4 Krav til merking av feller
4.1 Gjeldende rett
Det følger av viltressursloven § 25 første ledd at bruk av feller til fangst av vilt er forbudt, med mindre annet følger av eller i medhold av lov. Dette følger opp Norges forpliktelser etter Konvensjon vedrørende vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder ETS nr. 104 (Bernkonvensjonen) om at bruk av feller i utgangspunktet er forbudt. Bernkonvensjonens regler gjelder nærmere angitte arter som opplistet i konvensjonens vedlegg II og III. Forbudet i viltressursloven § 25 første ledd har ingen slik begrensning, noe som innebærer at forbudet mot bruk av feller som et utgangspunkt gjelder for alle viltarter. Det følger av viltressursloven § 25 andre ledd at Kongen kan gi forskrift om regler for bruk av feller, blant annet om merking av feller.
Forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst (heretter omtalt som utøvelsesforskriften) kapittel 9 inneholder nærmere regler om fangst. Hvilke feller som er godkjente til bruk under fangst, og hvilke viltarter det er åpnet for å drive fangst av, følger av § 31, jf. vedlegg 1 til forskriften. Forskriften § 32 gir regler om krav til merking av feller. Kravet er at feller skal være «synlig merket med brukerens navn og telefonnummer». Kravet til merking gjelder imidlertid ikke rypesnarer. Feller som ikke er tillatte, eller som er utplassert eller merket i strid med bestemmelsene i utøvelsesforskriften §§ 30 til 32, kan fjernes av grunneier, politiet eller offentlig naturoppsynsmyndighet, jf. utøvelsesforskriften § 35.
Forskrift 1. april 2020 nr. 565 om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) kapittel 3 inneholder nærmere regler om metoder og varsling ved skadefelling og annet uttak. Forskriften § 3-13 gjelder metoder for skadefelling og annet uttak. Etter bestemmelsens tredje ledd stilles det krav om at den som bruker skytevåpen eller felle ved uttak skal være registrert i Jegerregisteret, men trenger ikke å ha betalt jegeravgift for inneværende år. Etter bestemmelsens fjerde ledd stilles det krav om at fangstredskaper skal merkes med navn og telefonnummer.
4.2 Forslaget i høringsnotatet
Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet fremmet i høringsnotat av 30. oktober 2025 forslag til endringer i viltressursloven § 25 andre ledd, slik at det i forskrift kan stilles krav om merking av feller kun med jegernummer. Forslaget var en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 744.
Det fremkommer av Stortingets behandling av næringskomiteens innstilling, Innst. 301 L (2024–2025), at merkekravet skal følge av lov. I høringsnotatet ble det vist til at forslaget om å endre krav om merking fra navn og telefonnummer til kun jegernummer samlet sett fortsatt vil ivareta både hensynet til kontroll og adgang til nødvendig informasjon. For å sikre at tilhørende forskriftsverk er i tråd med den foreslåtte lovendringen, foreslo departementene også å gjøre nødvendige endringer i utøvelsesforskriften § 32 og i viltforskriften § 3-13 tredje og fjerde ledd.
4.3 Høringsinstansenes syn
Det er 19 høringsinstanser som har uttalt seg til forslaget om endring av viltressursloven § 25 om merkekrav til feller.
Flere av høringsinstansene uttrykker at de støtter eller er positive til forslaget. Det gjelder Statsforvalteren i Rogaland, Innlandet fylkeskommune, Bjerkreim, Sokndal og Lund kommuner, Ringerike kommune, Verdal kommune, Fritzøe Skoger, Jegernes Interesseorganisasjon, Lavangen Arbeiderparti, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Skogkurs. Norges Jeger- og Fiskerforbund viser til at dette er en løsning som forbundet har etterspurt over tid, og som ivaretar alle parter. Bjerkreim, Sokndal og Lund kommuner mener det bør være valgfritt å merke feller med jegernummer eller navn og nummer.
Eidsvoll kommune støtter beskyttelse av enkeltmennesker ved bruk av kun jegernummer, så lenge det gis nødvendig tilgang til å kontrollere opplysningene uten unødig opphold. Kommunen mener kravet om innsynsbegjæring medfører unødig opphold og lang tid for avklaring. BirdLife Norge mener det er for tungvint å måtte ta ut innsynsbegjæring i Jegerregisteret for å få kjennskap til eieren av feller, og mener at også rypesnarer må merkes. BirdLife Norge peker på at det fortsatt vil være gamle merkekrav etter viltforskriften § 2-6 om bruk av fangstredskap ved ringmerking. Naturvernforbundet skriver at det må merkes tydelig hvor allmennheten skal kunne henvende seg for å få verifisert om feller er omsøkt og godkjent, og eventuelt hvor man skal varsle dersom man finner ulovlige feller med videre. Rådet for dyreetikk mener en endring som foreslått kan medføre forsinket oppfyllelse av hjelpeplikten. Rådet viser til at dersom fellene skal merkes kun med jegernummer, bør det i det minste være et krav at politi og viltmyndigheter har tilgang til nødvendige opplysninger fra Jegerregisteret døgnet rundt.
Flere av høringsinstansene er klart imot forslaget. Det gjelder Nord-Fron kommune, Aktivt Rovdyrvern, Foreningen Våre Rovdyr, NOAH – for dyrs rettigheter og Rødt Frogn. Aktivt Rovdyrvern skriver at de ikke kan se at ønsket om anonymisering fra jegernes side skal trumfe hensynet til offentlig interesse, dyrevelferd og åpenhetsprinsippet i forvaltningen, og fraråder en slik endring. Foreningen Våre Rovdyr skriver at forslaget i praksis vil gjøre det langt mer tidkrevende og vanskelig å finne frem til vedkommende som er ansvarlig for fellen – særlig for privatpersoner som oppdager et dyr i nød. NOAH – for dyrs rettigheter mener en anonymisering ved bruk av jegernummer vil innebære en direkte risiko for unødig lidelse for dyr som havner i fellene, da forslaget vil redusere muligheten for rask varsling og i praksis føre til at dyr ikke får hjelp i tide. Nord-Fron kommune skriver at de har vanskelig for å se de store utfordringene med at fellene er navngitt som i dag, og ser derfor ikke at det er tungtveiende årsaker som gjør det nødvendig å endre lovverket. Rødt Frogn mener hensynet til dyrevelferd, rettssikkerhet og etterforskning tilsier at fellene fortsatt må merkes med navn og telefonnummer.
4.4 Departementets vurderinger
Departementet merker seg at høringsinstansene har ulik oppfatning av forslaget om endrede merkekrav for feller. Det er flere som støtter forslaget, men det er også en rekke høringsinstanser som går imot den foreslåtte endringen.
Enkelte høringsinstanser, blant annet Rådet for dyreetikk, NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen Våre Rovdyr mener forslaget kan føre til at det tar lengre tid å finne den ansvarlige jegeren og dermed føre til forsinkelser som går ut over dyrevelferden.
Departementet vil peke på at hovedformålet med gjeldende krav om merking av feller er at viltmyndighetene, politimyndighetene og grunneier skal kunne identifisere eieren av fellen. Slik identifisering tar utgangspunkt i ulike hensyn. Viltmyndighetene og politimyndighetene må kunne kontrollere at brukeren av fellene oppfyller de formelle kravene for å drive med fangst, og at den konkrete bruken av fellene er i tråd med regelverket. Grunneiere må kunne kontrollere at fellene er satt ut av noen som har rett til å drive fangst på deres eiendom. Dersom viltmyndighetene eller andre kommer over feller som har fanget levende vilt eller som har skadet vilt, og hvor det er åpenbart at det ikke har blitt ført tilsyn i tråd med utøvelsesforskriften, foreligger det et behov for å kunne identifisere og kontakte eieren av fellen.
Forslaget om å endre kravet om merking til kun jegernummer innebærer at man må gå veien om Jegerregisteret for å få ytterligere informasjon ut over jegernummeret, noe som i utgangspunktet vil gjøre det noe mer arbeidskrevende for viltmyndigheter, politimyndigheter og grunneiere å ivareta sine interesser. I høringsnotatet ble det vist til at et forslag om forskrift om behandling av personopplysninger i Jegerregisteret vil bli sendt på høring. I den forbindelse legges det opp til en bestemmelse som pålegger Jegerregisteret å utlevere nødvendige opplysninger, herunder opplysninger om den enkelte jeger, til viltmyndigheter og politimyndigheter. Blir forskriften vedtatt med en slik bestemmelse, vil viltmyndighetene og politimyndighetene ikke påvirkes negativt ved at merkingskravet endres til kun å omfatte jegernummer. Andre vil derimot måtte be om innsyn i Jegerregisteret for å kunne få utlevert informasjon som kobler jegernummer til den konkrete jegeren.
Viltmyndighetene har i dag mulighet til å kontrollere jegere i felt gjennom elektronisk tilgang til opplysninger i Jegerregisteret. Dersom kontrolløren ikke har internettdekning, er også viltmyndighetene henvist til å kontakte Jegerregisteret innen registerets åpningstider. I høringsnotatet ble det vist til at det vil bli gjort nødvendige tilpasninger for å sikre tilfredsstillende digitale innsynsløsninger for vilt- og politimyndigheter. Departementet vil peke på at grunneiere som tilbyr jakt og fangst, vil ha oversikt over hvilke jegere, med hvilke jegernumre, som vedkommende har gitt rett til å drive med jakt og fangst på sin eiendom. Slik sett bør merking med jegernummer gi grunneierne tilstrekkelig informasjon for å kunne ivareta sine interesser.
For andre som kommer over feller, og hvor det er et behov for å kontakte den ansvarlige for fellen, vil ytterligere informasjon utover jegernummer avhenge av utfallet i en innsynsbegjæring. Adgangen til informasjon gjennom en innsynsbegjæring vil ikke være egnet i mer akutte tilfeller der det for eksempel er benyttet feller som har fanget levende vilt eller som har skadet vilt, og hvor det er åpenbart at det ikke har blitt ført tilsyn i tråd med kravene i utøvelsesforskriften. Departementet vil peke på at vilt- og politimyndighetene vil få tilgang til å få utlevert opplysninger fra Jegerregisteret om hvem et jegernummer tilhører. Det innebærer etter departementets vurdering at adgangen til å varsle vilt- eller politimyndighetene vil være en løsning som ivaretar dyrevelferdshensyn på en tilstrekkelig måte.
Departementet mener samlet sett at forslaget om å endre krav om merking fra navn og telefonnummer til kun jegernummer fortsatt vil ivareta både hensynet til kontroll og adgang til nødvendig informasjon, og kan slutte seg til innspillet fra Norges Jeger- og Fiskerforbund om at dette er en løsning som ivaretar alle parter.
BirdLife Norge har pekt på at departementene ikke har foreslått å endre viltforskriften § 2-6, og at de nye merkekravene ikke skal gjelde ved bruk av fangstredskap i forbindelse med ringmerking. Viltressursloven § 25 gjelder fangst av vilt, og hvor viltet avlives. Innfanging av fugler for ringmerking skiller seg vesentlig fra fangst, og departementet mener heller ikke at hensynet bak forslaget om endring av merkekrav til feller, som følger av Stortingets anmodningsvedtak, vil være relevant for ringmerking. Det er for øvrig heller ikke noe krav om at man må ha avlagt jegerprøven og være registrert i Jegerregisteret for å bruke fangstredskap i forbindelse med ringmerking. Departementet mener på den bakgrunn at det ikke er nødvendig å endre gjeldende merkekrav i viltforskriften § 2-6.
Naturvernforbundet mener at feller må merkes tydelig med informasjon om hvor allmennheten skal kunne henvende seg for å få verifisert om feller er omsøkt og godkjent, og eventuelt hvor man skal varsle dersom man finner ulovlige feller. Departementet vil peke på at Stortingets anmodningsvedtak er tydelig på at det kun skal være et offentligrettslig krav om merking av feller med jegernummer. Dette må anses som et offentligrettslig minimumskrav. Regelen er imidlertid ikke til hinder for at en felle kan merkes med ytterligere informasjon som jegeren påfører. Departementet ser fordelen ved å merke fellene med for eksempel et telefonnummer til viltmyndighetene, men vil ikke foreslå ytterligere krav om merking. Informasjon ut over jegernummer er eventuelt noe jegeren kan påføre fellen på eget initiativ.
Lovforslaget viderefører innholdet i høringsforslaget. De foreslåtte forskriftsendringene som fremgår av høringsnotatet, vil bli fulgt opp samtidig med lovendringen. Det innebærer at det gjøres nødvendige endringer i utøvelsesforskriften § 32 og i viltforskriften § 3-13 tredje og fjerde ledd som gjenspeiler lovendringen.