5 Bruk av drone ved ettersøk
5.1 Gjeldende rett
Det følger av viltressursloven § 29 første ledd at det er forbudt å bruke luftfartøy, motorkjøretøy og motorfartøy under jakt. Bestemmelsen viderefører innholdet i viltloven § 21. Hva som menes med luftfartøy er omtalt i forarbeidene til viltressursloven, Prop. 78 L (2024–2025) s. 230. Begrepet «luftfartøy» må ses i lys av lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) med tilhørende forskrifter, samt en språklig forståelse av hva som naturlig ligger i dette begrepet. Det innebærer blant annet at begrepet omfatter motorisert fly, seilfly, helikopter, varmluftballong, luftskip, hangglider og paraglider. Det er for øvrig ikke et krav om at luftfartøyet må ha motor eller at det må ha fører, se luftfartsloven § 15-1. Droner er regnet som luftfartøy i henhold til luftfartsloven med tilhørende forskrifter. Etter viltressursloven § 29 er det et generelt forbud mot bruk av droner i forbindelse med jakt. Med «jakt» menes høsting av vilt ved bruk av skytevåpen som avliver viltet, og den forutgående lokaliseringen av viltet og ettersøk og avliving av såret vilt, jf. viltressursloven § 3 bokstav b.
Første ledd bokstav a slår fast at det er forbudt under jakt å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til forfølging av vilt eller til avledning av viltets oppmerksomhet fra jegeren. Det vil for eksempel være forbudt å bruke droner eller å la en bilmotor stå på tomgang for å forstyrre viltet. Første ledd bokstav b slår fast at det er forbudt under jakt å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy utenfor vei til lokalisering av vilt. Forbudet rammer både jegeren selv og andre som deltar i jaktutøvelsen. Etter første ledd bokstav c er det forbudt under jakt å bruke fartøy med motor innen en avstand på to kilometer fra land. Andre ledd inneholder en regel som gir unntak fra forbudet i bokstav c, og åpner for bruk av motorisert fartøy i forbindelse med ettersøk av fugl i sjø. Forutsetningen for bruk av motorisert fartøy i en slik ettersøkssituasjon, er at fartøyets hastighet ikke overstiger 5 knop. Bestemmelsen må ses i sammenheng med viltressursloven § 22 som regulerer undersøkelses- og ettersøksplikten i forbindelse med jakt.
For øvrig inneholder viltressursloven § 28 et forbud mot å løsne skudd under jakt blant annet fra luftfartøy eller motorkjøretøy. Det innebærer et klart forbud mot å benytte droner som jaktvåpen. Bestemmelsen viderefører innholdet i viltloven § 21 første ledd bokstav a og d.
Som nevnt over er det et generelt forbud mot bruk av droner i forbindelse med jaktutøvelse. Offentlig ettersøk faller utenfor jaktbegrepet, og er nærmere regulert i viltressursloven § 55. Det fremgår av viltressursloven § 55 fjerde ledd første punktum hvilke av viltressurslovens regler som gjelder ved offentlige ettersøk. Etter andre punktum fremgår det at viltmyndighetene kan beslutte å gjennomføre ettersøk uten hensyn til en rekke av bestemmelsene, blant annet viltressursloven § 29 som oppstiller et forbud mot bruk av «luftfartøy», herunder drone. Det innebærer at kommunen kan beslutte at kommunens fallviltgruppe kan benytte drone i et offentlig ettersøk dersom det anses nødvendig for å gjenfinne og avlive det skadde dyret. Slik bruk må i alle tilfeller skje innenfor rammene av annet relevant regelverk som nevnt under.
Droner vil som regel være utstyrt med et kamera som kan sende bilder til piloten som i ettersøkssituasjoner vil være jegeren, en i jaktlaget eller en ekstern som bistår i ettersøket. Bruken av kamera i områder hvor folk ferdes og bor, vil ha grenseflater opp mot personvern og privatlivets fred. Videre er det potensielt store mengder data som kan samles inn ved bruk av droner, for eksempel kartlegging av infrastruktur i et område. Det er en forutsetning at video og data som innhentes av en drone kun brukes til det formålet det er tiltenkt, i dette tilfellet ettersøk av påskutt storvilt. Dette innebærer at video og data ikke kan videreformidles dersom det ikke er innhentet tillatelse til dette, og bør som hovedregel slettes etter endt ettersøk. Der bruk av drone innebærer innsamling av opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, anses det som innsamling av personopplysninger. Hva som anses som en personopplysning tolkes vidt, og kravene til behandling av disse følger av lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger. Reglene gjelder både for privatpersoner, virksomheter og offentlige myndigheter. Datatilsynet har utarbeidet anbefalinger om bruk av droner og personvernutfordringene slik bruk kan medføre.
Bruken av droner i Norge er regulert under luftfartsloven og forskrifter gitt i medhold av loven. En lovfesting av adgang til å benytte drone til ettersøk av påskutt storvilt etter viltressursloven, vil ikke frita dronepiloter eller -operatører fra annet lovverk. Definisjon av piloter/operatører følger av Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet. Med «pilot» menes den som faktisk styrer og flyr dronen, og som er ansvarlig for å følge alle sikkerhetsprosedyrer og operasjonelle retningslinjer under flyvning. Med «operatør» menes personen eller organisasjonen som er ansvarlig for droneoperasjonen, og som er ansvarlig for at nødvendige tillatelser og forsikringer er på plass. Operatøren skal være registrert på Luftfartstilsynets portal www.flydrone.no. I noen tilfeller kan en person være både operatør og pilot, spesielt hvis det flys til private formål. Det er dronepiloten eller -operatøren sitt ansvar å påse at bruken er i henhold til de enhver tid gjeldende regler. De fleste som flyr droner, skal være registrert på www.flydrone.no. Unntak gjelder bare hvis dronen veier mindre enn 250 gram og ikke har kamera, eller hvis dronen er CE-merket som leketøy, jf. omtale i Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet s. 42. I tillegg må alle tillatelser, sertifiseringer, merkinger, forsikring mv. være på plass før dronen kan tas i bruk. For enkelte områder er det lagt restriksjoner på dronebruk. Dette gjelder for eksempel områdene rundt flyplasser og militære anlegg, beskrevet i forskrift 1. november 2024 nr. 2777 om ubemannede luftfartøyer § 7. Videre kan det være bestemmelser i verneområder fastsatt med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), som begrenser eller forbyr bruk av droner. Etter lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) § 2 første ledd er «landing og start med motordrevet fartøy» definert som motorferdsel, og dermed underlagt forbudet mot motorferdsel i utmark og vassdrag som følger av motorferdselloven § 3. Overflyvning er derimot ikke regulert etter motorferdselloven. Bruk av drone som faller innenfor motorferdsellovens virkeområde må følgelig også være i tråd med dette regelverket.
En åpning for bruk av drone ved ettersøk av påskutt storvilt hindrer ikke at grunneier gjennom en jaktavtale kan stille krav til bruk av drone, eller at drone ikke skal kunne benyttes på vedkommendes eiendom.
Viltressursloven § 5 regulerer forholdet til folkeretten. Loven gjelder med de avgrensningene som følger av internasjonale avtaler og folkeretten ellers. Bernkonvensjonen er den viktigste internasjonale rammen for forvaltningen av vilt i Norge, og får blant annet betydning for bestemmelser om hvilke arter det er tillatt å åpne for jakt på og fangst av, og hvilke metoder som er tillatt ved utøvelse av jakt og fangst. Konvensjonens formål er å verne vill flora og fauna og deres naturlige leveområder, med særlig vekt på truede og sårbare arter og arter og leveområder som krever samarbeid mellom flere stater og å fremme slikt samarbeid.
Konvensjonen opererer med lister over henholdsvis planter som er totalfredet (vedlegg I), dyrearter som er totalfredet (vedlegg II) og andre dyrearter som omfattes av konvensjonen uten at disse er totalfredet (vedlegg III). Oppføringen i konvensjonens vedlegg har betydning for hvilken plikt konvensjonsstatene har til å bevare artene og deres leveområder, herunder hvilken adgang det er til å drive jakt på og fangst av artene. Samlet omfatter vedlegg II og III de fleste europeiske ville pattedyr og fugler. Eksempler på arter som ikke er omfattet av vedlegg II eller III er villsvin og rødrev.
Konvensjonen artikkel 6 og artikkel 7 forplikter partene til å treffe nødvendige og egnede lovgivnings- og administrative tiltak for å sikre det spesielle vern av arter av vill fauna som er angitt i henholdsvis vedlegg II og III. Artikkel 6 innebærer blant annet at det ikke er tillatt å drive jakt på eller fangst av viltarter som er angitt i konvensjonens vedlegg II. Etter artikkel 7 er det ikke forbudt å drive jakt på eller fangst av arter som er angitt i vedlegg III, men eventuell jakt på og fangst av slike arter må reguleres i tråd med forpliktelsene som følger av artikkelen.
Konvensjonen artikkel 8 oppstiller et forbud mot bruk av alle metoder som er ikke-selektive for fangst og avliving av arter av vill fauna og bruk av alle metoder som kan forårsake at den lokale bestand av en art forsvinner eller forstyrres alvorlig, og især metoder i vedlegg IV. I vedlegget er blant annet bruk av fly og motorkjøretøyer i bevegelse forbudt ved jakt og fangst. Forbudet gjelder for arter opplistet i konvensjonens vedlegg II og III. Eventuelle unntak fra forbudet mot bruk av metoder i vedlegg IV, må oppfylle vilkårene som følger av Bernkonvensjonen artikkel 9.
Konvensjonen artikkel 9 nr. 1 åpner for at det kan gjøres unntak fra forpliktelsene etter artikkel 6, 7 og 8, under forutsetning av at unntak skjer for ett av formålene som er angitt i artikkelens nr. 1 første til femte strekpunkt, at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning og at unntaket ikke vil være skadelig for vedkommende bestands overlevelse. Konvensjonen artikkel 9 nr. 2 krever at nærmere angitte unntak som er gjort etter artikkel 9 nr. 1 rapporteres til konvensjonens permanente komité.
5.2 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementene å innføre et nytt andre ledd til viltressursloven § 29. Forslaget åpnet for bruk av drone ved ettersøk av påskutt storvilt med jakttid, og var en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 745. Departementene understreket i høringsnotatet at selv om det ble foreslått å åpne for en avgrenset bruk av drone etter viltressursloven, innebar ikke det at annet relevant regelverk kunne tilsidesettes. I høringsnotatet fremgikk det at departementene har tolket anmodningsvedtaket slik at unntaket er ment å gjelde ettersøk av storvilt i forbindelse med ordinær jaktutøvelse. Departementenes forslag til nytt andre ledd i viltressursloven § 29 var derfor avgrenset til ettersøk av storviltarter med jakttid. Med ordlyden «jakttid» ble det vist til jakttid som er regulert i jakttidsforskriften. Det innebar at begrepet «storvilt» i forslaget ble avgrenset til viltartene elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon og gaupe. Departementene foreslo også at jegeren har bevisbyrden for at bruken av drone er lovlig, samt regler om varsling ved bruk av drone.
5.3 Høringsinstansenes syn
Det er 30 høringsinstanser som har uttalt seg til forslaget om endring av viltressursloven § 29 som åpner for bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid.
22 høringsinstanser er positive til forslaget. Det gjelder Mattilsynet, Statsforvalteren i Rogaland, Innlandet fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Bjerkreim, Sokndal og Lund kommuner, Eidsvoll kommune, Kvinesdal kommune, Målselv kommune, Nord-Fron kommune, Porsanger kommune, Ringerike kommune, Verdal kommune, Jegernes Interesseorganisasjon, Lavangen Arbeiderparti, Norges Jeger- og Fiskerforbund, NORSKOG, Rødt Frogn, Rådet for dyreetikk, Skogkurs, Stiftelsen Norsk Hjortesenter og UAS Norway.
Flere av høringsinstansene, blant annet Telemark fylkeskommune, Eidsvoll kommune, Kvinesdal kommune, Skogkurs og Stiftelsen Norsk Hjortesenter, mener bruk av drone i forbindelse med ettersøk vil være et godt hjelpemiddel for raskere å finne det påskutte dyret. Norges Jeger- og Fiskerforbund, NORSKOG, Rådet for dyreetikk, Skogkurs og UAS Norway er blant de høringsinstansene som understreker at bruk av drone må ses på som et supplement ved ettersøk som ikke må erstatte kravet til bruk av godkjent ettersøkshund.
En rekke av høringsinstansene, blant annet Mattilsynet, Telemark fylkeskommune, Nord-Fron kommune og Rådet for dyreetikk, peker på at bruk av drone vil styrke hensynet til dyrevelferd ved at det påskutte dyret kan lokaliseres raskere og dermed utsettes for mindre lidelse.
Flere av høringsinstansene som er positive til forslaget, peker samtidig på at det kan være fare for misbruk av virkemiddelet. Innlandet fylkeskommune peker på at det er viktig at jegerstanden er sitt ansvar bevisst ved bruk av slik teknologi. Telemark fylkeskommune viser til at bruk av drone har sine svakheter og ulemper, og kan også lede til feil bruk. Fylkeskommunen mener at selv om man åpner for bruk av drone ved ettersøk, skal ikke dette lede til bruk av slik teknologi ved ordinær jaktutøvelse. Rødt Frogn mener teknologien ikke skal normalisere jakt eller utvide jaktmetoder, men kun brukes som et presist verktøy for å redusere lidelse ved påskyting. Rådet for dyreetikk skriver at de ser betydelige utfordringer knyttet til kontroll og risiko for misbruk. Norges Jeger- og Fiskerforbund ser at det kan være en viss fare for misbruk, men tror likevel ikke at dette bør bli en stor utfordring.
Både Rådet for dyreetikk og Norges Jeger- og Fiskerforbund viser til at varslingsregler kan bidra til å redusere risikoen for misbruk. Forbundet skriver at:
Med krav om varsling ved bruk av drone til ettersøk og en bevisbyrde som legges på jegeren, bør det ligge til rette for å skille mellom lovlig bruk og bruk i forbindelse med jakt og at bruk av drone til ettersøk kan følges opp.
Faren for misbruk av dronebruk og behovet for varslingsregler understrekes også av Stiftelsen Norsk Hjortesenter som skriver:
Ved opning for at droner kan brukast av alle til ettersøk er det diverre ikkje til å unngå at ulovleg bruk av droner til jakt vil auke i takt med at dette vert vanleg utstyr. Berre i haust har vi fått fleire tips om ulovleg bruk av droner med termiske kamera brukt til hjortejakt. Vi trur at meldeplikt til politi ved bruk av drone i ettersøksamanheng slik det er foreslått i lovteksten delvis vil motverke trongen mange naturleg vil ha til å nytte droner til jakt og rekognosering. Og at dette er eit absolutt minimum for å prøve å motverke misbruket som vil auke.
Behovet for varslingsregler trekkes også frem av Statsforvalteren i Rogaland som mener at det også bør varsles når ettersøket er over, slik at bruk av drone er kontrollerbart og ikke blir misbrukt til andre formål. Eidsvoll kommune støtter varslingsplikten, men mener det er unødvendig å måtte varsle politiet ved ettersøk med drone og at det må anses som tilstrekkelig å varsle kommune og grunneier. Nord-Fron kommune støtter også varslingsregler. Bjerkreim, Sokndal og Lund kommuner foreslår at grunneier ikke trenger å gis beskjed ved bruk av drone, da annet regelverk sier at en trenger grunneiers tillatelse for å ta av og lande. Kommunene mener videre at det ikke er praktisk gjennomførbart å varsle alle grunneiere som en mulig kommer til å fly drone over. Norske Reindriftsamers Landsforbund er skeptisk til all bruk av droner innenfor beiteområdene, men kan imidlertid akseptere bruk ved ettersøk under forutsetning av at reinbeitedistriktet som rettighetshaver blir varslet i forkant og at regelverket gir klare føringer for bruken, slik at man unngår at droner blir brukt til andre formål enn ettersøk. Norges Jeger- og Fiskerforbund peker også på at det er behov for klargjøring og presisering i departementenes forslag med hensyn til varslingsplikten og bruk av drone ved ettersøk av gaupe.
Skogkurs er blant høringsinstansene som mener det bør stilles kompetansekrav til bruk av drone, og mener det må være en dedikert dronepilot som kan fly dronen, mens ettersøksekvipasjen jobber på sporet. Også Telemark fylkeskommune og UAS Norway mener det er naturlig at kompetansekrav bør knyttes til dronebruk ved ettersøk. Rødt Frogn mener det må etableres strenge regler, inkludert sertifisering, automatisk loggføring og forbud mot bruk på friske dyr. NORSKOG mener det bør etableres et register der dronepiloter kan registrere seg, på lik linje med ettersøksekvipasjer, der det kan legges inn dronesertifikat, type drone, erfaring, mm. Dette vil bidra til å sikre kvalitet og sporbarhet i ettersøket, og gjøre det enklere for myndighetene å føre tilsyn med dronebruken. Stiftelsen Norsk Hjortesenter skriver at dersom ettersøk med drone skal tillates, bør det lages en egen godkjenning med eksamen og et eget register for jegere som skal ha lov til å benytte droner til ettersøk.
Flere høringsinstanser går imot forslaget. Det gjelder Aktivt Rovdyrvern, Finnmarkseiendommen, Foreningen Våre Rovdyr, Nesseby kommune, Naturvernforbundet og NOAH – for dyrs rettigheter. Aktivt Rovdyrvern mener bruk av drone i jaktøyemed generelt må være forbudt, men viser til at det kan være positive sider ved bruk av drone, herunder for å effektivisere søket etter skadeskutt storvilt for å redusere dyrets lidelse. Tilsvarende som for flere av høringsinstansene som i utgangspunktet er positive til bruk av droner, er foreningen og enkelte andre høringsinstanser bekymret for de mulighetene det er for å misbruke droner, og mener at det bør stilles kompetansekrav for bruken. Finnmarkseiendommen er bekymret for at en åpning for bruk av drone ved ettersøk kan utfordre forbudet mot bruk av drone under jakt, og erfarer at bruk av drone til lokalisering av vilt forekommer blant jaktlag. Både Finnmarkseiendommen og Nesseby kommune mener forslaget vil innebære utfordringer knyttet til kontroll og oppfølging for jaktoppsynet. Naturvernforbundet er negative til en utvikling med mer bruk av drone i naturen, og mener det ikke må åpnes for bruk av drone i forbindelse med ettersøk av påskutt vilt.
Foreningen Våre Rovdyr og NOAH – for dyrs rettigheter mener forslaget vil være en uthuling av § 29 som vil gjøre det vanskelig å føre kontroll, og at det står i klar motstrid til lovens formål om å hindre jaktmetoder som gir jegeren en ulovlig fordel. De mener videre at dersom dronebruk ved ettersøk skal tillates, må det stilles objektive krav til bevis, som tegn på blødning eller andre fysiske indikasjoner. Uten slike krav mener de at man risikerer misbruk av regelverket, og at det potensielt kan svekke dyrevelferden ved at jaktmetoder som kan stresse og jage dyr tas i bruk under selve jakten. Videre mener de det er problematisk at departementene legger til grunn at Bernkonvensjonens forbud mot bruk av drone ikke kommer til anvendelse ved ettersøk, med henvisning til at avliving av skadet vilt ved hjelp av drone skjer av dyrevelferdsmessige årsaker («humane or humanitarian reasons»). Foreningene mener unntaksadgangen er ment å dekke helt ekstraordinære situasjoner der umiddelbare tiltak er nødvendige for å avverge betydelig fare – eksempelvis utbrudd av rabies – og hvor midlertidige unntak fra metodeforbud kan være nødvendig. De mener at det å anvende denne unntaksadgangen på ettersøk av skadeskutt vilt er en uriktig og altfor vid tolkning av konvensjonen.
5.4 Departementets vurderinger
Lovforslaget har som formål å effektivisere ettersøk av storvilt med jakttid. Departementet merker seg at et flertall av høringsinnspillene er positive til å åpne for bruk av drone i slike situasjoner. Flere av disse mener bruk av drone i forbindelse med ettersøk vil være et godt hjelpemiddel, og at det må ses på som et supplement ved ettersøk som ikke må erstatte gjeldende krav til bruk av godkjent ettersøkshund. Departementet vil understreke at selv om det foreslås å åpne for bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid, vil ikke det endre på gjeldende regler om at jeger eller jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund ved jakt på elg, hjort og rådyr, jf. utøvelsesforskriften § 23. Drone er foreslått å være et virkemiddel som jeger eller jaktlag kan velge å benytte.
Departementet registrerer samtidig at det er en rekke høringsinstanser som enten er imot, eller som er skeptiske til forslaget. Flere høringsinstanser, blant annet Telemark kommune, Rådet for dyreetikk, Finnmarkseiendommen og NOAH – for dyrs rettigheter, mener et slikt unntak er vanskelig å kontrollere, noe som kan føre til at drone blir benyttet også utenfor ettersøkssituasjoner. Departementet mener at faren for at et virkemiddel som tillates brukt i en begrenset utstrekning også kan benyttes i situasjoner der det ikke er tillatt, vil være til stede også i dette tilfellet. Departementet vil imidlertid peke på at forslaget bygger på at jegeren eller jaktlaget har bevisbyrden for lovlig bruk, og at det er varslingsregler som skal følges opp før dronen benyttes. Dette vil etter departementets vurdering bidra til at faren for misbruk reduseres. Dette synet støttes også i en viss grad av enkelte høringsinstanser som Norges Jeger- og Fiskerforbund, Rådet for dyreetikk og Stiftelsen Norsk Hjortesenter. I lys av Stortingets anmodningsvedtak har ikke departementet sett behov for å foreslå ytterligere krav til bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid. Departementet vil samtidig peke på at viltressursloven inneholder sanksjonsbestemmelser av preventiv karakter som kan benyttes ved brudd på § 29, herunder overtredelsesgebyr etter § 58 eller straff etter § 60.
Flere høringsinstanser etterlyser nærmere krav til den som benytter drone ved ettersøk. Enkelte høringsinstanser som Skogkurs og UAS Norway mener det bør stilles kompetansekrav til bruk av drone ved ettersøk. NORSKOG og Stiftelsen Norsk Hjortesenter mener blant annet det bør etableres et eget register der dronepiloter eller jegere som ønsker å benytte drone ved ettersøk må være registrert. Departementet vil vise til at høringsforslaget ikke inneholder særskilte regler om verken kompetanse- eller registreringskrav. Departementet mener at bruk av drone må foregå på en trygg og forsvarlig måte, og er positiv til at det kan vurderes særskilte kompetansekrav på et senere tidspunkt dersom det skulle vise seg å være behov for det. I den sammenheng vil departementet vise til at viltressursloven § 20 inneholder en forskriftshjemmel som åpner for å stille kompetansekrav som skal være oppfylt før utøvelse av jakt med videre. I lys av Stortingets anmodningsvedtak, og at det foreløpig ikke er et klart behov for særskilte kompetanse- eller registreringskrav, mener departementet det ikke er grunn til å foreslå endringer på dette punktet sammenlignet med forslaget som ble sendt på høring.
Norges Jeger- og Fiskerforbund har i sitt innspill pekt på at det er behov for klargjøring og presisering med hensyn til varslingsplikten ved bruk av drone i forbindelse med ettersøk av gaupe. Departementet er enig i innspillet fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, og viser til at Statsforvalteren og nærmeste politimyndighet skal med hjemmel i viltressursloven § 22 fjerde ledd og rovviltforskriften § 17 andre ledd varsles ved ettersøk av gaupe. Statsforvalteren avgjør den videre gjennomføringen og avslutningen av ettersøk av gaupe. I avgjørelsen av den videre gjennomføringen, kan statsforvalteren bestemme at det ikke skal benyttes drone. Departementet foreslår derfor en presisering i lovforslaget om at jegeren har en plikt til å varsle statsforvalteren, i tillegg til grunneieren, politiet og kommunen, før drone benyttes under ettersøk av gaupe. Se lovforslaget § 29 andre ledd tredje punktum.
Departementet registrerer at NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen Våre Rovdyr har et annet syn på adgangen til å gjøre unntak fra Bernkonvensjonens forbud mot bruk av drone enn det departementene har lagt til grunn i høringsnotatet. Foreningene mener departementene har lagt til grunn en uriktig og altfor vid tolkning av konvensjonen. I høringsnotatet har departementene vist til at ettersøk faller inn under jaktbegrepet, og at bruk av drone i forbindelse med jakt og fangst i utgangspunktet er forbudt etter Bernkonvensjonen, jf. artikkel 8 og vedlegg IV. Konvensjonen artikkel 9 åpner imidlertid for at det kan gjøres unntak fra forbudet i visse tilfeller. Et ettersøk innebærer å gjenfinne et påskutt vilt som sannsynligvis er såret. Målet er å gjenfinne viltet så raskt som mulig for å redusere viltets lidelser. Reglene om ettersøk bygger opp under hensynet til dyrevelferd. Departementene viste videre til at det fremgår av konvensjonens «Explanatory Report», CETS 104 – Explanatory Report to the Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats, avsnitt 39, at vilkårene etter artikkel 9 nr. 1 ikke kommer til anvendelse i de tilfeller avlivingen av dyr med ellers forbudte metoder skjer av dyrevelferdsmessige årsaker («for humane or humanitarian reasons»). I høringsnotatet konkluderte departementene med at det å åpne for bruk av drone i forbindelse med ettersøk av påskutt storvilt med jakttid, dermed ikke vil bryte med våre folkerettslige forpliktelser. Departementet kan ikke se at innspillene i høringsrunden gjør det nødvendig å endre den forståelsen av Bernkonvensjonens regler som ble lagt til grunn i høringsnotatet.
Departementet foreslår en mindre endring i ordlyden til lovforslaget § 29 andre ledd første punktum ved at ordet «påskutt» tas ut. Dette begrunnes for det første med at et ettersøk forutsetter at et vilt er påskutt, og at det dermed blir noe overflødig å ha med dette ordet. I tillegg viser bestemmelsen til viltressursloven § 22 om undersøkelses- og ettersøksplikt som heller ikke inneholder ordet «påskutt». Den foreslåtte endringen vil ikke innebære noen materiell endring.