7 Utdanningsplan
7.1 Dagens regler
I St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – Krev din rett, ofte referert til som Kvalitetsreformen, var departementets utgangspunkt at forholdet mellom student og institusjon skulle styrkes, og at institusjonene måtte legge til rette for tettere oppfølging av studentene i hele læringsløpet. Departementet foreslo derfor at det skulle innføres utdanningsplaner som en avtale mellom student og institusjon. Gjennom Kvalitetsreformen fikk universitetene og høyskolene også større autonomi til selv å organisere virksomheten sin og ta ansvar for kvaliteten i utdanning og forskning ved egen institusjon. Kvalitetsreformen var langt på vei en studiereform, der målet var at studentene skulle lykkes bedre. Institusjonene skulle i større grad bruke studentaktiviserende undervisnings- og vurderingsformer og utdanningsplaner for å bidra til tettere oppfølging av studentene. Et nytt gradssystem ble innført, sammen med krav til systematisk kvalitetssikring ved institusjonene og opprettelse av et eksternt kvalitetssikringsorgan (NOKUT).
Det følger av lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4-2 at det skal utarbeides en utdanningsplan når en student er tatt opp til studier med et omfang på 60 studiepoeng eller mer. Bestemmelsen om utdanningsplan ble innført i 2002 på bakgrunn av Ot.prp. nr. 40 (2001–2002), som følger opp St.meld. nr. 27 (2000–2001). Kravet om utdanningsplan skal sikre et tettere og mer forpliktende forhold mellom institusjonen og den enkelte student.
Utdanningsplanens formål er å vise hvordan institusjonen legger til rette for at studenten kan komme gjennom et definert læringsmål på normert tid. Utdanningsplanen beskriver utdanningsinstitusjonens forpliktelser overfor studenten og studentens forpliktelser overfor både institusjonen og medstudentene. Planen skal synliggjøre studentens ansvar for å oppfylle de studiekravene institusjonen stiller, blant annet i form av krav til deltakelse, obligatoriske arbeider og studieprogresjon. Utdanningsplanen skal utarbeides i samarbeid med studenten for at han eller hun skal kunne påvirke innholdet i egen utdanningsplan. Det tas i praksis utgangspunkt i et standardopplegg i form av elektroniske planer for den utdanningen studenten har blitt opptatt til, som så tilpasses den enkelte. Retten til utdanningsplan innebærer at en student når som helst kan be om samtaler om personlig tilpasning eller revisjon av planen. Utdanningsplaner brukes også i forbindelse med forsinkelser i studiet av ulike grunner.
7.2 Høringsforslaget
Departementet foreslo i høringen flere endringer i universitets- og høyskoleloven § 4-2 om utdanningsplan.
Departementet foreslo for det første å lovfeste at formålet med utdanningsplanen er å være et virkemiddel for at studenten gjennomfører studiet. Forslaget var en oppfølging av NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler, der universitets- og høyskolelovutvalget foreslo å tydeliggjøre formålet i loven. Hensikten med forslaget er å skape bevissthet om utdanningsplanens formål slik at planen kan fungere som et virkemiddel for at studenten gjennomfører studiet.
Departementet foreslo også en presisering av reglene for å få tydeligere frem at det er institusjonenes ansvar å utarbeide utdanningsplan, og at dette skal gjøres i samarbeid med studenten.
Videre foreslo departementet å presisere institusjonenes ansvar overfor studentene når det gjelder den faglige oppfølgingen. Det ble foreslått nytt navn på bestemmelsen, og å presisere i bestemmelsen at institusjonene har plikt til å følge opp studentene faglig.
I tillegg foreslo departementet at det ikke lenger skal være krav om at studentenes forpliktelser overfor medstudenter skal stå i utdanningsplanen. Departementet begrunnet forslaget med at det ikke er naturlig å pålegge studentene forpliktelser overfor medstudenter i en utdanningsplan.
Departementet foreslo også enkelte språklige endringer i bestemmelsen.
7.3 Høringsinstansenes syn
Av de 52 høringssvarene som kom inn i høringen, er det 17 svar som omhandler dette lovforslaget. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Norges forskningsråd, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Akademikerne, Norsk studentorganisasjon(NSO), Norsk flygerforbund og Studenttinget på Vestlandet støtter forslaget uten nærmere kommentarer. De som kommenterte var i all hovedsak positive.
Forsvarsdepartementet v/Forsvarets høyskole har ingen direkte innvendinger mot forslaget, men kan ikke se at en endring av formålsbeskrivelsen i seg selv vil løse utfordringen med gjennomføring.
Norges Handelshøyskole (NHH) støtter ikke forslaget og mener at utdanningsplanen ikke er et egnet virkemiddel for å øke gjennomføringsgraden.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) støtter forslagene, men stiller seg kritisk til den foreslåtte formuleringen «[i]institusjonene skal i samarbeid med studenten utarbeide en utdanningsplan». Dette er også Universitetet i Agder (UiA) kritisk til. NTNU foreslår også at «god» slettes foran «faglig oppfølging». Også Høgskolen i Innlandet (HINN) er enig i dette.
Nord universitet støtter forslaget om at formålet med utdanningsplanen inntas i lovteksten. Universitetet er imidlertid av den oppfatning at den foreslåtte bestemmelsen inneholder et paradoks fordi lovforslaget både legger opp til at utdanningsplanene skal utarbeides i samråd med studentene, og at studentene i enda større grad enn tidligere skal få sine studier tilrettelagt.
Universitetet i Oslo (UiO) støtter ikke forslaget, og mener at bestemmelsen om utdanningsplaner bør fjernes fra loven.
Universitetet i Sørøst-Norge støtter forslaget og tar til orde for at «medstudenter» bør byttes ut med «læringsmiljøet». Dette vil tydeliggjøre at studentene gjennom utdanningsplanen forplikter seg til å bidra til et godt læringsmiljø.
VID vitenskapelige høyskole (VID) støtter forslaget om at studentenes forpliktelser overfor medstudenter fjernes fra bestemmelsen. Høyskolen er imidlertid imot at institusjonenes ansvar for «faglig oppfølging» tas inn i bestemmelsen. VID reiser også spørsmål om hvordan samarbeidet med utdanningsplanen mellom institusjonen og studenten rent praktisk skal fungere, når planen også er ment å brukes som et verktøy for institusjonene for å kontrollere studentenes studieløp.
NMBUs klagenemnd støtter i utgangspunktet forslaget, men etterspør en avklaring av hvordan brudd på utdanningsplanen skal kunne følges opp for begge parters vedkommende.
7.4 Departementets vurdering
Som en oppfølging av en rapport fra Riksrevisjonen i 2015 (Riksrevisjonens undersøkelse av studiegjennomføringen i høyere utdanning. Dokument 3:8 (2014–15)) ble det i 2016 gjennomført en undersøkelse av institusjoners bruk av utdanningsplaner som et virkemiddel for gjennomføring av studiene (Nordhagen, Inger C.; Malin Dahle og Øyvind Skjervheim. Utdanningsplaner – et virkemiddel for gjennomføring? Ideas2evidence-rapport 08:2016). Undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Et av hovedfunnene var at det ved mange utdanningsinstitusjoner var svært enkelt for studentene å legge opp til et studieløp med lavere progresjon enn normert tid. Dette skyldtes at institusjonene manglet rutiner for kontroll av progresjon og godkjenning av ikke-normerte løp. Blant annet brukte bare halvparten av studieadministrasjonene utdanningsplanen til å følge med på studentenes progresjon.
I undersøkelsen ble utdanningsplan vurdert som virkemiddel, og det kom blant annet frem at de forskjellige aktørene hadde ulik oppfatning av formålet med planen. Rektorat og instituttledere oppfatter det å sikre et tett og forpliktende forhold mellom lærested og den enkelte student som det viktigste målet. De administrativt ansatte og studentene oppfatter utdanningsplanen først og fremst som et planleggingsverktøy for studentene. Bare et mindretall av rektoratet og instituttlederne oppfatter at det å styre studentene mot et normert studieløp er ett av de viktigste formålene med utdanningsplanene, mens dette formålet oppfattes som viktigere blant administrativt ansatte og studenter.
Konklusjonen fra undersøkelsen var at utdanningsplanene i varierende grad, og mange steder i svært liten grad, fungerer som et virkemiddel for å få studenter til å gjennomføre på normert tid. På profesjonsutdanninger fungerer utdanningsplanen imidlertid ofte bedre som et virkemiddel, fordi studentene i mindre grad kan fastsette eller endre studieløpet selv.
Universitets- og høyskolelovutvalget viste i NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler punkt 21.3.2.1 til at utdanningsplanens hovedformål er å være et virkemiddel for gjennomføring. Det er viktig at dette kommuniseres tydelig internt ved institusjonene og utad overfor studentene, slik at studentene styres mot normerte løp. Lovutvalget foreslo derfor en endring i bestemmelsen for å tydeliggjøre formålet med utdanningsplanen.
Departementet er enig i lovutvalgets forslag og vurderinger og viser til at det fremdeles er utfordringer rundt manglende progresjon og gjennomføring av studier ved universiteter og høyskoler, selv om den har blitt bedre de siste årene. 66 prosent av studentene som begynte i høyere utdanning i 2012 hadde gjennomført en grad etter åtte år. Dette er opp åtte prosentpoeng fra kullet som begynte i 2002, jf. SSBs statistikk Gjennomføring ved universiteter og høgskoler. Departementet mener at manglede progresjon kan ha sammenheng med utilstrekkelig oppfølging av det læringsutbyttet som studentene skal oppnå. Departementet er også kjent med at ikke alle studenter er klar over muligheten til å få utarbeidet en utdanningsplan, for å på denne måten få hjelp fra institusjonen til å oppfylle de faglige kravene i utdanningen.
Det er viktig at utdanningsplanene blir fleksible verktøy for institusjon og student. Mange studenter kan av ulike grunner ha behov for individuell tilpasning av sin plan, blant annet når det gjelder tilrettelegging, studieintensitet og permisjon. Utdanningsplanen kan også være et viktig virkemiddel for å sikre at studenter som er i permisjon, for eksempel i forbindelse med fødsel, kommer tilbake og fullfører sitt planlagte studieløp. Som omtalt i Ot.prp. nr. 79 (2003–2004) Om lov om universiteter og høyskoler i særmerknaden til bestemmelsen, skal det i utdanningsplanen
vises til forhold som er særlig viktig for studentene, slik som henvisninger til studieplan, eksamensforskrifter og veiledningstjenester. Der en student kan miste sin studierett på et fag, for eksempel på grunnlag av manglende progresjon, bør utdanningsplanen inneholde opplysninger om de vilkår som oppstilles for dette i eksamensforskrift. Også når det gjelder lovens regler om bortvisning, utestenging og annullering av eksamen, bør henvisninger til disse fremgå av utdanningsplanen.
Utdanningsplanens hovedformål er å være et virkemiddel for gjennomføring. Det er departementets oppfatning, i likhet med universitets- og høyskolelovutvalget, at dette formålet bør fremgå tydeligere av lovbestemmelsen.
Enkelte av høringsinstansene mener at utdanningsplaner ikke er et egnet virkemiddel for å øke gjennomføringsgraden for studentene. Departementet er enig i at problemet med gjennomføring er komplekst, og at flere ulike tiltak vil kreves for å bedre situasjonen. Reglene om utdanningsplan og endringen som foreslås, vil ikke alene løse denne utfordringen, men departementet mener at utdanningsplaner kan bidra til å avhjelpe problemet. Departementet går derfor videre med forslaget om å fastsette i loven at utdanningsplanen skal være et virkemiddel for at studenten gjennomfører studiet.
Høringsinstansene er delt i tilbakemeldingene på forslaget om å presisere i loven at institusjonene skal sørge for god faglig oppfølging av studentene. Enkelte mener det er positivt at plikten presiseres i loven. Flere av institusjonene som støtter forslaget har innspill til ordlyden. Blant annet mener flere at «god» foran faglig oppfølging bør sløyfes i bestemmelsen.
Departementet mener at utdanningsplanen først og fremst skal være et virkemiddel for oppfølging av studieprogresjon og gjennomføring. I universitets- og høyskoleloven § 1-5 første ledd er det allerede presisert at institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunsterisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves i overenssstemmelse med anerkjente vitenskaplige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. Faglig oppfølging av studentene inngår som en del av dette ansvaret, og departementet mener derfor at det ikke er behov for at plikten presiseres i en egen bestemmelse. Departementet foreslår derfor å ikke gå videre med forslaget om å presisere i loven at institusjonene skal sørge for god faglig oppfølging av studentene.
Videre er enkelte av høringsinstansene skeptiske til formuleringen i forslaget om at utdanningsplanen skal utarbeides i samarbeid med studenten. Departementet viser til at studentene har rett til samtaler om personlig tilpasning eller revisjon av planen, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-2. Departementet mener i utgangspunktet det er positivt at dette fremkommer tydeligere enn i dagens bestemmelse. Vi ser likevel at det kan være mulig at den foreslåtte ordlyden vil skape en urealistisk forventning hos studentene om hvor mye de i realiteten kan påvirke innholdet i planen. Departementet foreslår derfor å ikke gå videre med forslaget om å fastsette i loven at institusjonen skal samarbeide med studenten i utarbeidelse av utdanningsplanen. Vi understreker likevel at det er viktig med god dialog med studenten for at planen skal virke etter sin hensikt, og at studentene som nevnt har rett til samtaler om personlig tilpasning eller revisjon av planen.
Departementet foreslår endelig at det ikke lenger skal være krav om at studentenes forpliktelser overfor medstudenter skal stå i utdanningsplanen, slik som foreslått i høringen. Departementet mener det ikke er naturlig å pålegge studentene forpliktelser overfor medstudenter i en utdanningsplan.
7.5 Departementets forslag
Departementet foreslår å lovfeste at formålet med utdanningsplanen er å være et virkemiddel for at studenten gjennomfører studiet. I tillegg foreslås det at det ikke lenger skal være krav om at studentenes forpliktelser overfor medstudenter skal stå i utdanningsplanen. Det foreslås også enkelte språklige endringer sammenliknet med det som var på høring.
Departementet viser til forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven § 4-2.