter å fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen, selv om vikariatet har vart mer enn fire år. Dette er en bestemmelse som utdanningsinstitusjonene har behov for å beholde. Den brukes blant annet ved vikariater når ansatt i vitenskapelig stilling blir ansatt på åremål eller valgt til stilling som for eksempel rektor, dekan, instituttleder eller studieleder. Tilsvarende gjelder vikarer for arbeidstakere som har permisjon for å være åremålsansatt eller er gitt permisjon for å være medlem av regjeringen eller Stortinget, for å være statssekretær eller statsrådens politiske rådgiver. Også for rekruttering av personer som skal gjøre tjeneste i internasjonale organisasjoner for en tidsbegrenset periode kan dette være aktuelt. Departementet viser til enigheten i tjenestemannslovutvalget, og har etter en helhetlig vurdering valgt å legge avgjørende vekt på denne, og foreslår derfor ikke videreføring av denne forskriftshjemmelen. De særlige behovene innen universitets- og høyskolesektoren kan begrunne at det gis spesielle regler innen denne sektoren, eksempelvis videreføring av særlige regler for vikarer for valgte eller åremålsansatte ledere. Disse behovene tas det sikte på at ivaretas gjennom egne bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler.»

Med unntak av Akademikerne, støtter høringsinstansene en videreføring av særregler for de som er vikarer for arbeidstakere som har permisjon for å gå inn i et verv eller åremålsstilling som leder i universitets- og høyskolesektoren. De fleste av institusjonene mener imidlertid at departementets forslag til bestemmelse ikke dekker deres behov. De fremhever på at disse åremålene er fireårige og at fortrinnsrett for vikarene etter tre år vil skape problemer for institusjonene.

Etter lov om statens ansatte § 9 skal vikarer som har vært sammenhengende ansatt i virksomheten i mer enn tre år anses som fast ansatt og reglene om oppsigelse av arbeidsforholdet kommer til anvendelse. Etter Kunnskapsdepartementets vurdering vil det være nødvendig å innføre særregler for vikarer for valgte eller åremålsansatte ledere, hvis man ønsker å legge til rette for at denne formen for ledelse kan videreføres ved universiteter og høyskoler, og det foreslås derfor at disse vikarene ikke skal anses som fast etter tre år, men at de må fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver kommer tilbake.

Kunnskapsdepartementet har merket seg at selv om alle institusjonene støtter forslaget om innføringen av en bestemmelse om at vikarer med mer enn tre års ansettelse skal fratre uten oppsigelse, mener flertallet av institusjonene som har uttalt seg at vikarene ikke burde få intern og ekstern fortrinnsrett. Departementet vil vise til at uten en særbestemmelse må institusjonene eventuelt gå til oppsigelse av vikarene som har mer enn tre års ansettelsestid. Før en institusjon eventuelt kan gå til oppsigelse på grunn av overtallighet, må institusjonen uansett vurdere om det finnes en annen passende stilling i virksomheten, jf. statsansatteloven § 19 andre ledd. Det at arbeidsgiver ikke må følge prosedyrene for oppsigelse, bør etter Kunnskapsdepartementets mening ikke føre til at arbeidstakerne må fratre hvis arbeidsgiver faktisk har annet passende arbeid å tilby. Etter departementets syn bør de heller ikke stilles dårligere enn arbeidstakere som får en formell oppsigelse for så vidt gjelder fortrinnsrett til annen passende stilling i staten, jf. statsansatteloven § 24. Tidligere hadde vikarer for åremålsansatte og valgte ledere fortrinnsrett til ny stilling etter fire år. Departementet foreslår at slik fortrinnsrett videreføres, men at den gjøres gjeldende etter tre års ansettelsestid mot tidligere fire år. Det innebærer å lovfeste at før vikarer med mer enn tre års tjenestetid blir bedt om å fratre, må universitetet eller høyskolen undersøke om de har en annen passende stilling å tilby vedkommende. Hvis vikaren ikke kan tilbys annen passende stilling, vil statsansatte få fortrinnsrett til annen stilling i staten.

Forskerforbundet mener det bør fremgå tydeligere av selve lovteksten at unntakene er begrenset til vikarer for ledere. Departementet er enig i at det bør presiseres at lovforslaget gjelder de som vikarierer for arbeidstaker som har permisjon for å være leder og foreslår følgende formulering for å gjøre det tydelig «vikar for arbeidstaker som har permisjon for å være valgt eller åremålsansatt leder fratrer stillingen uten oppsigelse».

Kommunal- og moderniseringsdepartementet antar at uttrykket «når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen» gjelder både når den arbeidstaker som man har vikariert for kommer tilbake til sin stilling eller at en ny fast arbeidstaker blir ansatt i stillingen. Kunnskapsdepartementet vil understreke at hensikten med bestemmelsen er å unngå overtallighet, slik at det kun er behov for å regulerer forholdet når den som har permisjon gjeninntrer i stillingen. Det er derfor presisert at bestemmelsen gjelder når den som har permisjon gjeninntrer i stillingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har påpekt at det er uklart når fortrinnsretten inntrer og har foreslått at det presiseres at fortrinnsretten gjelder fratreden. Kunnskapsdepartementet er enig i denne vurdering og det er presisert i lovforslaget.

Virke har pekt på at universitets- og høyskoleloven gjelder både offentlige og private institusjoner. Forslaget gir vikarene rett til «en annen passende stilling og […] fortrinnsrett til ansettelse i staten». Slik Virke forstår formuleringen knytter den seg kun til de statlige universiteter og høyskoler, og er en videreføring av en fortrinnsrett som allerede gjelder denne gruppen. Virke er videre bekymret for at forslaget kan få overføringsverdi til virksomheter som ikke omfattes i dag. Bestemmelsen vil gi midlertidige ansatte som er vikarer for valgte ledere og åremålsstillinger et sterkere stillingsvern enn det som er normalt ved midlertidige ansettelser og det mener Virke er uheldig. Kunnskapsdepartementet viser til at innføringen av statsansatteloven ikke har medført endringer i rammeverket for private høyskoler, og departementet har derfor ikke foreslått endringer i regelverket for de private institusjonene. Forslaget til lovbestemmelse viderefører en fortrinnsrett som tidligere gjaldt for statsansatte vikarer. Det er nå presisert i utkast til lovtekst at forslaget gjelder ved statlige institusjoner.

Det vises til lovforslaget § 6-5 fjerde ledd.

8.2 Midlertidige ansettelser i kvalifiseringsstilling når det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere

8.2.1 Gjeldende rett

Hvis det ikke melder seg klart kvalifiserte søkere til fast undervisnings- og forskerstilling, kan institusjonen, med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 6-5 første ledd, ansette en av søkerne midlertidig. Det er en forutsetning at den som blir ansatt, antas å kunne skaffe seg de nødvendige kvalifikasjonene i løpet av ansettelsesperioden. Dette kan bare gjøres hvis det ikke er sannsynlig at det melder seg kvalifisert søker ved ny utlysning. Det er også en forutsetning at muligheten for tidsbegrenset ansettelse har vært nevnt i kunngjøringen.

Ansettelsesperioden må i utgangspunktet ikke vare i mer enn tre år. Ansettelsesperioden kan forlenges med den tiden det tar å gjennomføre en forsvarlig vurdering av kvalifikasjonene, dog ikke utover seks måneder. Når ansettelsesperioden er over, har den midlertidige ansatte krav på å bli vurdert for fast ansettelse. Institusjonen kan ikke utlyse stillingen på nytt før slik vurdering er foretatt.

8.2.2 Høringsforslaget

Kunnskapsdepartementet ba om høringsinstansenes syn på om det fortsatt var behov for bestemmelsen. Hvis høringsinstansene mente det fortsatt var behov for en slik bestemmelse må den tilpasses lov om statens ansatte. Bakgrunnen for dette er endringen fra den tidligere «fireårsregelen» i tjenestemannsloven, til bestemmelsen i statsansatteloven om at statsansatte blir fast ansatt etter tre års tjeneste.

Tre alternativ ble sendt på høring. I alternativ 1 ble det foreslått å endre bestemmelsen slik at arbeidstakeren må fratre uten oppsigelse selv om ansettelsestiden har vart i mer enn tre år. Dette forslaget er en videreføring av dagens bestemmelse der ansettelsesperioden på tre år kan forlenges med inntil seks måneder for å gjennomføre en forsvarlig vurdering av vedkommendes kvalifikasjoner. I alternativ 2 ble det foreslått at ansettelsesperioden ikke må vare ut over tre år. I dette alternativet kunne ansettelsesperioden ikke forlenges i forbindelse med vurdering av vedkommendes kvalifikasjoner. I alternativ 3 ble det foreslått at det kunne ansettes på kvalifiseringsvilkår i to år og seks måneder. Ansettelsesperioden kunne i dette tilfellet forlenges med seks måneder for å gjennomføre en forsvarlig vurdering av vedkommendes kvalifikasjoner, dvs. til sammen maksimalt tre års ansettelsestid.

Kunnskapsdepartementet antok at det var lite ønskelig å endre loven slik at tiden som kan brukes til kvalifisering må reduseres og departementet foreslo derfor å endre loven slik at arbeidstakeren må fratre hvis vedkommende ikke har kvalifisert seg, selv om ansettelsestiden har vart i mer enn tre år.

8.2.3 Høringsinstansenes uttalelser

De fleste høringsinstansene mener at det er fortsatt behov for adgangen til å kunne ansette midlertidig i kvalifiseringsstillinger med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 6-5 og støtter en videreføring av bestemmelsen.

Akademikerne, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges musikkhøgskole, Virke, Nord universitet, Universitetet i Oslo og Høgskulen på Vestlandet støtter alternativ 1. Akademikerne savner imidlertid en lovfesting av arbeidsgivers plikt til å sørge for en vurdering for fast ansettelse uten unødige forsinkelser eller opphold.

Universitets- og høgskolerådet støtter alternativ 2. Selv om Universitetet i Bergen mener alternativ 3 er det beste alternativet, anser de også alternativ 2 for å være et godt valg. Universitetet i Bergen understreker at det i så fall må tydeliggjøres at vurderingene av kvalifikasjonene skal være ferdige innen treårsperioden.

Norsk Studentorganisasjon, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Bergen anser alternativ 3 for å være det beste forslaget.

Forskerforbundet og Norsk Sykepleierforbund mener bestemmelsen bør oppheves. Norsk Sykepleierforbund viser til at med de alternativene sektoren har for å lyse ut kvalifiseringsstillinger som stipendiat, postdoktor og stillinger på innstegsvilkår, bør behovet for denne bestemmelsen være bortfalt. Blir bestemmelsen stående mener Norsk Sykepleierforbund at alternativ 2 bør velges. Dersom blir videreført mener Forskerforbundet at det ikke er ønskelig å redusere tiden for kvalifisering og går derfor inn for alternativ 1, dog med den endring at det kreves oppsigelse dersom ansettelsestiden har vart mer enn tre år og seks måneder.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler:

«Når det gjelder omtalen av behovet for en bestemmelse om midlertidig ansettelse dersom det ikke har meldt seg kvalifisert søker, vil vi vise til omtalen i Prop. 94 L (2016 – 2017) kap. 13.4.1 (særlig side 121). Det fremgår her at uttrykket «arbeidets karakter tilsier det» kan omfatte slike situasjoner. Vi har for øvrig ikke merknader til dette punktet.»

8.2.4 Departementets vurdering

Kunnskapsdepartementet viser til at de fleste av de høringsinstansene som har uttalt seg, støtter videreføringen av bestemmelsen. De fleste støttet alternativ 1. Dette alternativet er en direkte videreføring av rettstilstanden slik den var før tjenestemannsloven ble opphevet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sin høringsuttalelse vist til «at uttrykket «arbeidets karakter tilsier det» kan omfatte slike situasjoner», altså at det kan hjemle midlertidig ansettelse etter statsansatteloven og arbeidsmiljøloven. Kunnskapsdepartementet mener det er viktig å ha en klar og uttrykkelig lovhjemmel for å kunne ansette midlertidig i kvalifiseringsstilling når det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere, og departementet foreslår derfor å videreføre lovbestemmelsen.

De som ansettes på kvalifiseringsvilkår, må få tilstrekkelig tid til å kvalifisere seg. Det er etter departementets syn derfor viktig at ordningen med at det kan brukes inntil tre år for å kvalifisere seg blir videreført og at det fortsatt bør være adgang til å kunne forlenge ansettelsesperioden med inntil seks måneder der det er nødvendig for å sikre en forsvarlig gjennomføring av vedkommendes kvalifikasjoner. Hvis de som ansettes i kvalifiseringsstilling skal anses som fast ansatte etter tre år ansettelsestid, vil det medføre at vurderingen av om arbeidstakeren oppfyller kravene for fast ansettelse må foretas i løpet av de tre årene og tiden som kan brukes til kvalifisering vil bli tilsvarende kortere. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det vil være stor variasjon i om det er nødvendig å forlenge ansettelsesperioden for å kunne foreta en forsvarlig vurdering av kvalifikasjonene eller om dette kan gjøres i god tid før den ordinære ansettelsesperioden er over.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at arbeidstaker som ikke blir vurdert som kvalifisert til fast ansettelse, må fratre uten oppsigelse selv om ansettelsestiden har vart i mer enn tre år, dersom vedkommende ikke blir vurdert som kvalifisert til fast ansettelse.

Samlet ansettelsestid etter denne bestemmelsen vil maksimalt kunne bli tre år og seks måneder. Hvis bestemmelsen videreføres, ba Forskerforbundet om at det måtte presiseres at arbeidstaker ikke skal fratre uten oppsigelse hvis ansettelsestiden overstiger tre år og seks måneder. Etter Kunnskapsdepartementets vurdering er det unødvendig å presisere dette i bestemmelsen. Varer ansettelsestiden utover tre år og seks måneder vil arbeidstakeren ikke lenger være ansatt i en lovlig midlertidig stilling og vedkommende vil være å anse som fast ansatt.

Det vises til lovforslaget § 6-5.

8.3 Midlertidige ansettelser i lavere stilling når det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere

8.3.1 Gjeldende rett

Hvis det ikke har vært mulig å få kvalifiserte søkere til en utlyst undervisnings- og forskerstilling og det på grunn av undervisningssituasjonen er helt nødvendig å foreta ansettelse, kan det med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 6-5 andre ledd ansettes midlertidig i inntil tre år og seks måneder i lavere stilling som vedkommende er kvalifisert til.

8.3.2 Høringsforslaget

I høringen ble det stilt spørsmål om det fortsatt er behov for denne adgangen til å ansette i lavere stilling. Det ble foreslått å tilpasse bestemmelsen til statsansatteloven ved å endre den slik at samlet midlertidig ansettelsestid etter universitets- og høyskoleloven § 6-5 andre ledd reduseres fra tre år og seks måneder til tre år.

8.3.3 Høringsinstansenes uttalelser

Følgende høringsinstanser støttet departementets forslag: Forskerforbundet, Norges handelshøyskole, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitets- og høgskolerådet, Norsk studentorganisasjon, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Norges musikkhøgskole, Norsk Sykepleierforbund, Nord universitet, Universitetet i Oslo og Høgskulen på Vestlandet. Ingen av høringsinstansene gikk mot forslaget.

8.3.4 Departementets vurdering

Kunnskapsdepartementet viser til at høringen har vist at det fortsatt er behov for å kunne ansette i lavere stilling enn det institusjonen egentlig har behov for, hvis undervisningen ikke lar seg gjennomføre uten en nyansettelse. Høringsinstansene støttet departementets forslag og universitets- og høyskoleloven § 6-5 andre ledd tilpasses statsansatteloven, slik at det maksimalt kan ansettes midlertidig i tre år.

Det foreslås ingen endringer i universitets- og høyskoleloven § 6-5 tredje ledd om at permisjoner som arbeidstakeren har krav på etter lov eller tariffavtale, ikke skal medregnes ved beregning av ansettelsesperioden for de som er ansatt i kvalifiseringsstillinger eller midlertidig i lavere stilling. Ettersom det foreslås å ta inn et nytt ledd i bestemmelsen som regulerer vikarer for valgte eller åremålsansatte ledere, må det tredje ledd endres slik at det tydelig fremgår at bestemmelsen om medregning av permisjoner i tredje ledd kun gjelder de som ha vært i kvalifiseringsstillinger eller midlertidig i lavere stilling på grunn av manglende kvalifikasjoner.

I gjeldende § 6-5 er det fastsatt at permisjoner vedkommende har krav på etter lov eller tariffavtale ikke skal medregnes ved beregning av ansettelsesperioden. Denne bestemmelsen videreføres for de arbeidstakere som i dag er midlertidig ansatt med hjemmel i § 6-5. Bestemmelsen skal ikke omfatte vikar for arbeidstaker som har permisjon fordi vedkommende er valgt eller ansatt på åremål som leder, dette er derfor presisert i § 6-5 tredje ledd.

Det vises til lovforslaget § 6-5.

Til forsiden