8 Eldreombudets oppgaver

8.1 Høringsforslaget

8.1.1 Eldreombudets arbeidsområde

I høringsnotatet la departementet til grunn at loven bør inneholde en bestemmelse som angir hva som er Eldreombudets oppgaver. I høringsnotatet ble det foreslått en oppgavebestemmelse som struktureres i samsvar med barneombudsloven § 3 slik at det i første ledd gis en overordnet ramme for Eldreombudets oppgaver og at andre ledd utfyller med en liste over oppgaver som kan være mest aktuelle for Eldreombudet, jf. lovforslaget § 3.

I høringsnotatet ble det foreslått at oppgavebestemmelsens første ledd fastslår at Eldreombudet skal kunne arbeide på alle samfunnsområder. Det sentrale ved vurderingen av om noe ligger innenfor ombudets arbeidsområde, bør være at eldres interesser er berørt. Videre ble det foreslått at det fremgår av første ledd at Eldreombudet skal arbeide overfor både offentlige og private aktører.

I høringsnotatet ble det ikke foreslått noen definisjon av «eldre» i loven, men vist til at begrepet eldre bør forstås vidt og fleksibelt, og uten et strengt definert aldersspenn. I høringsnotatet ble det lagt til grunn at det sentrale er om det er alder som er grunnlag for utfordringen og dermed grunnen for at Eldreombudet kan engasjere seg i saken

Videre ble det i høringsnotatet foreslått at det i § 9 om ikraftsetting også går frem at loven gjelder for Svalbard.

8.1.2 Overordnet om oppgaver

I høringsnotatet ble det lagt til grunn at Eldreombudet skal arbeide for økt oppmerksomheten om eldres behov, være et talerør og en aktør som kan sette eldres interesser på dagsorden. Det ble foreslått at Eldreombudets oppgave, i likhet med Barneombudet, bør være å arbeide på systemnivå og fremme eldres interesser overfor både offentlige og private aktører. I høringsnotatet ble det foreslått at Eldreombudet ikke gis myndighet til å avgjøre enkeltsaker, men at Eldreombudet skal kunne uttale seg om enkeltsaker og eventuelt gi veiledning der det er hensiktsmessig.

I høringsnotatet ble det vist til at det er sentralt å tydeliggjøre ombudets pådriverrolle og følge med-rolle. Departementet foreslo at lovforslaget § 3 første ledd angir at Eldreombudets oppgave vil være å arbeide for å fremme eldres interesser overfor offentlige og private, og å følge med på utviklingen i eldres situasjon.

Videre ble det i høringsnotatet foreslått at bestemmelsens andre ledd lister opp hva som vil være aktuelle oppgaver for Eldreombudet. Det ble presisert at listen ikke er uttømmende, men vil gi en større forståelse av Eldreombudets rolle. Departementet foreslo at listen innledes med skal «særlig», slik som i den parallelle bestemmelsen i barneombudsloven.

8.1.3 Pådriverrollen

I høringsnotatet ble det vist til at pådriverrollen vil være viktig for Eldreombudet, men at Eldreombudet selv bør avgjøre hvordan det utøver sin pådriverrolle mest mulig hensiktsmessig og ressurseffektivt.

Det ble foreslått å følge modellen i barneombudsloven slik at noen sentrale elementer i pådriverrollen tas inn i listen over oppgaver i § 3 andre ledd for å eksemplifisere Eldreombudets pådriverrolle. Det ble foreslått at det i lovens § 3 andre ledd bokstav a tas inn at Eldreombudet skal arbeide for at eldres interesser, rettigheter og behov ivaretas i utredning og planlegging på alle samfunnsområder. Videre at det i § 3 andre ledd bokstav c at Eldreombudet skal foreslå tiltak som kan styrke eldres situasjon og løse eller forebygge utfordringer i samfunnet.

I høringsnotatet vurderte departementet om Eldreombudet bør ha en veiledningsplikt i enkeltsaker, men foreslo ikke å lovfeste en særlig veiledningsplikt utover det som følger av forvaltningsloven § 11.

Selv om det ikke lovfestes en veiledningsplikt, vil en del av Eldreombudets pådriverarbeid knytte seg til veiledning og informasjon både i enkeltsaker og på generelt grunnlag. Det ble foreslått at denne siden av Eldreombudets virksomhet ble synliggjort ved at lovforslaget § 3 andre ledd bokstav f presiserer at Eldreombudet i rimelig utstrekning skal gi informasjon, råd og veiledning om forhold som hører inn under ombudets arbeidsområde.

I høringsnotatet ble det også vist til at et virkemiddel i arbeidet med å fremme eldres interesser, rettigheter og behov i samfunnet kan være å opptre i rettssaker som partshjelper eller selv gå til søksmål på vegne av de eldre som gruppe. Muligheten for å være partshjelper eller ha selvstendig søksmålskompetanse er ikke regulert for verken Likestillings- og diskrimineringsombudet eller Barneombudet og departementet foreslo derfor heller ikke noen særskilt regulering av dette for Eldreombudet. Departementet ba imidlertid særlig om høringsinstansenes synspunkter på den samlede reguleringen av søksmålskompetanse, partshjelp og uttalelser.

8.1.4 Følge med-rollen

I høringsnotatet ble det lagt til grunn at Eldreombudet som del av sin virksomhet må følge med på og ha oversikt over om eldres interesser er tilstrekkelig ivaretatt, blant annet for å kunne utføre sin pådriveroppgave og rette oppmerksomheten mot eldres situasjon i samfunnet. I høringsnotatet ble det foreslått at oppgaven med å følge med på at eldres interesser, rettigheter og behov er tilstrekkelig ivaretatt, tas inn i lovforslaget § 3 andre ledd bokstav b.

Videre bør Eldreombudet følge med at også andre offentlige aktører eller relevante private aktører gis tilstrekkelig informasjon om eldres interesser, rettigheter og behov og kjenner til behov for tiltak som kan være nødvendige for å bedre eldres situasjon og ivareta deres interesser. Departementet foreslo at denne oppgaven tas inn i lovforslaget § 3 andre ledd bokstav d. Bestemmelsen speiler barneombudsloven § 4 bokstav e.

Som en del av sitt informasjonsarbeid bør Eldreombudet også legge til rette for samarbeid med relevante offentlige organer og andre relevante aktører som arbeider for eldres interesser, rettigheter og behov. I høringsnotatet ble det foreslått at dette reguleres i loven § 3 andre ledd bokstav e.

8.2 Høringen

8.2.1 Innspill om Eldreombudets arbeidsområde

Høringsinstansene som uttaler seg om Eldreombudets arbeidsområde støtter at ansvarsområdet er vidt definert og blant annet Forskningsgruppen USN EldreForsk gir uttrykkelig støtte til at Eldreombudet skal ha et vidt perspektiv og være talerør for de eldre på alle samfunnsområder.

Vestfold fylkeskommune uttaler at det er positivt at saksområde ikke avgrenses til konkrete samfunnsområder eller problemstillinger og Eldrerådet i Bamble kommune ser det som positivt at arbeidsområdet vil være overfor både offentlige og private. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet påpeker viktigheten av at Eldreombudet fremmer eldre personers interesser på alle samfunnsområder, også de områdene hvor det ikke er klart lovfestede rettigheter.

Videre mener Røde Kors at det er fordel om Eldreombudet prioriterer særlig sårbare målgrupper, og peker blant annet på eldre med kognitiv svikt og eldre som lever på institusjon.

Flere av høringsinstansene er enige i at begrepet «eldre» skal forstås vidt. Blant annet er Pasient- og brukerombudene i Norge, Forskningsgruppen USN EldreForsk, Fylkeseldrerådet i Buskerud, Oslo kommune, og Lier kommunes eldreråd positive til at det ikke settes en nedre alder som definerer begrepet «eldre». Helsedirektoratet viser til at det avgjørende må være om man føler seg diskriminert med utgangspunkt i alder eller at den aktuelle saken har en aldersrelatert bakgrunn. Stord kommune påpeker at eldre er en uensartet gruppe og at også yngre kan oppleve at alder skaper utfordringer i hverdagen.

Samtidig mener Halden kommune og Formannsskapet i Lillehammer at det kan skape uklare grenser opp mot blant annet andre interesseorganisasjoner og at en tydeligere definisjon av «eldre» ville gjort det enklere å avgrense Eldreombudets ansvarsområde. Austevoll eldreråd foreslår at begrepet «eldre» defineres til personer over 65 år, og som et minimum over 60 år.

Stiftelsens Verdighetsenteret foreslår å endre begrepet til «eldre og gamle» slik at det ikke blir et ensidig fokus på spreke eldre eller diskriminering av de gamle som mest trenger sitt eget ombud.

Videre mener Norsk forbund for utviklingshemmede at ansvarsområdet må avgrenses av sakstype fremfor alder.

Justis- og beredskapsdepartementet ber om at § 9 om lovens anvendelse på Svalbard tas ut og viser til at Svalbard ikke er et livsløpssamfunn og at lokalstyret i Longyearbyen ikke har ansvar for helse- og omsorgstjenester. Videre viser Justis- og beredskapsdepartementet til at kommunelovens bestemmelser om eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse ikke gjelder for Longyearbyen lokalstyre. Sysselmannen på Svalbard påpeker at det innenfor eldreområdet i vid forstand gjelder bestemte rammebetingelser for Svalbard, og at Svalbard ikke er et livsløpssamfunn.

8.2.2 Overordnede innspill om Eldreombudets oppgaver

Høringsinstansene er i stor grad positive til at Eldreombudet skal arbeide på systemnivå og fremme eldres interesser overfor både offentlige og private aktører. Stiftelsen Verdighetsenteret har store forventninger til at Eldreombudet kan være en vaktbikkje, slik Barneombudet har vært, og Fylkeseldrerådet i Hordaland påpeker at både pådriverrollen og følge med-rollen er svært viktige.

Råd for eldre og funksjonshemma i Nesset mener Eldreombudet vil bli et nødvendig bindeledd mellom kommunen som ansvarlig for tjenestene og de eldres organisasjoner og frivilligheten

Flere instanser har forslag om konkrete oppgaver som kan tas med i oppgavebestemmelsen og noen etterlyser mer konkret lovtekst eller veileder. Oppland fylkes eldreråd foreslår at Eldreombudets oppgaver konkretiseres etter at ombudet har virket en periode.

Flere av høringsinstansene bemerker at det foreslås at Eldreombudet skal arbeide på systemnivå, uten noen videre merknader eller innvendinger til dette. Pensjonistforbundet støtter at Eldreombudet primært skal jobbe med eldresaker på systemnivå, og Forskningsgruppen USN EldreForsk fremhever betydningen av at Eldreombudets retter sin oppmerksomhet på eldresaker på systemnivå.

Noen instanser, blant annet Vestre Aker Seniorråd og Seniornett, mener loven legger opp til en passiv rolle for Eldreombudet, og mener de må ha en mer aktiv rolle i spørsmål om eldres helse og velferd. Oslo kommune påpeker at det kan vurderes om noe vage formuleringer i lovforslaget kan endres slik at Eldreombudet får en mer aktiv rolle.

Departementet merker seg at har flere av høringsinstansene har merknader til forslaget om at Eldreombudet ikke gis myndighet til å avgjøre enkeltsaker, se nærmere om Eldreombudets behandling av saker og uttalelser i kapittel 9.

Svært få av instansene kommenterer forslaget om at oppgavebestemmelsen anvender formuleringen skal «særlig», men Oslo kommune mener at begrepet «særlig» kan gi inntrykk av å legge føringer på ombudets prioritering av oppgaver og anser det som mer hensiktsmessig å benytte begrepet «blant annet» i opplistingen for å kun peke på noen av de sentrale oppgavene til ombudet. Videre mener Pensjonistforbundet at det bør presiseres i loven at listen over oppgaver i lovbestemmelsen ikke er uttømmende.

8.2.3 Innspill om Eldreombudets pådriverrolle

Høringsinstansene er positive til at Eldreombudet skal ha en pådriverrolle. Standard Norge påpeker at pådriverrollen vil være viktig og at Eldreombudet bør kunne være en bidragsyter og pådriver til regelverksutforming, som også har oversikt over ulike tiltak som legger til rette for å bedre eldres situasjon. Videre viser Fylkeseldrerådet i Hordaland til at Eldreombudet kan påvirke gjennom holdningsskapende arbeid og politiske prosesser og ser det som viktig at Eldreombudet trekkes tidlig med i prosesser som gjelder saker innenfor Eldreombudets arbeidsområde.

Få av høringsinstansene uttaler seg om forslaget om at Eldreombudet ikke skal ha ytterligere veiledningsplikt enn det som allerede følger av forvaltningsloven, men Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet påpeker at det blir viktig med effektive rutiner for samarbeid og for henvisning. Videre mener Hedmark fylkeskommunale eldreråd at «i rimelig utstrekning» bør sløyfes i innledningen i bokstav f om at Eldreombudet skal gi informasjon, råd og veiledning.

Når det gjelder ombudets søksmålskompetanse og mulighet til å være partshjelp, så er det få som uttaler seg konkret om dette. Oslo kommune støtter at det ikke er behov for særskilt regulering av dette, da det uansett omfattes av tvisteloven. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ingen vesentlige merknader til reguleringen av søksmålskompetanse og partshjelp, men påpeker at det er ønskelig å holde muligheten åpen for at Eldreombudet kan agere som partshjelper eller selv bringe saker inn for retten, selv om dette ikke vil være et hovedvirkemiddel.

Pasient- og brukerombudene i Norge mener Eldreombudets hovedoppgave skal være å henvise enkeltsaker til rette instans og ikke representere enkeltpersoner der det finnes alternativer. I tilfeller det ikke finnes en rett instans, ser ombudene at Eldreombudets rolle vil være å ta opp saken og etterlyse systemer som sikrer eldres interesser på det aktuelle området.

Fylkeseldrerådet i Hordaland mener at Eldreombudet ikke bør kunne gi partshjelp ved å gå inn enkeltsaker, men heller henvise vedkommende videre, eller dersom saken er av prinsipiell interesse bør Eldreombudet selv henvise saken eller videresende saken til påtalemyndighetene. Fylkeseldrerådet anser at deres syn er ivaretatt av forslaget til bestemmelse om henvisninger i § 6, se nærmere om dette i kapittel 9.

8.2.4 Innspill om Eldreombudets følge med-rolle

Høringsinstansene er positive til at en del av Eldreombudets oppgaver vil være å følge med på eldres situasjon. Seniornett mener det må være et absolutt krav at Eldreombudet skal ha tett kontakt og dialog med eldre personer, ikke minst utsatte og sårbare grupper, og Steinkjer eldreråd mener det er viktig at Eldreombudet er ute blant eldre og får innspill til å arbeide godt for alle eldre.

Flere instanser påpeker viktigheten av informasjonsflyt og samarbeid. Både Fylkeseldrerådet i Buskerud og Lier kommunes eldreråd foreslår at loven har en formulering om informasjonsutveksling og samarbeid med de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene. Klepp kommune mener det er viktig at Eldreombudet samarbeider med relevante aktører som lokale og regionale eldreråd, Senter for et aldersvennlig Norge, forsknings- og utdanningsmiljø og andre ombud der dette er nødvendig. Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane oppfordrer til nær dialog og erfaringsutveksling med andre ombud som Pasient- og brukerombudet.

Videre mener Oppland fylkes eldreråd at det er behov for at Eldreombudet har en koordinerende funksjon med tanke på både ulike lover og reformer, råd og utvalg som angår eldre. Fjell kommune foreslår at det bør arbeides for en årlig konferanse for Eldreombudet, Rådet for et aldersvennlig Norge og de kommunale og fylkeskommune eldrerådene.

8.3 Departementets vurdering

8.3.1 Eldreombudets arbeidsområde

Eldreombudet må kunne engasjere seg i og arbeide med alle temaer som berører eldres interesser på alle samfunnsområder. Dersom Eldreombudet skal kunne bidra til å fremme eldres interesser, bør typen saker som ombudet kan engasjere seg i, ikke avgrenses til visse samfunnsområder eller problemstillinger. Eldreombudet må også arbeide med et langsiktig perspektiv, ikke bare som et talerør for dagens eldre, men også for fremtidens eldre.

Departementet fastholder forslaget om en oppgavebestemmelse som struktureres i samsvar med barneombudsloven, og at det i første ledd fastslås at Eldreombudet skal kunne arbeide på alle samfunnsområder. Det sentrale ved vurderingen av om noe ligger innenfor ombudets arbeidsområde, bør være om eldres interesser er berørt. Det legges til grunn at Eldreombudet vil måtte jobbe på en lang rekke samfunnsområder. Eksempler som departementet ser typisk kan falle inn under Eldreombudets arbeidsområde, er forhold som berører eldres levekår og tilhørende velferdstjenester, helse- og omsorgstjenester, digitalisering, transport og mobilitet, sansetap, universell utforming, boliger, samfunns- og arealplanlegging, tilrettelegging for deltakelse i samfunnet og en faktisk aktiv alderdom, muligheter for kompetanseheving og livslang læring, utestengelse og aldersdiskriminering, psykisk helse og ensomhet, særskilte utfordringer for eldre med ulik etnisk bakgrunn, LHBTI-personer, og vold og overgrep mot eldre. Denne opplistingen viser det vide spennet i aktuelle temaer på mange ulike samfunnsområder.

Departementet er enig i innspillet fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og vil påpeke at Eldreombudet skal arbeide på alle samfunnsområder og arbeidsområdet skal ikke begrenses av hvorvidt det er et område med klart lovfestede rettigheter eller ikke.

Departementet fastholder at det fremgår av oppgavebestemmelsen at Eldreombudet skal arbeide overfor både offentlige og private aktører, og viser til at de få instansene som uttalte seg var uttrykkelig positive til dette. Utfordringene vil på ulike samfunnsområder kunne være knyttet til forhold både i offentlig og privat sektor. For å ivareta eldres interesser, sikre et godt arbeid innenfor sitt arbeidsområde og finne sin rolle overfor andre aktører, mener departementet at Eldreombudet må ha kunnskap både om eldre og deres behov som individer og gruppe og om systemet og Eldreombudets rolle i forhold til andre relevante aktører i samfunnet. Som faglig uavhengig organ må Eldreombudet selv sørge for at det har kompetansen til å dekke sitt arbeidsområde. Departementet mener at en lov vil sette rammer for Eldreombudets virksomhet, men samtidig må Eldreombudet selv utforme sin rolle innenfor formålet og sørge for å gjøre seg selv kjent og tilgjengelig slik at Eldreombudet får fylt sin rolle i samfunnet. Departementet mener at det er en del av Eldreombudets selvstendige og faglige vurderinger å avgjøre hvorvidt Eldreombudet retter spesiell oppmerksomhet mot enkelte grupper av eldre, som for eksempel mer sårbare eldre ved institusjon, slik Røde Kors foreslår.

Ettersom det blir høyere andel eldre i befolkningen vil flere oppleve at alderen kan skape utfordringer. Eldreombudet vil kunne bidra til å ivareta eldre som møter utfordringer grunnet økt alder, sikre eldres interesser og deltakelse. Et sentralt spørsmål ved vurderingen av Eldreombudets arbeidsområde, er derfor hva som menes med begrepet «eldre». For at Eldreombudet skal nå ut til og ivareta eldres interesser på alle samfunnsområder mener departementet det er nødvendig at begrepet «eldre» ikke forstås for snevert eller fra en viss alder, og flertallet av høringsinstansene støtter dette. Departementet mener Eldreombudets arbeidsområde skal kunne dekke enhver person som opplever seg som «eldre» og mener at et definert aldersspenn kan medføre uheldige avgrensninger overfor enkelte som av ulike grunner opplever seg som «eldre», men egentlig er yngre enn en satt aldersgrense.

På denne bakgrunn mener departementet at begrepet eldre må forstås vidt og fleksibelt, og fastholder forslaget om at loven ikke gir noen definisjon av «eldre» i loven. Begrepet «eldre» er ikke ment å avgrense verken mot spreke eldre eller mot gamle eldre, og departementet mener det ikke er nødvendig å følge opp Stiftelsens Verdighetsenterets innspill om å inkludere «gamle» i bestemmelsen. Departementet mener det sentrale bør være hvorvidt det er alder som er grunnlag for utfordringer på det enkelte område og om det dermed er grunn for at Eldreombudet skal engasjere seg i saken. Eldreombudet må i sitt arbeid gjøre en konkret vurdering av om den aktuelle saken har utgangspunkt i alder.

I likhet med Barneombudet vil Eldreombudets arbeidsområde strekke seg over en rekke samfunnsområder. Barneombudet retter seg mot barn uavhengig av sakstype, og likhetstrekket mellom de personene Eldreombudet skal være et ombud for, er nettopp at de er eldre. Departementet mener det ikke er hensiktsmessig å avgrense ansvarsområdet av sakstype fremfor å knytte det til alder, slik Norsk forbund for utviklingshemmede foreslår.

Eldreombudets arbeidsområde vil inkludere temaer som også omfattes av andre ombuds eller etaters arbeidsområder, for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudet eller Norges institusjon for menneskerettigheter. Departementet vil understreke at Eldreombudet ikke skal erstatte eksisterende ombuds- og tilsynsordninger, men bør utvikle et godt samarbeid med disse. Se nærmere om dette i kapittel 11 om forholdet til andre ordninger.

Når det gjelder forslaget i høringsnotatet om at loven også skal gjelde for Svalbard, forstår departementet innvendingene og påpekningen om at Svalbard ikke er et livsløpssamfunn. Siden Eldreombudet ikke vil behandle enkeltsaker vil det i praksis ikke ha stor betydning hvorvidt loven også gjelder for Svalbard, særlig med tanke på at Eldreombudet vil kunne uttale seg om generelle forhold som kan angå eldre både på fastlandet og Svalbard. Departementet foreslår derfor ikke en bestemmelse om at loven skal gjelde for Svalbard.

8.3.2 Overordnet om oppgaver

Departementet opprettholder forslaget om at Eldreombudet skal arbeide på systemnivå og ser at høringsinstansene i overveiende grad er positive til dette. Som det ble lagt til grunn i høringsnotatet, mener departementet at Eldreombudet skal arbeide for økt oppmerksomheten om eldres behov, være et talerør og en aktør som kan sette eldres interesser på dagsorden. Selv om Eldreombudet i hovedsak skal være en «vaktbikkje», mener departementet at også positive saker bør kunne løftes fram som gode eksempler.

Ved å arbeide på systemnivå vil Eldreombudet kunne bidra til at eldres interesser ivaretas i det helhetlige bildet på tvers av samfunnsområder. Departementet mener at Eldreombudet ikke bør ha myndighet til å avgjøre enkeltsaker og foreslår derfor ikke hjemmel for dette i loven, se nærmere omtale i kapittel 9. Ombudet må imidlertid kunne uttale seg om enkeltsaker og kunne gi veiledning i enkeltsaker i den grad det er hensiktsmessig i arbeidet med å fremme eldres interesser mv.

Departementet vurderer at to grunnleggende oppgaver for Eldreombudet vil være å fremme de eldres interesser og å følge med på utviklingen i eldres situasjon. Høringsinstansene er i stor grad positive til Eldreombudets pådriverrolle og følge med-rolle og departementet fastholder forslaget om at loven er tydelig på disse rollene, slik det også er i barneombudsloven § 3 første ledd. Det foreslås dermed at lov om Eldreombudet § 3 første ledd er tydelig på at Eldreombudets oppgave er å arbeide for å fremme eldres interesser overfor offentlige og private, og å følge med på utviklingen i eldres situasjon.

Departementet fastholder forslaget om at bestemmelsens andre ledd lister opp aktuelle oppgaver for Eldreombudet. Flere instanser har forslag om konkrete oppgaver som kan tas med i oppgavebestemmelsen. Departementet vurderer at flere av disse oppgavene allerede er omfattet av bestemmelsen slik den ble foreslått, og viser til at ytterligere eksempler framgår i merknadene til bestemmelsen. Videre understrekes det at dette ikke er en uttømmende liste og listen skal heller ikke strengt styre prioriteringen av Eldreombudets arbeid. Departementet mener det ikke bør lovfestes at listen ikke er uttømmende, slik Pensjonistforbundet foreslår, da dette lovteknisk sett er mer egnet at fremgår av merknadene. Utviklingen over tid kan tilsi endringer i hvilke oppgaver som bør prioriteres innenfor den overordnede rammen for Eldreombudets oppgaver.

Noen av høringsinstansene etterlyser lovbestemmelser som legger opp til en mer aktiv rolle for Eldreombudet. Departementet vurderer at det er hensiktsmessig å ha relativt åpne formuleringer, slik det også er i reguleringen av andre ombud. Departementet legger til grunn at Eldreombudet selv vurderer hvilke virkemidler og aktiviteter det er hensiktsmessig å ta i bruk. Det er viktig at loven ikke legger for strenge føringer, men heller åpner for at Eldreombudet kan drive sin virksomhet tilstrekkelig uavhengig og basert på faglige vurderinger i tråd med samfunnsutviklingen.

Departementet har vurdert om den innledende setningen i andre ledd bør inneholde begrepet «særlig» som i barneombudsloven, eller begrepet «blant annet» som framstår som et noe mer vidt begrep. Flertallet av høringsinstansene uttaler seg ikke om dette, men Oslo kommune mener at begrepet «særlig» kan gi inntrykk av å legge føringer på ombudets prioritering av oppgaver og aktiviteter. Departementet ser at det kan være hensiktsmessig å anvende begrepet «særlig» siden det anvendes i barneombudsloven, men ser samtidig at det har vært en viss språklig utvikling siden barneombudsloven ble vedtatt i 1981. Begrepet «særlig» i barneombudsloven er ikke ment å legge noen føring på hva ombudet skal arbeide med eller prioritere. Departementet er enig i Oslo kommunes innvending om hvordan begrepet «særlig» kan forstås og ser at det i dag er mer nærliggende å anvende begrepet «blant annet» når det ikke er ønskelig å legge noen føring på prioriteringene. Dette viser også tydeligere at utviklingen i samfunnet og hva som er hensiktsmessige aktiviteter over tid skal kunne hensyntas. Departementet foreslår derfor å anvende begrepet «blant annet» i bestemmelsen for å tydeliggjøre at bestemmelsens opplisting ikke er ment å styre Eldreombudets prioriteringer mellom ulike aktiviteter.

8.3.3 Pådriverrollen

Høringsinstansene støtter departementets vurdering om at en viktig rolle for Eldreombudet vil være som pådriver for eldres interesser, rettigheter og behov på samfunnsnivå og å være en tydelig stemme i samfunnet på vegne av eldre innbyggere. Departementet mener det må være opp til Eldreombudet å avgjøre hvordan det vil påvirke beslutningstakere, allmennheten og for øvrig utøve sin pådriverrolle. Eldreombudet bør sørge for at det gjennom sin virksomhet kan utøve rollen mest mulig hensiktsmessig og at ressursene brukes slik at de gir best effekt. Som en del av rollen som pådriver vil det også være av betydning at Eldreombudet sørger for informasjon utad og veiledning innenfor sitt arbeidsområde.

Eldreombudet bør være konstruktiv og opplysende i sin virksomhet og bidra til forståelse og bevisstgjøring om eldres stilling og muligheter. Som en representant for alle eldre er det av stor betydning at Eldreombudet har et balansert og saklig syn på saker der det kan råde stor uenighet.

Departementet ser at aktuelle virkemidler kan være både arbeid med høringssaker og vurderinger av hensynet til eldre i regelverksutforming, rettspolitisk arbeid, uttalelser i media og generell informasjons- og veiledningsvirksomhet. I noen tilfeller vil det være holdninger i samfunnet som medfører utfordringer for eldre, og departementet mener at Eldreombudet gjennom sitt påvirkningsarbeid bør bidra til holdningsendringer. Eldreombudet kan søke å påvirke samfunnet gjennom både å vise hvor eldre møter utfordringer og hvor det er rom for forbedringer, men også peke på hva som fungerer bra og bidrar til et godt samfunn for eldre.

Departementet fastholder forslaget om at noen sentrale elementer i pådriverrollen tas inn i listen over oppgaver i § 3 andre ledd for å eksemplifisere Eldreombudets pådriverrolle på en god måte. Dette innebærer at det i lovens § 3 andre ledd bokstav a tas inn at Eldreombudet skal arbeide for at eldres interesser ivaretas i utredning og planlegging på alle samfunnsområder. Dette ivaretar Fylkeseldrerådet i Hordaland sitt innspill om viktigheten av at Eldreombudet trekkes tidlig med i prosesser angående Eldreombudets arbeidsområde. Videre fremgår pådriverrollen av lovforslaget § 3 andre ledd bokstav c om at Eldreombudet skal foreslå tiltak som kan styrke eldres interesser og løse eller forebygge utfordringer i samfunnet. I høringen ble det foreslått at bestemmelsen viste til «eldres situasjon», men departementet mener at det er bedre sammenheng i paragrafen når pådriverrollen reflekteres gjennom «eldres interesser» i både første ledd og i bokstav c. I likhet med i formålsbestemmelsen skal «interesser» forstås i vid forstand, og bestemmelsen kan omfatte tiltak som kan styrke eldres rettssikkerhet, rettigheter og behov.

Departementet mener at Eldreombudet i rimelig utstrekning bør gi informasjon, råd og veiledning om forhold som inngår i ombudets arbeidsområde overfor både offentlige organer og private aktører. God informasjon til befolkningen og samarbeid med aktuelle aktører vil kunne gi bedre forståelse for eldres situasjon og mulige utfordringer, og dermed gi bedre grunnlag for å få gjennomført nødvendige holdningsendringer eller andre endringer for å fremme eldres interesser. Ved å gi god informasjon og veiledning vil Eldreombudet også kunne bidra til at eldre vet hvor de kan få hjelp.

Som en pådriver for de eldre vil en viktig side av Eldreombudets virksomhet være å sørge for å informere og formidle kunnskap om eldres interesser, rettigheter, behov og deltakelse i samfunnet. Departementet har vurdert om Eldreombudet burde ha en veiledningsplikt i enkeltsaker, som en del av arbeidet med informasjon og veiledning. Likestillings- og diskrimineringsombudet har en veiledningsplikt etter loven, mens Barneombudet veileder i mange enkeltsaker, og eventuelt henviser videre, selv om Barneombudet ikke har noen veiledningsplikt. Også for Eldreombudet vil en typisk måte å følge opp en henvendelse på, være å veilede om rettigheter, muligheter og om andre instansers arbeidsområde og mulighet til å hjelpe.

Få av høringsinstansene uttaler seg om eventuell veiledningsplikt utover hva som følger av forvaltningsloven. Departementet ser at en veiledningsfunksjon ved henvendelser vil kunne ha betydning for legitimiteten til Eldreombudets arbeid, både ved at det føles nyttig å ta kontakt med Eldreombudet, og ved at Eldreombudet gjennom henvendelser får nyttig informasjon og kunnskap om ulike forhold av betydning for eldre. Selv om dette kan tale for en veiledningsplikt ved henvendelser, mener departementet likevel at en lovfestet veiledningsplikt ikke er aktuell for Eldreombudet. I motsetning til Likestillings- og diskrimineringsombudet vil ikke Eldreombudet forvalte en konvensjon eller konkret regelverk. Eldreombudets arbeidsområde vil være svært vidt, og en veiledningsplikt i alle saker vil kunne være svært ressurskrevende og ikke nødvendigvis være den mest fornuftige måten å bruke ressursene på for å fremme eldres interesser. Departementet mener at Eldreombudet som en del av å være uavhengig, selv bør vurdere hvilke henvendelser som gir grunn for veiledning eller annen oppfølging og hvordan dette gjøres mest hensiktsmessig og ressurseffektivt.

På denne bakgrunn fastholder departementet at Eldreombudet ikke pålegges en lovfestet veiledningsplikt utover det som følger av forvaltningsloven § 11. Departementet vil likevel påpeke at selv om det ikke lovfestes en veiledningsplikt, vil en del av Eldreombudets pådriverarbeid knytte seg til veiledning og informasjon både ved henvendelser og på generelt grunnlag. Av hensyn til Eldreombudets uavhengighet og at det selv skal vurdere hvordan det følger opp henvendelser, mener departementet at formuleringen i loven bør innledes med «i rimelig utstrekning» slik det ble foreslått i høringen. Departementet fastholder derfor forslaget om at det i § 3 andre ledd bokstav f presiseres at Eldreombudet i rimelig utstrekning skal gi informasjon, råd og veiledning om forhold som inngår i ombudets arbeidsområde.

I tillegg til oppfølging i form av veiledning, vil henvendelser kunne danne grunnlag for uttalelser eller henvisning av den konkrete saken til andre instanser, se nærmere om uttalelser og henvisninger i kapittel 9. Som det påpekes fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil det være viktig at Eldreombudet arbeider med effektive rutiner for samarbeid og for henvisninger i praksis.

Verken Likestillings- og diskrimineringsombudet eller Barneombudet har noen konkret regulering av ombudenes mulighet til å være partshjelper eller ha selvstendig søksmålskompetanse. Likevel er muligheten for å være partshjelper og ha selvstendig søksmålskompetanse omtalt som mulige oppgaver for Likestillings- og diskrimineringsombudet i forarbeidene til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet (Prop. 80 L (2016 – 2017) punkt 6.5). En slik rolle framstår etter departementets syn mer aktuell for Likestillings- og diskrimineringsombudet enn for Eldreombudet, da Likestillings- og diskrimineringsombudet har ansvar for å følge med på Norges konvensjonsforpliktelser innen sitt arbeidsområde. Noe tilsvarende ansvar vil ikke gjelde for Eldreombudet ettersom det per i dag ikke er noen egne konvensjonsforpliktelser om eldre. Tvisteloven §§ 15-7 og 1-4 åpner allerede for muligheten for at interesseorganer som Eldreombudet både kan være partshjelper og ha selvstendig søksmålsmyndighet.

Det var få merknader til dette, men de få som uttaler seg er enige i at det ikke er behov for noen særskilt regulering av dette. Fylkeseldrerådet i Hordaland mener at Eldreombudet ikke bør kunne gi partshjelp ved å gå inn enkeltsaker og Pasient- og brukerombudene i Norge påpeker at Eldreombudet heller kan ta opp saken på systemnivå. Departementet kan ikke se at det foreligger gode nok grunner for å innskrenke muligheten som følger av tvisteloven. Departementet er enig med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i at muligheten bør være åpen, selv om bidrag som partshjelp eller via søksmål ikke vil være Eldreombudets hovedvirkemiddel. Departementet fastholder derfor at det ikke gis noen særskilt regulering av Eldreombudets mulighet til å være partshjelp eller ha selvstendig søksmålskompetanse. I likhet med reguleringen av Barneombudet, foreslås det noen innstramminger i Eldreombudets mulighet til å uttale seg om saker som er brakt inn for domstolene, se nærmere om dette i kapittel 9.

8.3.4 Følge med-rollen

Departementet fastholder forslaget om at oppgaven med å følge med på at eldres interesser er tilstrekkelig ivaretatt, tas inn i lovforslaget § 3 andre ledd bokstav b. I dette ligger det at Eldreombudet må følge med på utviklingen i samfunnet, herunder eldres levekår og livskvalitet, tilgjengelighet og tjenestetilbud, deltakelse og inkludering på ulike samfunnsområder. At Eldreombudet har en slik oversikt, vil gjøre Eldreombudet i stand til å vite hvor eldre møter utfordringer og dermed også hvor det kan være behov for tiltak. I tillegg til kunnskap gjennom statistikk, forskning og fagrapporter mv., vil de eldre selv og deres pårørende være en viktig kilde for at Eldreombudet kjenner eldres faktiske stilling og utfordringer i samfunnet. Henvendelser fra enkeltpersoner vil blant annet være en god kilde til informasjon om eldres situasjon. Departementet er ikke enig i at det skal stilles noe krav i loven om dialog med eldre. Som en del av følge med-rollen må Eldreombudet legge til rette for medvirkning og innhenting av informasjon fra eldre og pårørende, herunder også fra minoritetsgrupper med ulik etnisk og kulturell bakgrunn, samt fra ulike organisasjoner som arbeider med eldrerelaterte saker. For eksempel har Barneombudet hatt ekspertgrupper med barn i ulike saker.

Den foreslåtte bestemmelsen tilsvarer til en viss grad barneombudsloven § 4 andre ledd bokstav b, med unntak av overvåkningsforpliktelsen knyttet til konvensjoner, da det ikke eksisterer noen konkret konvensjon om eldres rettigheter. Eldreombudet vil derfor, i motsetning til Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet, ikke ha noen tilsyns- eller overvåkningsfunksjon knyttet til konvensjonsforpliktelser på menneskerettighetsfeltet. Selv om Eldreombudet ikke vil ha noen tilsyns- eller overvåkningsfunksjon knyttet til konvensjonsforpliktelser på menneskerettighetsfeltet, mener departementet at Eldreombudet bør følge med og eventuelt samarbeide med Norges institusjon for menneskerettigheter om mer generell rapportering om menneskerettighetene. Dersom det i framtiden vedtas internasjonale menneskerettigheter som spesifikt gjelder eldres rettigheter, kan det være aktuelt at Eldreombudets følge med-rolle blir mer forpliktende fastsatt i loven.

Videre fastholder departementet forslaget om at § 3 andre ledd bokstav d reflekterer oppgaven med å følge med på at også andre offentlige aktører eller relevante private aktører har tilstrekkelig informasjon om eldres interesser og kjenner til behov for tiltak som kan være nødvendige for å bedre eldres situasjon og ivareta deres interesser.

Departementet fastholder også forslaget om at loven § 3 andre ledd bokstav e viser til at en av Eldreombudets oppgaver er å tilrettelegge for samarbeid med relevante offentlige organer og andre relevante aktører som arbeider for eldres interesser. Departementet vurderer at Eldreombudet bør bistå og samarbeide med relevante aktører i den grad det er hensiktsmessig, og er enig i innspillene om at relevante aktører kan være lokale og regionale eldreråd, Senter for et aldersvennlig Norge, forsknings- og utdanningsmiljøer, andre ombud mv. Departementet mener at det ikke er behov for ytterligere presiseringer om informasjonsutveksling eller samarbeid med konkrete aktører enn bestemmelsene som er foreslått, utover at det gis noen eksempler i merknadene. Videre vurderer departementet at hvorvidt Eldreombudet velger å innta en koordinerende rolle eller arrangere konferanse for samarbeid med aktuelle aktører, må være opp til Eldreombudet selv å vurdere hensiktsmessigheten av.