9 Andre endringer i voksen-opplæringsloven kapittel 4
9.1 Bakgrunnen for forslagene
Kapittel 4 i voksenopplæringsloven trådte i kraft 1. juli 2010. De skoleslagene som i dag reguleres av dette kapitlet ble tidligere regulert av kapittel 6 A i privatskoleloven. Det er flere likhetstrekk mellom kapittel 4-skolene og skoler godkjent etter friskoleloven, blant annet må begge skoleslag godkjennes av departementet før de kan starte opp sin virksomhet. Skoleslagene er på flere områder egnet for likeartet regulering.
Det ble iverksatt en del endringer i friskoleloven med virkning fra 1. august 2015. Tilsvarende endringer ble ikke gjort i voksenopplæringsloven kapittel 4. Det har imidlertid vært intensjonen å oppdatere dette kapittelet tilsvarende.
På denne bakgrunn foreslås en del endringer i voksenopplæringsloven kapittel 4. Det foreslås også en mindre endring i lovens § 2.
9.2 Gjeldende rett
9.2.1 Henvisning til friskoleloven, ikke privatskoleloven
I voksenopplæringsloven §§ 2, 17 og 24 brukes fremdeles betegnelsen private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) når det henvises til lov 4. juli 2003 nr. 84. Dette var tittelen på loven før den med virkning fra 1. august 2015 endret tittel til lov om frittståande skolar (friskolelova).
9.2.2 Kompetansekrav til undervisningspersonale
Voksenopplæringsloven § 20 gjelder kompetansekrav for undervisningspersonalet. Bestemmelsen lyder slik:
«Styret fastsetter krav til kompetanse, med mindre departementet i det enkelte tilfellet fastsetter noe annet.
Dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene etter første ledd, kan andre ansettes midlertidig. Med mindre det er avtalt en kortere ansettelsesperiode, skal ansettelsen vare til og med 31. juli.
Ved ansettelse gjelder arbeidsmiljøloven §§ 13-3 og 13-4 og diskrimineringsloven §§ 4 og 7.»
9.2.3 Om bruken av offentlige tilskudd og skolepenger
Voksenopplæringsloven § 23 gjelder bruken av offentlige tilskudd og skolepenger. Bestemmelsens to første ledd lyder slik:
«Alt offentlig tilskudd og skolepenger for elevene skal komme elevene til gode. Dette innebærer blant annet at skolen ikke kan
a) gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eierne eller deres nærstående, verken når skolen er i drift eller når driften blir nedlagt
b) pådra seg kostnader i form av leieutgifter for eiendom eller lokale som tilhører skolens eiere eller deres nærstående, eller på annen måte pådra seg kostnader som kan innebære at alle offentlige tilskudd eller eiendeler fra elevene ikke kommer elevene til gode.
Departementet kan gi nærmere forskrift om forbud mot utbytte eller annen overføring som nevnt i bokstav a.»
Slik bestemmelsen fremstår etter sin ordlyd kan det ikke gis forskrift for å regulere økonomiske disposisjoner omtalt i første ledd bokstav b. I praksis er imidlertid bestemmelsen forstått dithen at dette kan skje til tross for ordlyden.
9.2.4 Krav til virksomhet ved skolen
Voksenopplæringsloven § 24 henviser til bestemmelser i privatskoleloven som skal gjelde så langt de passer. § 2-2 om krav til skolens virksomhet skal gjelde med unntak av tredje ledd som gjelder skolens minste elevtall. Det er også henvist til en rekke andre bestemmelser i privatskoleloven som skal gjelde så langt de passer.
9.2.5 Om tilsyn
Voksenopplæringsloven § 25 første ledd om tilsyn lyder slik:
«Departementet fører tilsyn med skoler som driver sin virksomhet etter dette kapitlet og skal i den sammenheng ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon.»
Denne bestemmelsen sier ikke annet enn at det skal føres tilsyn og at skolen skal ha tilgang til skolens anlegg og dokumentasjon. Noe nærmere om hvilken dokumentasjon og hvem den kan kreves av sier bestemmelsen ingenting om.
9.2.6 Karantene
Voksenopplæringsloven har ingen bestemmelse om karantene for de tilfeller der skolen eller personer knyttet til den har opptrådt på en måte som svekker tilliten til at det kan drives skole.
9.3 Høringsforslaget
Det er foreslått at gjeldende henvisninger til privatskoleloven endres slik at henvisninger i stedet blir til friskoleloven. Dette gjelder voksenopplæringsloven §§ 2, 17 og 24.
I § 20 om kompetansekrav for undervisningspersonale er henvisningene til annet lovverk i tredje ledd foreslått fjernet. Endringen vil utelukkende være av teknisk art.
Forskriftshjemmelen om bruken av statlige tilskudd og skolepenger, inntatt i § 23 andre ledd, er foreslått utvidet til også å omfatte økonomiske disposisjoner som nevnt i bestemmelsens bokstav b. Det gjelder blant annet disposisjoner hvor man pådrar seg kostnader gjennom leie av lokaler eller eiendom fra eieren selv eller deres nærstående. Videre gjelder det dersom man på annen måte pådrar seg kostnader som kan innebære at offentlige tilskudd eller skolepengene ikke kommer elevene til gode.
Endringen vil ikke ha realitetsbetydning.
Videre er det foreslått innført en ny forskriftshjemmel i § 23 tredje ledd nytt sjette punktum. Den skal gi hjemmel for hvordan skolene skal dokumentere at hele første ledd i bestemmelsen er oppfylt og skolenes plikt til å godtgjøre at innkjøp og leie er gjort på markedsmessige vilkår.
I § 24 er det foreslått noen mindre endringer, hovedsakelig som følge av endringer gjort i friskoleloven. Disse er av teknisk karakter og uten realitetsbetydning.
Det er foreslått en forskriftshjemmel for å kunne regulere skolenes plikt til å legge frem dokumentasjon for myndighetene i forbindelse med tilsyn og kontroll. I dette ligger også å godtgjøre at kjøp fra eier eller andre nærstående er gjort på ordinære markedsmessige vilkår. Dette foreslås som nytt andre punktum i § 25 første ledd. Det er her også foreslått at retten til dokumentasjon skal gjelde uhindret av taushetsplikt.
Det er som ny § 26 a foreslått innført en karantenebestemmelse i tråd med den som ble fastsatt i friskoleloven med virkning fra 1. august 2015.
9.4 Høringsuttalelser
Syv høringsinstanser har uttalt seg om disse forslagene. Alle har vært positive og støtter forslagene. Fire av instansene begrunner sine forslag, hovedsakelig på en måte som samsvarer med departementets vurderinger i høringsnotatet.
Kristne Friskolers Forbund (KFF) sier følgende om forslagene:
«KFF støtter forslaget om rettinger og oppdateringer i voksenopplæringsloven som foreslått her. KFF vil understreke den historiske bakgrunnen hvor de fleste av skolene godkjent etter voksenopplæringsloven kap. 4 tidligere var godkjent etter friskoleloven. Vi mener derfor av denne og andre grunner at det er riktig å videreføre parallellitet mellom friskoleloven og voksenopplæringsloven.»
Noen høringsinstanser har likevel enkelte tilleggskommentarer. Etter å ha uttrykt sin støtte til forslaget sier Utdanningsforbundet:
«Utdanningsforbundet meiner ei justering av § 20 i vaksenopplæringslova burde ha omfatta skjerpa kompetansekrav for undervisningspersonalet. Utdanningsforbundet meiner det bør stillast same kompetansekrav for undervisning i vaksenopplæringa som elles i grunnopplæringa. Vi meiner det er urimeleg at styret for skulen skal fastsetje kompetansekrav så lenge som skular etter kapittel 4 i vaksenopplæringslova er tungt offentleg finansierte.»
Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) som også støtter forslagene, ønsker i tillegg at det blir innført krav om ikke-kommersielt formål også for kap. 4-skolene. Forbundet sier det slik i sitt høringsinnspill:
«Vi merker oss at det ikke er stilt krav i dette høringsdokumentet om at også kap.4-skolene skal definere et ikke-kommersielt formål. NFFL anbefaler at dette blir innarbeidet også for denne skolegruppen. Se vår uttalelse om dette temaet under pkt. 3.»
Under punkt 3 som det vises til heter det:
«NFFL har i tidligere innspill både til KD og Stortingets KUF-komite argumentert for at friskoleeiere bør ha et ikke-kommersielt formål. Dette vil bidra både som en avklaring overfor fremtidige søkere for godkjenning av friskoler, og for å bygge tillit til at skolens eier ikke har andre formål enn å drive skolevirksomhet på et ideelt grunnlag. Vi gir derfor vår fulle støtte til dette forslaget.
NFFL vil samtidig fremheve at når dette kravet er innført i loven så bør det neste steget være å revidere økonomiforskriften, slik at den ideelle skoleeieren kan få noe romsligere muligheter til å legge opp øremerkede fond og drive en mer forutsigbar utvikling av skolen. Dagens system med en økonomi «fra hånd til munn» er svært begrensende i forhold til å forvalte skolens bygningsmasse og personalressurser på en aktiv måte.»
Utdanningsdirektoratet sier følgende i sin høringsuttalelse:
«Paragraf 24 i voksenopplæringsloven viser til § 3-4 a i friskoleloven om tilpasset opplæring og tidlig innsats. I andre ledd i denne bestemmelsen heter det at «På 1. til 4. årstrinn skal skolen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik og særleg er retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Utdanningsdirektoratet meiner at henvisningen i § 24 eventuelt kun bør vise til 3-4 a første ledd.»
9.5 Departementets vurderinger
9.5.1 Henvisning til friskoleloven, ikke privatskoleloven
Det henvises i voksenopplæringsloven §§ 2, 17 og 24 til privatskoleloven. Privatskoleloven endret med virkning fra 1. august 2015 navn til friskoleloven. De nevnte bestemmelsene i voksenopplæringsloven hvor det henvises til privatskoleloven, foreslås derfor endret overensstemmende.
Endringene er av teknisk karakter og har ingen realitetsbetydning. Ingen høringsinstanser har innvendinger til dette.
9.5.2 Kompetansekrav til undervisningspersonale
Det heter i voksenopplæringsloven § 20 tredje ledd at nærmere angitte bestemmelser i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven skal gjelde ved ansettelse. Disse henvisningene i tredje ledd ble fjernet fra friskoleloven da endringer sist ble gjort i denne. I Prop. 84 L 2014–2015 ble det om dette sagt følgende:
«Når det gjelder henvisningen til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven, viser departementet til at en særskilt henvisning i friskoleloven ikke er nødvendig for at skoler godkjent på religiøst grunnlag ved tilsetting kan legge vekt på om søkeren deler det livssynet eller formålet som virksomheten skal fremme, eller hvordan søkeren stiller seg til skolens syn på religiøse spørsmål. Departementet fremholder på dette grunnlag sin vurdering av at arbeidsmiljøloven gir tilstrekkelig hjemmel for å sikre at friskolene kan tilsette personale i samsvar med egenarten og formålet til den enkelte skolen, og at en henvisning i friskoleloven derfor er unødvendig. Departementet bemerker for øvrig at diskrimineringsloven av 3. juni 2005 er opphevet, og erstattet av fire nye diskrimineringslover som trådte i kraft den 1. januar 2014.»
Departementet foreslo derfor i samme proposisjon at «dagens henvisning til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven tas ut.»
Begrunnelsen for å ta ut henvisningen til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven er like relevant for skoler regulert av kapittel 4 i voksenopplæringsloven. Tredje ledd i voksenopplæringsloven § 20 foreslås på denne bakgrunn tatt ut.
Når det gjelder Utdanningsforbundets høringsinnspill, slik dette er gjengitt ovenfor, bemerker departementet at det som ble sendt på høring kun gjaldt en teknisk opprydding i bestemmelsen. Høringsinnspillet derimot gjelder ønske om innføring av skjerpede kompetansekrav for undervisningspersonalet i voksenopplæringen. Departementet har merket seg uttalelsen til Utdanningsforbundet, og vil eventuelt komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.
9.5.3 Om bruken av offentlige tilskudd og skolepenger
Departementet foreslår at en henvisning i § 23 andre ledd rettes opp. Her gis departementet i dag hjemmel til å forskriftsregulere utdeling av utbytte og andre overføringer, dvs. slike som er regulert i samme bestemmelses bokstav a. Det gis imidlertid i samme bestemmelse ikke hjemmel i ordlyden for å forskriftsregulere økonomiske disposisjoner som nevnt i bestemmelsens bokstav b. Det gjelder slike hvor det pådras kostnader som kan innebære at offentlige tilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode.
Da friskoleloven ble endret med virkning fra 1. august 2015 slik at også sistnevnte disposisjoner kunne forskriftsreguleres, uttalte departementet følgende i Prop. 84 L (2014–2015):
«Departementet foreslår en endring i forskriftshjemmelen i § 6-3 andre ledd slik at det blir tydelig at det kan gis nærmere forskrift om alle deler av bestemmelsens første ledd, og ikke bare i tilknytning til eksempelet i bokstav a.»
Endringen i friskoleloven på dette punktet dreide seg utelukkende om en tydeliggjøring, ingen materiell endring.
En slik tydeliggjøring er like relevant for voksenopplæringsloven. Det foreslås derfor gjort en tilsvarende endring i voksenopplæringsloven § 23 andre ledd ved at «bokstav a» erstattes med «første ledd».
Videre foreslås en forskriftshjemmel for å kunne regulere skolenes plikt til å legge frem dokumentasjon for myndighetene i forbindelse med tilsyn og kontroll. I dette ligger også å godtgjøre at kjøp fra eier eller andre nærstående er gjort på ordinære markedsmessige vilkår.
I Prop. 84 L (2014–2015) sier departementet om dette:
«Departementet mener at et effektivt tilsyn som kontrollerer skoledriften og reagerer på lovbrudd, er viktig for å sikre at den offentlige støtten og skolepengene disponeres i tråd med formålet. I tilfeller hvor friskolene handler med nærstående vil en del av tilsynet være å kontrollere at handlene skjer til markedsmessig pris. I tilsynssammenheng vil det ofte være svært ressurskrevende å ta stilling til om prisen for en vare eller tjeneste er markedsmessig, særlig dersom det ikke finnes andre tilbydere av tilsvarende vare eller tjeneste. I høringsnotatet foreslo derfor departementet at det i privatskoleloven § 6-3 tas inn en hjemmel til i forskrift å fastsette krav om hvordan skolene skal dokumentere at statstilskudd og skolepenger er benyttet i samsvar med privatskoleloven § 6-3, herunder å godtgjøre at handel med nærstående har skjedd på markedsmessige vilkår.»
Når det nærmere gjelder hva som menes med «nærstående», vil departementet understreke at dette gjelder både nærstående selskaper og personer. Handel med nærstående er utførlig omtalt i ovennevnte proposisjon kap. 14, se særlig punkt 14.4. Begrepet «nærstående» skal forstås på samme måte for kapittel 4-skolene i voksenopplæringsloven som for friskolene.
En tilsvarende forskriftshjemmel foreslås på denne bakgrunn tatt inn i voksenopplæringsloven for de kapittel 4-skolene som der reguleres. Den foreslås tatt inn som et nytt sjette punktum i bestemmelsens tredje ledd.
9.5.4 Krav til virksomhet ved skolen
I voksenopplæringsloven § 24 henvises i dag til diverse bestemmelser i privatskoleloven som skal gjelde tilsvarende for skoler etter voksenopplæringsloven. Her foreslås ingen materielle endringer.
Henvisningen til § 3-4 er imidlertid upresis. Den foreslås derfor endret til § 3-4 om organisering av elevene i klasser eller basisgrupper. I tillegg foreslås tilføyet en henvisning til § 3-4 a om tilpasset opplæring. Forslagene skyldes at endringer er gjort i friskoleloven som ikke er fulgt opp i voksenopplæringsloven.
Disse endringene er utelukkende av teknisk karakter.
Når det gjelder Utdanningsdirektoratets innspill i høringen til dette punktet, se sitat ovenfor, er departementet enig i at friskoleloven § 3-4 a andre ledd om tidlig innsats ikke passer til voksenopplæring. Den gjelder etter sin ordlyd 1. til 4. årstrinn. På den bakgrunn mener departementet at henvisningen i voksenopplæringsloven § 24 kan henvise til § 3-4 a første ledd om tilpasset opplæring som foreslått av Utdanningsdirektoratet.
9.5.5 Om tilsyn
Voksenopplæringsloven § 25 gjelder tilsyn. Den gir departementet hjemmel til å føre tilsyn med skoler regulert av voksenopplæringsloven kapittel 4. Departementets behov for dokumentasjon i forbindelse med tilsyn ble utvidet i friskoleloven da endringer ble gjort i denne med virkning fra 1. august 2015. Det ble da gitt tilgang til dokumentasjon også fra eieren av skolen og fra nærstående av eieren.
I Prop. 84 L (2014–2015) heter det om dette blant annet:
«Departementet mener det er gode grunner for å innføre hjemmel for innsyn i dokumentasjon hos eier eller andre nærstående som skolen handler med. Selv om skolene, …, skal tilveiebringe tilstrekkelig dokumentasjon til myndigheten, vil dokumentasjonen fra skolene bare knytte seg til handelen mellom skolen og det nærstående selskapet. Erfaring fra tilsyn viser at slik informasjon ikke alltid er tilstrekkelig for tilsynsmyndighetens mulighet til å etterprøve om skolen har opptrådt i overensstemmelse med § 6-3. For å finne frem til hva som er markedsmessig pris vil det for eksempel være relevant å se hen til hvilke priser det nærstående selskapet benytter overfor andre kunder. I tillegg vil innsyn i dokumentasjon fra nærstående gjøre det enklere for tilsynsmyndigheten å avdekke dobbeltfakturering og mangelfull levering. Slike forhold kan være en indikasjon på at skolen har betalt over markedsmessig pris, og vil dermed være nyttig informasjon for tilsynsmyndigheten i en helhetlig vurdering.
Departementet vil understreke at hensikten med en eventuell innsynsrett i dokumentasjon fra nærstående vil være å gi et bedre informasjonsgrunnlag i vurderingen av om en friskole har opptrådt i overensstemmelse med privatskoleloven § 6-3, ikke å vurdere det nærstående selskapets virksomhet. Det vil selvfølgelig være en risiko knyttet til at tilsynsmyndigheten i liten grad vil kunne etterprøve dokumentasjonen fra det nærstående selskapet, men en slik innsynsrett vil uansett gjøre det mer krevende å skjule en eventuell omgåelse av regelverket. Etter departementets vurdering kan et krav om innsyn hos nærstående som handler med skolen, dermed også ha en skjerpende effekt på skolene. Et slikt krav anses ikke å innebære noen særlig risiko for de nærstående, da tilsynsmyndigheten vil ha taushetsplikt om bedriftshemmeligheter og personlige forhold.
Departementet kan heller ikke se at et krav om innsyn vil være urimelig byrdefullt for de nærstående. Dokumentasjon fra nærstående selskap skal kun være et supplement til dokumentasjon fra skolene, og departementet presiserer at tilsynsmyndigheten bare skal kreve dokumentasjon i tilfeller hvor dette anses nødvendig for å vurdere om en friskole har opptrådt i samsvar med regelverket. Departementet vil i denne sammenheng vise til at de nærstående selskapene etter forvaltningsloven § 14 kan påklage innsynskravet dersom de mener at kravet gjelder dokumentasjon som ikke er nødvendig for tilsynsmyndigheten.
Departementet mener på denne bakgrunn at det bør innføres rett til innsyn i dokumentasjon hos nærstående selskaper og personer som handler med friskolene. Departementet viser i denne sammenheng til at flere andre tilsynsmyndigheter, som for eksempel Konkurransetilsynet, har rett til innsyn hos andre enn det føres tilsyn med.»
Det åpnes med dette for å få opplysninger om hvilke priser som et nærstående selskap bruker vis a vis andre kunder. En slik hjemmel vil gi tilsynsmyndighetene adgang til et bedre og mer effektivt tilsyn med i hvilken grad § 6-3 i friskoleloven blir etterlevd. Opplysningene fra et nærstående selskap er ment å være et supplement til de opplysningene som mottas fra skolen selv. Det er ikke meningen at opplysningene skal danne grunnlag for tilsyn med det nærstående selskapet.
Begrunnelsen fra departementet gjør seg like mye gjeldende for skoler etter voksenopplæringsloven kapittel 4. Departementet vil derfor foreslå at tilsvarende ordlyd tas inn som nytt andre punktum i voksenopplæringsloven § 25 første ledd.
Et neste spørsmål gjelder forholdet til taushetsplikt, dvs. om departementets rett til slik dokumentasjon også gjelder om den er taushetsbelagt.
I friskoleloven er det sagt at retten til dokumentasjon skal gjelde uten hinder av taushetsplikt. De få høringsinstansene som uttalte seg om dette da det ble foreslått i friskoleloven var positive til forslaget. Om dette sies følgende i Prop. 84 L (2014–2015):
«Departementet foreslo i høringsnotatet at det presiseres i privatskoleloven § 7-2 første ledd at tilsynsmyndighetenes tilgang til dokumentasjon gjelder uavhengig av taushetsplikt. Det er få høringsinstanser som har uttalt seg til denne delen av høringen, og de som har uttalt seg er positive til forslaget. Departementet opprettholder forslaget om slik presisering, og understreker at tilsynsmyndighetens innsynsrett gjelder uavhengig av både avtalefestet og lovpålagt taushetsplikt.»
Tilsvarende foreslås for voksenopplæringslovens vedkommende som nytt tredje punktum i § 25 første ledd.
9.5.6 Karantenebestemmelse
Det ble i friskoleloven fra 1. august 2015 innført en helt ny karantenebestemmelse. Den ble i Prop. 84 L (2014–2015) begrunnet slik:
«Departementet har erfart at det kan foreligge et berettiget behov for midlertidig å utestenge aktører fra å drive virksomhet etter friskoleloven. Et eksempel på en slik situasjon er hvor en skole mister godkjenningen på grunn av alvorlige eller gjentatte regelbrudd eller brudd på forutsetningene for godkjenningen, og hvor den samme personkretsen søker nye godkjenninger eller driftsendringer ved andre skoler etter kort tid. Etter gjeldende rett er det ikke mulig å avvise søknader om godkjenning eller driftsendringer alene ut fra et ønske om å utestenge slike aktører.
Departementet fremmet derfor i høringen forslag om en ny bestemmelse som gir mulighet til å ilegge karantene til selskaper eller stiftelser som driver friskoler og til enkeltpersoner i sentrale stillinger ved skoler hvor det er avdekket alvorlige regelbrudd.»
Begrunnelsen er like relevant for de skolene som reguleres av kapittel 4 i voksenopplæringsloven. Også i disse tilfellene kan det være behov for en karantene rettet mot enten organisasjoner som driver skoler eller mot enkeltpersoner som bekler sentrale stillinger ved skolene.
Da karantenebestemmelsen ble innført i friskoleloven, ble det blant annet av Justis- og beredskapsdepartementet reist spørsmål om karantene kunne regnes som straff etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). I Prop. 84 L (2014–2015) ble spørsmålet gjort til gjenstand for grundig drøftelse. I proposisjonen ble dette uttalt slik:
«Departementet anser det etter dette for tvilsomt om den foreslåtte ordningen med karantene kan anses som straff etter EMK, men legger uansett til grunn at en bør følge de kravene som vil gjelde dersom det er tale om straff etter EMK.»
Det vises særlig til punkt 15.4.2 i nevnte proposisjon.
Synspunktene gjort gjeldende for karantenebestemmelsen i friskoleloven må gjelde på samme måte for en tilsvarende bestemmelse i voksenopplæringsloven.
En tilsvarende bestemmelse foreslås på denne bakgrunn inntatt som en ny § 26 a i voksenopplæringsloven. Med hensyn til ordlyd avviker den foreslåtte bestemmelsen noe fra tilsvarende bestemmelse i friskoleloven. Ny § 26 a sier at reaksjonen kan brukes ved brudd på vilkår i vedtaket om godkjenning, ikke ved brudd på forutsetningene for godkjenningen, som det heter i den tilsvarende bestemmelsen i friskoleloven.
9.6 Departementets forslag
På grunnlag av departementets høringsforslag i høringen og mottatte høringsinnspill, foreslår departementet at gjeldende henvisninger til privatskoleloven endres slik at henvisninger i stedet blir til friskoleloven. Dette gjelder voksenopplæringsloven §§ 2, 17 og 24.
I § 20 om kompetansekrav for undervisningspersonale foreslås tredje ledd fjernet. Det gjelder henvisningen til annet lovverk. Endringen vil utelukkende være av teknisk art.
Forskriftshjemmelen om bruken av statlige tilskudd og skolepenger, inntatt i § 23 andre ledd, foreslås utvidet til også å omfatte økonomiske disposisjoner som nevnt i bestemmelsens bokstav b. Det gjelder blant annet disposisjoner hvor man pådrar seg kostnader gjennom leie av lokaler eller eiendom fra eieren selv eller deres nærstående. Videre gjelder det dersom man på annen måte pådrar seg kostnader som kan innebære at offentlige tilskudd eller skolepengene ikke kommer elevene til gode.
Endringen vil ikke ha realitetsbetydning.
Videre foreslås innført en ny forskriftshjemmel i § 23 tredje ledd nytt sjette punktum. Den skal gi hjemmel for hvordan skolene skal dokumentere at hele første ledd i bestemmelsen er oppfylt og skolenes plikt til å godtgjøre at innkjøp og leie er gjort på markedsmessige vilkår. Bestemmelsen som er ny i voksenopplæringsloven, tilsvarer bestemmelse innført i friskoleloven fra 1. august 2015.
I § 24 er det foreslått noen mindre endringer av teknisk karakter. Disse er uten realitetsbetydning. De gjelder henvisningen til friskolelovens § 3-4 og en ny henvisning til samme lovs § 3-4 a første ledd.
Det foreslås en forskriftshjemmel for å kunne regulere skolenes plikt til å legge frem dokumentasjon for myndighetene i forbindelse med tilsyn og kontroll. I dette ligger også å godtgjøre at kjøp fra eier eller andre nærstående er gjort på ordinære markedsmessige vilkår. Dette foreslås som nytt andre punktum i § 25 første ledd. Det er her som nytt tredje punktum også foreslått at retten til dokumentasjon skal gjelde uhindret av taushetsplikt.
Når det gjelder NFFLs ønske om et ikke-kommersielt formål inntatt også for kap. 4-skolene, se høringsinnspillet sitert under punkt 9.4 ovenfor, bemerker departementet at et slikt forslag ikke er gjort til gjenstand for høring.
Det foreslås innført en ny § 26 a om karantene, jfr. nærmere omtale ovenfor under punkt 9.5.6.