Prop. 84 L (2019–2020)

Endringer i barnevernloven (samtaleprosess, årlig tilstandsrapportering mv.)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og familiedepartementet legger med dette frem forslag til endringer i barnevernloven. Formålet er å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre gjennom riktigere hjelp og bedre beskyttelse.

Forslag til ny barnevernslov har vært på høring. Forslag til ny barnevernslov innebærer en fullstendig språklig og strukturell gjennomgang av hele loven samt ulike endringsforslag. Målet er at en ny barnevernslov skal bidra til bedre faglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre. Proposisjonen inneholder enkelte forslag fra denne høringen, og som dermed gis et raskere tidsløp enn forslaget til ny lov. Forslagene kan behandles uavhengig av helheten i forslaget til ny barnevernslov og fremmes som forslag til endringer i gjeldende barnevernlov. Departementet tar sikte på å legge frem forslag til ny barnevernslov for Stortinget våren 2021.

Departementet foreslår i samsvar med Granavolden-plattformen å utvide aldersgrensen for rett til ettervern for barnevernsbarn fra 23 til 25 år. En rekke studier viser at ungdom som har opplevd omsorgssvikt har høy risiko for å havne utenfor utdanning og arbeidsliv. Forslaget om å utvide aldersgrensen har fått bred støtte i høringen, og har også nær sammenheng med regjeringens klare mål om å redusere utenforskap blant unge voksne. Forslaget om utvidet aldersgrense er ett av flere tiltak for å styrke ettervernet. Rett til ettervern ble innført i 2018 da barnevernloven ble en rettighetslov. Forslaget om tydeligere regler for rett til ettervern inngår som en integrert del av forslaget til ny barnevernslov, og vurderes sammen med forslaget til ny lov.

Samtaleprosess er en alternativ prosessform for behandling av tvangssakene i fylkesnemndene, og innebærer at nemndlederen tar initiativ til samtaler hvor det søkes etter grunnlag for enighet mellom partene. Dersom saken ikke løses gjennom en samtaleprosess, vil saken behandles etter ordinær prosess. Samtaleprosess vurderes å være særlig egnet til å bedre kommunikasjon og dialog mellom partene. Det har vært forsøk med samtaleprosess i fem fylkesnemnder siden 2016. Departementet foreslår å innføre samtaleprosess som en varig ordning. Både evalueringen av forsøket og høringen gir klar støtte til forslaget. Dette er en endring som kan gjennomføres uavhengig av forslaget om ny barnevernslov.

Departementet foreslår videre å åpne for større fleksibilitet knyttet til fylkesnemndenes stedlige virkeområde. Det er fra 1. januar 2020 gjennomført enkelte endringer i fylkesnemndenes organisering som følge av regionreformen. Endringsforslaget åpner for større fleksibilitet i organiseringen enn hva som følger av gjeldende lov.

God informasjon om tilstanden i barnevernstjenesten er viktig for at kommunens ledelse skal kunne ivareta sitt overordnede ansvar på en god måte. Ved behandlingen av Prop. 73 L (2016–2017) vedtok Stortinget i anmodningsvedtak nr. 779 at det skal innføres et krav om årlig tilstandsrapportering fra barnevernstjenesten til kommunestyret. Forslaget ble tatt inn i høringsnotatet om ny barnevernslov, og fremmes i denne proposisjonen. Et krav om årlig tilstandsrapportering er ett av flere grep for å bedre kommunens styring og ledelse av barnevernstjenesten. Forslaget må ses i sammenheng med forslag om et enklere og mer samordnet regelverk om internkontroll som er fremmet våren 2020 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I forbindelse med arbeidet med ny barnevernslov vurderes ytterligere endringer som skal legge bedre til rette for kommunens styring og ledelse.

Departementet foreslår videre å gi barnevernstjenesten plikt til å gi informasjon til politiet om at det er truffet vedtak om skjult adresse. Bakgrunnen er at ikke alle barnevernstjenester informerer lokalt politi om slike saker. Departementet foreslår også å lovfeste en begrensning i partenes rett til dokumentinnsyn i saker for fylkesnemnda. Forslaget innebærer at partene ikke har rett til innsyn i opplysninger om identiteten til anonyme vitner eller andre opplysninger som kan bidra til å avsløre barnets adresse i tilfeller der barnet bor på skjult adresse. Begge forslagene vil bidra til bedre beskyttelse av trusselutsatte barn, og kan gjennomføres uavhengig av forslaget til ny barnevernslov.

Departementet har vurdert om det er hensiktsmessig i denne proposisjonen å presisere at fylkesnemndas vedtak om samvær etter omsorgsovertakelse skal fastsettes etter en konkret vurdering ut fra det enkelte barns behov. Dette ble foreslått i høringsnotatet om ny barnevernslov. Høyesterett har imidlertid behandlet tre barnevernssaker i storkammer, og avsa den 27. mars 2020 en dom og to kjennelser. Sakene reiste blant annet spørsmål om retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 var krenket, særlig sett i lys av dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) mot Norge. I avgjørelsene var blant annet utmåling av samvær et tema. Høyesterett fastslo at samvær etter omsorgsovertakelse må fastsettes konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak. På bakgrunn av Høyesteretts avgjørelser, finner departementet at det ikke er behov for å gå videre med lovforslaget i denne proposisjonen, da formålene lovendringen skulle oppfylle er ivaretatt. I lovproposisjonen om ny barnevernslov vil det bli foretatt en samlet vurdering av behovet for endringer i samværsreglene sett i sammenheng med loven som helhet. I arbeidet vil det bli lagt stor vekt på menneskerettslige vurderinger, og betydningen av avgjørelser fra EMD samt Høyesterett vil inngå som bakgrunn for arbeidet.

Til dokumentets forside