2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Om regulering av fornybar energiproduksjon til havs
Begrepet fornybar energiproduksjon til havs er teknologinøytralt, men det er særlig havvind som er den aktuelle energiformen per nå. Regjeringen har en ambisjon om at det skal tildeles områder for 30 GW havvind innen 2040. Målet er at satsingen på havvind skal gi økt fornybar kraftproduksjon, bidra til industriutvikling, og legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling.
I 2020 ble de to første områdene for fornybar energiproduksjon åpnet i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. I april 2024 ble det første prosjektområdet for havvind tildelt i Sørlige Nordsjø II til Ventyr SNII AS. Selskapet skal levere konsesjonssøknad senest i oktober 2026.
Fornybar energiproduksjon til havs reguleres av havenergilova (lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs). Havindustritilsynet arbeider for tiden med ny forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø ved fornybar energiproduksjon til havs. For at denne forskriften skal ha tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag, er det behov for å gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende for denne virksomheten.
2.2 Gjeldende rett
Havenergilova gjelder «til havs», det vil si på norsk sjøterritorium utenfor grunnlinjene og på kontinentalsokkelen (jf. § 1-2 annet ledd). For havområder innenfor grunnlinjen gjelder havenergilova § 2-2, kapittel 5, 6, 9 og 10, jf. havenergilovforskrifta (forskrift 12. juni 2020 nr. 1192 til havenergilova) § 1 annet ledd.
Havenergilova skal «leggje til rette for utnytting av fornybare energiressursar til havs i samsvar med samfunnsmessige målsetjingar, og for at energianlegg blir planlagde, bygde og disponerte slik at omsynet til energiforsyning, miljø, tryggleik, næringsverksemd og andre interesser blir tekne vare på», jf. § 1-1.
Det følger av havenergilova § 5-1 andre ledd at det kan gis forskrifter om «krav til beredskap og tryggleik knytt til bygging, drift, ombygging og nedlegging av energianlegg som er omfatta av denne lova, under dette krav til tekniske konstruksjonar, arbeidstilhøve og kvalifikasjonar». Departementets myndighet etter denne bestemmelsen er delegert til Havindustritilsynet og det er denne bestemmelsen som hjemler forskriftsforslaget omtalt i pkt. 2.1.
Loven er en typisk rammelov som gir «det rettslege rammeverket for å gi konsesjonar og på annan måte regulere forhold knytt til planlegging, utbygging, drift og nedlegging av anlegg for produksjon av fornybar energi og anlegg for omforming og overføring av elektrisitet til havs», jf. Ot.prp. nr. 107 (2008–2009) s. 5.
Om forholdet til arbeidsmiljøloven er det i Ot.prp. nr. 107 uttalt på s. 57:
«Det generelle verkeområdet til arbeidsmiljøloven er avgrensa utover i hav til territorialgrensa. For petroleumsverksemda er det gitt ein spesialregel i arbeidsmiljøloven § 1-3 som utvidar det stadlege verkeområdet til den norske delen av kontinentalsokkelen.»
og videre på s. 75 fremgår det at:
«Omsynet til arbeidsmiljøloven sitt verkeområde vil bli vurdert i det etterfølgjande arbeid med tryggleik og beredskap knytt til energiproduksjon til havs […]».
Departementet ønsker med dette lovforslaget å iverksette den forutsetningen om arbeidsmiljølovens virkeområde som ble lagt til grunn allerede i forarbeidene til havenergilova, som er nødvendig for en helhetlig regulering av sikkerhet og arbeidsmiljø for fornybar energiproduksjon til havs.
Som nevnt innledningsvis fremgår det i arbeidsmiljøloven § 1-3 første ledd at loven gjelder for «virksomhet i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn, i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den norske del av kontinentalsokkelen». Av arbeidsmiljølovens eldre forarbeider sammenlignet med senere stortingsdokumenter og forarbeider, kan det leses ulik forståelse av hvorvidt arbeidsmiljøloven § 1-3 er å anse som en presisering av lovens virkeområde gitt av opplysningshensyn, eller som en utvidelse av det geografiske virkeområdet som ellers i sin alminnelighet gjelder på norsk territorium, det vil si ut til territorialgrensen. Departementet ser det ikke som nødvendig å ta stilling til spørsmålet, men ønsker uansett med dette lovforslaget å klargjøre at arbeidsmiljøloven også skal gjelde for fornybar energiproduksjon til havs, på samme måte som den gjelder for petroleumsvirksomheten.
2.3 Gjennomføringen av høringen
Havindustritilsynet (den gang Petroleumstilsynet) sendte 4. desember 2023 på høring forslag til forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø ved fornybar energiproduksjon til havs. På grunn av reglenes innbyrdes sammenheng, og avhengigheten til arbeidsmiljøloven, ble det ansett som hensiktsmessig at tilsynet også sendte på høring forslag til endring i arbeidsmiljølovens virkeområdebestemmelse sammen med forslagene til ny forskrift.
I denne proposisjonen omtales bare forslaget til endring i arbeidsmiljøloven, ikke forslaget til ny forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø ved fornybar energiproduksjon til havs. Forslaget til ny forskrift og til endringer i arbeidsmiljølovens virkeområde ble sendt til følgende høringsinstanser:
-
Departementene
-
Direktoratet for arbeidstilsynet
-
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
-
Forsvarets operative hovedkvarter
-
Fiskeridirektoratet
-
Havforskningsinstituttet
-
Hovedredningssentralen
-
Kystverket
-
Luftfartstilsynet
-
Meteorologisk institutt
-
Miljødirektoratet
-
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU
-
Norges vassdrags- og energidirektorat
-
Oljedirektoratet (nå Sokkeldirektoratet)
-
Regjeringsadvokaten
-
Reguleringsmyndigheten for energi – RME
-
Sjøfartsdirektoratet
-
Statens havarikommisjon
-
Statens kartverk
-
Statsforvalterne
-
Universitetet i Bergen
-
Universitetet i Oslo
-
Universitetet i Stavanger
-
Universitetet i Tromsø
-
Utsira kommune
-
NORCE Norwegian Research Centre AS
-
Regelrådet
-
Statkraft AS
-
Statnett SF
-
De samarbeidende organisasjoner
-
DNV
-
EL & IT Forbundet
-
Fellesforbundet
-
Fornybar Norge
-
Industri Energi (nå Styrke)
-
Landsorganisasjonen i Norge
-
Lederne
-
Miljøstiftelsen Bellona
-
Motvind
-
Natur og Ungdom
-
Naturvernforbundet
-
Norges Fiskarlag
-
NITO – Norges ingeniør og teknologorganisasjon
-
Norges Rederiforbund
-
Norsk Industri
-
Næringslivets Hovedorganisasjon
-
Offshore Norge
-
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
-
WWF Norge
Følgende høringsinstanser har gitt korte realitetsuttalelser til lovforslaget i høringen:
-
Direktoratet for arbeidstilsynet
-
Sjøfartdirektoratet
-
Fornybar Norge
-
Motvind
-
Norges Rederiforbund
-
Norsk Industri
-
Næringslivets Hovedorganisasjon
-
Offshore Norge
Følgende høringsinstanser har ikke hatt merknader til lovforslaget i høringen:
-
Departementene
-
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
-
Forsvarets operative hovedkvarter
-
Fiskeridirektoratet
-
Havforskningsinstituttet
-
Hovedredningssentralen
-
Kystverket
-
Luftfartstilsynet
-
Meteorologisk institutt
-
Miljødirektoratet
-
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU
-
Norges vassdrags- og energidirektorat
-
Oljedirektoratet (nå Sokkeldirektoratet)
-
Regjeringsadvokaten
-
Reguleringsmyndigheten for energi – RME
-
Statens havarikommisjon
-
Statens kartverk
-
Statsforvalterne
-
Universitetet i Bergen
-
Universitetet i Oslo
-
Universitetet i Stavanger
-
Universitetet i Tromsø
-
Utsira kommune
-
NORCE Norwegian Research Centre AS
-
Regelrådet
-
Statkraft AS
-
Statnett SF
-
De samarbeidende organisasjoner
-
DNV
-
EL & IT Forbundet
-
Fellesforbundet
-
Industri Energi (nå Styrke)
-
Landsorganisasjonen i Norge
-
Lederne
-
Miljøstiftelsen Bellona
-
Natur og Ungdom
-
Naturvernforbundet
-
Norges Fiskarlag
-
NITO – Norges ingeniør og teknologorganisasjon
-
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
-
WWF Norge