3 Forslag til endring i folketrygdloven

3.1 Gjeldende rett

Utbetaling av ytelser etter folketrygdloven er regulert i folketrygdloven kap. 22. De konkrete ytelsene er regulert i andre kapitler. Kap. 22 inneholder i dag ingen bestemmelser om kontingenttrekk.

De trekkene som etter gjeldende rett kan foretas i utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten er utleggstrekk. Dette følger av lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven). Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 kan det blant annet tas utlegg i formuesgoder som nevnt i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) § 2-7. Ytelser utbetalt etter folketrygdloven er omfattet av dette. Samtidig er kontingenttrekk ikke omfattet av disse reglene.

Kontingenttrekk i ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten er dermed ikke rettslig regulert etter dagens regelverk.

Siden kontingenttrekk til fagforeninger ikke er regulert i folketrygdloven, er fagforening ikke definert i loven i dag. Fagforeninger er arbeidstakerforeninger. Etter lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) § 1 bokstav c er en fagforening «enhver sammenslutning av arbeidstakere eller av arbeidstakeres foreninger som har til formål å vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere».

For arbeidstakere med lønnsinntekt følger kontingenttrekk av arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav d, samt tariffavtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav d viser til fagforeninger. Omfanget av hvilke fagforeninger som kan motta betaling gjennom kontingenttrekk er begrenset ved at det må være tariffavtale med regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent. Det varierer mellom fagforeninger om slike avtaler er fremforhandlet eller ikke, en rekke fagforeninger har andre betalingsløsninger for kontingent. Arbeids- og velferdsetaten i rollen som offentlig myndighet er uansett ikke omfattet av noen slike avtaler.

Etter arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav d kan det foretas lønnstrekk for fagforeningskontingent. Dette inkluderer i tillegg til den konkrete betalingen for fagforeningsmedlemskapet, også premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavlønnsfond. Kontingenttrekk i lønn vil dermed kunne inkludere betaling for medlemskap, samt de eksplisitt nevnte premier og avgifter, avhengig av innretningen på medlemskapet og hva medlemmet er forpliktet å betale til sin fagforening.

3.2 Behovet for kontingenttrekk i utbetaling av ytelser

3.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Forslaget tok utgangspunkt i at dagens praksis ikke er rettslig regulert, og at det ikke er aktuelt å fortsette med en praksis med kontingenttrekk uten et rettslig grunnlag. To ulike alternativer ble derfor vurdert. Alternativ 1 var å regulere kontingenttrekk i enkelte utvalgte ytelser. Alternativ 2 var å avvikle ordningen med kontingenttrekk i ytelser. Departementet foreslo alternativ 1 i høringsnotatet. Dette ble begrunnet med at det er en etablert ordning, samt hensynet til kontinuitet i fagforeningsmedlemmets betaling av kontingent.

3.2.2 Høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene er positive til at Arbeids- og velferdsetaten fortsatt skal kunne gjennomføre kontingenttrekk, og at det derfor utarbeides et rettslig grunnlag for dette. LO, UNIO, YS, Befalets Fellesorganisasjon og Norsk sykepleierforbund uttrykker et slikt syn, og legger gjennomgående vekt på at kontingenttrekk i ytelser sikrer kontinuitet i den enkeltes medlemskap. YS viser til kontinuitetens betydning i sårbare perioder for medlemmet, og at forbundet som krever inn kontingent ofte ikke vet at medlemmet har gått over på ytelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Yrkestrafikkforbundet uttaler at det er en stor utfordring at man mister medlemmer grunnet manglende betaling, og at det erfaringsmessig er høyere frafall blant medlemmer der det ikke er tariffavtale.

I tillegg til betydningen for det enkelte medlemskap, legger LO, Befalets Fellesorganisasjon og Norsk sykepleierforbund vekt på betydningen av organisasjonsgraden, og at høy organisasjonsgrad er et gode i det norske arbeidslivet. LO, UNIO og Norsk sykepleierforbund vektlegger at kontingenttrekk i ytelser forenkler prosessen med betaling av kontingent i perioder medlemmet mottar ytelse.

Unio uttaler at et klart rettslig grunnlag styrker rettssikkerheten.

Enkelte høringsinstanser støtter ikke forslaget slik det er presentert i høringen.

Akademikerne uttaler at kontingenttrekk ikke er strengt nødvendig, og at deres medlemsforeninger ikke har uttrykt noe behov for kontingenttrekk i ytelser. De viser videre til at ansvar for kontingenttrekk ikke er en kjerneoppgave for Arbeids- og velferdsetaten, og at man bør prioritere andre utfordringer som etaten står i. KS viser også til at forslaget innebærer at Arbeids- og velferdsetaten får en oppgave som ellers ligger innenfor arbeidsgivers og arbeidstakerorganisasjonens ansvarsområde.

Akademikerne stiller spørsmål ved om det gir den positive effekten på organisasjonsgraden som departementet vektlegger.

KS og Kristiansand kommune viser til mulige konsekvenser kontingenttrekk har for arbeidsgivere, inkludert kommunene som arbeidsgivere. De uttrykker en bekymring for økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene hvis disse i økt grad må bidra med den praktiske gjennomføringen og rutiner for dette.

UNIO presiserer at mange av deres medlemmer ikke berøres av om Arbeids- og velferdsetaten kan foreta kontingenttrekk eller ikke, da kontingenten uansett betales på andre måter i dag.

Creo ber departementet ta hensyn til at fagforeninger har ulike modeller for kontingentberegning. Deres modell er ikke alltid tilpasset en ordning der trekket beregnes utfra innrapporterte inntekter i A-ordningen, da kontingentgrunnlaget er avgrenset til en gitt type inntekt.

UNIO og Befalets fellesorganisasjon viser til behovet for tilstrekkelig tid til implementering av kontingenttrekk i ytelser, og gode overgangsløsninger.

3.2.3 Departementets vurderinger

Dagens praksis med kontingenttrekk uten et rettslig grunnlag kan ikke videreføres. Departementet er av den oppfatning at ordningen med kontingenttrekk bør videreføres, da den sikrer kontinuitet i den enkeltes medlemskap. Det betyr at det er behov for å utarbeide et rettslig grunnlag. En regulering av praksis vil sikre tydelige og forutsigbare rammer for den enkelte arbeidstaker også i perioder med midlertidig fravær fra arbeidslivet grunnet eksempelvis sykdom eller livsfaser slik som foreldrepermisjon.

Departementet er enig i at det generelt skal være en høy terskel for å beholde eller innføre trekk i utbetalinger av ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten. Ytelsene er en rettighet for mottakeren, og endringer i det som blir utbetalt kan være av stor betydning for den enkelte. En av Arbeids- og velferdsetatens kjerneoppgaver er å sikre at utbetalingene skjer korrekt og effektivt. Det er en avveining hvorvidt Arbeids- og velferdsetaten skal bruke ressurser på kontingenttrekk, eller heller bruke de ressursene på andre oppgaver som etaten har ansvaret for. En fortsettelse og videreutvikling av kontingenttrekk i ytelser må derfor ha tilstrekkelige positive sider for at det skal være en av Arbeids- og velferdsetatens pålagte oppgaver.

Konklusjonen om å utarbeide et rettslig grunnlag skyldes betydningen dette har for det enkelte fagforeningsmedlem og fagforeningene. De aktuelle ytelsene etter folketrygdloven skal sikre inntekt i perioder der det er nødvendig. Ytelsene kommer istedenfor lønn fra arbeidsgiver, og de vil ofte i tid følge perioder med lønn. En mulighet for kontingenttrekk i ytelsen vil gjøre overgangen mellom lønn og ytelse mer sømløs for den enkelte. Departementet vurderer det som sannsynlig at dette bidrar til større kontinuitet i den enkeltes medlemskap.

Fagforeningers kjerneoppgave er å yte tjenester til sine medlemmer, enten som gruppe eller på individuelt nivå. Medlemskap er inngangen til tjenestene, og betaling av kontingent er en absolutt forutsetning for medlemskap. At betaling av kontingent skjer på en forutsigbar og effektiv måte, er derfor av stor betydning for fagforeninger generelt. Departementet vurderer at kontingenttrekk i ytelser vil være en effektiv betalingsmåte for de fagforeningene som i dag har en slik løsning, eller for de som ønsker å innføre dette i fremtiden. Departementet legger til grunn at kontingenttrekk i ytelser først og fremst er aktuelt der det allerede foretas kontingenttrekk i lønn, og det skjer et skifte mellom perioder med lønn og ytelse for medlemmet.

Kontingenttrekk i ytelser skal ikke erstatte andre betalingsformer, men istedenfor være en av flere aktuelle betalingsformer. Det vil fortsatt være et alternativ at kontingenten betales direkte fra medlem til fagforening, også i perioder der medlemmet mottar de aktuelle ytelsene fra Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten vil i de situasjonene ikke ha noen rolle i betalingen av kontingent, da det vil være noe som utelukkende håndteres mellom fagforeningen og medlemmet. At andre betalingsformer består som et alternativ, gjør at fagforeningene beholder den kontrollen over kontingentbetaling de har i dag. Ved eventuell endring til kontingenttrekk må dette følge av tariffavtale og avtales skriftlig med Arbeids- og velferdsetaten. Departementet vurderer derfor at det ikke er behov for noen fastsatt tid til implementering av kontingenttrekk, da fagforeningen ikke er forpliktet til å få betaling gjennom kontingenttrekk.

Kontingenttrekk i ytelser er særlig effektivt som betalingsform der kontingenten beregnes som en prosentsats av utbetalt ytelse. Fagforeningene har normalt ikke selv oversikt over hva som utbetales fra Arbeids- og velferdsetaten til det enkelte medlem. Man er derfor avhengig av en beregning i forbindelse med utbetalingen for å få til riktig prosentvis beregning av fagforeningskontingenten. Dette vil være tilsvarende som for kontingenttrekk i lønn, der arbeidsgiver kjenner den konkrete utbetalingen og administrerer denne. Kontingenttrekk i ytelser vil likevel ikke være begrenset til prosentvis beregning av kontingenten.

Departementet legger vekt på at kontingenttrekk ikke skal oppleves unødvendig byrdefullt for de aktuelle aktørene i en slik praksis. Det er spesielt arbeidsgiveres arbeidsbyrde som er fremhevet i høringssvarene, men det tilsvarende prinsippet om å hensynta arbeidsbyrden vil også gjelde for fagforeningsmedlemmet, fagforeningen og Arbeids- og velferdsetaten. Utgangspunktet for lovendringen er dermed at den tar utgangspunkt i den praksisen som eksisterer i dag, med den arbeidsbyrden som eksisterer i dag.

3.3 Hva kan trekkes når i hvilke ytelser

3.3.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at Arbeids- og velferdsetaten kan foreta trekk av fagforeningskontingent. Det ble foreslått at kontingenttrekk kan gjennomføres i ytelsene sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger. Hva som er inkludert i kontingenttrekket, utover at det er betaling av fagforeningskontingent, ble ikke kommentert ytterligere i høringsnotatet. Forslaget viste til arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav d, og at tilsvarende rammer for hvilke fagforeninger som kan motta betaling gjennom kontingenttrekk skulle legges til grunn. Det innebærer krav om tariffavtale. Det ble videre vurdert at forslaget ikke rettslig kan begrenses til norske fagforeninger, og at fagforeninger i andre EØS-land også er omfattet.

3.3.2 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstansene har ikke kommentert hvilke ytelser som skal være gjenstand for kontingenttrekk. KS har presisert at det i høringsnotatet er nevnt hvilke ytelser som skal være omfattet, men at dette ikke er en uttømmende liste over ytelser etter folketrygdloven. Det bes derfor om at det undersøkes om de foreslåtte ytelsene det skal kunne gjennomføres kontingenttrekk i er en uttømmende liste.

De fleste høringsinstansene har ikke kommentert hva som skal inkluderes i kontingenttrekket. Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at kontingenttrekk i ytelse bør ha samme rammer som kontingenttrekk i lønn etter arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav d, men har en presisering knyttet til premier og avgifter som kan trekkes som en del av kontingenttrekk i lønn. Siden departementet ikke inkluderte forsikringspremier og fondsavgifter i sitt forslag som ble sendt på høring, legger Arbeids- og velferdsdirektoratet til grunn at fagforeningen vil ha egne rutiner for å innhente nevnte premier eller avgifter.

Det er ikke mottatt noen uttalelser om hvilke fagforeninger generelt som skal kunne motta betaling gjennom kontingenttrekk i ytelse, samt vilkåret om at det skal være inngått tariffavtale om kontingenttrekk. Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det er flere problemstillinger knyttet til kontingenttrekk for fagforeninger i andre EØS-land. Dette gjelder spesielt kontroll av korrekte opplysninger og korrekt trekk, ansvar for kostnader, samt spørsmål knyttet til skatt.

Kristiansand kommune har uttalt at Arbeids- og velferdsetaten kun bør foreta kontingenttrekk i ytelsene når arbeidsgiver ikke forskutterer utbetaling av ytelsen. Bakgrunnen for dette er at et alternativ med kontingenttrekk fra Arbeids- og velferdsetaten også ved forskuttering fra arbeidsgiver vil medføre en kompleksitet for arbeidsgiver. KS uttaler også at forslaget i liten grad avklarer hvordan det forholder seg til arbeidsgivere som forskutterer mange av ytelsene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det bør være en forutsetning for kontingenttrekk i ytelse at det etterfølger trekk i lønn med grunnlag i tariffavtale.

3.3.3 Departementets vurderinger

Hvilke ytelser kan det gjøres kontingenttrekk i

Arbeids- og velferdsetaten utbetaler en rekke ytelser. De ytelsene det skal kunne foretas kontingenttrekk i er sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger.

Kontingenttrekk begrenses først og fremst til de utvalgte ytelsene fordi de midlertidig erstatter lønn. En avgjørende begrunnelse for å ha kontingenttrekk i ytelser er hensynet til sømløse overganger for fagforeningsmedlemmet mellom perioder med lønn og ytelser. Mange av høringsinstansene vektlegger hensynet til kontinuitet i perioder med skifte mellom lønn og ytelse som en viktig grunn til å ha kontingenttrekk i ytelser. Det kan tolkes som at det i alle fall er viktig å inkludere ytelser der et slikt skifte mellom inntektsformer er mest vanlig. De ytelsene det kan gjøres kontingenttrekk i, er de der dette behovet er størst.

I tillegg er det historikk for å foreta kontingenttrekk i sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger. En sentral begrunnelse for å regulere kontingenttrekk i ytelser er å sikre at eksisterende praksis har et tilstrekkelig rettslig grunnlag. Det har ikke vært intensjonen å gi Arbeids- og velferdsetaten nye oppgaver utover det som det allerede er historikk for. Departementet har heller ikke fått innspill på at det er avgjørende å utvide hvilke ytelser som er aktuelle for kontingenttrekk. Kontingenttrekk i ytelser utvides derfor ikke til flere ytelser enn de det er historikk for å gjennomføre slikt trekk i. Det betyr samtidig at den nye bestemmelsen i folketrygdloven ikke gir et rettslig grunnlag for kontingenttrekk i andre ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten. Slike trekk må eventuelt følge av et annet rettslig grunnlag, et slikt grunnlag finnes ikke på nåværende tidspunkt.

Hva er inkludert i kontingenttrekket

Arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav d sier at det kan gjøres trekk i lønn når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond. Det betyr at kontingenttrekket inkluderer betaling for selve medlemskapet og for de nevnte premier og avgifter. Departementets lovforslag sendt på høring kunne gi inntrykk av at forsikringspremien og fondsavgiftene ikke skulle inkluderes i hva som kunne trekkes som kontingenttrekk i ytelser. Det har ikke vært departementets intensjon.

Likhet mellom perioder med lønn og perioder med ytelse er en helt sentral begrunnelse for hvorfor kontingenttrekk i ytelser skal videreføres og reguleres. Det betyr at hva som kan trekkes som en del av kontingenttrekket også er tenkt likt mellom lønn og ytelse. At forsikringspremie og de nevnte fondsavgifter skal betales som en del av den samlede betalingen fra medlem til fagforening, er noe som reguleres knyttet til fagforeningsmedlemskapet, og er ikke tenkt påvirket av hvordan kontingenten betales. Departementet vurderer derfor at den premie og de avgifter som kan trekkes som del av kontingenttrekk i lønn også kan trekkes som kontingenttrekk i ytelse.

Kriterier for kontingenttrekk

Kontingenttrekk er betaling av fagforeningers medlemskontingent. En forutsetning for at det skal kunne gjennomføres kontingenttrekk er dermed at betalingen går til en fagforening. Departementet legger til grunn samme forståelse av fagforening som det som følger av arbeidstvistloven § 1 bokstav c. Det betyr at en fagforening i denne sammenhengen er «enhver sammenslutning av arbeidstakere eller av arbeidstakeres foreninger som har til formål å vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere».

Hvis det skal kunne gjennomføres kontingenttrekk på vegne av fagforeninger i andre EØS-land, medfører det økt kompleksitet og enkelte særskilte avklaringer knyttet til dette. Det er ingen historikk for at Arbeids- og velferdsetaten trekker kontingent på vegne av noen andre fagforeninger enn norske. Departementet vurderer det heller ikke som sannsynlig at det er et stort behov for å legge til rette for en slik praksis, slik betaling av kontingent må forutsetningsvis foregå på andre måter i dag.

Samtidig vurderes det at det ikke er rettslig adgang til å begrense kontingenttrekk til kun norske fagforeninger. Spørsmålet er om kontingenttrekk for kun norske fagforeninger medfører at utenlandske arbeidstakere eller virksomheter forskjellsbehandles eller stilles dårligere sammenlignet med norske. Regler som kan hindre utøvelsen av de grunnleggende rettigheter som sikres i EØS-avtalen, eller gjøre de mindre interessante, er en restriksjon på frihetene som må rettferdiggjøres.

Departementet legger til grunn at kontingenttrekk legger til rette for effektiv betaling av kontingenten og smidige overganger mellom inntekt gjennom lønn og ytelse. Dette er i seg selv et gode. En begrensning av kontingenttrekk til norske fagforeninger vil være en direkte forskjellsbehandling av ulike medlemskap og fagforeninger utfra foreningens nasjonalitet. I de tilfellene en fagforening i annet EØS-land har direkte kontingenttrekk som betalingsform, vil en utelukkelse av det i utbetalte ytelser være en ulempe for den enkelte ytelsesmottageren sammenlignet med medlemmer i norske fagforeninger. Departementet vurderer at en slik direkte forskjellsbehandling ikke kan rettferdiggjøres. Forslaget er derfor ikke i seg selv begrenset til norske fagforeninger, men øvrige vilkår for kontingenttrekk i ytelser må være oppfylt.

Departementet vurderer at det kun skal foretas kontingenttrekk i ytelser når arbeidsgiver ikke forskutterer ytelsen. Praksis i dag er at Arbeids- og velferdsetaten mottar informasjon om kontingenttrekk fra arbeidsgiver når medlemmet har gått over på ytelse og arbeidsgiver ikke forskutterer ytelsen gjennom fortsatt lønnsutbetaling. En slik praksis bidrar til å unngå unødvendig kompleksitet i ansvarsfordelingen mellom arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten. I de tilfellene arbeidsgiver foretar kontingenttrekk i lønn, og arbeidsgiver fortsetter å betale lønn som forskudd på ytelse eller i kombinasjon med ytelse fra Arbeids- og velferdsetaten er det mest hensiktsmessig at arbeidsgiver fortsetter med kontingenttrekket. Dette sikrer også at det ikke trekkes dobbelt fagforeningskontingent.

Det skal også kun foretas kontingenttrekk i ytelse når ytelsen midlertidig erstatter lønnsutbetaling der det etter arbeidsmiljøloven kan foretas kontingenttrekk i lønn. Dette fordi et av de viktigste hensynene bak kontingenttrekk i ytelse er at det sikrer smidige overganger for medlem og fagforening i perioder med skifte mellom lønn og ytelse. Behovet for kontingenttrekk i ytelse gjør seg derfor først og fremst gjeldende der det skjer et skifte mellom inntektskildene. Et vilkår for å kunne gjennomføre kontingenttrekk i lønn er at det gjennom tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent. At det foreligger en tariffavtale, vil dermed også være et vilkår for å gjennomføre kontingenttrekk i ytelse, selv om Arbeids- og velferdsetaten ikke direkte er del av noen slik tariffavtale. Praksisen med kontingenttrekk i ytelse skal videre følge av en skriftlig avtale mellom fagforeningen og Arbeids- og velferdsetaten.

3.4 Rutiner og ansvarsfordeling

3.4.1 Forslaget i høringsnotatet

Høringsnotatet omtalte ikke ansvarsfordeling generelt. Det ble foreslått at opplysninger nødvendig for å gjennomføre kontingenttrekket kan mottas fra den som har rett til ytelsen, fra arbeidsgiveren til den som har rett til ytelsen og fra fagforeningen.

3.4.2 Høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene er opptatt av den praktiske gjennomføringen av kontingenttrekk i ytelser, der spesielt innhenting av nødvendige opplysninger er en gjentagende problemstilling. Det etterlyses tydelighet i rutiner og ansvarsfordeling.

KS uttaler at forslaget bryter med etablert ansvarsfordeling, og at uklarhet i ansvarsforholdet kan føre til klager, feil og personvernbrudd. Befalets Fellesorganisasjon uttaler at det må inngås avtaler om rutiner, informasjonsflyt og tekniske løsninger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at Arbeids- og velferdsetatens ansvar bør tydeliggjøres og begrenses til den praktiske gjennomføringen. De uttaler videre at det er best at opplysninger kommer fra en part, og ber departementet vurdere om eksisterende praksis med opplysninger fra arbeidsgiver bør videreføres og lovfestes. Nittedal kommune uttaler at Arbeids- og velferdsetaten må få de nødvendige opplysningene for å gjennomføre kontingenttrekk fra arbeidstaker eller fagforening. De ser det ikke som arbeidsgivers rolle å videreformidle opplysninger om fagforeningstilhørighet.

Kristiansand kommune viser til erfaring med at Arbeids- og velferdsetatens digitale løsninger ikke blir tilpasset store arbeidsgivere. Gjennomføringen av kontingenttrekk må hensynta arbeidsgivere som forskutterer lønn, uten ytterligere manuelle prosesser for arbeidsgiver.

Unio ber om at det spesifiseres tydelig hva Arbeids- og velferdsetaten kan innhente og at det er prosedyrer for sikker deling. De uttaler videre at det må være tydelig hvordan etaten skal varsles dersom medlemmet melder seg ut eller kontingentsatsen endres, samt hvordan kontingenten skal beregnes ved deltidsstilling som gir delvis ytelse.

Skatteetaten uttaler at Arbeids- og velferdsetaten kan innrapportere kontingenttrekk gjennom a-ordningen, men at det er ikke er hjemmel for å innhente opplysninger om fagforeningsmedlemskap gjennom a-ordningen.

3.4.3 Departementets vurderinger

Som et utgangspunkt er administrasjon av medlemskapet i en fagforening, inkludert betaling av kontingent, et forhold mellom fagforeningen og medlemmet. Kontingenttrekk skal dermed heller ikke innskrenke medlemmets rett til å bestemme over sitt medlemskap, og eventuelle endringer i medlemskapet må håndteres mellom medlemmet og fagforeningen.

Arbeids- og velferdsetatens rolle skal begrenses til å administrere og gjennomføre kontingenttrekket i ytelse. Det betyr at etatens ansvar også begrenses til den praktiske gjennomføringen av denne prosessen. Eventuelle endringer og feil som knytter seg til administrasjon av fagforeningsmedlemskapet for øvrig må håndteres mellom fagforeningen og medlemmet.

En del av etatens ansvar for den praktiske gjennomføringen, er å legge til rette for en trygg og effektiv løsning for de involverte partene. Etaten vil derfor utvikle løsninger for dette formålet. Det forutsettes at disse blant annet oppfyller krav og standarder for sikker informasjonsflyt. Siden slike krav uansett følger av andre krav som Arbeids- og velferdsetaten er bundet av, spesifiseres dette ikke ytterligere i den nye bestemmelsen i folketrygdloven. Arbeids- og velferdsetaten får også ansvar for å kontrollere at et eventuelt kontingenttrekk i ytelse følger av en avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og fagforeningen. En slik avtale vil blant annet kunne detaljere ytterligere hvordan betalingen skal videreformidles til fagforeningen.

I forslaget var det lagt opp til at opplysninger nødvendige for å gjennomføre kontingenttrekket kunne innhentes fra medlemmet, fagforening eller arbeidsgiver. Departementet vurderer at dette ikke ivaretar i tilstrekkelig grad en tydelig og forutsigbar praksis for de involverte partene. Praksis i dag er at Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger nødvendige for kontingenttrekk fra medlemmets arbeidsgiver. Departementet vurderer at dette er en hensiktsmessig ordning også fremover. Dette skyldes at kontingenttrekk i ytelse bevisst henger tett sammen med kontingenttrekk i lønn. Kontingenttrekk i ytelse er avgrenset til der det også kan gjennomføres kontingenttrekk i lønn, og skal kun gjennomføres når arbeidsgiver ikke forskutterer ytelsen. Det vil dermed være arbeidsgiver som er nærmest til å ha de nødvendige opplysningene for gjennomføring av kontingenttrekk i ytelse. Siden dette også er praksis i dag, vurderer departementet at det ikke er en ny oppgave. Samtidig er det viktig at Arbeids- og velferdsetatens løsninger for innhenting av opplysninger hensyntar arbeidsgiverne.

Departementet vurderer at det kan være behov for å gjøre ytterligere spesifiseringer knyttet til gjennomføringen av kontingenttrekk i ytelser. Departementet kan derfor gi forskrift om gjennomføringen.

3.5 Personvern

3.5.1 Forslaget i høringsnotatet

Det ble i høringsnotatet forutsatt at Arbeids- og velferdsetaten spør ytelsesmottageren om det er aktuelt å innhente de nødvendige opplysninger om fagforeningsmedlemskapet. Det ble samtidig vurdert at samtykke ikke var aktuelt behandlingsgrunnlag for behandlingen av personopplysninger, at det isteden var utøvelse av offentlig myndighet og supplerende rettsgrunnlag gjennom foreslått ny bestemmelse i folketrygdloven. Øvrige forpliktelser etter personvernregelverket, inkludert ivaretagelse av den registrertes rettigheter, var ikke kommentert i forslaget.

3.5.2 Høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene er opptatt av at behandlingen av personopplysninger nødvendig for å gjennomføre kontingenttrekket skjer innenfor rammene av personvernregelverket. Norsk sykepleierforbund uttaler at personopplysninger må behandles i tråd med gjeldende personvernregelverk. Befalets Fellesorganisasjon uttaler at forslaget reiser viktige personvernhensyn, og viser til sentrale prinsipper for slik behandling.

Akademikerne uttaler at de er tvilende til at den enkeltes personvern ivaretas i tilstrekkelig grad, spesielt muligheten til å reservere seg. De mener det ikke er godt begrunnet hvorfor opplysninger om fagforeningsmedlemskap skal deles med Arbeids- og velferdsetaten. KS uttaler at det er uklart hva som er formålet med behandlingene etter ny § 22-9, samt at det ikke er redegjort for hvordan behandlingen skal kontrolleres.

Datatilsynet uttaler at opplysninger om fagforeningsmedlemskap er en særlig kategori av opplysninger, noe som stiller krav til rettslig regulering av behandlingen. Siden det er ikke er rettslig regulert i dag, sier de at det er positivt at det reguleres.

3.5.3 Departementets vurderinger

Forslaget om kontingenttrekk i ytelser innebærer at enkelte personopplysninger må deles med Arbeids- og velferdsetaten, inkludert opplysninger om fagforeningsmedlemskapet. Dette kan være opplysninger som det ellers ikke vil være nødvendig for Arbeids- og velferdsetaten å behandle, og etaten vil ellers ikke ha rettslig grunnlag for behandlingen. Det vil derfor øke mengden opplysninger om ytelsesmottageren som etaten behandler. Opplysninger om fagforeningsmedlemskap vil være en del av de opplysningene etaten må behandle, noe som er en særlig kategori av personopplysninger. Dette medfører et særskilt vern.

Arbeids- og velferdsetaten vil være ansvarlig for at forpliktelsene etter personvernregelverket ivaretas innenfor den avgrensede delen etaten er ansvarlig for. Siden forpliktelsene til den behandlingsansvarlige, samt rettighetene til den registrerte, følger av gjeldende personvernregelverk, reguleres ikke dette spesifikt knyttet til kontingenttrekk i ytelser.

Departementet legger til grunn at medlemmet som et utgangspunkt ønsker å ha kontroll over delingen av opplysninger om seg selv. Departementet har vurdert om det er mulig at medlemmet selv samtykker til disse behandlingene. Isolert sett er det mulig å lage en løsning der behandlingene først skjer etter at den enkelte har gitt et opplyst og informert samtykke. I praksis fremstår det lite realistisk å innfri kravene til et slikt samtykke, da det i mange sammenhenger ikke vil være et reelt alternativ til å samtykke. Etaten vil måtte gi informasjon om hva samtykket innebærer. Gjennomføringen av kontingenttrekk vil ikke være mulig uten at etaten får informasjon om medlemskapet og kontingenten, slik at det må samtykkes for at trekket skal skje. Å ikke samtykke til gjennomføringen av kontingenttrekk, kan i praksis bety at det ikke blir betalt kontingent. Det vil få konsekvenser for medlemskapet. Administrasjon av medlemskapet, inkludert innmelding og utmelding, er et forhold mellom medlemmet og fagforeningen. Departementet mener også informasjon om og aksept av hvordan betaling av kontingent skal gjennomføres, er noe som må håndteres mellom medlem og fagforening. Det er derfor ikke noe som etaten skal be om aksept for hos den enkelte. Dette er tilsvarende praksis som for kontingenttrekk i lønn, der arbeidsgivere ikke ber om samtykke til å gjennomføre de nødvendige behandlingene.

Samtidig må etaten, som behandlingsansvarlig, ha et behandlingsgrunnlag for de aktuelle behandlingene, inkludert behandling av en særlig kategori av personopplysninger. Regulering av offentlige myndigheter gjennom nasjonal rett er et alternativt behandlingsgrunnlag, og det som departementet vurderer som mest hensiktsmessig i denne sammenhengen. Behandlingsgrunnlaget er dermed personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav e, med supplerende rettslig grunnlag i foreslått ny bestemmelse i folketrygdloven.