8 Merknader til de enkelte bestemmelser

8.1 Endringer i barnevernsloven

Til § 12-9

Det fremgår av barnevernsloven § 12-9 første ledd tredje punktum at avgjørelser om individuell plan etter 15-9 kan påklages til statsforvalteren. Endringen gjøres for å rette opp en inkurie ved vedtakelsen av barnevernsloven, jf. punkt 7.1.

Til § 12-11

Annet ledd annet punktum endres slik at også eier av en barnevernsinstitusjon, et senter for foreldre og barn eller et omsorgssenter får plikt til å legge frem politiattest. Kravet gjelder bare dersom de skal oppholde seg på institusjonen eller senteret. Det presiseres i bestemmelsen at dette kravet også gjelder personer som representerer eier av institusjonen eller senteret. I tillegg er det gjort enkelte språklige endringer i bestemmelsen, som ikke medfører realitetsendringer.

Til § 13-1

Det fremgår av § 13-1 at enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Nytt annet punktum viser til at Kongen kan gi forskrift om deling av opplysninger etter forvaltningsloven § 13 g.

Henvisningen til fvl. § 13 g er en informasjonsbestemmelse, som tas inn for å rette opp en inkurie, jf. omtale i punkt 7.1. Forvaltningsloven § 13 g gir hjemmel til å fastsette forskrift om adgang til informasjonsdeling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger. Det fremgår av fvl. § 13 g at Kongen kan gi forskrift om at taushetsplikt etter § 13 ikke skal være til hinder for at bestemte organer kan dele opplysninger for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet, så langt delingen ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder, og om annen behandling av opplysninger i forbindelse med delingen. Videre fremgår det av bestemmelsen at der det foreligger et etablert samarbeid mellom organer, kan forskrifter etter første punktum om nødvendig også omfatte opplysninger som etter annen lov er underlagt særlige begrensninger i adgangen til å dele opplysninger etter § 13 b første ledd.

Til § 13-5

Det fremgår av nytt første ledd at barnevernstjenesten i barnets tidligere oppholdskommune skal sende melding til barnevernstjenesten i barnets nye oppholdskommune dersom barnevernstjenesten vurderer at det er behov for videre undersøkelser etter § 2-2 eller oppfølgning utover frivillige hjelpetiltak etter § 3-1.

Bestemmelsen supplerer den alminnelige meldeplikten som følger av barnevernsloven § 13-2 første ledd og som også omfatter barnevernstjenestens egne ansatte. I tilfeller som vurderes som så alvorlig at vilkårene for meldeplikt er oppfylt, skal barnevernstjenesten vise til denne bestemmelsen. Dersom tilfellet vurderes som mindre alvorlig, skal barnevernstjenesten i stedet vise til den nye varslingsbestemmelsen i § 13-5 første ledd. Innholdet i den nye bestemmelsen, og forholdet til den generelle meldeplikten i barnevernsloven § 13-2, er nærmere behandlet i proposisjonens punkt 3.4.2 og 3.4.3.

I tilfeller der barnevernstjenesten mottar en melding etter den nye bestemmelsen, må barnevernstjenesten vurdere meldingen etter de alminnelige reglene i barnevernsloven kapittel 2 om bekymringsmelding og undersøkelse. Videre må barnevernstjenesten vurdere behovet for å innhente opplysninger, jf. blant annet bestemmelsen i § 13-4 om adgang til å innhente opplysninger ved pålegg.

Til § 13-6

Første ledd annet punktum gir de organene som utfører oppgaver etter barnevernsloven en adgang til å behandle personopplysninger i saker som omhandler ufødte barn. Dette skal tydeliggjøre den adgangen barnevernstjenesten har til å registrere meldinger og til å åpne og registrere saken som en barnevernssak. Barnevernstjenesten kan også gi råd og veiledning, og iverksette frivillige hjelpetiltak dersom den gravide kvinnen samtykker til dette.

Forslaget innebærer ingen endring i barnevernets ansvar for ufødt liv eller myndighet til å iverksette tiltak overfor gravide. Det er fremdeles en grunnleggende forutsetning at undersøkelser og tiltak som retter seg mot gravide er basert på den gravide kvinnens samtykke.

Muligheten for å tilby frivillige hjelpetiltak forutsetter imidlertid at barnevernstjenesten blir kjent med kvinnens situasjon. Barnevernstjenesten vil derfor, når det er nødvendig, ha anledning til å registrere meldinger knyttet til ufødte barn og kontakte den gravide for å undersøke mulighetene for å tilby hjelp. Barnevernstjenesten kan deretter iverksette ulike former for hjelpetiltak etter samtykke fra den gravide kvinnen.

8.2 Endring i barneloven

Til § 69

Ved en inkurie inneholder barneloven § 69 en henvisning til barnevernsloven § 15-13. Riktig henvisning skal være barnevernsloven § 15-12. Bestemmelsen endres i samsvar med dette.

8.3 Endringer i barnetrygdloven

Til § 1 annet ledd

Om bakgrunnen for endringen se punkt 7.3 ovenfor. Utvidet barnetrygd er i barnetrygdloven § 1 annet ledd definert som «Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall». Som følge av budsjettvedtaket for 2023 og satsendringer per 1. mars 2023, gjelder ikke dette lenger fordi den utvidete barnetrygden nå utgjør mer enn barnetrygd for ett barn ekstra. Ordlyden i bestemmelsen endres derfor til «Utvidet barnetrygd». Dette er en regelteknisk endring.

Til overskriften i kapittel 3

Om bakgrunnen for endringen se punkt 7.3 ovenfor. Utvidet barnetrygd er i overskriften til barnetrygdloven kapittel 3 definert som «Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall (utvidet barnetrygd)». Som følge av budsjettvedtaket for 2023 og satsendringer per 1. mars 2023, gjelder ikke dette lenger fordi den utvidete barnetrygden nå utgjør mer enn barnetrygd for ett barn ekstra. Ordlyden i overskriften til barnetrygdloven kapittel 3 endres derfor til «Utvidet barnetrygd». Dette er en regelteknisk endring.

8.4 Endringer i lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet

Til § 2 annet ledd bokstav a

Om bakgrunnen for endringen se punkt 7.4 ovenfor. Ved delegeringsvedtak 28. januar 2020 nr. 89 til barnebortføringsloven § 5, ble sentralmyndigheten for barnebortføringssaker etter Haag-konvensjonen 1980 og Europakonvensjonen 1980 med virkning fra 1. mars 2020 flyttet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Dette er ved en feiltakelse ikke oppdatert i lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet, og rettes ved å bytte ut «departementet» med «Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet» i lovens § 2 annet ledd bokstav a.

Til § 3 annet ledd

Ved en inkurie inneholder lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet § 3 annet ledd en henvisning til barnevernsloven § 15-13. Riktig henvisning skal være barnevernsloven § 15-12. Bestemmelsen endres i samsvar med dette.

Til § 4 første ledd

Om bakgrunnen for endringen se punkt 7.4 ovenfor. Ved delegeringsvedtak 28. januar 2020 nr. 89 til barnebortføringsloven § 5, ble sentralmyndigheten for barnebortføringssaker etter Haag-konvensjonen 1980 og Europakonvensjonen 1980 med virkning fra 1. mars 2020 flyttet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Dette er ved en feiltakelse ikke oppdatert i lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet, og rettes ved å bytte ut «departementet» med «Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet» i lovens § 4 første ledd.