Forsiden

Prop. 83 S (2018–2019)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 og nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013/EU (CRR), og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) og forordning 600/2014/EU (MiFIR)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og bakgrunn

EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 79/2019 av 29. mars 2019 å endre EØS-avtalens vedlegg IX ved å innlemme

  • Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU av 26. juni 2013 om adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om tilsyn med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, om endring av direktiv 2002/87/EF og om oppheving av direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF (det fjerde kapitalkravsdirektivet, CRD IV),

  • Europaparlaments- og rådsforordning 575/2013 av 26. juni 2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av forordning 648/2012/EU (kapitalkravsforordningen, CRR), og

  • Europaparlaments- og rådsforordning 2017/2395/EU av 12. desember 2017 om endring av forordning 575/2013/EU angående overgangsordninger for å redusere virkningen av innføringen av IFRS 9 på kapitalgrunnlaget og for behandlingen av store eksponeringer mot visse offentlige myndigheter og foretak, som er denominert i en av medlemsstatenes nasjonale valutaer.

Fristen for å ha nasjonale regler som gjennomfører direktivet i medlemsstatene var 31. desember 2013. Forordningen trådte i kraft i EU 1. januar 2014.

EØS-komiteen vedtok også ved beslutning nr. 78/2019 av 29. mars 2019 å endre EØS-avtalens vedlegg IX ved å innlemme

  • Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter (MiFID II),

  • Europaparlaments- og rådsforordning 600/2014/EU av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter (MiFIR),

  • Europaparlaments- og rådsdirektiv 2016/1034/EU av 23. juni 2016 om endring av direktiv 2014/65/EU om markeder for finansielle instrumenter, og

  • Europaparlaments- og rådsforordning 2016/1033/EU av 23. juni 2016 om endring av forordning 600/2014/EU om markeder for finansielle instrumenter, forordning 596/2014/EU om markedsmisbruk og forordning 909/2014/EU om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler.

Fristen for å ha nasjonale regler som gjennomfører direktivet i medlemsstatene ble ved direktiv 2016/1034 av 23. juni 2016 satt til 3. januar 2018. Forordningen trådte, etter parallell utsettelse ved forordning 2016/1033 av 23. juni 2016, i kraft i EU 3. januar 2018.

Bank- og verdipapirregelverket som nå tas inn i EØS-avtalen, er omfattende. CRD IV, CRR, MiFID II, MiFIR og det utfyllende regelverket fastsatt av Kommisjonen er allerede så langt som mulig gjennomført i norsk rett. Stortinget vedtok i juni 2013, på bakgrunn av Prop. 96 L (2012–2013), lovregler om nye kapitalkrav for banker og andre kredittinstitusjoner. Reglene trådte i kraft 1. juli 2013. I april 2015 vedtok Stortinget finansforetaksloven, jf. Prop. 125 L (2013–2014). Finansforetaksloven trådte i kraft 1. januar 2016. Disse lovvedtakene gjennomfører, sammen med utfyllende forskrifter, store deler av CRD IV og det materielle innholdet i CRR. Stortinget vedtok videre i juni 2018, på bakgrunn av Prop. 77 L (2017–2018), endringer i verdipapirhandelloven som gjennomfører MiFID II og MiFIR. Endringene, med unntak av § 8-1 om inkorporasjon av MiFIR, trådte i kraft 1. januar 2019.

Selv om reglene i norsk rett i hovedsak er i samsvar med EØS-forpliktelsene som følger av de nevnte EØS-komitébeslutningene, vil det etter innlemmelse av CRD IV og CRR i EØS-avtalen kunne være behov for enkelte tekniske endringer av gjeldende lovregler. Finansdepartementet tar sikte på å komme tilbake til dette i en Prop. L. MiFIR inneholder to bestemmelser som legger myndighet til henholdsvis EUs finanstilsynsmyndighet for verdipapirmarkedet, ESMA, og til EUs finanstilsynsmyndighet for bankmarkedet, EBA, til å forby eller begrense markedsføring og salg av visse finansielle instrumenter, strukturerte innskudd, og visse typer finansiell aktivitet eller praksis, jf. MiFIR artikkel 41 og 42. Videre kan ESMA etter MiFIR artikkel 45 innhente informasjon om derivatkontrakter, og i visse tilfelle treffe bindende vedtak om reduksjon eller avslutning av posisjoner i råvarederivatmarkedet og begrensninger i adgangen til å inngå råvarederivatkontrakter. Stortinget ga 13. juni 2016, på bakgrunn av forslag i Prop. 100 S (2015–2016), samtykke med mer enn ¾ flertall, jf. Grunnloven § 115, til overføring av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan ved fremtidig innlemmelse av MiFIR i EØS-avtalen etter de utkastene til EØS-tilpasninger til MiFIR artikkel 40, 41 og 45 som ble lagt frem i Prop. 100 S. I samsvar med det som ble opplyst i Prop. 100 S (2015–2016) kapittel 10.7.3.5, bes det om Stortingets samtykke til godkjennelse av den endelige EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av MiFIR i EØS-avtalen i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 og nr. 78/2019 29. mars 2019 ble, på bakgrunn av dette, tatt med forbehold om Stortingets samtykke, jf. EØS-avtalen artikkel 103. Det bes bare om Stortingets samtykke til direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013/EU (CRR), og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) og forordning 600/2014/EU (MiFIR), da de øvrige rettsaktene ikke vurderes å kreve Stortingets samtykke i medhold av Grl. § 26, annet ledd. Følgelig er heller ikke disse trykket i Prop. S.

EØS-komiteens to beslutninger og de to hoveddirektivene, CRD IV og MiFID II, og de to hovedforordningene, CRR og MiFIR, alle i uoffisiell norsk oversettelse, følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Til dokumentets forside