Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 82 L (2016–2017)

Endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane)

Til innhaldsliste

2 Bakgrunn

2.1 Bruken av bompengar i byane

Dei største byene i Noreg har per i dag etablert såkalla bompengepakker, som gjennom innkrevjing av bompengar blir brukt til å finansiere ulike tiltak etter den gjeldande føresegna i veglova § 27 (tiltak innanfor veglova og investering i og drift av kollektivtrafikk). Det er også etablert bompengepakker for ein del av dei mindre byane i Noreg, der bompengane blir brukt i meir tradisjonell forstand for å finansiere einskilde vegprosjekt. Bompengepakkene i byane står for over halvparten av den totale innkrevjinga av bompengar elles i landet.

Bruken av bompengar i byane byggjer på lokalt initiativ og kommunale og fylkeskommunale vedtak i kommunen(e) det gjeld. Bompengepakkene som blir lagt fram for Stortinget av departementet, byggjer på dei lokale ønska og er såleis eit samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og den/dei aktuelle kommunen/kommunane som pakka gjeld. Gjennom dette samarbeidet blir dei ulike prosjekta og tiltaka sett opp i tråd med ei vedteken overordna målsetjing for bompengeinnkrevjinga. I tillegg til bompengefinansieringa blir prosjekta elles finansiert gjennom middel frå dei offentlege budsjetta.

I tråd med gjeldande praksis blir bompengepakkene etablert med bakgrunn i vedtak i den aktuelle kommunen og fylkeskommunen. Statens vegvesen førebur deretter bompengesaka for Samferdselsdepartementet, som til slutt legg saka fram for Stortinget gjennom ein Prop. S.

Etter gjeldande praksis blir det i den einskilde saka utarbeidd ein finansierings- og tidsplan for gjennomføringa av prosjekta i bompengepakka. Etter praksis i Noreg er bompengeordninga i utgangspunktet avgrensa til å gjelde 15 år (eller maksimalt 20 år), men gjenteke gongar har bompengeinnkrevjing i dei større byane blitt forlenga ved eit nytt framlegg for Stortinget, der prosjekta, tiltaka og takstane er vurdert på nytt med ny prioritering.

Ved bompengefinansiering i dei største byområda, fungerer betalingssnitta vanlegvis som ein ring rundt dei indre områda av byen og deler dermed byen inn i eitt eller fleire område der det blir kravd bompengar for å passere, og eit område der det ikkje blir kravd betaling av bompengar for å køyre.

Eit hovudprinsipp for takstutforminga både i byane og på vegnettet elles i Noreg er at brukarane (trafikantane) si nytte av prosjektet som blir betalt med bompengar, skal bli spegla av i takstane for finansieringa, og at alle trafikantar som har nytte av bompengeprosjektet, i prinsippet skal betale bompengar. For å halde innkrevjingskostnadene nede, har det og vore fokus på at takst- og rabattsystemet bør vere enkelt, med så høg grad av standardiserte takstar som mogleg. I det gjeldande generelle takst- og rabattsystemet for bompengeprosjekt, er takstane for køyretøy delt i to grupper:

  • Takstgruppe 1: Køyretøy med tillate totalvekt til og med 3500 og alle personbilar i køyretøykategori M1, og

  • Takstgruppe 2: Køyretøy med tillate totalvekt frå og med 3501 kg, med unntak av køyretøykategori M1.

Det gjeld ei standardisert rabattordning på 20 prosent ved bruk av bompengebrikke med gyldig avtale for takstgruppe 1.1 Takstane blir rekna ut på bakgrunn av ei finansieringsanalyse, som blir lagt til grunn i dei lokale myndigheitene sine vedtak.

For byområda er det i dagens system opna for å nytte ulike takstar i og utanom rushtida, noko som er teke i bruk i Bergen, Trondheim og Kristiansand. Opninga for eit avvikande takstopplegg i byane har vore vurdert opp mot framkomsten på vegnettet i byområda og den nytten bilistane har av tiltaka i bompengepakka. Utviklinga i den seinaste tida har òg vore at det er behov for å avgrense trafikken i rushtida.

På bakgrunn av vedtak frå Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune blei forskrift om mellombelse auka bompengetakstar i Bergen kommune fastsett ved kgl. res. 16.12.2016, sjå forskrift 16.12.2016 nr. 1594. Forskrifta gir kommunen og fylkeskommunen høve til å ta i bruk bompengetakstar som er fem gongar så høge som takstane som gjeld til ein kvar tid gjeld når grenseverdiane etter forskrift 1.6.2004 nr. 931 om begrensning om forurensning (forurensningsforskriften) er overskride eller det er venta slik overskriding med varigheit på to dagar eller meir. På bakgrunn av vedtak frå Oslo kommune og Akershus fylkeskommune hausten 2016 arbeidar departementet med ei liknande forskrift for Oslo kommune. Forslaget til forskrift blei sendt på offentleg høring 27. mars 2017 med høringsfrist 30. juni 2017.

På bakgrunn av avtale mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om revidert Oslopakke 3, har departementet sett i gong eit arbeid som teknisk skal leggje til rette for innkrevjing av miljødifferensierte bompengetakstar, sjå nærare omtalen i kapittel 2.3.

2.2 Behova i byane framover

Som det går fram av Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 har det i Noreg vore ein urbaniseringstrend i lengre tid, og om lag 70 prosent av befolkninga bur i byområde. Prognosane tyder på at befolkninga i byområda vil auke fram mot 2050. Den prosentvise veksten vil vere sterkast i fylka med den største befolkninga, og det er venta at landsdelssentra Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø vil ha høgast vekst.

Urbanisering er eitt av perspektiva som gir rammene for den langsikte samfunnsutviklinga, noko som har stor verknad for innrettinga av transportpolitikken i byområda. Høg konsentrasjon av befolkning, produksjon og konsum gir eit særskilt press på infrastrukturen. Utforminga av transportsystemet og arealbruken er sentrale element i tilrettelegginga for at byområda skal fungere. Gjennom Nasjonal transportplan 2018–2029 legg Regjeringa vekt på både å utvikle gode transportårer i distrikta og utvikle attraktive byområde. Eit viktig element i det sistnemnde er å sørge for god framkomst og eit godt bymiljø. Fram mot 2050 er det store transportbehov som må handterast dersom ein skal ha god framkomst i byområda. Regjeringa satsar mellom anna kraftig på utvikling av kollektive transportløysingar, tilrettelegging for gåing og sykling og at nye teknologibaserte transportløysingar blir tekne i bruk. Regjeringa legg gjennom Nasjonal transportplan vekt på å prioritere middel til gode løysingar med høg kapasitet og som krev mindre areal og gir mindre utslepp.

Dei store byområda har utfordringar knytt til den lokale lufta, der utsleppa frå dagens biltrafikk, saman med vedfyring og andre kjelder til forureining, utgjer ein vesentleg del. Lokal luftforureining gir helseproblem og svekka livskvalitet for mange menneske. Luftforureininga frå biltrafikken i byane er særleg knytt til utslepp av nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10, PM2,5), og særleg svevestøv gir høg risiko for helseskader. Det er venta at den teknologiske utviklinga av køyretøya vil redusere utsleppa frå biltrafikken, men det vil ta mange år før køyretøyparken er fornya. Ei utvikling mot stadig fleire null- og lågutsleppkøyretøy bidrar til å betre luftkvaliteten i form av lågare utslepp av nitrogendioksid, og det er venta at talet på overskridingar av grenseverdiane og dei nasjonale måla for nitrogendioksid går ned. Null- og lågutsleppkøyretøy bidrar likevel til konsentrasjonane av svevestøv gjennom slitasje og oppvirvling av vegdekke. Forureining som har opphav frå køyretøya si kontakt med køyrebanen er redusert gjennom tiltak som forbod mot eller avgift for bruk av piggdekk i ein periode av året og tiltak knytt til reinhald og redusert fart. Det er viktig å søke løysingar som på best mogleg måte kombinerer innbyggjarane sine behov for mobilitet med behovet for betre luftkvalitet. På sikt er det òg venta at denne forma for forureining kan bli redusert ytterlegare gjennom fortsatt utvikling av mellom anna mindre forureinande dekk og vegdekke, men reduksjonen vil vere avgrensa dersom biltrafikken i byområda held fram med å auke.

Auka trafikk og bustadbygging i sentrale område gjer òg at stadig fleire blir utsett for støy. Samferdselssektoren står for om lag 90 prosent av støyplagene i Noreg, og av dette er vegtrafikken ansvarleg for om lag 80 prosent. Sektoren har derfor eit særskilt ansvar for støyavbøtande tiltak på den eksisterande infrastrukturen og for å sikre at omsyn til støy blir teke i vare ved planlegging av nye samferdselstiltak og -aktivitetar.

Regjeringa held i Nasjonal transportplan 2018–2029 fast ved målet om at veksten i persontransporten i byområda skal bli teke med kollektivtransport, sykkel og gange. Nullvekstmålet er viktig for å betre framkomsten og den lokale luftkvaliteten i byane, redusere problem knytt til støy og redusere klimagassutsleppa.

Nasjonal transportplan 2018–2029 viser til arbeidet med byvekstavtaler og bymiljøavtaler i dei ni største byområda som det viktigaste verktøyet for å nå nullvekstmålet. Gjennom avtalene blir det lagt opp til eit samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og dei berørte kommunane. Avtalene er langsiktige politiske intensjonsavtaler som legg til rette for ein effektiv bruk av verkemiddel på tvers av forvaltningsnivåa, gjennom ein samla innsats for å møte trafikk- og miljøutfordringane. Staten forpliktar seg i avtalene til å bidra med omfattande investeringsstøtte til store fylkeskommunale kollektivløysingar i dei fire største byområda, den såkalla 50/50-ordninga. Løysingane som blir vald, skal bidra til å sikre betre framkomst totalt sett, spesielt ved å leggje til rette for attraktive alternativ til persontransport med privatbil. Eit sentralt element i avtalene er å sikre betre samordning av areal- og transportplanlegging, mellom anna gjennom ei konsentrert utbygging rundt kollektivknutepunkta.

2.3 Arbeid med tekniske endringar i AutoPASS

AutoPASS er systemet for automatisk innkrevjing av bompengar som blir nytta på det offentlege vegnettet i Noreg. Systemet fungerer slik at betalingssnitta registrerer køyretøya automatisk ved passering, enten ved bruk av bompengebrikke eller ved fotografi av køyretøya sitt kjennemerke (registreringsskiltet). Trafikantane passerer utan å stoppe, og bompengane blir vanlegvis fakturert etter passeringa. Systemet består av eit sentralsystem, bompengebrikker og bomstasjonar/betalingssnitt, og er per i dag eigd av Statens vegvesen.

Som nemnt i kapittel 2.1, er det i det gjeldande systemet lagt til rette for at takstane i bompengesystema kan bli rekna ut ifrå køyretøya si vekt og ut frå tida på døgnet. I dei gjeldande tekniske løysingane er det ikkje lagt til rette for at takstane kan variere ut frå køyretøya sine miljøeigenskapar, eller andre former for takstar. Dette er tilpassingar som krev endring av det tekniske systemet.

Departementet bad i brev av 13.04.2015 Vegdirektoratet om å gjennomføre eit utgreiingsarbeid om miljødifferensiering gjennom AutoPASS. Utgreiinga skulle danne grunnlag for vidare vurdering av miljødifferensiering av takstsystemet innanfor bompengeordninga. På bakgrunn av utgreiingsarbeidet ga departementet i brev av 21.06.2016 Vegdirektoratet oppdrag om å tilretteleggje for miljødifferensiering i AutoPASS. Det nye sentralsystemet Grindgut skulle handtere miljødifferenisering. Etter at kontrakten for Grindgut vart terminert, er det arbeidd med tilrettelegging for miljødifferensiering i det gjeldande sentralsystemet, CS Norge. I arbeidet vil det i hovudtrekk bli lagt opp til følgjande klasseinndeling for miljødifferensiering:

  • Inndeling tunge køyretøy: nullutslepp, ladbar hybrid, Euro VI og «Pre-Euro VI

  • Inndeling lette køyretøy: nullutslepp, ladbar hybrid, diesel og andre (bensin, gass, etanol, etc.)

Det skal i arbeidet med tekniske endringar bli lagt til rette for at inndelinga kan bli justert seinare, mellom anna i lys av endringane i køyretøyparken. Innføringa av takstar skal bli gjennomført på ein slik måte at omsynet til det pågåande arbeidet med anonymitet i AutoPASS blir teke i vare. Det blir arbeidd ut ifrå at den tekniske tilrettelegginga skal vere ferdig utført 1. oktober 2017, men det er knytt usikkerheit til datoen.

2.4 Offentleg høring

Samferdselsdepartementet sendte i brev av 28. oktober 2016 forslag til endringane i veglova og vegtrafikkloven på alminneleg høring med høringsfrist 9. januar 2017. Høringsbrevet med vedlegg blei sendt følgjande instansar:

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Finansdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Utanriksdepartementet

  • Alta kommune

  • Bergen kommune

  • Bodø kommune

  • Bærum kommune

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for forvaltning og IKT

  • Direktoratet for naturforvaltning

  • Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap

  • Domstolsadministrasjonen

  • Drammen kommune

  • Forbrukarombodet

  • Forbrukarrådet

  • Fredrikstad kommune

  • Fylkeskommunane

  • Fylkesmennene

  • Førde kommune

  • Harstad kommune

  • Haugesund kommune

  • Helsedirektoratet

  • Jernbaneverket

  • Konkurransetilsynet

  • Kristiansand kommune

  • Kristiansund kommune

  • Kystverket

  • Lier kommune

  • Miljødirektoratet

  • Molde kommune

  • Moss kommune

  • NAV

  • Nedre Eiker kommune

  • Oslo kommune

  • Politidirektoratet

  • Porsgrunn kommune

  • Randaberg kommune

  • Riksrevisjonen

  • Ringerike kommune

  • Sarpsborg kommune

  • Skattedirektoratet

  • Skien kommune

  • Sola kommune

  • Statens helsetilsyn

  • Statens innkrevingssentral

  • Stavanger kommune

  • Sør-Trøndelag fylkeskommune

  • Tolldirektoratet

  • Trondheim kommune

  • Tromsø kommune

  • Tønsberg kommune

  • Vegdirektoratet

  • Vegtilsynet

  • Øvre Eiker kommune

  • Ålesund kommune

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • American Car Club of Norway

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Askøy Bompengeselskap AS

  • Aust-Agder Vegfinans AS

  • Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

  • Bellona

  • Bergen Bompengeselskap AS

  • Bilbransjeforbundet

  • Bilimportørenes Landsforening

  • Byggenæringens Landsforening

  • Bømlo Vegselskap AS

  • Delta

  • Eksportvegen AS

  • Entreprenørforeningen for Bygg og Anlegg

  • E134 Åkrafjordvegen

  • Fagforbundet

  • Fastlandssambandet Halsnøy AS

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon FNH

  • Finnfast AS

  • Fjellinjen AS

  • Fjord1

  • Elbilforeningen

  • Fosenvegene AS

  • Frie Bilimportørers Forening

  • Framtiden i våre hender

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Gjesdal Bompengeselskap AS

  • Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon HSH

  • Hardangerbrua AS

  • Haugaland bompengeselskap AS

  • Haugalandspakken AS

  • Helgeland Veiutvikling AS

  • Horten bompengeselskap Rv 19 AS

  • Huseiernes Landsforbund

  • Hålogalandsbrua AS

  • Jondalstunnelen AS

  • Kollektivtrafikkforeningen

  • Kongelig Norsk Automobilklub

  • KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

  • Kvam bompengeselskap AS

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Lastebileiernes Forening

  • LeasePlan Norge AS

  • Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter

  • Lister bompengeselskap AS

  • Logikk- og transportindustriens Landsforening

  • Maskinentreprenørenes Forbund MEF

  • Motorsykkelimportørenes Forening

  • Namdal bomvegselskap AS

  • Natur og Ungdom

  • Naturvernforbundet

  • Nedre Glomma Bompengeselskap AS

  • Nord-Jæren Bompengeselskap AS

  • Nordland Bompengeselskap AS

  • Norges Ambulanseforbund

  • Norges Automobil-forbund

  • Norges Bilbransjeforbund

  • Norges Bilutleieforbund

  • Norges Bonde- og småbrukarlag

  • Norges Bondelag

  • Norges Caravanbransjeforbund

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Huseierforbund

  • Norges Ingeniørorganisasjon – NITO

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kommunale Parkeringsforening

  • Norges Lastebileier-Forbund

  • Norges Motorsykkelforbund

  • Norges Naturvernforbund

  • Norges Politilederlag

  • Norges Skogeierforbund

  • Norges Taxiforbund

  • Norges Turbileierforbund

  • Norges Velforbund

  • NORPARK

  • Norsk Arbeidsmandsforbund

  • Norsk Caravan Club

  • Norsk Eiendom

  • Norsk Elbilforening

  • Norsk Havneforbund

  • Norsk Industri

  • Norsk Motorcykkel Union

  • Norsk Pendlerallianse

  • Norsk Tjenestemannslag

  • Norsk Transportarbeiderforbund

  • Norsk Veteranvogn Klubb

  • Norvegfinans

  • Nye Kristiansand Bompengeselskap AS

  • Nye Veier AS

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO Logistikk og transport

  • Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO Transport

  • Opplysningsrådet for Veitrafikken

  • Oslo Sporveier

  • Politiets Fellesforbund

  • Regelrådet

  • Ruter AS

  • Ryaforbindelsen AS

  • Sametinget, Sámediggi

  • SINTEF

  • STAFO

  • Statens råd for funksjonshemmede

  • Svinesundsforbindelsen AS

  • Sykkylvsbrua AS

  • Syklistenes Landsforening

  • Trafikkforsikringsforeningen

  • Transportbedriftenes Landsforening

  • Transportbrukernes Fellesorganisasjon

  • Transportøkonomisk institutt

  • Troms Bompengeselskap AS

  • Trygg Trafikk

  • Tønsberg Hovedvegfinans AS

  • Utdanningsforbundet

  • Vegamot AS

  • Vegfinans E16 Kongsvingervegen AS

  • Vegfinans E16 Oppland AS

  • Vegfinans E18 Vestfold AS

  • Vegfinans E6 Gardermoen-Moelv AS

  • Vegfinans E6 Oppland AS

  • Vegfinans Fv34 Oppland AS

  • Vegfinans Gausdalsvegen AS

  • Vegfinans Hallingporten AS

  • Veipakke Salten AS

  • ViaNova AS

  • Voss og Omland Bompengeselskap AS

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Yrkestrafikkforbundet

  • Zero

  • Østfold bompengeselskap AS

Av høringsinstansane har 45 svart. Følgande høringsinstansar har uttalt seg om forslaget:

  • Akershus fylkeskommune

  • Bergen kommune

  • Buskerudbysamarbeidet2

  • Finnmark fylkeskommune

  • Fylkesmannen i Hordaland

  • Hordaland fylkeskommune

  • Kristiansand kommune

  • Miljødirektoratet

  • Oslo kommune, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

  • Oslo Politidistrikt

  • Politidirektoratet

  • Rogaland fylkeskommune, ved samferdsels- avdelingen

  • Sør-Trøndelag fylkeskommune

  • Trondheim kommune

  • Troms fylkeskommune

  • Vegdirektoratet

  • Østfold fylkeskommune

  • Advokatforeningen

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Autoriserte Trafikkskolers Landsforening

  • Finnfast AS

  • Kongelig Norsk Automobilklub

  • NHO Ligistikk og transport

  • NHO Transport

  • Norges Automobil-Forbund

  • Norges Lastebileier-Forbund

  • Norsk elbilforening

  • Norsk Motorcykkel Union

  • Norsk Petroleumsinstitutt

  • Norsk Transportarbeiderforbund

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Opplysningsrådet for veitrafikken

  • Ruter AS

  • Syklistenes landsforening

  • Vegfinans AS

  • Zero

Følgande instansar har uttalt at dei ikkje har merknader til forslaget:

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Utanriksdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Kystverket

  • Skattedirektoratet

Fotnotar

1.

Sjå nærare i Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) kap. 3.7 og Statens vegvesen sine handbøker V718 og R107.

2.

Kommunane Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, Buskerud fylkesting, Statens vegvesen Region sør, Jernbanedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud.

Til toppen
Til forsida av dokumentet