4 Forslag til endring i arbeidsmiljøloven

4.1 Gjeldende rett

Arbeidsmiljøloven § 4-1 sjuende ledd gir hjemmel til å fastsette forskrifter som pålegger HMS-kort innenfor bransjer der det er nødvendig eller hensiktsmessig for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Bestemmelsen gir også hjemmel til å gi forskrift om oversiktslister over hvem som til enhver tid er sysselsatt på arbeidsplassen. Formålet med slike tiltak er å ivareta helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, samt å redusere omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Det er i dag ikke lovhjemmel for å innføre plikter for oppdragsgiver for å sikre at forskrifter om HMS-kort overholdes.

4.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det lagt frem forslag om at det i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjuende ledd inntas bestemmelser som gir hjemmel til å gi forskrift om at oppdragsgivere skal ha plikt til

• i kontrakt med sine oppdragstakere å ta inn kontraktsvilkår for å sikre at oppdragstakeren overholder forskriftsfestede krav om HMS-kort

• å kontrollere at oppdragstakere som utfører arbeid for seg overholder bestemmelser om HMS-kort

I høringen ble det videre foreslått at det skal fremgå av hjemmelsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjuende ledd at oppdragstakeren ved forskrift skal kunne pålegges en plikt til å utlevere nødvendig dokumentasjon til oppdragsgiveren, slik at denne skal kunne oppfylle sin kontrollplikt.

4.3 Høringsinstansenes syn

Alle organisasjonene på arbeidstakersiden som har uttalt seg om lovforslagene er positive til disse.

LO viser til at det er utstrakt bruk av selvstendig oppdragstakere og underleverandører i næringen, noe som gjør det vanskelig for oppdragsgivere å føre reell kontroll med oppdragstakere og underleverandører. De mener at etablering av kontrollplikt av HMS-kortordningen for oppdragsgiver bør bidra til bedre oversikt og mulighet til å reagere mot kontraktsbrudd, og til ansvarliggjøring av leverandører.

Også alle organisasjonene på arbeidsgiversiden som har uttalt seg, herunder Arbeidsgiverforeningen Spekter, NHO Logistikk og Transport, Norges Bondelag, Norges Lastebileierforbund og Virke støtter forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjuende ledd.

Virke er generelt skeptisk til at næringsvirksomheter belastes med tilsynsoppgaver og -funksjoner og fremholder at slike kontrollfunksjoner primært bør ligge hos offentlige tilsynsmyndigheter. Virke støtter likevel forslaget, og viser til at det bygger på den kunnskapen organisasjonene har fått gjennom arbeidet med treparts bransjeprogram for transport om utfordringene i varebilsegmentet.

Norges Bondelag viser til at det, i relasjon til eventuelle sanksjoner for brudd på oppdragsgiveransvaret, bør skilles mellom bestillere av tilfeldige og sporadiske transportoppdrag og større profesjonelle aktører med langsiktige og faste transportavtaler. De mener at det ikke vil fremstå rimelig eller forholdsmessig å anvende strenge reaksjoner for mindre og sporadiske brudd på oppdragsgiveransvaret utført av mer tilfeldige bestillere, og at forarbeidene til hjemmelsbestemmelse i sjuende ledd i arbeidsmiljøloven § 4-1 bør presisere at slike omstendigheter skal vektlegges ved vurderingen av om straff skal ilegges.

Oslo kommune støtter forslaget om å innføre et oppdragsgiveransvar.

Posten Bring stiller seg også positiv til forslaget om å innføre et oppdragsgiveransvar.

Institutt for energiteknikk er enig i forslaget om at oppdragsgiver skal ha plikt til å innta kontraktklausuler knyttet til manglende overholdelse av kravene til HMS-kort. Instituttet er imidlertid ikke enig i forslaget om at oppdragsgiver skal ha en plikt til å kontrollere at kravene til HMS-kort overholdes, og viser til at det er umulig for bestiller å vite om underleverandør benyttes og om det er flere underleverandører i verdikjeden samt at det vil medføre unødvendig mye ressursbruk hos bestiller å skulle ha denne kontrollplikten.

4.4 Departementets vurderinger

Departementet legger til grunn at det å pålegge oppdragsgivere et ansvar for å føre kontroll med at leverandører overholder sin plikt til å sørge for HMS-kort, vil kunne være et egnet virkemiddel for å effektivisere lovpålagte krav om HMS-kort og forsterke leverandørenes interesse i å oppfylle slike krav. Et slikt ansvar vil dessuten gi oppdragsgiverne et incitament til å skaffe seg kunnskap om hvem deres leverandører og underleverandører er og hvorvidt de overholder forskriftsfestede krav. Dermed får oppdragsgiverne et bedre grunnlag for å velge seriøse leverandører. Arbeidstilsynet kan på sin side bruke tilsyn med oppdragsgiveransvaret, og den oversikten oppdragsgiverne har over egne leverandører, som utgangspunkt for myndighetenes tilsyn med leverandørene. Samlet sett vil dette kunne gi en større sikkerhet for at formålet med HMS-kortordningene – ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet og redusert omfang av useriøsitet – faktisk oppnås. Departementet har videre merket seg at det konkrete forslaget om innføring av et oppdragsgiveransvar for varetransport har fått sterk støtte i høringsrunden, blant annet fra arbeidslivets parter på begge sider.

På den annen side vil innføring av et oppdragsgiveransvar, slik Institutt for energiteknikk er inne på, innebære at oppdragsgiverne påføres arbeid og utgifter knyttet til å gjennomføre kontroll.

Spørsmålet om hvorvidt det er tilstrekkelig grunn til å innføre et oppdragsgiveransvar, herunder avveiningen i forhold til de administrative byrdene som oppdragsgiver påføres, må vurderes ut fra forholdene i den enkelte bransje og den konkrete utformingen av kontrollansvaret i forskrift. Departementet vil imidlertid påpeke at et krav om kontroll med at leverandørene har nødvendige gyldige HMS-kort vil gjelde et avgrenset, konkret forhold som bør kunne kontrolleres på en enkel og lite byrdefull måte. Det vises videre til at departementet også foreslår at det skal være anledning til å fastsette forskriftskrav til oppdragstaker om å utlevere nødvendig dokumentasjon, for å lette oppdragsgivers kontroll, se omtale nedenfor.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det fastsettes en hjemmel i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjuende ledd som gir grunnlag for at oppdragsgivere ved forskrift kan pålegges å kontrollere at lovpålagte krav om HMS-kort overholdes. Konkret foreslås det at det tas inn i lovbestemmelsen at det skal kunne gis regler om at oppdragsgiver skal stille krav i kontrakt med leverandører om at forskrifter om HMS-kort overholdes og til å kontrollere at oppdragstakere faktisk overholder kravene. Når det gjelder krav til kontraktsvilkår, viser departementet til følgende ikke uttømmende eksempler på hva hjemmelsbestemmelsen anses å gi rom for

• kontraktsvilkår om at HMS-kortforskrifter skal overholdes

• kontraktsvilkår om adgang til å iverksette sanksjoner ved brudd

• kontraktsvilkår om at oppdragsgiver skal informeres hvis oppdraget eller deler av det settes ut til andre

For å bidra til at oppdragsgiver skal kunne oppfylle sin kontrollplikt, foreslår departementet også at det gis hjemmel til å kunne pålegge oppdragstaker å utlevere dokumentasjon som er nødvendig for å ivareta kontrollansvaret.

Departementet legger til grunn at kontrollansvaret vil kunne innebære at oppdragsgiver pålegges en plikt til å utarbeide skriftlige rutiner/systemer for gjennomføring av kontroll. Oppdragsgivers gjennomføring av kontrollen vil kunne baseres på vurderinger av risiko for brudd og behov for kontroll, noe som vil redusere de administrative byrdene forbundet med kontrollen.

En plikt for oppdragsgivere til å føre kontroll med overholdelse av krav om HMS-kort og en motsvarende plikt for oppdragstakere til å dokumentere overholdelse, vil kunne utgjøre restriksjoner på den EØS-rettslige adgangen til fri bevegelighet av tjenester. Departementet vil i utgangspunktet vise til at det foreslåtte oppdragsgiveransvaret er utformet etter mønster av gjeldende regler om oppdragsgiveres påseansvar når det gjelder allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår og at disse reglene er funnet å være i overensstemmelse med EØS-retten. En vurdering av om innføring av et oppdragsgiveransvar knyttet til HMS-kort er forenlig med EØS-retten, herunder særlig om kravet til proporsjonalitet er oppfylt, må imidlertid gjøres konkret i forbindelse med eventuell fastsettelse av aktuelle forskriftskrav for den enkelte bransje.