3 Gjeldende rett

3.1 Produktkontrolloven og produktforskriften

Produktkontrolloven har til formål å forbygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade og miljøforstyrrelse, herunder ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter. Loven kommer til anvendelse på produksjon, herunder utprøving, innførsel, omsetning, bruk og annen behandling av produkt og forbrukertjenester. Ifølge Ot.prp. nr. 51 (1974–75) punkt 2.7 kommer loven til anvendelse på «alle stadier i et produkts «livsløp», fra produksjon til behandling som avfall». Produkt defineres i lovens § 2 a første ledd som «(…) råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag».

Produktkontrolloven er en utpreget fullmaktslov som hjemler flere forskrifter som gjennomfører sentralt EU-regelverk på produkt- og kjemikalieområdet. Lovens § 4 gir en vid hjemmel til å stille krav for å forebygge at produkter medfører helseskade eller miljøforstyrrelse. Etter bestemmelsen kan Kongen når det er «påkrevet for å forebygge at produkt medfører virkning som nevnt i § 1» treffe vedtak om blant annet produksjon, innførsel, omsetning, merking, bruk og annen behandling av produkt. Det er fastsatt en lang rekke forskrifter med hjemmel i lovens § 4. Produktkontrolloven gir vide hjemler for å føre tilsyn med og håndheve krav fastsatt i medhold av loven. Blant annet fremgår det av § 8 at tilsynsmyndigheten skal ha fri tilgang til lokaler hvor produkt som kan medføre virkning som nevnt i § 1 befinner seg og kan gjøre prøvetaking og kontroll med produkter. Myndighetene kan etter lovens § 5 også pålegge enhver å gi nødvendige opplysninger, og iverksettelse av undersøkelser for å fremskaffe opplysninger. Kongen kan ilegge tvangsmulkt etter § 13 ved overtredelse av vilkår, påbud eller forbud gitt med hjemmel i loven.

Kongen kan etter § 12 a gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr for den som overtrer forskrifter eller enkeltvedtak i medhold av lovens § 4. Ifølge § 12 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av produktkontrolloven kan straffes med bøter, fengsel inntil 1 år eller begge deler.

Bærekraftskriteriene og omsetningskravene for biodrivstoff i fornybardirektiv I er i dag gjennomført med hjemmel i lovens § 4, i produktforskriften kapittel 3.

3.2 Bærekraftige produkter-loven

Ifølge bærekraftige produkter-loven § 1 har loven som formål å fremme bærekraftige produkter og verdikjeder for produkter som bidrar til et ressurseffektivt og bærekraftig produksjons- og forbruksmønster for produkter i en sirkulær økonomi. Til forskjell fra produktkontrolloven legger bærekraftige produkter-loven i større grad opp til en helhetlig livsløpstilnærming til produktregulering.

Bærekraftige produkter-lovens virkeområde er ikke nærmere spesifisert i loven. Utgangspunktet er da at loven gjelder i riket. Kongen kan etter lovens § 2 gi forskrift om lovens anvendelse for Svalbard. På samme måte som for produktkontrolloven kommer loven også til anvendelse på handlinger som skjer fra utlandet og som er rettet mot aktører i Norge.

I likhet med produktkontrolloven er bærekraftige produkter-loven langt på vei en fullmaktslov, som skal hjemle gjennomføringen av en rekke EØS-rettsakter som er en del av EUs forsterkede produktrammeverk i norsk rett. Produktrammeverket integrerer bærekraftshensyn i hele verdikjeden innenfor de syv prioriterte produktgruppene kjøretøy, emballasje, plast, elektriske og elektroniske produkter og tekstiler.

Kongen kan med hjemmel i bærekraftige produkter-loven § 4 gi forskrift «for å gjennomføre EØS-rettslige forpliktelser om krav til bærekraft i hele verdikjeden» for produktgruppene innenfor produktrammeverket. Ifølge lovens § 4 bokstav a, c, e og g, kan dette for eksempel være plikter og ansvar for bærekraft i verdikjeden hos markedsaktører, krav til klima- og miljøfotavtrykk, dokumentasjon av bærekraftsaspekter ved produkter og verdikjeder, og restriksjoner på omsetning og bruk av produkter.

Det fremgår av Prop. 69 LS (2023–2024) side 64, at § 4 gir hjemmel for «alle krav til produkter innenfor de produktgruppene som paragrafen omfatter, og som EUs rettsakter på disse områdene stiller, på alle stadier i verdikjeden».

Loven gir vide hjemler for å føre tilsyn med og håndheve bestemmelser gitt i medhold av loven. Blant annet fremgår det av § 5 andre ledd at tilsynsmyndigheten skal ha fri adgang til bygninger, transportmidler, lagre, innretninger eller områder hvor produkter som er regulert i medhold av loven, befinner seg, eller som benyttes til næringsvirksomheten. Tilsynsmyndigheten kan etter § 6 pålegge enhver å gi nødvendige opplysninger, og kan også pålegge iverksettelse av undersøkelser for å fremskaffe opplysninger. Ifølge § 13 kan tilsynsmyndigheten fatte vedtak om tvangsmulkt til staten for å sikre at vedtak i medhold av loven gjennomføres.

Etter § 14 første ledd kan Kongen gi forskrift om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt med hjemmel i § 4. I forskrift etter § 4 kan det også bestemmes at forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften straffes med bøter, jf. § 15.