2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Behovet for en mer hensiktsmessig fastsettelse av kapitaliseringsrenten
Når personskadeerstatning ytes som et engangsbeløp, vil størrelsen på kapitaliseringsrenten ha stor betydning for det endelige erstatningsbeløpet.
Kapitaliseringsrenten fastsettes i dag av domstolene i den enkelte sak. Det har fra flere hold vært reist spørsmål om det vil være mer hensiktsmessig at kapitaliseringsrenten fastsettes ved lov eller forskrift. Allerede i Høyesteretts dom inntatt i Rt. 1993 side 1524, ga førstvoterende uttrykk for at «det etter min mening kan anføres gode grunner for at kapitaliseringsrenter ved erstatningsutmåling burde fastsettes ved lov eller forskrift». Også i storkammeravgjørelsen inntatt i Rt. 2014 side 1203 tok førstvoterende til orde for dette (avsnitt 99):
«Når det så gjelder anslaget for fremtidig avkastning av en slik noe mer risikoutsatt portefølje, er det primært et spørsmål om faktum som krever økonomisk, ikke juridisk, innsikt. Det er likevel av betydning at det ville komplisere og fordyre erstatningsoppgjørene dersom den generelle kapitaliseringsrenten til stadighet skulle justeres av domstolene. Den kapitaliseringsrenten man nå kommer frem til, må følgelig forutsettes å stå fast i lang tid. Det er derfor begrenset i hvilken grad man kan ta hensyn til at realavkastningen særlig på spareprodukter med lav risiko sannsynligvis vil være svært lav de nærmeste årene. Om kapitaliseringsrenten i stedet ble fastsatt ved lov eller forskrift, ville man kunne ha en mer fleksibel ordning i så måte.»
I NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning punkt 4.5 redegjorde utvalget for spørsmålet om rentefot for kapitalisering. Utvalget ga uttrykk for at «spørsmålet om kapitaliseringsrente kunne ha trengt en gjennomgang fra lovgivers side». Utvalget ga også uttrykk for at en naturlig vei å gå ville være:
«å utarbeide prosedyrer for å kunne revidere kapitaliseringsrenten med jevne mellomrom. Dette bør mest hensiktsmessig gjøres gjennom forskrift, og med kompetanse delegert til et statlig forvaltningsorgan med den nødvendige faglige kompetanse. Det må enten opprettes et særskilt organ for slik revisjon, eller så bør kompetanse delegeres til et eksisterende organ med adekvat utrustning, eksempelvis Finanstilsynet.».
Også i juridisk teori har det blitt reist spørsmål ved om dagens ordning er hensiktsmessig.
2.2 Høringen
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 30. august 2019 på alminnelig høring forslag om gi en hjemmel i skadeserstatningsloven § 3-9 til å fastsette kapitaliseringsrenten ved utmåling av personskadeerstatning i forskrift. Høringsnotatet ble sendt på høring til følgende instanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Bergen tingrett
Kristiansand tingrett
Nord-Troms tingrett
Oslo tingrett
Stavanger tingrett
Sør-Trøndelag tingrett
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)
Kontoret for voldsoffererstatning
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges institusjon for menneskerettigheter
Norsk pasientskadeerstatning
Politidirektoratet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Statens pensjonskasse
Statens sivilrettsforvaltning
Statens vegvesen
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Trygderetten
Fylkeskommunene
Bergen kommune
Kristiansand kommune
Oslo kommune
Stavanger kommune
Trondheim kommune
Advokatforeningen
Akademikerne
Arbeidsmiljøskaddes landsforening
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund
Befalets fellesorganisasjon
Den norske dommerforening
Den norske legeforening
Den norske Revisorforening
Econa
Fagforbundet
Finansforbundet
Finansklagenemnda
Finans Norge
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gjeldsoffer-Alliansen
Handikappede Barns Foreldreforening
Hovedorganisasjonen Virke
Juridisk rådgivning for kvinner
Juristforbundet
Jusshjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Kongelig Norsk Automobilklub
Kreftregisteret
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Lastebileiernes Forening
MC-rådet
Motorførernes Avholdsforbund
Nasjonalt støttegruppenettverk
Nei til EU
NHO Logistikk og Transport
Norges Automobil-Forbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Bilutleieforbund
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norges Handikapforbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Taxiforbund
Norges Turbileierforbund
Norges Veteranforbund for internasjonale Operasjoner (NVIO)
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norsk Folkehjelp
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Forsikringsjuridisk Forening
Norsk Motorcykkel Union (NMCU)
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Studentunion
Norsk Sykepleieforbund
Norsk Tjenestemannslag
Norsk Trafikksikkerhetsforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Opplysningsrådet for veitrafikken
Pensjonistforbundet
Personskadeforbundet LTN
Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon
Regnskap Norge
Rettspolitisk forening
Samfunnsøkonomene
Spekter
Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole (SINTEF)
Syklistenes Landsforening
Trafikkforsikringsforeningen
Trafikkforum
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Transportøkonomisk institutt
Trygg Trafikk
Universitets- og høgskolerådet
Universitets- og høgskoleutdannedes forbund (UNIO)
YS
Yrkesskadeforsikringsforeningen
Yrkestrafikkforbundet
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Høringen hadde frist 2. desember 2019. Følgende høringsinstanser hadde realitetsmerknader:
Advokatforeningen
Den Norske Aktuarforening
Finans Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Kontoret for voldsoffererstatning
Landsorganisasjonen i Norge
NORSKOG
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)
Nils-Henrik M. von der Fehr og Erik Thyness
Norges Bondelag
Norsk pasientskadeerstatning
Norsk Sykepleierforbund
Personskadeforbundet LTN
Statens sivilrettsforvaltning
Statens vegvesen, Veidirektoratet
Stiftelsen Skagerrak
Syklistenes Landsforening
Universitetet i Oslo, Institutt for privatrett ved Endre Stavang og Erling Eide
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har i sin uttalelse gitt generell tilslutning til høringsuttalelsen fra Personskadeforbundet LTN.
Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader eller ikke ønsket å uttale seg:
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Borgarting lagmannsrett
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kongelig Norsk Automobilklub
Landbruks- og matdepartementet
Norges Høyesterett
Samferdselsdepartementet
Statistisk sentralbyrå
Utenriksdepartementet