6 Om lov om Eldreombudet

6.1 Høringsforslaget

I høringsnotatet ble det vist til at det er flere forhold som gjør det nødvendig å regulere Eldreombudets virksomhet i lov. Det ble derfor foreslått at Eldreombudets organisering, rolle og oppgaver reguleres i en egen lov. En egen lov er egnet for å tydeliggjøre virksomhetens faglige uavhengighet og gi hjemmel for Eldreombudets tilgang til informasjon. Samtidig vil en egen lov kunne gi en oppmerksomhet og tyngde til Eldreombudets arbeid.

I høringsnotatet ble det foreslått at barneombudsloven ble lagt til grunn som modell for ny lov om Eldreombudet, men at det også ble sett til relevante deler i lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda og regelverket for Sivilombudsmannens virksomhet. Med dette som utgangspunkt ble det foreslått en ny lov med nødvendige tilpasninger av både regelteknisk og innholdsmessig art. Videre ble det foreslått at lov om Eldreombudet er noe mer detaljert enn barneombudsloven og at det i motsetning til for Barneombudets virksomhet, ikke gis en instruks som utfyller loven. Forslaget til ny lov inneholdt bestemmelser om Eldreombudets organisering, oppgaver, uttalelser og henvisning, og adgang til institusjoner og opplysninger.

6.2 Høringen

Flere av høringsinstansene, blant annet Kompetanse Norge og Lier kommunes eldreråd, støtter at det fastsettes en egen lov om Eldreombudet. Videre mener både Pensjonistforbundet og Forskningsgruppen USN EldreForsk at de foreslåtte juridiske rammevilkårene vil gi ombudet gode rettigheter. Norges Kvinne- og familieforbund påpeker at en egen lov om Eldreombudet vil sikre at Eldreombudet blir varig.

Samtidig uttaler Vestre Aker Seniorråd at loven slik den ble foreslått i høringsnotatet legger opp til en meget passiv rolle for ombudet og rådet er bekymret for at ombudet heller styrker byråkratiet enn de eldres interesser. Seniornett mener forslaget kan gi inntrykk av at ombudet får en noe ullen rolle, men ser samtidig at Eldreombudet kan bli viktig for eldres rettigheter.

Seniorgruppen i Nordre Aal og Jernbanepensjonistenes forening, Hamar etterlyser mer konkrete lovbestemmelser og mener det bør vurderes å utarbeide en veileder til loven.

6.3 Departementets vurdering

Flertallet av høringsinstansene støtter at det gis en egen lov om Eldreombudet, og departementet fastholder forslaget om at Eldreombudets organisering, rolle og oppgaver reguleres i en egen lov. For å sikre tydelighet om virksomhetens faglige uavhengighet og dermed at Eldreombudet ikke kan instrueres av departement eller regjering når det gjelder faglige spørsmål, mener departementet at Eldreombudets faglig uavhengige rolle bør reguleres i lov, se nærmere om dette i kapittel 13. En lovbestemmelse som avskjærer instruksjonsmyndigheten vil videre forankre at Stortinget aksepterer at regjeringens og statsrådens ansvar for forvaltningsorganets aktiviteter er begrenset.

En egen lov om Eldreombudet vil også sikre nødvendig hjemmel for tiltak som innebærer inngrep i private forhold i samsvar med legalitetsprinsippet. I hovedsak vil ikke Eldreombudets oppgaver innebære inngrep i private forhold. Enkelte forhold kan innebære behov for tilgang til informasjon, og tilgang til for eksempel taushetsbelagt informasjon vil kreve lovregulering. Videre kan en lovgivningsprosess i seg selv bidra til at Eldreombudets rolle og oppgaver får en god og bred forankring gjennom både en offentlig høringsprosess og behandling i Stortinget. Departementet vurderer at en lov som regulerer de grunnleggende sidene av Eldreombudets virksomhet, kan bidra positivt til å synliggjøre Eldreombudets rolle og oppgaver.

På bakgrunn av de positive innspillene til lovforslaget, fastholder departementet forslaget om at en ny lov om Eldreombudet tar utgangspunkt i barneombudsloven. Departementet har også sett hen til de øvrige ombudslovene, men lovforslaget er tilpasset noe både når det gjelder rent regeltekniske løsninger og innholdet.

Selv om noen instanser mener forslaget til lov om Eldreombudet som har vært på høring gir Eldreombudet en noe ullen og passiv rolle, mener departementet at det ikke vil være heldig med en for detaljert lov for et faglig uavhengig ombud. Rollen som skisseres i loven ligner i stor grad på rollen til de øvrige ombudene. Departementet har vurdert mer konkret lovtekst, men mener dette ikke er hensiktsmessig i en lov om et faglig uavhengig ombud. Eldreombudet skal være uavhengig og det er viktig at loven ikke legger for strenge føringer på hvordan Eldreombudet velger å fylle sitt mandat eller prioritere sine oppgaver. Øvrige ombud, som Barneombudet og Pasient- og brukerombudene, har heller ikke strenge føringer i lovteksten, og departementet mener at dette er viktig for å sikre at ombudet faktisk kan arbeide basert på en uavhengig stilling og faglige vurderinger. Videre vurderer departementet at det ikke er behov for en egen veileder til loven og mener at det med presise merknader til lovbestemmelsene gis tilstrekkelig med veiledning.

I arbeidet med lovforslaget har departementet også vurdert forholdet mellom lov om instruks. Barneombudsloven er en kort lov med en utfyllende instruks. Sivilombudsmannens virksomhet er i dag regulert i både lov og instruks, men en intern arbeidsgruppe ved Sivilombudsmannen har foreslått at bestemmelsene samles i lov. Som foreslått i høringsnotatet, vurderer departementet at det er hensiktsmessig at deler av det som reguleres i instruks for Barneombudet, reguleres direkte i lov om Eldreombudet. Dersom det viser seg å være behov så vil det kunne gis utfyllende instruks, se nærmere om dette i kapittel 13.

På denne bakgrunn fastholder departementet forslaget om at en lov om Eldreombudet skal regulere rammene for Eldreombudets virksomhet, og at lovens bestemmelser i det vesentlige ligner reguleringen av Barneombudet i lov og instruks. En lov om Eldreombudet vil dermed gi bestemmelser om Eldreombudets organisering, oppgaver, uttalelser og henvisning, og adgang til institusjoner og opplysninger.