Prop. 64 L (2022–2023)

Endringer i barnevernsloven m.m. (formidling av opplysninger, meldinger om ufødte barn, politiattest)

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Etter departementets vurdering vil forslagene til endringer i barnevernsloven ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Forslaget om å innføre en lovfestet plikt til å varsle barnevernstjenesten i barnets nye oppholds- eller bostedskommune er en tydeliggjøring av det ansvaret barnevernstjenesten har allerede i dag.

Forslaget om å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger i saker om det ufødte liv er en avklaring av hjemmelsgrunnlaget som ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser. Forslaget endrer ikke barnevernets ansvar for ufødt liv eller myndighet til å iverksette tiltak overfor gravide. Det vil fremdeles være slik at undersøkelser og tiltak forutsetter at den gravide kvinnen samtykker til dette.

Forslaget innebærer imidlertid en presisering og klargjøring av barnevernstjenestens adgang til å behandle nødvendige personopplysninger i saker om ufødt liv. Dette har blant annet sammenheng med den økte bevissthet om at samtykke ikke alltid er et egnet hjemmelsgrunnlag ved behandling av personopplysninger.

Barnevernstjenesten mottar allerede i dag meldinger med bekymring for ufødte barn og iverksetter ulike former for hjelpetiltak med samtykke fra den gravide kvinnen. Usikkerhet knyttet til behandlingen av personopplysninger har imidlertid medført at det noen ganger benyttes lite tilfredsstillende løsninger med «under bordet-meldinger» og mangelfull registrering hos barnevernstjenesten. Usikkerhet knyttet til registrering av meldinger kan medføre unødvendig ressursbruk. Forslaget i høringsnotatet vil gjøre det enklere for ansatte i barnevernstjenestene å registrere meldingene på riktig måte og bidra til at meldinger håndteres likt og med bedre systematikk.

Barnevernstjenesten behandler hvert år et lite antall saker om ufødte barn. Forslaget vil innebære at alle meldinger om ufødte barn blir registrert og arkivert i det ordinære saksbehandlingssystemet på et tidlig tidspunkt i saken. Departementet legger til grunn at forslaget i liten grad vil påvirke antallet saker, men at enkelte meldinger vil bli formelt registrert på et noe tidligere tidspunkt. Departementet kan ikke se bort fra at det vil være noe merarbeid knyttet til tidlig registrering og behandling av meldinger i det ordinære saksbehandlingssystemet, i stedet for mer uformelt. Denne økningen er etter departementets vurdering marginal og vil på sikt mer enn utlignes av fordelen ved tidlig registrering. Det vil gi arbeidsbesparelse i form av kontinuitet i saken etter at barnet er født og hindre at saksopplysninger kan gå tapt, for eksempel dersom en saksbehandler slutter.

Når det gjelder forslaget om lovkrav om politiattest for eier av privat barnevernsinstitusjon er det i dag allerede et krav om politiattest for eier av privat barnevernsinstitusjon i forskriften. At kravet om «regelmessig» opphold fjernes kan føre til at det blir utstedt flere politiattester, men likevel i et så lite omfang at det ikke vil ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Til forsiden