Prop. 78 L (2016–2017)

Endringer i friskolelova, voksenopplæringsloven og folkehøyskoleloven (dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler m.m.)

Til innholdsfortegnelse

12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler

Friskoleloven inneholder krav om at hjemkommunen eller hjemfylket til en elev skal dekke utgifter til spesialundervisning for elever i friskoler. Så vidt departementet er kjent med, er det slik at noen kommuner opererer med en forhåndsbestemt sum som friskolen kan disponere til spesialundervisning, mens andre benytter fastsatte satser eller andre tildelingskriterier til å beregne hvor mye midler en friskole skal få knyttet til et vedtak om spesialundervisning.

Forslaget om krav om likebehandling er ikke til hinder for at ulike kommuner kan ha ulike modeller for finansiering. Den enkelte kommune kan imidlertid ikke ha systemer som gir friskolene en dårligere utgiftsdekning til spesialundervisning enn de offentlige skolene i kommunen. For kommuner som i dag har like tildelingskriterier for offentlige skoler og friskoler, vil forslaget ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Det samme gjelder for friskolene i disse kommunene. For det tilfellet at det i dag er ulike tildelingskriterier i enkelte kommuner, vil forslaget kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet legger likevel til grunn at dette sjelden forekommer, og at det uansett ikke vil være tale om vesentlige endringer i det økonomiske oppgjøret mellom kommuner og friskoler. Forslaget anses derfor ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

12.2 Tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes plikter etter friskoleloven

Departementet legger til grunn at fylkesmannen kan føre tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver overfor elever i friskoler med hjemmel i opplæringsloven § 14-1. Innføringen av en egen tilsynshjemmel i friskolen er en tydeliggjøring av gjeldende rett, og har ikke økonomiske og administrative konsekvenser. Hjemmelen til å føre tilsyn med kommuners og fylkeskommuners plikt til å dekke friskolenes utgifter til spesialundervisning, jf. friskoleloven § 3-6 andre ledd, er ny. Forslaget gir hjemmel for fylkesmannen til å føre tilsyn, men ingen plikt til å føre tilsyn. Forslaget anses derfor ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

12.3 Lovfesting av krav om at friskoler skal ha vedtekter som angir at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode

Forslaget vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

12.4 Innføring av hjemmel til å pålegge friskolene meldeplikt ved salg, fusjon, fisjon og nedleggelse

Forslaget vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

12.5 Innføring av hjemmel til å begrense andelen elever uten fast tilhørighet i Norge ved skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4

Å innføre en hjemmel for forskrift om inntak av søkere uten fast tilhørighet til Norge vil ikke i seg selv ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Dersom hjemmelen tas i bruk og det fastsettes en begrensning i skolenes andel elever uten fast tilhørighet til Norge, vil dette ha konsekvenser for skolene, søkere til skolene og for statsadministrasjonen.

Innføringen av en begrensning av andel elever uten fast tilhørighet til Norge vil i ulik grad ramme kapittel 4-skolenes elevgrunnlag. Konsekvensene for den enkelte skole vil for det første avhenge av hvordan forskriftsregelen utformes med tanke på hvor stor andel som tillates og hvilket oppholdsgrunnlag den gjelder for. For det andre vil det avhenge av hvor stor andel elever med dette oppholdsgrunnlaget skolen er vant med å ha. Tall fra 2015 viser at de fleste skolene har beskjedent innslag av utenlandske elever. Noen skoler har imidlertid høye andeler utenlandske elever. Fire av tjue bibelskoler hadde i 2015 mer enn 70 prosent utenlandske elever. Ved de fleste bibelskolene var imidlertid mindre enn tjue prosent av elevene utenlandske statsborgere. Departementet kjenner ikke til hvilket oppholdsgrunnlag disse elevene har, men tall fra UDI tilsier at mange av elevene har opphold på grunnlag av studietillatelse.

For søkere til kapittel 4-skoler vil konsekvensen av en begrensning i andel elever uten fast tilhørighet til Norge avhenge av søkerens oppholdsgrunnlag og av forskriftsregelens utforming. Søkere med fast tilhørighet til Norge vil kunne ha lettere for å få plass ved skolene ettersom andelen plasser tilgjengelig for søkere uten fast tilhørighet til Norge blir begrenset. Muligheten for inntak for søkere uten fast tilhørighet til Norge vil avhenge av hvor stor andel slike elever som tillates og hvilket oppholdsgrunnlag som omfattes av kvoteregelen. Departementet antar at ved enkelte skoler vil mange søkere få avslag på sin søknad om skoleplass.

For statsadministrasjonen vil det å innføre en begrensning i andel utenlandske elever ha betydning både i forbindelse med tilskuddsforvaltning og tilsyn med skolene. Det kan også påregnes at antall søkere til opphold på grunnlag av studietillatelse etter utlendingsforskriften vil reduseres. Dette vil påvirke saksmengden hos utlendingsforvaltningen. Utdanningsdirektoratet, som er både tilskuddsforvalter og tilsynsmyndighet for kapittel 4-skolene, må sørge for at regelverket oppfylles og håndheves. Avhengig av hvordan forskriftsreguleringen utformes og hvilken metode for kontroll som tas i bruk, vil det påløpe kostnader knyttet til endring i Utdanningsdirektoratets tilskuddsforvaltning og tilsyn. Endrede rapporteringssystemer vil også ha konsekvenser for skolene. Omfanget av disse konsekvensene vil beregnes i forbindelse med en egen høring om forslag til forskriftsendringer.

12.6 Innføring av hjemmel til å fastsette maksimalt elevtall på eksisterende godkjenninger etter voksenopplæringsloven kapittel 4

Forslaget vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

12.7 Andre endringer i voksen-opplæringsloven kapittel 4

Forslaget vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

12.8 Innføring av en bestemmelse i folkehøyskoleloven om at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode

Forslaget vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

12.9 Reaksjonsformer ved brudd på folkehøyskoleloven mv.

Forslaget vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til forsiden