9 Eldreombudets oppfølging av henvendelser, uttalelser og henvisninger

9.1 Høringsforslaget

I høringsnotatet ble det påpekt at Eldreombudet vil være et forvaltningsorgan, og at ombudets virksomhet derfor vil være omfattet av bestemmelsene i forvaltningsloven, jf. forvaltningsloven § 1. Det ble samtidig presisert at en del bestemmelser i forvaltningsloven ikke vil være relevante for Eldreombudets virksomhet.

I høringsnotatet ble det foreslått at det gis en bestemmelse i lovens § 4 om behandling av saker der det i bestemmelsens første ledd går tydelig fram at Eldreombudet ikke skal avgjøre enkeltsaker eller være et klageorgan.

I høringsnotatet ble det videre uttalt at Eldreombudet, i likhet med Barneombudet, ikke bør ha en plikt til å følge opp alle henvendelser med uttalelser eller lignende. Det ble foreslått at det i lov om Eldreombudet § 4 andre ledd presiseres at Eldreombudet virker av eget tiltak og selv vurderer om en henvendelse skal følges opp.

Med henvisning til erfaring fra Barneombudet om at enkeltsaker ofte kan gi grunnlag for mer generelle uttalelser eller annen oppfølging, ble det i høringsnotatet lagt til grunn at det også for Eldreombudet vil være hensiktsmessig at enkeltsaker kan gi grunnlag for konkrete uttalelser dersom Eldreombudet har kapasitet til dette eller la enkeltsaker gi grunnlag for arbeid med temaer Eldreombudet vil ønske å ta opp på et mer generelt nivå. I høringsnotatet ble det foreslått en bestemmelse i lovens § 5 som er utformet etter modell av bestemmelsene i barneombudsloven og instruksen om uttalelser fra Barneombudet.

Videre ble det foreslått i høringsnotatet at bestemmelsens andre ledd fastslår at Eldreombudet ikke skal uttale seg om visse saker under Sivilombudsmannens område, saker som er brakt inn for domstolene for avgjørelse eller er under politietterforskning og noen er mistenkt eller siktet. I høringsnotatet ble det likevel foreslått at bestemmelsens tredje ledd gir Eldreombudet mulighet for å uttale seg i slike saker om den faktiske eller rettslige tilstanden som de øvrige aktørenes uttalelser eller avgjørelser avdekker.

En konkret henvendelse til Eldreombudet kan gi grunn for veiledning eller henvisning videre til andre ombud. I høringsnotatet ble det foreslått en bestemmelse om henvisning til andre forvaltningsorganer, jf. lovforslagets § 6, etter modell av en slik bestemmelse i instruksen til barneombudsloven. Det ble foreslått at bestemmelsens første ledd legger opp til at Eldreombudet i utgangspunktet skal henvise den som tar kontakt med Eldreombudet til selv å ta opp saken med den aktuelle forvaltningsorganet, men at Eldreombudet etter andre ledd også har mulighet til selv å oversende en sak dersom forvaltningslovens regler om taushetsplikt er oppfylt.

9.2 Høringen

Enkelte av høringsinstansene påpeker at bestemmelsen om Eldreombudets behandling av saker er vanskelig tilgjengelig. Pasient- og brukerombudene i Norge, Oppland fylkes eldreråd og Sametingets eldreråd påpeker uklarheter og at det kan oppfattes som det er motsigelser i bestemmelsen slik den er foreslått og foreslår at det vurderes endringer. Seniornett foreslår en annen struktur i bestemmelsen slik at det først angis hva Eldreombudet kan, før innstrammingen angis.

Helsedirektoratet og Eldrerådet i Stjørdal kommune støtter at Eldreombudet ikke skal ha myndighet til å avgjøre enkeltsaker og at det ikke er et klageorgan for vedtak fra forvaltningen. Pensjonistforbundet og Forskningsgruppen USN EldreForsk støtter i tillegg at Eldreombudet på selvstendig grunnlag bestemmer hvilke saker som skal følges opp, uten mulighet for klager eller anke.

Rådet for et aldersvennlig Norge understreker viktigheten av at Eldreombudet ikke har mulighet for enkeltsaksbehandling, men Seniornett påpeker at det vil være nyttig for Eldreombudet å kjenne til enkeltsaker for å avdekke om det er systemsvikt. Helsedirektoratet mener det bør vurderes å tydeliggjøre at Eldreombudet ikke skal gå inn enkeltsaker innenfor pasient- og brukerombudenes område.

Kommunalt råd for eldre i Kåfjord kommune, Pårørendealliansen og Fylkeseldrerådet i Troms mener derimot at Eldreombudet må kunne gå inn i enkeltsaker og behandle alle typer klagesaker fra eldre.

Høringsinstansene er positive til at Eldreombudet skal kunne uttale seg om saker innenfor ombudets arbeidsområde. Oslo kommune støtter at loven begrenser Eldreombudets anledning til å uttale seg om lovligheten av et forhold som er under behandling eller avgjort av Sivilombudsmannen, domstolene eller under politietterforskning, og Helsedirektoratet mener at bestemmelsen om uttalelser er klar og legger godt grunnlag for grensen opp mot Sivilombudsmannens saker innenfor eldreområdet.

Når det gjelder forslaget om at Eldreombudet skal ha mulighet for å uttale seg om den faktiske eller rettslige tilstanden som Sivilombudsmannens uttalelse, politiets etterforskning eller domstolenes uttalelser eller avgjørelser avdekker, foreslår Hedmark fylkeskommunale eldreråd at bestemmelsen anvender begrepet «omtale» heller enn det foreslåtte «kritisere».

Videre er høringsinstansene positive til at Eldreombudet kan henvise videre. Likestillings- og diskrimineringsombudet påpeker at det er svært viktig at Eldreombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet får en god henvisningspraksis for å ivareta de som bruker tjenester hos begge ombudene. Sivilombudsmannen mener det ikke fremkommer på en tilstrekkelig tydelig måte at også Sivilombudsmannen er et organ det vil være aktuelt for Eldreombudet å henvise til, og foreslår at det i merknadene til bestemmelsen gjøres uttrykkelig oppmerksom på henvisning til Sivilombudsmannen når ombudsmannen har kompetanse.

Det ble foreslått at som utgangspunkt vil Eldreombudet henvise den enkelte til å ta saken videre, men at Eldreombudet også har mulighet til selv å henvise en sak videre. Fylkeseldrerådet i Troms mener Eldreombudet selv bør ta en sak videre og ikke at ombudet skal henvise vedkommende til å ta opp saken med rett instans. Pensjonistforbundet mener derimot at det er en god balanse i forslaget når det ikke er noen plikt for Eldreombudet til selv å sende videre, men en mulighet, og at det hovedsakelig er den enkelte selv som kan ta saken videre. I lovforslaget som har vært hørt går det frem at oversendelse kun kan skje dersom forvaltningslovens regler om taushetsplikt er oppfylt, og Nye Steinkjer kommunes Råd for personer med funksjonsnedsettelse foreslår at det fremgår av bestemmelsen at samtykke må gis før Eldreombudet selv kan oversende saken.

9.3 Departementets vurdering

Departementet ser at høringsinstansene er positive til at det gis en bestemmelse om hvordan Eldreombudet skal følge opp henvendelser, men at noen peker på at bestemmelsen har noen uklarheter. På denne bakgrunn foreslår departementet at bestemmelsen gis ny tittel og noe annen struktur enn i høringsforslaget. Det foreslås at tittelen til bestemmelsen i § 4 heller viser til Eldreombudets «virke og oppfølging av henvendelser» enn «behandling av saker», da begrepet «saker» kan skape misforståelser om hvorvidt Eldreombudet skal behandle enkeltsaker.

Noen få høringsinstanser mener at Eldreombudet må kunne gå inn i enkeltsaker og behandle klager fra eldre. Samtidig er det flere høringsinstanser som støtter og understreker viktigheten av at Eldreombudet ikke kan behandle enkeltsaker eller være klageorgan. Etter en helhetsvurdering fastholder departementet forslaget om at det gis en bestemmelse i lovens § 4 der det går tydelig frem at Eldreombudet ikke skal avgjøre enkeltsaker eller være et klageorgan. En tydeliggjøring om at Eldreombudet ikke vil avgjøre enkeltsaker eller være klageorgan, vil også være pedagogisk for de som anvender loven og ønsker å kontakte Eldreombudet. I høringen ble dette foreslått å følge av første ledd, men etter innspill foreslår departementet at dette følger av bestemmelsens tredje ledd. Bestemmelsen i tredje ledd innebærer at loven tydelig regulerer at Eldreombudet ikke skal avgjøre enkeltsaker. Da dette gjelder uavhengig av saksområde vurderer departementet at det ikke er hensiktsmessig å følge opp Helsedirektoratets innspill om å tydeliggjøre at Eldreombudet ikke skal gå inn i enkeltsaker innen Pasient- og brukerombudenes område.

Selv om Eldreombudet vil være et forvaltningsorgan, og dermed være omfattet av forvaltningsloven, er det en del av forvaltningslovens bestemmelser som ikke vil være relevante for Eldreombudets virksomhet. Dette gjelder blant annet bestemmelsene om enkeltvedtak fordi Eldreombudet ikke skal behandle og avgjøre enkeltsaker eller omgjøre vedtak i forvaltningen.

Selv om Eldreombudet ikke vil behandle enkeltsaker, er departementet enig med Seniornett i at det vil være nyttig for Eldreombudet å kjenne til enkeltsaker for å kunne avdekke eventuelle systemsvikt. Som for Barneombudet, vil det for Eldreombudet være hensiktsmessig at enkeltsaker kan gi grunnlag for konkrete uttalelser dersom Eldreombudet har kapasitet til dette eller la enkeltsaker gi grunnlag for arbeid med temaer Eldreombudet vil ønske å ta opp på et mer generelt nivå. Eldreombudet bør være aktivt og utadrettet og departementet vurderer at Eldreombudet gjennom konkrete eller mer generelle og prinsipielle uttalelser på sikt vil kunne påvirke samfunnets og befolkningens holdninger, og dermed bidra til endringer som vil bedre eldres stilling.

Videre fastholder departementet forslaget om at det i lov om Eldreombudet presiseres at Eldreombudet virker av eget tiltak og selv vurderer om en henvendelse skal følges opp, se lovforslaget § 4 første og andre ledd. I høringen ble dette foreslått å følge av andre ledd, men etter innspill om uklarheter foreslår departementet at dette leddet deles i to og følger av bestemmelsens første og andre ledd.

I praksis har Barneombudet sett at det er mer effektiv ressursbruk og totalt sett gir større positiv effekt å arbeide mer generelt for å fremme barns interesser enn ved å behandle enkeltsaker. I instruks for Barneombudet er det presisert at ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelser fra andre. Departementet vurderer at tilsvarende bør gjelde for Eldreombudet, men at det er mer hensiktsmessig at dette går frem direkte av loven. Etter eget initiativ eller på bakgrunn av henvendelser bør Eldreombudet selv bestemme hvilke saker de skal følge opp, og departementet mener Eldreombudet bør stå fritt til å velge sine prioriterte områder og metoder. Det foreslås at det følger av bestemmelsens andre ledd at Eldreombudet selv avgjør om henvendelser gir grunn for oppfølging. En slik avgjørelse vil ikke være et enkeltvedtak og man har dermed ikke klagemulighet etter forvaltningsloven. Likevel mener departementet at det av pedagogiske hensyn også bør fremgå av bestemmelsen i lov om Eldreombudet at slike avgjørelser ikke kan påklages.

For Barneombudet er det gitt bestemmelser om muligheten til å gi uttalelser i både barneombudsloven og instruksen til loven. Departementet mener det er hensiktsmessig at også lov om Eldreombudet regulerer Eldreombudets mulighet til å gi uttalelser. Departementet fastholder forslaget om en bestemmelse i lovens § 5 som er utformet etter modell av bestemmelsene om uttalelser fra Barneombudet. I høringen gis det støtte til begrensningen i muligheten for å uttale seg om visse saker og departementet fastholder forslaget om at det i § 5 andre ledd fremgår at Eldreombudet ikke skal uttale seg om visse saker under Sivilombudsmannens område, saker som er brakt inn for domstolene for avgjørelse eller er under politietterforskning og noen er mistenkt eller siktet. For at de enkelte aktørene skal få gjennomført sine oppgaver på en god måte, mener departementet at Eldreombudets mulighet for uttalelser i slike saker bør være begrenset til å omfatte den faktiske eller rettslige tilstanden som de øvrige aktørenes uttalelser eller avgjørelser avdekker, se lovforslaget § 5 andre ledd andre punktum.

I høringsnotatet ble det foreslått at Eldreombudet likevel skulle kunne «kritisere» forholdet, slik som Barneombudets instruks, men i høringen foreslår Hedmark fylkeskommunale eldreråd at bestemmelsen heller anvender begrepet «omtale» forholdet. Departementet vurderer at begrepet «omtale» er godt egnet da det også kan innebære at Eldreombudet kan beskrive positive forhold og foreslår derfor en endring i tråd med dette.

For at Eldreombudet skal kunne ivareta eldres interesser på en god måte, mener departementet at Eldreombudet må ha oversikt over hvilke muligheter eldre har for å få hjelp i en sak fra andre instanser. En konkret henvendelse til Eldreombudet kan gi grunn for veiledning eller henvisning videre til andre ombud, etater eller relevante aktører, som for eksempel Pasient- og brukerombud eller Likestillings- og diskrimineringsombudet. Departementet fastholder at det gis en bestemmelse om henvisning i lovforslagets § 6. En slik bestemmelse vil kunne legge til rette for en god arbeidsdeling mellom de ulike aktørene og sikre at den enkelte får veiledning eller hjelp av den riktige aktøren. Eldreombudet skal være faglig uavhengig og selv vurdere hvordan henvendelser følges opp, og departementet mener det ikke er hensiktsmessig å pålegge Eldreombudet noen plikt til å henvise saker videre. Departementet foreslår derfor som i høringsnotatet, at bestemmelsens første ledd legger opp til at Eldreombudet i utgangspunktet skal henvise den som tar kontakt med Eldreombudet til selv å ta opp saken med den aktuelle instansen, men at Eldreombudet etter andre ledd også har mulighet til selv å oversende en sak dersom forvaltningslovens regler om taushetsplikt ikke er til hinder for det. I bestemmelsen understrekes det at en henvendelse kun kan sendes videre dersom det er i samsvar med forvaltningslovens regler om taushetsplikt. I praksis vil dette i flertallet av tilfellene være tale om samtykke. Departementet har vurdert at det ikke er behov for særskilt regulering av dette i lov om Eldreombudet.

Departementet har, som Sivilombudsmannen foreslår, understreket i merknadene til § 6 om henvisninger, at det skal henvises til Sivilombudsmannen når ombudsmannen har kompetanse.