7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Norske foretak er som nevnt allerede regulert i samsvar med kravene i CRR/CRD IV og MiFID II/MIFIR, samt det utfyllende regelverket. EØS-komitébeslutningene om innlemmelse av CRD IV, CRR, MiFID II og MiFIR i EØS-avtalen vil ikke innebære negative økonomiske eller administrative konsekvenser for norske foretak. Innlemmelse vil, på den annen side, bidra til å sikre at norske foretak får rettigheter i EØS-markedet på linje med foretak basert i EU. Dette må anses som positivt for aktører i det norske verdipapirmarkedet og for effektiviteten i norske kapitalmarkeder.

Tilpasningen til CRR/CRD IV-reglene vil på enkelte områder medføre en mer lempelig beregning av kapitalkrav enn gjeldende norske krav. Særlig vil det såkalte Basel I-gulvet bli opphevet, og kapitalkravet for bankenes utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB) vil bli redusert. Endringene vil gjøre norske og europeiske regler likere, slik at de risikobaserte soliditetstallene for norske banker blir mer sammenlignbare med tallene for utenlandske banker. For en gitt soliditet vil norske banker kunne rapportere høyere ren kjernekapitaldekning, som er det viktigste målet på banksoliditet i regelverket og i markedene.

For norske finansregulatoriske myndigheter vil den administrative byrden øke noe fordi det stilles visse prosedyrekrav for å bruke nasjonalt handlingsrom og innføre ulike tiltak som ligger i regelverket. Slike prosedyrekrav inkluderer både notifiseringsforpliktelser til den europeiske bankmyndigheten EBA, det europeiske rådet for systemrisiko (European Systemic Risk Board, ESRB) og berørte medlemsstaters tilsynsmyndigheter.

Det vises for øvrig til omtale av økonomiske og administrative konsekvenser i Prop. 96 L (2012–2013) (CRD IV/CRR-regelverket) og i Prop. 77 L (2017–2018) (MiFID II/MiFIR-regelverket).