6 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 4 a

Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å fastsette forskrift om bærekraftskrav for brensler for å gjennomføre EØS-rettslige forpliktelser. Se nærmere omtale i punkt 4.2.

Med «bærekraftskrav» menes krav om oppfyllelse av bærekraftskriteriene i fornybardirektiv II, for eksempel krav til at råstoff eller elektrisitet som inngår som innsatsfaktorer i brensler skal være produsert på en bestemt måte for å begrense klimagassutslipp eller negativ påvirkning på naturmangfold. Krav til omsetning eller bruk av bestemte typer brensler med lavere miljøbelastning enn andre brensler, kan også stilles med hjemmel i bestemmelsen.

Med «brensler» forstås alle produkter og materialer som gjennom forbrenning eller annen prosess kan omdannes til nyttbar energi. Ordlyden omfatter alt fra typiske fossile brensler som bensin og naturgass til faste, flytende og gassformige biobrensler. Ordlyden omfatter også brensler som resirkulerte karbondrivstoff, syntetiske drivstoff og fornybare brensler av ikke-biologisk opprinnelse.

Med «EØS-rettslige forpliktelser» siktes det i første rekke til forpliktelser etter fornybardirektiv II. Ordlyden omfatter artikkel 25 som forplikter statene til å pålegge drivstoffleverandører et krav som skal sikre at minst 14 prosent av energien som brukes i transportsektoren er fornybar innen 2030. I tillegg vil bestemmelsen kunne utgjøre forskriftshjemmel for gjennomføring av andre, og eventuelt fremtidige, rettsakter som innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett, og som inneholder bærekraftskrav til brensler. Eksempler på slike rettsakter er direktiv (EU) 2023/2413 og ReFuelEU Aviation.

Med «blant annet om» vises det til at listen i bokstav a til d er eksempler på bærekraftskrav som kan fastsettes med hjemmel i bestemmelsen. Listen er ikke uttømmende.

Bokstav a og ordlyden «bærekraft i livsløpet», gir hjemmel for å forskriftsfeste bærekraftskrav på alle stadier i brenselets livsløp der det er nødvendig for å gjennomføre EØS-rettslige forpliktelser. Bærekraftskriteriene omfatter hele livsløpet til brensler, fra produksjon av råstoff til prosessering og konvertering til ferdig produkt og transport til omsetningsleddet. Kravene som kan forskriftsfestes med grunnlag i bestemmelsen, kan enten være rettet mot livsløpet som helhet, eller bestemte stadier i livsløpet.

Bokstav b og ordlyden «dokumentasjon av bærekraftsaspekter» gir hjemmel til å forskriftsfeste krav om dokumentasjon på oppfyllelse av bærekraftskriteriene. Bestemmelsen knytter seg i første rekke til dokumentasjonsbestemmelsene i fornybardirektiv II artikkel 30, og gir for eksempel hjemmel for å fastsette krav om at alle aktører i verdikjeden for alternative brensler har dokumentasjon på oppfyllelse av bærekraftskriteriene og at dette undergis uavhengig revisjon. Videre gir bokstav b hjemmel for bestemmelser som tillater medlemstatene å føre kontroll med aktører som produserer eller verifiserer slik dokumentasjon. Se nærmere omtale av dokumentasjonsbestemmelsene i fornybardirektivet II artikkel 30 i punkt 2.2.3. Bokstav b er ikke begrenset til fornybardirektivet II. Bestemmelsen gir også hjemmel for å forskriftsfeste dokumentasjonskrav som følger av andre rettsakter, forutsatt at det er nødvendig for å gjennomføre EØS-rettslige forpliktelser om bærekraftskrav for brensler.

Bokstav c angir de vanligste formene for bærekraftskrav og er ikke uttømmende. Bærekraftskrav er typisk utformet som krav om eller forbud mot bruk av visse brensler for nærmere bestemte sluttbrukere, eller som krav til omsetning av brensler. Bestemmelsen omfatter både krav om bruk eller omsetning av brensler som oppfyller bærekraftskriteriene, og restriksjoner på og forbud mot brensler.

Bokstav d og ordlyden «tildeling av økonomisk støtte» gir hjemmel til å forskriftsfeste krav i fornybardirektivet til støtteordninger knyttet til alternative brensler. Bestemmelsen gjelder uavhengig av statsstøttereglene.

Paragraf 4 a endrer ikke på utgangspunktet om at regler for utøvelse av skogbruks- eller jordbruksvirksomhet følger av sektorregelverket. For eksempel vil utøvelse av jord- og skogbruk, blant annet krav til jordbruksareal, hogstareal, hogstmetoder, definisjon av skog og skogtyper, følge av jord- og skogbrukslovgivningen.

Til § 7

Endringen i første ledd gir tilsynsmyndigheten etter § 5 kompetanse til å fatte enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelser gitt med hjemmel i § 4 a. Det vises for øvrig til lovmerknadene til bestemmelsen i Prop. 69 LS (2023–2024) s. 65–66.

Endringen i andre ledd gir kongen hjemmel til å gi supplerende nasjonale bestemmelser til rettsakter som gjennomføres med hjemmel i ny § 4 a, der rettsaktene åpner for dette eller det er behov for å sikre rettsaktenes gjennomslag.

Til § 14

Endringen gir kongen hjemmel til å fastsette regler i forskrift om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr for overtredelse av bestemmelser i forskrift gitt i medhold av § 4 a. Andre og tredje ledd vil gjelde tilsvarende for slike bestemmelser. Det vises for øvrig til lovmerknadene til bestemmelsen i Prop. 69 LS (2023–2024) s. 68.

Til § 15

Endringen innebærer at det i forskrift kan bestemmes at forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskrift gitt med hjemmel i § 4 a kan straffes med bøter. Det kan ikke ilegges straff for brudd på enkeltvedtak gitt i medhold av loven.