5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Endringer i folketrygdloven

Arbeids- og velferdsetaten vil ha kostnader knyttet til forvaltning av kontingenttrekket. Slike trekk krever egen effektiv systemstøtte, og må hensyntas i utviklingen av utbetalingsløsninger ellers. Det forutsetter i tillegg at rutiner for utbetaling inneholder rutiner for kontingenttrekk. Det er anslått 30 millioner kroner til systemutvikling og 6 millioner kroner årlig til forvaltning av løsningene. Dette anslaget tar utgangspunkt i at det er norske fagforeninger som fortsetter å bruke kontingenttrekk som betalingsform, eventuelle kostnader knyttet til fagforeninger i andre EØS-land er ikke inkludert. Dette skyldes at det vurderes lite sannsynlig at det vil bli en utbredt praksis.

Praksis i dag er at arbeidsgiver sender opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten angående kontingenttrekk. Denne praksisen videreføres, og departementet anser det derfor ikke som en ny oppgave for arbeidsgivere. Kontingenttrekk i ytelser begrenses samtidig til de tilfellene der det også kan gjennomføres kontingenttrekk i lønn, og der arbeidsgiver ikke forskutterer ytelsen. Dette skyldes blant annet at det reduserer det som pålegges den enkelte arbeidsgiver, med formål å redusere kompleksiteten. En del av Arbeids- og velferdsetatens ansvar er i tillegg å utvikle effektive og smidige løsninger for innhenting av opplysninger, hensynet til arbeidsgiverne skal være sentralt for dette. Det er samtidig en mulighet for at flere fagforeninger enn i dag vil gå over til kontingenttrekk som betalingsform, noe som øker mengden arbeid for de andre aktørene.

Departementet anser med dette at endringen ikke har ytterligere økonomiske og administrative konsekvenser utover Arbeids- og velferdsetatens kostnader som det er bevilget midler til i statsbudsjettet for 2026.

5.2 Endringer i arbeidsmiljøloven

Departementet viser til at forslaget om å innføre en forskriftshjemmel for å kunne pålegge et oppdragsgiveransvar forutsetter at det nærmere innholdet i forslaget konkretiseres i forskrift. Lovforslaget i seg selv har derfor ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

Som en illustrasjon, kan det vises til at Arbeidstilsynet i forbindelse med sitt høringsnotat om HMS-kortordning mv. for varetransport med bil, la til grunn at de økonomiske og administrative konsekvensene ved eventuell innføring av et oppdragsgiveransvar knyttet til kravet om HMS-kort, ville være relativt beskjedne. Arbeidstilsynet viste til at det vil kreve visse økonomiske og administrative ressurser i virksomhetene som kjøper inn tjenester å sørge for å ta inn klausuler i kontrakter med krav om overholdelse av bestemmelser om HMS-kort og etablere rutiner for gjennomføring av kontroll. Arbeidstilsynet viste også til at omfanget av kontrollen vil avhenge av hvilke leverandører oppdragsgiverne benytter og risikoen for brudd på reglene om HMS-kort hos disse.

Arbeidstilsynet la i høringsnotatet generelt til grunn at gjennomføringen av oppdragsgiveransvaret skal kunne gjøres relativt enkelt. Innføring av et slikt ansvar vil samtidig kunne ha positive konsekvenser ved at det bidrar til at krav til HMS-kort i større grad etterleves og dermed til at formålene med ordningen i større grad nås. HMS-kort antas blant annet å ha god effekt mot uregistrert arbeidskraft og svart arbeid. Krav til HMS-kort vil gjøre det vanskeligere for useriøse virksomheter å konkurrere med unaturlig lave priser, som følge av brudd på arbeidsmiljølovgivning og skatte- og avgiftsunndragelser. For de seriøse virksomhetene, som i dag driver i tråd med reglene, vil HMS-kort kunne bidra til at konkurransen skjer på likere og mer rettferdige vilkår.