2 Gjeldende rett

2.1 Helseregisterloven

Helseregisterloven gjelder for behandling av helseopplysninger til statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten (lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger). Formålet med loven er å legge til rette for innsamling og annen behandling av helseopplysninger, for å fremme helse, forebygge sykdom og skade og å gi bedre helse- og omsorgstjenester. Loven skal sikre at behandlingen foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og brukes til individets og samfunnets beste.

Det følger av helseregisterloven § 6 første ledd at helseopplysninger bare kan behandles når det er tillatt etter helseregisterloven eller andre lover. Loven har bestemmelser om etablering av registre, generelle vilkår for behandling av opplysninger, krav til behandling av opplysninger i registrene, tilsyn og sanksjoner.

2.2 Smittevernloven

Smittevernloven § 2-2 åttende ledd gir hjemmel for etablering av lokale, regionale og nasjonale utbruddsregistre (lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer):

Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan kommunelegen, fylkesmannen, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Nasjonalt folkehelseinstitutt kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt kan i en smittesituasjon behandle opplysninger samlet inn etter dette ledd i utbruddsregistre. Behandling av opplysninger skal være i tråd med bestemmelsene i helseregisterloven.

Bestemmelsen gir nødvendige hjemler for å ivareta oppgavene med smitteoppsporing som er en viktig del av smittevernarbeidet både lokalt, regionalt og nasjonalt.

2.3 Folkehelseloven

Folkehelseloven har som formål å fremme befolkningens helse og beskytte mot helseskadelige miljøfaktorer (lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid). Loven gir oppgaver til kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Folkehelseloven § 29 andre ledd gir hjemmel for etablering av beredskapsregistre, omtalt som «IHR-registre»:

Forskrift etter første ledd kan gi bestemmelser om gjennomføring av Verdens helseorganisasjons internasjonale helsereglement (IHR), herunder om etablering av IHR-registre. IHR-registre kan inneholde helseopplysninger i avidentifisert eller i personidentifiserbar form, uten samtykke fra de registrerte. Det kan gis bestemmelser om plikt for helsepersonell, offentlige tjenestemenn og private til å melde eller varsle helseopplysninger til IHR-registre. Videre behandling av opplysninger i IHR-registre skal være i tråd med bestemmelsene i helseregisterloven.

WHOs (Verdens helseorganisasjons) internasjonale helsereglement (IHR) omfatter hendelser uavhengig av årsak eller opprinnelse («all hazards approach»). Intensjonen med bestemmelsen er å gi hjemmel for å etablere registre for å kunne håndtere og følge opp helsekonsekvensene ved en beredskapssituasjon (Prop. 90 L (2010–2011) kapittel 17). Bestemmelsen forutsetter imidlertid at hendelsen eller situasjonen kan ha potensiale til å utvikle seg til å bli en helsetrussel over landegrensene. En slik hendelse vil være varslingspliktig etter IHR dersom den er alvorlig, uvanlig eller uforutsett, og med risiko for spredning på tvers av landegrensene.

Kriteriene for varsel til og fra WHO er regulert i den internasjonale IHR-avtalen fra 2005 i Annex 2. Utbrudd av flere navngitte sykdommer som for eksempel kopper, SARS, ebola og nye subtyper av influensa hos mennesker er også varslingspliktige. En hendelse eller et utbrudd som kan bli varslingspliktig etter IHR, kan ha sin opprinnelse i en hendelse i mindre skala der hendelsesutviklingen er ukjent. IHR omfatter også sykdomsutbrudd med ukjent årsak, men der man ser en opphopning av sykdomstilfeller som kan være knyttet til eksponering for helseskadelige miljøfaktorer (klynger).

Registerhjemmelen i folkehelseloven § 29 omfatter et bredt spekter av hendelser og hjemmelen er ikke begrenset til de tilfellene som til sist ender opp som varslingspliktige gjennom IHR.

Folkehelseloven § 29 andre ledd forutsetter at Kongen i Statsråd gir nærmere bestemmelser om etablering av registre. Selv om etableringen skjer med hjemmel i folkehelseloven er det forutsatt at den videre behandlingen av opplysninger i registeret følger bestemmelsene i helseregisterloven.

2.4 Helseberedskapsloven

Formålet med helseberedskapsloven er å verne befolkningens liv og helse, og å bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid (lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap). For å ivareta lovens formål, skal virksomheter kunne fortsette, og om nødvendig legge om og utvide driften, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Virksomhetene skal blant annet følge oppdaterte planverk og gjennomføre regelmessige øvelser.

Helseberedskapsloven gir det overordnede rammeverket for beredskapsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, og omfatter forebygging, forberedelser og håndtering av beredskapssituasjoner. Loven har blant annet bestemmelser om beredskapsplanlegging og om plikt til å varsle om forhold innen helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten, som kan gi grunnlag for tiltak etter loven.