11 Permisjon
11.1 Dagens regler
En student kan av ulike grunner ha behov for å få permisjon i løpet av studiet. Permisjon er et tidsbegrenset opphold i studentens studieprogresjon. Utover den retten en student har i dagens universitets- og høyskolelov til permisjon ved graviditet eller omsorg for barn, kan en student for eksempel ha behov for permisjon ved avtjening av førstegangstjeneste eller ved sykdom. Det er ingen generell permisjonsadgang i dagens lov, men institusjonene kan fastsette forskrift om permisjon og eventuelt vilkårene for den. Mange institusjoner har i egen forskrift for eksempel satt krav om at en student bør ha gjennomført studier i minst ett semester før permisjon kan søkes. Enkelte institusjoner har også regler i forskrift om innvilgelse av permisjon ved førstegangstjeneste.
11.2 Høringsforslaget
Departementet foreslo i høringen å innføre en overordnet nasjonal regel om permisjon. Bakgrunnen for forslaget var at manglende nasjonale regler blant annet kan føre til at enkelte institusjoner enten ikke innvilger permisjonsøknader eller at det resulterer i ulik praksis mellom institusjonene og innad på institusjonen. Det ble i høringen presisert at forslaget om permisjon må ses i sammenheng med lovens alminnelige bestemmelse om tilrettelegging.
Forslaget gikk blant annet ut på at permisjon kan innvilges ved tjenesteplikt, jf. lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven) § 17, verv i studentpolitiske organer, ved sykdom og ved andre tungtveiende grunner. Høringsforslaget viste til toppidrettsutøvere som et eksempel på en gruppe som har behov for permisjon for eksempel grunnet representasjon i arrangementer på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Opplistingen i høringsforslaget av mulige permisjonsgrunner var imidlertid ikke uttømmende. Videre foreslo departementet at studenter som søker om permisjon fra studiet skal legge ved dokumentasjon for permisjonsgrunnlaget.
Høringsforslaget gikk ut på å etablere minimumsrettigheter i loven. Departementet presiserte i høringen at institusjonene i lokal forskrift fortsatt kan gi studenten bedre rettigheter enn loven, men at prinsippet om likebehandling da må legges til grunn.
Departementet foreslo også å lovfeste at en student som har permisjon fra studiet, fortsatt skal ha studierett ved utdanningsinstitusjonen og kan søke om å få avlegge eksamen i permisjonstiden. Dessuten ble det foreslått å lovfeste at permisjon kan innvilges av faglige hensyn for studenter på 2-årige masterprogram eller på de to siste årene i et integrert 5-årig masterprogram.
11.3 Høringsinstansenes syn
Av 52 høringssvar omhandlet 21 dette lovforslaget. De fleste som kommenterte lovforslaget støtter det, men flere hadde kommentarer. Forsvarsdepartementet, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norges forskningsråd, Dronning Mauds Minne Høgskole, Forsvarets høgskole, Høyskolen Kristiania, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Akademikerne, Hovedorganisasjonen Virke, Studentparlamentet UiO og Studenttinget på Vestlandet støtter forslaget. Det er bare én institusjon, Universitetet i Oslo, som ikke støtter forslaget om en egen permisjonshjemmel i loven.
I tillegg er det noen høringsinstanser, Høgskolen i Innlandet (HINN), Nord universitet, Norges handelshøyskole (NHH), Universitetet i Oslo (UiO), som ikke støtter forslaget om at studentene kan ta eksamen i permisjonstiden, fordi de mener det vil føre til en uthuling av adgangen til permisjon. NHH mener at retten til å kunne avlegge eksamen i permisjonstiden blir feil. De mener at denne delen av forslaget innebærer en uheldig uthuling av permisjonsbegrepet, og at hvis forslaget blir vedtatt
vil det gi en åpning for at et fulltidsstudium i realiteten blir et deltidsstudium med de uheldige følger det kan ha. […] En slik rett til å avlegge eksamen i permisjon er med på å underbygge det feilaktige inntrykket av at læring skjer gjennom eksamen og ikke gjennom aktiv deltakelse gjennom et semester. Videre vil en student, under henvisning til et vedtak om permisjon, kunne søke stønad om livsopphold fra andre offentlige organer på sviktende grunnlag.
NHH viser også til lovforslagets andre ledd om permisjonstidens lengde. Fordi det i høringsforslaget er presisert at institusjonene i forskrift kan gi studentene bedre rettigheter, mener NHH at det heller burde bli presisert i bestemmelsen at permisjon bare gis i hele semester og ikke på inntil to semestre slik det står i forslaget.
Også HINN kommenterer forslaget om eksamensmulighet i permisjonstiden, herunder at «de fleste utdanninger har obligatoriske arbeidskrav som medfører at man ikke kan ta en frittstående eksamen. Hvis intensjonen er at studentene skal kunne ha en viss studieprogresjon må ordlyden omformuleres slik at studentene kan søke om å følge enkeltemner.» HINN viser videre til at det i forslaget om at studenter fortsatt skal ha studierett og kunne søke om å få avlegge eksamen under permisjon, står «universitetet» og at dette må erstattes med «institusjonen».
Organisasjonen UiODoc støtter forslaget om at studenter skal kunne ta eksamen når de har permisjon. UiODoc uttaler blant annet følgende: «[…] extending the right to register for exams during leave to PhD students on leave would be greatly beneficial. Furthermore, we disagree that certain provisions for leave do not apply for PhD students, such as leave due to being in an elected position or body. PhD students should retain the same rights as Master and Bachelor students».
Det er også flere, som Høgskolen i Innlandet, Nord universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og VID vitenskapelig høyskole (VID) som stiller spørsmål ved forslaget om at studenter på 2-årige masterprogram eller på de to siste årene i et integrert 5-årig masterprogram kan få permisjon innvilget av faglige hensyn. Bakgrunnen er at dette ikke er nærmere omtalt i høringsforslaget. VID viser også til at forslaget er uklart. NTNU viser til at dette dekkes like godt under formuleringen «tungtveiende grunner» i forslagets § 4-5 første ledd, og at det fremstår som uklart hva som legges i «faglige hensyn» i forslaget.
Handelshøyskolen BI (BI), VID – vitenskapelige høgskole (VID) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) støtter forslaget, men ønsker nærmere føringer, avklaringer og presiseringer. VID støtter forslaget om en permisjonshjemmel, men mener at eksempelet som nevnes om toppidrettsutøvere er for snevert og ikke tydeliggjør hva som kan kvalifisere som tungtveiende grunner. VID ønsker derfor nærmere føringer her, blant annet fordi det er uklart hvordan korte permisjonsperioder, for eksempel for toppidrettsutøvere, skal fungere i praksis med nærværspliktig undervisning. VID kommenterer også at sykmelding som dokumentasjon ikke er hensiktsmessig, ettersom en sykmelding som regel er av kort varighet og derfor vanskelig kan gjelde som dokumentasjon for en lengre tidsperiode. USN støtter forslaget, men mener det er behov for en avklaring om utdanningsinstitusjonene kan regulere begrensninger knyttet til når en permisjon kan innvilges i egen forskrift. USN har også et språklig endringsforslag, og peker dessuten på at dokumentasjonskravet bør fremgå av særmerknad og ikke av lovteksten. BI mener at departementet må presisere om bestemmelsen også skal gjelde internasjonale studenter med militære forpliktelser etter sitt lands regelverk.
Norsk studentorganisasjon (NSO) viser til at målet med forslaget til endring er å sikre likebehandling. Siden forslaget legger opp til at institusjoner kan innvilge bedre rettigheter enn lovens minimumsnivå, mener NSO at det er uklart hvordan forslaget skal nå målet om likebehandling.
UiO støtter ikke forslaget. UiO mener at den foreslåtte bestemmelsen er altfor detaljert og ikke tilstrekkelig utredet. UiO har likevel en del kommentarer til noen av problemstillingene ved forslaget, blant annet at de angitte permisjonsgrunnene ikke kan leses som en uttømmende liste. I tillegg påpeker UiO at høringsforslaget legger til grunn at studenter skal vurderes individuelt, mens denne bestemmelsen gir alle permisjonssøkende det samme svaret. UiO har også forslag til en alternativ formulering til bestemmelsen.
11.4 Departementets vurdering
Departementet foreslår å gå videre med forslaget om å lovfeste en generell hjemmel for permisjon for studenter. De aller fleste høringsinstansene støtter dette forslaget.
At universitets- og høyskoleloven ikke regulerer den generelle permisjonsadgangen, kan både føre til at institusjonene ikke innvilger permisjonssøknader, og at det blir ulik praksis mellom institusjonene og innad på institusjonen. På bakgrunn av innspillene i høringen går departementet videre med forslaget om å lovfeste at permisjon fra studiene skal innvilges ved tjeneste etter forsvarsloven § 17 og ved verv i studentpolitiske organer. I tillegg foreslår departementet at studentene skal innvilges permisjon når det foreligger «andre særlige grunner». Uttrykket erstatter «andre tungtveiende grunner» som ble brukt i høringsforslaget, og er ikke ment å ha et annet innhold. Forslaget innebærer å lovfeste minimumsrettigheter for studentene.
Enkelte høringsinstanser peker på at man ikke vil oppnå likebehandling dersom institusjonen kan gi bedre rettigheter enn det som følger av loven. Departementet peker på at en minimumsrettighet vil sikre studentene en viss grad av likebehandling. Samtidig bør institusjonene selv kunne gjøre lokale vurderinger av om studentene skal ha bedre rettigheter enn det som følger av loven. Forskjellige hensyn kan gjøre seg gjeldende alt etter hva slags høyskole eller universitet det er snakk om. Departementet legger også til grunn at institusjonene vurderer behovet for permisjoner etter hva slags type utdanninger og studenter de har.
Departementet går ikke videre med forslaget om å lovfeste at permisjon i utgangspunktet skal innvilges i inntil to semestre. Slik enkelte høringsinstanser peker på, vil forslaget i liten grad bidra til likebehandling, ettersom det ikke fastslår en minimumslengde og institusjonene uansett kan gi permisjon for en lengre periode enn to semestre.
Departementet går videre med forslaget om at institusjonene skal gi forskrifter om permisjon. Dersom en institusjon ønsker å gi studentene bedre rettigheter ved å åpne for permisjon i andre tilfeller enn det som følger av lovforslaget, kan institusjonen fastsette dette i forskrift. Departementet mener dette bør fremgå tydeligere av lovforslaget enn det som var tilfellet i høringsforslaget. Institusjonene kan også fastsette regler om permisjonens lengde mv. Et krav om at institusjonene skal ha forskrifter om permisjon, vil sikre forutberegnelighet for studentene og bidra til likebehandling innad på den enkelte institusjonen.
I høringsforslaget ble det vist til toppidrettsutøvere som eksempel på studenter som kan ha tungtveiende grunner for å få permisjon. VID vitenskapelig høyskole (VID) mener at dette eksempelet er for snevert og ikke tydeliggjør hva som kan kvalifisere som tungtveiende grunner. VID ønsker nærmere føringer og viser til at det er uklart hvordan korte permisjonsperioder, for eksempel for toppidrettsutøvere, skal fungere i praksis med nærværspliktig undervisning.
Departementet viser til at toppidrettsutøvere bare ble brukt som et eksempel på studenter som kan ha behov for permisjon. Også andre studenter kan ha særlige grunner for å ønske permisjon, og det må være opp til hver enkelt institusjon å vurdere dette nærmere. Departementet ønsker ikke å legge føringer som kan begrense institusjonenes handlefrihet fordi institusjonene har adgang til å gi bedre rettigheter enn lovforslaget legger opp til.
I høringen ble det pekt på at forslaget om at studenter på 2-årige masterprogram eller på de to siste årene i et integrert 5-årig masterprogram kan få permisjon av faglige hensyn, var uklart. Departementet er enig i dette og går ikke videre med denne delen av lovforslaget.
I høringen foreslo departementet et lovkrav om at permisjonsgrunnlaget skal dokumenteres, og hvordan dette skal gjøres. Enkelte høringsinstanser har pekt på at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste dette. Departementet er enig med disse høringsinstansene og går derfor ikke videre med forslaget. Departementet legger likevel til grunn at studenter bare vil ha rett til permisjon dersom de kan dokumentere at vilkårene er oppfylt.
Departementet går videre med forslaget om at studentene opprettholder sin status som student (har studierett) under permisjonen. En tilsvarende bestemmelse gjelder i dag for dem som er gravide og får barn i studietiden, jf. dagens § 4-5 og forslagets § 4-3 d. Rettigheten medfører at studentene i permisjon kan benytte seg av tilbud om helsetjenester med mer i regi av studentsamskipnaden. Departementet går også videre med forslaget om at studenter i permisjon også kan ta eksamen, som er naturlig i og med at studentene opprettholder studieretten. Det vil være uheldig om en student som får innvilget permisjon ikke skal kunne ta en kontinuasjonseksamen i permisjonsperioden, eller eksamen i et emne som studenten av ulike grunner ikke fikk tatt før permisjonsperioden. For å gå opp til eksamen må studentene uansett ha oppfylt emneplanenes krav til gjennomføring av obligatoriske læringsaktiviteter. Departementet vurderer derfor at det er liten fare for en uthuling som gjør et heltidsstudium til et deltidsstudium.
Det er blitt reist spørsmål om bestemmelsen om permisjon også skal gjelde for internasjonale studenter med militære forpliktelser etter sitt lands regelverk, og hvor langt denne retten eventuelt går. I forslaget til ny bestemmelse om permisjon vises det til forsvarsloven. Bestemmelsen er derfor ment å gjelde for tjeneste etter norsk rett. Dette inkluderer ikke internasjonale studenter eller andre studenter som må avtjene militærtjeneste i et annet land. Institusjonene kan imidlertid gi permisjon også i slike tilfeller hvis de finner det hensiktsmessig, ettersom institusjonene kan gi studentene bedre rettigheter enn det som følger av lovforslaget.
I høringsforslaget brukte departementet ved en feil begrepet «universitet» istedenfor «institusjon» i forslaget om at studentene fortsatt skal ha studierett ved permisjon. Dette er rettet i lovforslaget. Øvrige språklige innspill i høringen vil departementet ta med videre i arbeidet med ny universitets- og høyskolelov.
11.5 Departementets forslag
Departementet foreslår å innføre en overordnet nasjonal regel om permisjon. Forslaget gir studentene rett til permisjon ved tjenesteplikt, jf. forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske organer og når andre særlige grunner foreligger. Et eksempel på slike særlige grunner er toppidrettsutøveres eller kunstneres behov for permisjon ved representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå.
Departementet foreslår også å innføre krav om at institusjonene skal fastsette forskrift om permisjon. I forskriften kan institusjonen gi studentene bedre rettigheter enn det som følger av lovforslaget og gi regler om permisjonens lengde mv.
Departementet foreslår også å lovfeste at en student som har permisjon fra studiet, fortsatt skal ha studierett ved utdanningsinstitusjonen og rett til å gå opp til eksamen.
Departementet viser til forslaget til ny § 4-3 e i universitets- og høyskoleloven.